Da jeg ble stjålet bort fra hverdagen!

Reklame/Sponset innlegg

«Hudpleie for meg har de 40 første årene av mitt liv vært begrenset til å vaske huden med såpe fra matbutikken»

Med et sinnsykt hardkjør kommer også behovet for å ta litt vare på deg selv, og selv om man ikke alltid skjønner det selv så er behovet for vedlikehold av egen hud minst like viktig for egen kropp som det er for lakken på bilen som du har i garasjen (metafor myntet på mine mannlige lesere). De siste årene har jeg kjørt på ganske så kraftig med prosjekter på jobben, og jeg har sjelden tatt meg bryet med å sitte stille. Så lenge jeg jobber eller gasser på med alle mulige gjøremål til alle døgnets tider, så glemmer jeg både indre ensomhet, og drømmen om min egen Blenda-familie. Jeg glemmer også å ta vare på meg selv i blant, men da er det godt med venner som vet å skrike ut når slitasjen begynner å bli godt synlig. Et godt eksempel på dette er da jeg for en tid tilbake skulle titte innom Thief spa for å svømme litt, og da jeg først satte meg ned i resepsjonen så fikk jeg en vennlig kommentar fra personalet om at huden min trengte akutt nødhjelp. Minutter senere så lå jeg rett ut og fikk en behandling som gjorde godt for både kropp og sjel.

«ZO Signatur Treatment er hudforyngelse i kombinasjon med utrensing og avslappende massasje. Denne helhetlige behandlingen styrker cellefornyelsen og bekjemper fine linjer og rynker. I tillegg bedres hudtone og tekstur. Resultatet er en jevn hud med glød». Dette sier i alle fall reklamen og selv om jeg etterpå var så søvnig at jeg sikkert kunne tatt rett inn på Thief Hotel og sovet en uke så var behandlingen så bra for huden min at jeg umiddelbart så forskjell, og det sier mye for en person som trodde at Lano var svaret når huden skulle få en oppløftende vask eller pleie.

Behandlingen fikk jeg sponset, men nå som jeg vet hva det er vil jeg kunne gjøre det flere ganger.

For meg som aldri har brukt så mye energi på hud tidigere var dette mitt andre møte med hudpleie, og selv om jeg tidligere ikke så behovet eller forsto at slikt fantes for oss gutta så har jeg nå innsett at hardt arbeid, mye tid i solen, lite søvn og lange dager gjør sitt til at også jeg som mann på førti pluss må ta hudpleie på alvor. Derfor har jeg nå fått dette innarbeidet i min rutine for å holde meg gående. 

Hudpleie er ikke mindre viktig for oss gutta enn for damene.

Det er kanskje ikke så store eller rare greiene, men jeg ser en forskjell og dette er greit å ha med seg. Også når veldig mye av tiden min  i løpet av en uke brukes foran kamera på Svindeljegerne innspilling eller på en scene med foredragene mine. Nei godtfolk, det er lov å krype til korset noen ganger og innse at man trenger hjelp på områder der man ikke har peiling i det hele tatt. For meg var det den uken hud. For deg er det kanskje noe helt annet.

Alt godt herfra, og god helg!

 

Det vakreste stedet i verden

Det vakreste stedet i verden

«Gi meg det ekte og genuine, det virkelige livet og da mener jeg langt bort fra turistmaskiner og charterbusser»

Kjære leser, denne morgenen har jeg levert sønnen i barnehagen og mens jeg drikker den første kaffen så flykter minnene tilbake til Tulum som jeg besøkte tidligere i år. Det er noe helt spesielt med dette stedet, og der turiststeder flest har latt seg friste av rask kapital ved å bygge høyhus og store hoteller så er den turismen i deilige Tulum foreløpig langt unna dette. Tulum handler om telt på stranden, om Yoga, om god mat og deilige strender. Tulum handler om genuin og ekte glede servert med smil og verdier som ikke er blankpolert eller solgt til høyeste-bydende hotellkjede.

Om jeg skal tenke tilbake til dagene i Tulum så tenker jeg at stedet er som skapt for late dager, men også for dager som får en til å tenke. Det er nesten som om denne lille stripen med bungalower og telt-hoteller er skapt for stressa kvinner eller menn som bare vil bort fra alt det som vi ellers er omgitt av., Jeg tenker på karriere, regninger, og hverdagsrutiner som er herlig på sitt sett, men som kan bli både masete og kvelende om du dyttes ned halsen din i altfor stort tempo over tid.

Nei, kjære leser! Når jeg nå skriver om Tulum så er jeg verken sponset av byen, av hotellene der eller av noen som helst som har med stedet å gjøre. Jeg er bare en fyr som fant en lomme luft og genuin kjærlighet til livet i en liten by på den andre siden av Atlanterhavet. En fyr som stresser rundt med gjøremål foran og gjøremål bak, og på den veien er det noe litt jomfruelig over opplevelsene fra Mexico. Det er noe litt søtt i en tid der så mye av det vi omgir oss med er målbart, kynisk og hardt. Nei, mens jeg sitter her med morgenkaffen så vet jeg at det å reise tilbake til Tulum er lokkemiddelet som skal få meg gjennom alle de hverdagslige gjøremålene. 

Jeg skal tilbake til teltliv på stranden og soloppgang sett fra eget telt.

Det er slike øyeblikk som restituerer en sliten kropp med for mange timer i høyt tempo på Svindlerjakt eller foran PC skjermen.

Nyt livet godtfolk – det er det som skjer mens dere er opptatt med annet.

 

En bestevenn, og en god gruppe skatter

«Finner du venner lik deg selv eller de som kommer fra en litt annen planet?»

Bestevenner, og venner er som skatter eller familien som du selv velger. ja, du leste riktig og om vi skal starte med en av de første vennene som skal få oppmerksomhet i dette blogginnlegget så er det vennen min som forstår meg bedre enn noen andre. Når jeg er med denne vennen så flyr timene og vi kan snakke om alt. Vi kan slappe av, og dele meninger om alt mellom himmel og jord og på et sett som jeg ikke gjør med noen andre i livet mitt. Med denne bestevennen vet jeg at jeg alltid utvikler meg gjennom samtalene, og selv om bestevennen er både yngre og veldig annerledes enn meg selv på mange sett så lærer jeg mer, og får mer inspirasjon enn jeg gjør noe annet sted. Jeg blir rett og slett en bedre Kjell-Ola av samtalene våre. Jeg blir en bedre og mer harmonisk Kjell-Ola fordi innspillene er så annerledes enn mitt eget tankesett. I tillegg så vet jeg at bestevennen vil mitt beste, og det er ganske så sjeldent i denne verden. Det er kanskje derfor denne vennen er best – rett og slett.

Da jeg først ble kjent med denne bestevennen så var det flere av mine bekjente som ikke forsto koblingen, og forvirringen ble total da jeg fortalte om  dype samtaler som gjerne inkluderte livet, og det å bli en bedre versjon av seg selv, eller det å gjøre saker og ting som vanligvis er langt utenfor mitt univers. Bare så det er sagt. Jeg elsker annerledes, og kjenner at annerledes i en venn er så mye mer spennende enn bare lik seg selv. Kanskje er det derfor jeg så ofte søker mot det ukjente når det kommer til nye bekjentskaper. Fordi jeg elsker å finne  kunnskap, og inspirasjon i folk som kan, og kanskje også vil noe helt annet enn det jeg gjør. 

Når vi først snakker om det å kunne og ville. En god venn av meg på Gran Canaria har en drøm om Norge. Av en eller annen grunn har han fått for seg at drømmen er å få jobbe på en norsk fiskebåt, og selv om han til daglig jobber med utleie av vannsport, og surfe-utstyr til turister på en vakker strand så er det altså det å jobbe på fiskebåt utenfor kalde Norge som er hans drøm. I flere år har jeg trodd at han tullet. At han gjorde narr av mitt opphav i det kalde nord, men nei; Drømmen hans er faktisk det å jobbe på fiskebåt her til lands. Om noen av dere vet hvordan han kan få drømmen satt ut i live så hører jeg gjerne fra dere. Juan Carlos fra den kanariske byen Arguineguin fortjener litt hjelp.

Når vi først snakker om venner så kan jeg ikke skrive dette innlegget uten å nevne sønnen min som har funnet ut at venner er selve kjernen i livet. Lille Maximilian ble tidligere i år spurt av en barnehage kompis om han samlet på røde biler og svaret hans var like kort som det var presist. «Jeg samler på venner jeg», sa han og der og da forsto jeg plutselig at den lille poden er i ferd med å bli stor. Det å samle på venner er en fin hobby. 

En annen fin hobby som også kom fra en av mine bestevenner i livet (min egen morfar Kjell) var å samle på opplevelser. Morfar var den som tidlig lærte meg at opplevelser nærmest var som en valuta å regne, og i vår tid er nok dette mer sant enn noengang tidligere.

Om jeg skal avslutte dette innlegget på et smart sett så vil jeg sitere den første vennen jeg nevnte over. «Vennene mine er min selvvalgte familie» 

Jeg kunne ikke sagt det bedre selv.

Juan Carlos drømmer om jobb på fiskebåt i Norge.

 

Se og bli sett i sommer!

Hva slags solbriller rocker du i år?

Reklame/Annonse

Kjære leser, sent i går kveld landet jeg i Oslo etter noen late  pinse-dager på Gran Canaria, og med vårsolen godt i gang med å varme også her hjemme, beholdt jeg solbrillene på nærmest til jeg traff madrassen i senga hjemme. Det er noe helt spesielt som skjer med oss når solen finner veien helt opp til oss nordboere. Det er virkelig noe helt unikt med nordmenn og sol. Det var kanskje også derfor jeg så flere enn meg, som sent i går kveld beholdt solbrillene på, nærmest til mørket senket seg. Vi nordmenn elsker sol, og vi nyter å «rocke» et par frekke solbriller. Spesielt om de kommer med både solskjermende glass og riktig styrke. Du skal jo både kunne lese menyen, og kunne titte på de vakre omgivelsene, og ikke minst menneskene rundt deg når du sitter på uteserveringen eller går bryggelangs. Hvis du er som meg, en aktiv sjel som liker sport og spenning, da blir dette enda viktigere.

I går kveld var det nærmest sydenstemning i nabolaget mitt på Aker Brygge, og med slik stemning kommer den uslåelige kombinasjonen av solbriller og styrke virkelig til sin rett. Du både ser og blir sett!

Jeg vet at det er flere enn meg som liker det å kunne skjule blikket bak et par solbriller som både kjennes gode ut, og tar seg godt ut. Om de i tillegg kommer med samme styrke som du har i dine vanlige briller, så er opplevelsen enda bedre. Jeg testet dette for aller første gang i fjor, og ble helt avhengig av solbrillene som Brillestylisten til Interoptik plukket ut til meg. Når Brillestylisten til Interoptik også i år plukket ut solbriller med styrke i ulike former og farger så måtte det jo bli nye favoritter. De nye favorittene kan du se lenger ned i dette innlegget.

Om du som meg kjøper briller hos Interoptik  – da får du en solbrille med din styrke med på kjøpet!

De siste årene har jeg innsett at jeg er stadig mer avhengig av briller. Eksempler på dette er ved lesing, jobbe foran PC, se på liten tekst på mobil, kjøre bil eller bare er ute og går vil se omgivelsene ordentlig.Som en mann på førti pluss innser jeg at briller er en viktig del av min hverdag, men når sola begynner å skinne på våren er det derimot solbriller som frister mest å ha på seg. Men da ser jeg ikke klart og de vanlige brillene kan ikke brukes – da blir det bare mysing og man blir blendet av solen. Her følger mine favorittsolbriller med styrke for sesongen fra vår siste fotoshoot med Interoptik.

Mer informasjon om kampanjen fra Interoptik får du her

Her følger siden med all info om minee favoritter – løp og kjøp

Carrera 1006/S 2M2 veil pris 1586,-

Carrera 164/S 0639O veil pris 1490,-

Maui Jim R714 02D veil pris 3190,-

Ray-Ban RB3648 veil. pris 1490,-

 

Det perfekte finnes ikke – deal med den du!

Det perfekte finnes ikke – deal med den du!

Ganske så ofte leser eller hører jeg om det perfekte som om det skulle være noe dagligdags. Det kan være den perfekt pappaen, den perfekte kjæresten eller den perfekte bilen. I alt dette fokuset på det som skal være perfekt har jeg fått en forkjærlighet for å finne det som med alle sine brister, og all sin sjarm er full av feil. Jeg mener ikke feil som etterlater ett slett inntrykk, men de feilene som gjør at historien henger på greip. Det perfekt som det så ofte illustreres i sosiale-medier, eller medier generelt finnes ikke, og i all den fasaden som vi alle markedsfører fra tid til annen så har jeg lyst til å slå et slag for virkeligheten. Den er nemlig noe helt annet enn feilfri. La oss snakke litt om sannheten.

Sannheten er at jeg ikke er verdens beste pappa. Ikke var jeg verdens beste kjæreste for de jentene som jeg har vært sammen med. Da hadde vi muligens fortsatt vært sammen. De var nok ikke perfekte de heller. Når det gjelder drømmekvinnen så er hun ikke feilfri. Hun er full av feil, og har sikkert ganske mange mangler av det slaget som  ethvert individ skal ha, men sånn er vi mennesker og nettopp derfor kan jeg med hånden på hjertet si at jeg i en alder av førti finner det befriende når jeg finner feil i et menneske. 

Hva skjedde egentlig med god nok som man er? Jeg er drittlei av å føle at jeg må være så forbanna perfekt hele tiden

Om det er noe som er helt sikkert så er det at jeg som Svindeljeger sikkert kunne ha hengt meg opp i feil og karakterbrister både her, og der men i stedet finner jeg det spennende å dypdykke inn i den litt mørkere delen av samfunnet. Den er så mye mer ekte og selv om den ofte er mørk så har den i alle fall mørke farger som tåler et dykk under fasaden.

Om du blir målt mot noe urealistisk da vil du alltid føle deg mislykka.

Når det gjelder dette med å verdsette det ekte handler for meg også om å ta noen enkle verdivalg, og for meg er de viktigste verdiene i livet lojalitet, og medfølelse. Det skal være mulig å stå bak en god venn, eller kjæreste livet ut selv om denne feiler. Det skal finnes trygghet i at man står sammen mot, og i  verden, og gjør man feil så retter man opp og kjører videre. Som en hverdagskriger med mye på tapetet, og mange slag tapt på både jobb og privaten så vet jeg bedre enn noen at man ikke alltid kan være på topp. Ikke kan man alltid ha svaret på alt heller, men man kan velge å være en som stiller opp for de som behøver en utstrekt hånd eller et sted å hvile hodet.

Om jeg skal huskes for noe her i verden av mine nærmeste så skal det i alle fall være at jeg alltid stilte opp når det gjaldt. At jeg hadde empati og forsto, eller forsøkte. Selv når ting var vanskelig.

Det samme ønsker jeg tilbake fra mine nærmeste.

Stay safe godtfolk, og ta vare på hverandre.

 

Klarer jeg stø kurs når tvilen kommer?

Kjære leser, nå stormer det litt!

Det er nesten rart hvordan dagene flyr unna for tiden, og med all slags travelhet kommer også følelsen av at sommerferien er nærmest rett rundt hjørnet. Ja, det er lang tid til juli måned er her fortsatt men i mellom alle de hverdagshendelsene som utgjør et menneskeliv så blir liksom dager til uker og uker til måneder uten at man får sukk for seg. For årets sommerferie så har jeg ikke så store forventninger egentlig. Jeg forventer vel egentlig ikke annet enn sol på huset nede på øya mi, og litt tid til å finne både roen og de deilige dagene der intet annet enn harmoni, og eventyr står i sentrum. Hvile det trenger en sliten kropp som har vært gjennom sykt mye det siste halvåret.

Om jeg skal være helt ærlig med meg selv så har jeg den siste tiden vært litt nede, og det skyldes nok i det store og det hele at jeg har det som man på godt norsk kaller sorg-følelse i kroppen. Den kommer og går som vinden, og der jeg det ene øyeblikket har det helt fint så kommer et lite gyfs av mørke i blant. Spesielt på nettene og kveldene. Det er en rar følelse som jeg ikke har kjent i kroppen tidligere i livet, og selv om jeg nå som en voksen mann på førtipluss har vært gjennom de fleste menneskelige følelsene i en kropp, så tar jeg meg selv i å være overrasket over at alltid positive Kjell-Ola er litt satt ut. Litt satt i en modus som jeg aldri har opplevd tidligere.

Om du kanskje tenker at det setter meg tilbake i alle de daglige gjøremålene så vil jeg si at jeg med høyt tempo kommer meg gjennom alle gjøremål på et sett, og det er først når jeg får tid til å kjenne etter at jeg får en følelse av å være lost. Følelsen skyver jeg unna når jeg må prestere på RIG, TV, foredrag eller reklame-gigs. Det er først og fremst bok-skrivingen følelsen av å være «lost» går utover og det skylde nok også at boken krever så mye av meg. Boken er ikke noe jeg kan gjøre på autopilot. Boken er krevende. I tillegg krever boken at jeg kjenner på følelser og arr i egen kropp, og i en fase som nå så gjør det rett og slett litt vondt å skrive. Vondt fordi jeg på tross av noen fantastiske år med mye «stang inn» har hatt «stang ut» på det kanskje viktigste området av dem alle.

Nei kjære godtfolk. Jeg kunne skrevet mye om denne følelsen i dag, og mye om det å være på livets reise alene, men så tar jeg meg selv i det og forsøker fokusere på de tingene som går bra. Forsøker skyve bort det faktum at det er skyer over solen, og det selv om solen skinner som aldri før utenfor vinduet.

Noen ganger mister man bare fullstendig troen på seg selv, og om troen forsvinner på privaten så er jeg fortsatt sterk på jobb. Det er mitt private jeg som er litt nede for telling.

Jeg forsøker tenke som jeg alltid har gjort når motbakken er som tyngst, og bite tennene sammen. På livets reise vet du aldri hva som skjer, og selv når bakken er som brattest så går det oppover. Når bakken er som brattest da nærmer du deg toppen, og jeg vet til og med hvem jeg skal erobre den med.

Nå skal jeg hive meg i bilen og kjøre mot Sverige for litt tid med sønnen min, samt hans farmor og resten av familien min. Det er vel det man kan kalle et sunt anker når havet blåser opp og kapteinen på skuta blir litt rådvill på kursen.

God helg – ta vare på hverandre der ute.

Her følger noen bilder fra dagens TV jobb:

Og noen fra feriene som ble så sinnsykt bra det siste året.

 

Svindelen som ruller stadig raskere, og den stopper ikke med det første.

Svindelen som ruller stadig raskere, og den stopper ikke med det første.

Det er lite som er mer spennende enn å rulle opp en god svindelhistorie, og nå skal dere  få en av det slaget som kan blåse litt gruff ut både her og der. 

En god venn som for anledningen går under navnet Anders ble for en tid tilbake oppringt av en oppskjørtet dame som med god innlevelse fortalte om hvordan hun skulle kjøpe en vil bil etter å ha sett en annonse på FInn.no. Kvinnen hadde skullet betale bilen, og overta den samme dag da hun klarte mesterstykket å skrive et feil til i kontonummeret til selgeren. Pengene havnet dermed feil. De havnet på kontoen til Anders en tirsdag klokken 12.04, og det kunne også kvinnen bevise. Anders sjekket kontoen og, ja ganske riktig 100.000 hadde kommet inn på kontoen hans slik kvinnen forklarte. Hun spurte pent om han kunne tilbakeføre pengene til hennes konto, og Anders som er en ryddig kar han gjorde som kvinnen ba om. Han hadde jo selv opplevd å gjøre feil i slike situasjoner, og den stressede tonen i kvinnens stemme forklarte at dette ikke var noe hun taklet særlig bra. Han noterte kontonummeret som hun leste opp og førte de 100.000 tilbake. Det bare et problem.

Noen dager senere fikk Anders et brev i posten som ønsket han velkommen som lånekunde i en forbrukslånsbank. Anders skulle ha tatt opp 100.000 i lån, og første avdrag var nærstående og forfalle. Han skvatt litt til da han leste det hele.

Ikke hadde han tatt opp noe forbrukslån. Ikke hadde han fått 100.000 kroner heller, men vent nå litt. Anders gikk nå inn i nettbanken igjen, og nå kunne han lese hvor de 100.000 som kvinnen skulle ha overført kom fra. De kom ikke fra kvinnen. De kom fra en bank, og det var samme bank som Anders nå var registrert som lånekunde i. Anders forsto der og da at han var ID-svindlet. Han forsto at han var i trøbbel, og måtte bevise sin uskyld. Det var jo ikke han som hadde pengene, men han hadde vært en nyttig medhjelper for skurkene. Han hadde vært det han selv ville kalle en idiot, og Anders var ikke den eneste.

Det viste seg nemlig at flere hadde opplevd det samme.

Har du vært utsatt for det samme som Anders eller kjenner noen som har vært det. Da kan du godt sende meg en mail og fortelle mer. Har du lyst til å advare andre mot denne svindelen? Da kan du godt dele denne bloggen og advare venner og kjente.

Alt godt herfra godtfolk, og sty safe.

 

Fryktløs, eller en skrue løs

Fryktløs, eller en skrue løs – dere velger!

«Jeg vil gjøre det som er ekte. Jeg vil ut og oppleve det ekte Norge og ikke bare se landet gjennom skjermen»

Hva skremmer deg mest i verden? Hva får deg til å trekke dype drag av luft fra magen, eller huge etter pusten? Vel, når vi nå har startet der på kanten av stupet så kunne jeg svart høyder på det samme, og vips så titter vi ned mot i fryktens gryte. Når vi først snakker om frykt! Jeg har tidligere lekt en lek med kanariske venner på Gran Canaria der vi hver uke utfordrer hverandre til å gjøre ting som er skumle. Ting som en av oss frykter. Når jeg nå tilbringer så mye mer tid i Norge enn før så har jeg lyst til å bringe leken hjem, og da trenger jeg deres hjelp.

Jeg har en ide om skumle eller spennende aktiviteter som jeg gjerne skulle gjort (eller ikke) her til lands, og nå trenger jeg tips om folk som kan noe om nettopp dette. Tanken er at jeg utover høsten skal teste egne og venners grenser med et lite kamera på slepp og servere dere resultatet. Det skumle eller spennende kan være alt fra fallskjerm hopp, til klatring i fjell, rapelering, eller noe så enkelt som å kjøre bil eller motorsykkel på bane. Om aktivitetene er til havs så har jeg også lyst til å være med på havfiske, eller annet av det våte slaget. Jeg har lyst til å surfe bølger på øde norske strender, eller bestige topper i deler av Norge som er totalt ukjent for en bygutt  fra Oslo.

For å få dette til så trenger jeg deres hjelp, og da mener jeg på alt fra type aktiviteter til introduksjon til folk som kan hjelpe meg å få gjennomført. Jeg tenker da på folk som sitter i den lokale skyterklubben, og kan legge til rette for at vi kan besøke og filme eller folk som kan være endel av en tur fordi de kan noe som jeg ikke kan.

Om dere nå tenker at det nå har klikka for Kleiven så har dere helt sikkert rett. Det har klikka, og resultatet kan dere nyte godt av. Sannheten er nemlig at jeg alltid har gjort mye morsomt og spennende av det litt skumle slaget, og det måtte en jente som jeg datet en stund til for å stille spørsmålet «Hvorfor gjør du ikke slikt i Norge Ola». Vel, det første spadetaket er tatt. Jeg vil gjøre spennende ting i Oslo, og Norge  også.

I første omgang må jeg bli kjent med en fallskjerm klubb som vil la meg hoppe og filme. Jeg må bli kjent med noen som kan ta meg med ut i det fri for å rappelere, også må vi uten tvil innom en skyterklubb. Jeg har alltid hatt en frykt for våpen.

Trenger skyteklubber, fallskjermklubber etc som kan gi meg innpass og mulighet til å teste egne grenser, og vise resultatet til Norge.

Hva sier dere godtfolk? Har dere forslag til naturopplevelser eller annet spennende eller skummelt jeg burde gjøre her i Norge? Har dere kanskje også noen jeg burde snakke med for å få det til å skje?

«Kite, fallskjerm, dykking,  våpen, bil, motorsykkel, veteranfly, snøskuter, fjelltopper, ski, hav, båt, fisk, få meg ut dit – jeg vil og jeg skal vise dere!»

Da hører jeg fra dere. Nå skal jeg fullføre kaffen på Albert og Google spennende ting fra norsk natur. Jeg er det ikke, men jeg kaller det fryktløs.

 

Hvor kommer alt dette hatet deres fra?

Hvor kommer alt dette hatet deres fra?

«Tenk som jeg skulle møtt opp på døra di med plakater som beskrev hvor stygg du er»

Kjære leser, du har kanskje reflektert over at stadig flere nordmenn blir hetset på nett, og at denne hetsen er så stygg at den til tider blåser skjorta av alt som kan krype og gå. Vel, om nett-hetsen er illustrerende for hvor samfunnet er på vei så er i alle fall jeg bekymret. Bekymret med god grunn for blant alt dette hatet må må det virkelig ligge noe usedvanlig mørkt. Noe mørkt som gjør at enkeltindivider velger å sette seg ned og skrive mørke, hatfulle meldinger til folk de ikke kjenner, og det i en tid der de heller kunne valgt å skrive positive tekster, eller negative tekster om seg og sitt (om det er det de ønsker) på egen blogg. Nei, det er jo så mye enklere å skrive noen korte presise, og hatfulle kommentarer om andre mennesker enn å skulle skape noe selv. Det er så mye enklere å dømme naboen, eller en blogger eller programleder som du ikke kjenner nord og ned enn å gjøre som naboen eller programlederen å forsøke å få noe til.

Da jeg i fjor høst skrev om alt hatet som regnet fra enkelte når det gjaldt hvordan jeg ser ut i innlegget «Alt som er feil med meg – og litt til!»,  så trodde jeg at det ville få «haterne» til å våkne. Til å forstå at dette er en form for mobbing som ikke er ok. Jeg trodde i all min naivitet at de kanskje ville våkne og innse at det å kalle medmennesker for stygge, eller det som verre er ikke er greit. Voksne folk snakker jo ikke slik til hverandre. Ikke vil vi at barna våre skal vokse opp i en verden der slik tiltale er greit heller, og i en tid der «haterne» må gå stadig lenger for å overgå hverandre i å spre hatfulle kommentarer så blir de som blir valgt som hatobjekter nærmest som fredløse å regne. 

«Plattformer på nett som lar folk slenge dritt anonymt burde vært forbudt»

Da jeg skrev om hatet i fjor høst så forventet jeg i alle fall at enkelte kanskje skulle gå i seg selv og se at hatfulle ytringer er direkte destruktivt, men i stedet har hatet eskalert, og det får stadig nye kanaler. I dag kan jeg få meldinger fra kompiser som forteller at det skrives dritt om meg på både ulike nettforum, og på apper som Jodel. I tillegg får jeg de samme meldingene som før til innboksen, og det gjør egentlig at jeg mister litt troen på mennesket. I alle fall på den delen av befolkningen som velger hets når de kunne valgt å bruke tiden sin på noe konstruktivt eller skapende. 

Når jeg adresserer hatet så vet jeg at jeg som en voksen mann på førti har bedre forutsetninger for å takle dritten enn mange av de veldig unge og uerfarne bloggerne og TV-ansiktene som skal takle det samme. Jeg vet at jeg som en mann på førti har vært ute en vinternatt før, og at støtten blant følgere, blogglesere, og TV-seere er så mye tyngre enn noen stakkarslige ytringer fra folk som forsøker å skaffe seg selv litt billig oppmerksomhet gjennom å rakke ned på andre.

Likevel vil jeg rope et varsku fordi jeg er bekymret over hvor verden er på vei, og jeg vil på ingen som helst måte at min sønn skal vokse opp i et samfunn der hat på nett er greit. Jeg vil ikke at han skal måtte oppleve at mennesker rundt han deler hat, og annen dritt. Jeg vil heller ikke måtte forklare han hvorfor folk som ikke liker pappaen hans skriver dritt om han også. Det har han tross alt aldri fortjent. Han er bare en liten gutt med en pappa som stikker hodet ut i blant. 

Om jeg skal avslutte dette innlegget på et verdig sett så vil jeg avslutte det med en av de mest idiotiske meldingene jeg har fått servert den siste tiden, og da gjøres det jo best ved å nok en gang rakke ned på hvordan jeg ser ut.

«Tips mot svindling ispedd bilder med Dressmannlook. Han kan minne om en slu svindler selv ;-)» eller hva med denne » Førsterangs lettvekter og spradepasse, er den viben jeg får. Legg merke til hvor mye selvskryt han får flettet inn i alle innleggene, samtidig som det ikke er noen særlige tegn til virkelig suksess». Min all time-favoritt må være denne; «Om noen er homo i Norge da er det Kleiven – stå frem mann».

Ta vare på hverandre godtfolk, og legg bort hatet

Les også gjerne, denne:

Vi har analysert kommentarene på Sophie Elises offisielle facebookside og bloggen til programleder, gründer og risikoanalytiker Kjell-Ola Kleiven, for å undersøke hva som kan være felles for nettrollene, språklig sett. Her er våre refleksjoner.

Om hatet fra fjoråret i VG

 

10 punkter til et bekymringsløst liv

«Det var en gang en mann som bekymret seg til døde»

En veldig stor del av livet har jeg brukt på å bekymre meg for alt mulig rart, men så kom jeg på at det å bekymre seg er å ta sorgene på forskudd. Her følger mine 10 beste punkter til et nærmest bekymringsløst liv.

  1. Ikke vær din egen verste kritikker. Du er så mye bedre enn du tror!
  2. Ikke ta sorgene på forskudd. Da kan du ende opp mot å bekymre deg unødvendig mye
  3. Gi ditt beste, og la det være med det.
  4. Gjør aldri noe halvveis, men heller aldri overgjort
  5. Si deg aldri fornøyd med et kanskje. Et ja eller et nei gir deg ro i sjelen
  6. Gå aldri til sengs med bekymringer. Skriv dem heller ned og få dem ut av hodet
  7. Start hver dag som om den var perfekt, og avslutt den som om den ble som du hadde tenkt.
  8. Gå aldri inn i et rom eller en situasjon full av forventninger. La det heller bli en overraskelse hva som venter
  9. Ikke sammenlign deg selv med andre. Sammenlign deg selv i dag med den du var i går
  10. Ikke lytt til kritikkere som ikke vil deg vel. Lytt til de som har bevisst at de ønsker ditt beste.

Så kan du jo på kjøpet huske at selv om det ofte virker som om verden skal gå under og dommedag er nær så er den sjelden det. 

Stay safe godtfolk og ta vare på hverandre