Dyrevelferd og det å gi noe tilbake

Kjære leser, jeg har gått med tanker om å engasjere meg litt for dyrene og dyrevelferden i Norge over litt tid, og rett før sommerferien kom det nettopp en slik henvendelse. En henvendelse som jeg nå går og grubler på, og mens tankene grubler så får jeg lyst til å skrive litt til dere, Det er rart hvordan ting som man kanskje ønsker eller søker seg mot ofte dukker opp fra intet om man bare er i «ja» modus. Eller sagt med andre ord. Det positive er ofte en døråpner om du lar det negative i deg forsvinne når mål skal nåes og drømmer skal erobres. For min del har jeg alltid hatt en forkjærlighet for dyr og da spesielt for hunder. Jeg er oppvokst med hund, og elsker tiden sammen med familiehunden som alltid tar logrende imot meg.

Når sant skal sies så ville jeg veldig gjerne hatt en hund selv, om tiden og kalenderen tillot det men det ville vært egoistisk å hatt en hund med min livssituasjon. Jeg reiser mye i jobb, og bruker mye tid på hotell både i inn og utland. For meg er det derfor ikke et alternativ å ha en hund på fulltid, men jeg besøker eller låner min mors hund så fort jeg har mulighet. Når det gjelder å skaffe seg huns eller andre husdyr så er dette en forpliktelse som løper mange år frem i tid. Nærmest som barn, og derfor skal du ikke gå til anskaffelse om du ikke vet at de neste «ti» årene er avsatt til turer i skog og mark med din bestevenn. Mange som kjøper hund eller katt kjøper også en rase utifra utseende på hunden, og ikke basert på rasens egenskaper. Dette blir jo også helt feil. Eksempelvis er fuglehundene som jeg er oppvokst med avhengig av stort terreng og lange turer. Det å ha en slik på Aker Brygge ville da vært rent egoistisk om jeg da ikke tilbrakte mesteparten av året på min fars hytte på Beitostølen. Nei, godtfolk! Jeg tror det jeg forsøker å si dere i dag er at det å følge drømmene sine er en viktig del av det å være menneske. Samtidig skal man være ydmyk overfor både utfordringer, og egen tid. I tillegg skal man ha respekt for hvilke forpliktelser man påtar seg og en hund i eget eie er nærmest som å ha barn. Det er en formidabel glede men også en forpliktelse som krever sin kvinne eller mann.

Når jeg nå sitter på Albert Bistro, og skriver til dere så ser jeg hvor langt unna det å ha en hund jeg egentlig er. Jeg ser at mitt hjemmekontor på bistroen som gir meg arbeids-fokus på et bedre sett enn om jeg sitter i eget hjem ikke er egnet for en liten hårete kompis. Ikke er kalenderen min for dagen i dag det heller, men om jeg rydder kalenderen så kanskje jeg kan få plass til et verv som gjør at jeg likevel kan få gjøre noe for dyrene i Norge. Det hadde i så fall vært en ren bonus, og en skikkelig lystbetont greie. Om du elsker dyr som meg, og du ikke har tid til å ha et selv da kan du som meg ta litt ansvar for dyret til en venn, eller et familiemedlem.

Det er et fantastisk alternativ.

Ønsker dere alle en strålende ukedag. Følg drømmene deres!

 

Mange av dere blir svindlet slik, og samlet utgjør det i Norge flere hundre millioner i året

Kjære leser, du er kanskje som meg godt i gang med høsten? Vel, om du er godt i gang med hverdagen som gjerne følger juli måned så kan det være greit å huske viktigheten av å puste mellom slagene. Pust med magen!

Livet

For egen del forsøker jeg å strekke litt på sommeren med noen turer til hytta i Lysekil, og der nede ved sjøen i nabolandet finner jeg virkelig roen. Jeg finner skrivelysten også, og nettopp derfor rømmer jeg også til den søvnige svenske kystbyen neste helg. Med meg denne gang får jeg junior som jeg ikke har sett siden vi kom til Norge etter ferien, men nå er det tid for mer sønn og pappatid. Jeg gleder meg virkelig til tid med den lille men store hverdagshelten.

Når det gjelder livet ellers så er vi nå godt i gang med innspurten på Svindeljegerne sesong 2, og dermed er dagene ganske lange med en kombinasjon av svindlerjakt og analyse på RIG. Kombinasjonen er gøy fordi jeg da kan jobbe både strategisk og operativt med risiko, og ikke minst med svindel. Det er en spennende kombinasjon, og når vi først er inne på emnet så vil jeg dele noe med dere. Det er noe som flere av dere har bedt meg skrive om, så her kommer en tekst om emnet.

Svindelvarsel!

Den siste tiden har ekstremt mange her til lands latt seg lure av Facebook-svindel og der slikt skjer så er det enten en av to mekanismer som lurer dere. Enten håper dere på rikdom gjennom en henvendelse som virker for god til å være sann, eller dere opplever å ha funnet kjærligheten via nettet. I begge tilfellene er de påfølgende hendelsene relativt like, og resultatet er også i begge tilfeller at dere sitter igjen med finansiell braksmell, og den følelsen som bare en god gammeldags bedrager kan gi dere. Følelsen smaker både av bitterhet, flauhet og lysten til å ville synke i jorda.

Det er jo som kjent noe med at om «noe virker for godt til å være sant» så «er det som regel også det», og med merket i pannen etter å ha blitt lurt både en, to og tre ganger så kan det være verdt å huske at man ikke skal overføre penger til en tilfeldig fyr som du treffer på gata. Ikke skal du overføre penger til folk som du møter på nettet heller, og selv om jeg sikkert kan si dette en million ganger så er det fortsatt slik at det hvert eneste år føres noen hundre millioner ut av landet til svindlere fordi Ola og Kari tror at kjærligheten, eller ekstrem rikdom følger om de bare sender litt penger. Nei godtfolk, det er ikke slik det fungerer på nettet, og ei heller i virkeligheten. En kjæreste skal ikke koste penger, og det skal ikke en lotto-gevinst heller. Har du en dårlig magefølelse, så skal den fortelle deg noe, og selv om du kanskje blir pushet av din nye eller gamle Facebook venn som bare må ha litt penger så er det ikke din jobb. Ikke skal du dele ut penger til andre heller.

Om du er i tvil så er det også slik at du i 2018 ikke skal legge til folk på Facebook som du ikke kjenner, og du skal heller ikke ta alt som kommer via digitale kanaler som god fisk. Ofte kan en konto være hacket, eller du kan snakke med helt andre enn du kanskje tror. Den siste tiden har flere av dere sendt meg eksempler på at det dere trodde var en godt voksen mann med romantiske tanker for dere viste seg å være unge kvinner og slik er det altså . Kvinner kjenner kvinner best og derfor bruker ofte dating-svindlere folk av samme kjønn som offeret når noen skal lures i fella. Det kan være greit å huske på når alt er bare litt for perfekt, og nett-daten bare trenger noen kroner for endelig å kunne besøke dere. En nett-date skal selvfølgelig aldri få penger! Ferdig snakka!

Når det gjelder de av dere som faktisk har tapt penger på slikt så er det lov å ha dummet seg ut en gang. Det er lov å være naiv fordi man ønsker eller vil, men det er ikke lov å være det flere ganger. En tabbe skal man lære av.

Topp tips for å unge å bli lurt av det vi kaller Nigeriasvindel på nett:

  1. Ikke legg til folk du ikke har truffet eller kjenner på facebook.
  2. Om norsk språk er dårlig i en mail du mottar så er det trolig Google-norsk. Styr unna.
  3. Sjekk historikken på Facebook-kontoen din med jevne mellomrom. Blir det gjort ting på kontoen som du ikke selv har utført så er du trolig hacket
  4. Sørg for å benytte totrinns verifisering for trygg pålogging
  5. Du skal aldri overføre penger til noen du treffer på nett – ALDRI
  6. Husk at du ikke kan vite hvem du egentlig snakker med om du ikke ringer dem med video-call. Er du i tvil så foreslå dette.
  7. Bruk alltid ulike passord på ulike kontoer i sosiale-medier og på nett. Blir du først hacket, eller lurt til å oppgi det ene du bruker så får det en dominoeffekt om du ikke er oppmerksom.
  8. Husk at svindel gjerne starter med å trigge din empati, grådighet eller ønske om kjærlighet.

Lykke til godtfolk

Hilsen fra en Svindeljeger – Snart på vei ut på Svindlerjakt.

 

Drømmen om Capri

Drømmen om Capri – og en ung gutt som ble preget for livet

Det var ikke så mye som skapte mer engasjement i en ung Kjell-Ola enn da morfar Kjell for mange år tilbake fortalte om tiden han tilbrakte i Tyskland som endel av Tysklandsbrigaden etter andre verdenskrig. Historiene til morfar var nemlig av det eventyrfulle slaget, og der han fortalte så lagret minnene om historiene hans seg nærmest som krystallkuler eller fargerike diamanter en røverhistorie verdig i mitt hode. Da morfar fortalte om tiden i Tyskland så var det alltid med positivt fortegn, og jeg tror at tiden han var der gjorde veldig inntrykk på han. At han virkelig utviklet seg som en ung mann i det store utland er det liten tvil om og derfor var morfar også opptatt av at jeg tidlig skulle komme meg ut verden. Han ivret for at jeg skulle til USA i tenårene, og slik ble det også. Jeg havnet i New York, men det er en annen historie.

Når det gjelder mine favoritt-historier fra morfars tid i Tysklands-bataljonen så handlet de om da han dro på perm til Italia. Morfar besøkte Roma, og Napoli men det var øya Capri som imponerte han mest, og historiene om Capri har jeg aldri glemt. Jeg har heller aldri glemt bildene hans fra tiden på Capri og derfor var sommerens tur til Capri selve høydepunktet i min sommerferie. Jeg følte at jeg reiste i morfar fotspor og morfars ånd, og med det som motivasjon var turen allerede fantastisk før den hadde startet. Det at jeg reiste i fantastisk selskap gjorde den enda bedre, og da vi seilte med båt mot øya var faktisk spenningen total.
Capri er virkelig en opplevelse og den er både vakker, vill og våt. Capri er også et sted for eventyr og noe av det jeg virkelig elsket den tiden vi var der var å rusle i gatene og kjenne på følelsen av historiske hendelser som sitter i alle veggene. Det er heller ikke få storheter som har hatt Capri som en favoritt opp gjennom årene, (Sophia Lauren & Brigitte Bardot etc), og det merker du også på atmosfæren. At naturen er slående vakker og at opplevelser med båt gjør øye enkel å bli kjent med er en bonus, og siden øya ikke er større enn den er så kan du komme deg raskt rundt men ikke så raskt at du kan gå over alt. da vi først kom til øya så trodde vi at vi kunne gå til hotellet. Det så jo så kort ut på Google Maps, men virkeligheten var en helt annen. Capri er liten men ikke så liten.
«Da morfar døde fikk jeg albumet hans fra Italia og Capri i arv. Overskrifter som Spaghetti måtte prøves er jo bare fantastisk»
Nei kjære leser, om du skal besøke et sted som har sjel, historie og sjarmen som gir deg følelsen av at stedet ikke er helt ødelagt av masseturisme – da vil jeg anbefale Capri. Om du i tillegg liker å bade fra klipper, og har sansen for italiensk stil og harmoniske men rolige kvelder da er Capri perfekt, og når det er sagt. For meg var Capri virkelig en opplevelse, og jeg har tatt meg selv i å drømme meg tilbake mange ganger siden jeg kom til Oslo. Både fordi jeg reiste med godt selskap, og fordi øya var så fantastisk.
Her følger noen feriebilder fra Capri. Både fra morfars album fra 1946 og fra mine egne fra 2018.
Enjoy!
 

Savner deg kompis

«Savner deg kompis»

Kjære leser, denne høsten starter som den skal med mye å gjøre på alle fronter, og selv om savnet etter ferien er der mer enn noengang (jeg har tross alt hatt en av mitt livs beste sommerferier), så sitter jeg altså slik som jeg pleier på hjemmekontoret ved Aker Brygge og skriver. Jeg skriver til dere, og forbereder meg samtidig mentalt på at jeg i morgen skal gå i begravelsen til det jeg regner som en virkelig god venn. En venn som døde så altfor tidlig. En venn som alltid var der for meg da jeg trengte det, og som jeg forsøkte å stille opp for på samme måte som han stilte opp for meg. John Bjarne og jeg var det han kalte før «brødre». Vi var som en slags merkelig Batman og Robin duo, eller noe tilsvarende. En duo som med veldig ulike egenskaper, og kunnskaper samlet fikk til mye bra sammen både på jobb, og på fritiden. La meg dele noen ord om John Bjarne. Ordene låner jeg fra en artikkel som to kollegaer skrev i Journalisten.

I 2017 ble John Bjarne ansatt i Monster som redaktør for det nye programmet «Svindeljegerne». Han var med på å utvikle formatet og å gjennomføre produksjonen av sesong 1. Dette var et program han brant for og som han var stolt av å være en del av, og han holdt også kurs for andre journalister om metode og etikk knyttet til produksjon av «Svindeljegerne». (Flere av disse foredragene holdt vi også sammen). John Bjarnes iherdige innsats og faglige dyktighet bidro sterkt til at programmet ble en suksess og til at TV3 bestemte seg for å produsere flere sesonger. Da han døde var han fortsatt ansatt i Monster som redaktør for «Svindeljegerne».

Også på privaten var John Bjarne unik. 

Da jeg i fjor fortalte min kompis og venn John Bjarne at sønnen min Maximilian kjedet seg enkelte ganger da han var hos meg fordi han hos moren hadde søsken, så fikk John Bjarne ideen om at hans barn kunne være Maxis søsken i enkelte av pappa-helgene. Slik hadde det seg at vi møttes i helger, og da med gutta som gjerne så fotball eller lekte sammen. Aldersforskjell og det at de ikke kjente hverandre fra starten av ble raskt glemt når min sønn og John Bjarnes barn fant hverandre i lek, og moro. Vi voksne vi snakket da gjerne om livet mens barna lekte, og mens John Bjarne og jeg snakket mye om fotball og nye TV-prosjekter som vi hadde lyst til å gjøre sammen, så gikk timene fort. Vi delte lidenskapen for spansk fotball, og stemningen og gleden var sjelden større for John Bjarne enn da hans Atletico Madrid slo mitt UD Las Palmas. Det skjedde jo også hver gang.

Nei, om jeg skal sette ord på min relasjon med John Bjarne så vil jeg beskrive han som en ekte venn, og en hinsides flink kollega. Han var en av de som lærte meg mest om å lage Tv i sesong 1 av Svindeljegerne, og der jeg var førstereisgutt så var hans erfaring og rolige adferd med på å gjøre meg både trygg og selvsikker som programleder. John Bjarne var også generøs med komplimenter, og han er vel en av de få menneskene jeg kjenner som aldri var redd for å si noe fint eller rosende om andre. Han var en som aldri sa noe negativt om noen, og som alltid fremhevet det positive i menneskene rundt seg.  Da han første gang sa at jeg var et TV-talent husker jeg at jeg rødmet, og det var vel nærmest første gang i historien at jeg ble målløs. Hadde jeg ikke kjent han så godt så ville jeg trodd at han var ironisk. Hadde jeg ikke kjent han så godt så ville jeg tatt det for smisking.

John Bjarnes store hjerte kom også til syne i møte med andre som vi møtte på vår vei, og enkelte ganger kunne jeg nærmest gispe oppgitt fordi han ønsket alle så inderlig vel. Han tok seg tid til å bry seg og lytte uansett hvem som snakket, og selv i møte med svindlere og luringer klarte han å kombinere et kritisk syn med forståelse og empati. 

Kjære kompis, jeg savner deg. Kjære John Bjarne, jeg setter utrolig pris på den fine tiden vi har tilbrakt sammen både på jobb oog privat.  Kjære John Bjarne, jeg er stolt over å ha fått kalle deg en god venn, og ikke minst over alle eventyrene som vi har opplevd sammen med Svindeljegerne. Ikke minst på tur i Spania på røverjakt.

Kjære John Bjarne, jeg sender gode tanker til din flotte kone, og to flotte sønner. Kjære John Bjarne, jeg skal gjøre mitt for at vi lager en Svindeljegerne sesong 2, og da helt i din ånd.

Alt godt fra meg.

 

Det viktigste i livet

«Pappatid og eventyr på den lilles premisser»

Kjære leser, denne uken er Svindeljegerne i gang igjen med innspilling av det som i løpet av høsten blir førsteklasses TV underholdning, men før jeg hopper til ukens begivenheter vil jeg dele hva kapittel  3 i årets sommerferie ble brukt til.  Det handler om å være pappa. Rett og slett min viktigste arbeidsoppgave, og største glede i livet. 

Etter å ha tilbrakt en ukes tid i Positano og på vakre Capri ved Amalfikysten gikk turen hjem til Norge, og en kort visitt i Oslo for å hente Jr. Planen var nemlig å returnere til Casa Tranquilo og huset vårt under Sydensolen, og der solen alltid skinner finner lille men store Maximilian og jeg alltid både roen og gleden ved å være far og sønn på tur. Vi finner vår lille boble av hygge, og det langt borte fra stress og hverdagsmas.

Ved ankomst til sydenhuset vårt var Maxi og jeg klare på flere ting. Først av alt så var vi klare på at vi skulle bruke de første dagene til å bade og leke i sjøen. I tillegg var vi klare på at tivoli, og dyreparken sto høyt på agendaen, og vil snakket litt om å spille tennis, og det å seile. Det er rart med det det, men mye av de tingene som jeg selv har satt pris på opp gjennom årene er ting som jeg nå ønsker å dele med den unge håpefulle.

Når dagene gikk mot kveld var vi enige om at tiden skulle tilbringes i Casa Tranquilo som for året var både pusset opp, og satt i stand for litt ekstra hygge hjemme.

Noen bilder fra den siste delen av sommerferien får dere her. Så vil jeg i dagene fremover samle tankene litt før jeg oppdaterer bloggen med det siste innen svindel, bedrag og litt livsstil. 

Nasjonen har nemlig gått videre mens vi alle har kunnet nyte sommeren og da passer det jo med noen innlegg om verden og dens tilstand etter ferien. Det kommer så snart jeg har gjort unna noen dager med Svindeljegerne.

 

Positano og Capri i morfars fotspor

Kjære leser,

Da flyet tok meg fra Gran Canaria og kompis-uke med vennene mine på GC  til Italia sist uke,  så satt jeg nærmest med hjertet i halsen og sommerfugler i magen på en og samme gang. Jeg var spent på Italia-turen, og da ikke minst fordi jeg visste at jeg skulle reise i morfars fotspor. Rett etter krigen var nemlig morfar på Amalfikysten og Capri, og med hans bilder fra tiden han tilbrakte der i minne så gledet jeg meg virkelig til Italia-turen. I tillegg visste jeg at turen skulle tilbringes i godt selskap, og der man reiser med bra følge så blir jo turen så mye hyggeligere.

Det første stoppet vi gjorde i Italia var like ved flyplassen i Roma, og grunnen var ganske enkelt at Roma på turen ble utgangspunktet for en road-trip til den vakre Amalfi-kysten. Som en road-trip under solen skal så ble den gjort i en kabriolet av merket Audi, og med taket nede og solen i ansiktet så gikk turen til Positano unna i god fart. Vel fremme bodde vi i et hus med utsikt utover byen, og med huset som var av det typisk italienske slaget så fulgte både mye gåing i trapper og byens vakreste utsikt. 

Positano er forresten en skikkelig perle, og om du skal besøke Amalfikysten så ville jeg prioritert Positano. Av byene som vi besøkte så er det min absolutte favoritt. 

Byen Positano er utrolig vakker, og selv om den i juli-måned var rimelig full av turister så var den både sjarmerende og vakker. Mulighet for å finne de rolige plassene i byen uten menneskemylder er også mulig om man gjør en innsats. Jeg fant meg i alle fall raskt noen slike gjemmesteder. Både på stranden, og ellers i byen.

Når det gjelder turen videre fra Positano så var Capri virkelig den mest positive opplevelsen jeg kan huske å ha gjort på reise på en god stund, og om det er et sted jeg virkelig kjente følelsen av å ha «kommet hjem», så var det på Capri. Denne magiske øya med alle de fantastiske gatene, husene, strendene og de ikoniske strand-klubbene er en opplevelse i seg selv, og selv om båtturen over ikke tar mange minuttene så var det som om å komme til en helt annen verden. Planlegger du kanskje en tur til Capri? Da er det en ting som gjelder book en dag med båt. Kom deg ut og se huler, og kysten av den vakre øya.

Capri og den siste uken med ferie vil jeg aldri glemme. Den vil alltid være en skikkelig skatt.

Her følger noen bilder fra uken min i Italia. 

(Ps,  Dette er ikke et sponset innlegg. Det er et innlegg om ferie, og den har jeg (tro det eller ei). Penger til å betale selv.)

Enjoy!

 

Kapitel en, og vips så er man i Italia!

«Når historen skal skrives vil jeg vite at den var full av eventyr»

Kjære leser, det sies at det for at et kapitel skal kunne finne sted må være en start og en slutt. Jeg starter med slutten så får dere starten også om dere leser ferdig teksten.

Ja, nå tenker dere kanskje at jeg snakker om boken min, men det er et annet slags kapitel jeg skal skrive om i dag, og det er et kapitel fullt av eventyr. Tidligere i dag hoppet jeg på et fly, og mens jeg startet dagen fra morgenen av i huset mitt på Kanariholmen, så sitter jeg i skrivende stund i en liten italiensk by og skriver til dere. Om jeg skulle oppsummert dagen, og ferien så langt så kunne jeg sagt «livet ass». Jeg kunne sikkert også slengt på en «den så jeg ikke komme», og slik er det gjerne når mellom-menneskelige relasjoner styrer hverdagen mot det uventede. 

De siste dagene og ukene har jeg bølge-surfet med både gode norske og kanariske venner. Jeg har gått i kanarifjellene med de samme vennene. Jeg har besøkt et Salsa-arrangement med en kanarisk kompis som kan danse skjorta av de fleste. Jeg har stått så mye SUP at jeg føler at bølgene skvulper selv på landejorden og jeg har sosialisert med kompiser som er så lojale, fine eg genuine som jeg faktisk hadde glemt at folk kunne være. 

I tillegg har jeg fått klarnet tankene slik bare bestevennen «naturen» kan sørge for og jeg har gjort det med folk som lik meg verdsetter det å nyte vakre omgivelser til lyden av fysisk bevegelse som i skritt eller en padle åre gjennom vannet. Det kalles vel egentlig fysisk-aktivitet, men jeg liker ikke det ordet. Det høres nærmest ut som en skoleoppgave og naturen skal være mer som poesi. 

Da jeg i dag tidlig forlot «Casa Tranquilo» som huset mitt gjerne kalles, så var det to kompiser som fortsatt sov der da jeg dro. Verken teknologi-guru, og blåskjorte-blogger Salvador Baille eller Mental-trener og coach Peter Adolfsson var i nærheten av å våkne. De drømte nok om flere eventyr under solen med den lille klanen vår der nede. Når de først våknet så vet jeg at de ganske raskt var ute på nye eventyr med den alltid like fantastiske Juan Carlos Verde og hans kollegaer på det lokale vannsport senteret. Ryktet sier at de i dag skulle ut og seile katamaran. 

«Casa Tranquilo skal alltid være et samlested for alle de som vil følge drømmer og leve ut eventyr i naturen med meg.  Tilbake på huset er historiene alltid mange»

For min del så var kapitel en over i dag med flyturen til Italia der jeg nå sitter og skriver. Kapitel en var virkelig så fantastisk som bare et eventyr eller flere kan være, og det beste med det hele er at jeg har lært så mye. Jeg har utviklet meg så sinnsykt mye på disse dagene, og ukene med gjengen på øya. Jeg ser verden på en helt annen måte, og det kom godt med nå hodet var så låst i Risk, svindel og hverdags gjøremål i Oslo.

Læringen disse dagene er av det ekstremt positive slaget, og der jeg så ofte føler meg så ensom i Oslo, så merker jeg hvor mye jeg setter pris på at folk kommer og ringer på hus-døren min i Spania til alle døgnets tider. Det er alltid venner som vil leke. Som vil seile, kjøre vannscooter, står på sup, fiske i havet, fiske i innsjøer, gå tur i fjellet eller trene sammen på gymmet. 

Det med å bare ringe på døren til kompisen er en fin ting som har død ut i Norge, og jeg må rent personlig helt tilbake til barndommen for å huske sist jeg fikk den gledelige overraskelsen av en god venn på døra uten forvarsel. I dagens Norge må alt avtales både en, to, og tre uker eller måneder i forveieen. Vi er jo alle så travle. Ikke minst jeg!

Vel, jeg ville bare stoppe innom dere og si at huset på øya har gjort meg til meg selv igjen. Huset på øya har gjort at jeg ikke lenger lurer på hva jeg driver med. Jeg er en mann med en dypere mening igjen, og det skyldes alle vennene som delte sin positive energi slik jeg forsøker å dele min. 

Kjære Peter og Salvador. Takk for at dere valgte å dele en ferieuke med meg i Casa Tranquilo. For at dere valgte eventyr i fjell og på sjøen. Kjære kanariske venner! Jeg kjenner ingen som stiller opp som dere. Jeg kjenner ingen med en mer inkluderende og hengiven holdning til livet.

Hasta Luego – Vi sees snart igjen.

Nå kan kapitel to begynne. Det starter i Italia.

(I løpet av den neste uken skal Peter og Salvador få gjesteblogge om sin uke på Casa Tranquilo her på KleivenBlogg. Deres ord! Deres opplevelser og bilder. To be continued)

 

Du reiser ikke fra en forsvarsløs bestekompis

Kjære leser,

Hva skal du i sommer, og hva skal bestevennen din? Jeg tenker da ikke på den tobeinte men den firbeinte, og da gjerne lojale lille skapningen som følger deg over alt. Den alltid like glade og alltid like kosete kompisen som vi nordmenn har en så sterk kjærlighet for. Vi nordmenn elsker nemlig kjæledyrene våre og sommerstid er intet unntak. Likevel er det enkelte som glemmer den firebeinte bestevennen sin på sommerstid, og da mener jeg enten det gjelder hund eller katt. Enkelte lar nok sommervarmen ta litt overhånd når de reiser på ferie uten at bestevennen er trygt plassert på kennel, eller hos gode venner som bestevennen stoler på. Enkelte reiser rett og slett fra den lojale hunden som ikke kan annet enn å vente der den ble forlatt. Slik praksis er rett og slett «No Go», og den gjør meg forbanna. Like fullt får jeg årlig mailer om slike hendelser til bloggen, og da har jeg i år bestemt meg å være litt føre var. Om du skal på ferie da skal hunden eller katten det også. Om ikke annet til en kennel, eller et katte-hotell som vet å ta vare på de vi er som mest glad i.

Når det gjelder sommer, og det å vite at sommeren er underveis så kommer alltid den følelsen for min del når forretningspartneren min Preben ringer og bestiller opphold på fast sted for huskatten «Findus». «Hei, det er Preben pappaen til Findus» bruker Preben alltid si til det faste feriestedet til katten, og da vet jeg at sommeren er nær.

Når det gjelder den motsatte varianten av det å gi faen i kompisen sin, så har det blitt stadig mer vanlig å ta med løshunder, og gatehunder hjem fra ferie, og i all den iver som enkelte har for å redde ferievennen, så er det utrolig viktig å huske at det å importere en hund er en ganske så kompleks greie. Jeg snakker da om vaksinasjoner, papirer, hunde-pass etc. Etter å ha gjort noen episoder med Svindeljegerne der import av hund og katt er tema så har jeg virkelig fått øynene opp for hvor galt det kan gå om importen ikke er på stell. Jeg snakker om sykdommer som er utryddet i Norge. Jeg snakker om karantene og faren for at hunden du skulle redde ender opp med å bli avlivet.

Nei kjære godtfolk. Det er lite som gir mer glede enn det å ha sin egen hund eller katt. Det er lite som gir mer selskap og samtidig bidrar til at husfreden alltid er slik den skal være når sofakos og hygge finner sted. 

Lie fullt skriver jeg denne teksten fordi jeg vet at enkelte lett glemmer, og i år har jeg tenkt til å gå gjennom sommeren uten at blogglesere skal behøve å tipse om naboen som stakk fra bikkja. I år er vi føre var og tipser heller i forkant så kan naboen heller lese seg til gode avgjørelser ved denne teksten.

Med det sagt godtfolk. Det er en enorm glede å vite at nettopp du leser det jeg nå skriver og selv om KleivenBlogg ikke er like rett i rammene som den var før, eller oppdateres like ofte så er den en god følgesvenn for meg som skriver. Det at dere leser gjør det hele ganske så magisk.

Ha en nydelig sommer godtfolk. og ta vare på hverandre. Enten det gjelder to eller firbeinte.

 

Topp 15 tegn på at du tar ferie på alvor

Sommer og sol, samt en mulighet til å legge planer for fremtiden, eller bare en god mulighet til å la alt flyte.

Kjære leser, så har et nytt halvår fløyet av gårde og sommer og sol med venner og kjente er det som igjen står for tur. En pust i bakken er vel det jeg liker å kalle disse små pausene som livet gir rundt jul, og juli. Det er disse pausene som tvinger oss individer av stress-samfunnet til å tenke litt annerledes på livet, og med det kommer også de gode tegnene på at fjas og mas er så utrolig «mai-mat», og «juni-fjas» med juli kommer den etterlengtede pausen for flere av oss.

Her følger tegnene på at du virkelig er på ferie.

  1. Du ser på sko som noe kun strebere går med.
  2. Du legger fra deg telefonen og sjekker den kun etter solnedgang, eller for å ringe etter akutthjelp ved krise.
  3. Du vet ikke hvilken dag det er
  4. Du ser på solen for å finne ut om det er lunsjtid fremfor klokka.
  5. Du gleder deg til å stå opp fordi en ny dag betyr nye eventyr og ikke jobb eller mas
  6. Du ser deg i speilet og skvetter fordi hudfargen tyder på at du faktisk er i live.
  7. Du har ikke stress-stiv nakke eller stive skuldre
  8. Du sjekker kun kontoen for å se hvor mye lenger du kan bli på ferie
  9. Du vurderer fremtiden, og gjør opp status i livet, men ikke mer enn at du raskt vender blikket mot det som er mer gøy
  10. Du lever mer på impuls enn etter en plan
  11. Du sier oftere ja enn du pleier
  12. Du smiler mer enn vanlig, og ler bare ved tanken på at forpliktelser er noe som kommer med høsten. Det er jo en evighet til.
  13. Du vurderer å si opp jobben for å kunne fortsette ferien noen måneder til
  14. Du ser familie som du knapt kunne huske at du hadde
  15. Du våkner med et smil om munnen, og sovner vel vitende om at lykken kommer med friheten til å velge egne gjøremål. Det kalles ferie og fritid. kalenderløs sådan.
 

Lykke er ikke en sum, et sted eller en tittel – det er en sinnsstemning

Kjære leser, nå skal jeg dele noe som jeg reflekterte over tidligere i dag så blir det spennende å høre om dere deler min oppfatning. La meg starte men en refleksjon fra eget liv. Ganske ofte tar jeg meg selv  å tenke at jeg skal oppnå det ene eller det ande. Jeg skal skrive en bok. Realisere ideen om en TV-serie, eller starte et selskap, og når jeg først kommer dit så skal jeg bli lykkelig eller slappe av. bare jeg klarer det så skal jeg finne roen, og lykken. Problemet er bare at så fort jeg har oppfylt et mål eller en drøm så er jeg allerede i gang med neste, og på veien mot stadig mer hårete mål så glemmer man helt det å kjenne på hverdagslykken eller roen. Man glemmer at man ikke bare skal overleve men faktisk leve også.

Det var først tidligere i dag da jeg i samtale med en kollega kom til å spørre hva han skulle bli når han ble blir stor (jeg spør allltid folk om det). at jeg forsto noe helt essensielt. Svaret var nemlig like kort og konsist som spørsmålet var teit, og svaret var rett og slett. «Jeg er lykkelig som jeg har det nå. Hva mener du med å bli noe annet». «Vel», skulle jeg til å si, og tok meg selv i å svelge ordene. Jeg forsto nemlig at dette ikke var en person som lette etter lykken, eller drømmen. Dette var en person som hadde klart det få av oss klarer. Å innse at ting er bra som de er. Å leve godt, og det vel vitende om at valgt yrke, valgt bosted eller valgt ektefelle er en permanent destinasjon, og ikke en mellomstasjon. At livet er godt som det er og at mål, og jag er unødvendig. Jeg fikk en a-ha opplevelse, og jeg fikk en opplevelse nummer to da kollegaen henvendte seg mot meg med følgende kommentar. «Du har jo kommet så langt på kort tid Kjell-Ola. Du må jo være i mål også». Jeg tok meg selv der og da i å kjenne på alle drømmene som jeg har i hodet. Alle målene som jeg har satt meg. Alle prosjektene, ideene og tingene jeg skal gjøre så jeg kan være litt nærmere lykken. Jeg må bare få realisert en bok, og noen TV-prosjekter først.

Nei godtfolk. Glem de for nå. I dette sekund skal jeg leve som om jeg er lykkelig i nuet. Jeg skal spise en biff på Christiania Oslo. Jeg skal drikke en proteinshake til dessert, og nyte det at jeg har kommet langt, og burde være lykkelig der jeg er.

Jag og mål de tar jeg i morgen.

Nyt kvelden og varmen godtfolk. Det er i nuet det skjer!