Energi og overskudd kommer ikke fra søppel

Ofte spør folk meg hvor jeg henter alt overskuddet mitt, og svaret er like enkelt som det er komplisert. Fra maten jeg spiser, og de daglige gjøremålene som holder kroppen i gang. Det starter allerede ved frokosten og det å gå til kontoret.

Det å spise ren og sunn mat er kanskje en selvfølge men like fullt er det vanskelig, og i en verden av travelhet, og hektiske dager er det ofte slik at mennesket av 2018 er prisgitt det du, eller jeg kan få bøttet ned på nærmeste bensinstasjon eller kiosk. Det er nemlig ofte som en kompis av meg pleier å si; «Jeg er 98 prosent stress og 2 prosent menneske». Med det i tankene kan det virke som en nesten umulig oppgave å leve et sundt liv, men overskuddet kommer altså ved maten du spiser og den aktive, eller passive livsstilen som du selv velger å leve. Et godt eksempel på dette er hva du velger etter jobb. Går du hjem og setter deg på sofaen, eller skifter du raskt og kommer deg ut igjen? Velger du å gå en tur eller setter du deg foran PC, eller TVén. Som menneske er mulighetene så mange og der de aktive eller gode valgene ofte sitter lengst inne så er det også disse som gir det overskuddet som gjør at du kan prestere bedre. Det gjelder enten det er i jobb, pappa, mamma eller familie-rollen. 

Jeg vet med meg selv at jeg er en bedre Kjell-Ola om jeg spiser god frokost (da gjerne en omelett). Jeg vet med meg selv at jeg er en bedre Kjell-Ola om jeg spiser en energifull lunsj, og for meg er det da gjerne en god porsjon kylling eller tunfisk. Jeg vet også at jeg er mer velfungerende om jeg klarer å legge mest mulig fysisk aktivitet inn i kalenderen min, og jeg vet at det å gå mellom møter fremfor taxi eller egen bil er et helsefremmende alternativ på de travle dagene.

Om jeg på kvelden kommer meg på trening på gymmet, så trener jeg fokusert. Jeg bruker heller en time aktivt en kveld i uken, enn tre halvveis og jeg setter riktig trening fremfor mye trening. Det gir resultater, og til forskjell fra kompiser som trener nærmest hver dag så lar jeg kroppen hvile både en og to dager før neste øke. I min alder er det en nødvendighet. Det er et «must».

Når det gjelder hvor ofte jeg trener så ser jeg ann dagsformen, men ved å leve en aktiv livsstil med få ekstreme utskeielser så holder formen seg ganske godt også de dagene da jeg som følge av reise eller lange dager med Svindeljegerne, eller RIG ikke får trent eller vært aktiv som vanlig. Det handler nemlig om bevisste valg, og det er disse valgene som gjør at formen kan holde seg ikke bare gjennom førtiårene, men også mot femti og sikkert seksti.

Det handler om å ta vare på seg selv, og i kampen mot sykdom, og tidlig alderdom er lite bedre enn å ta vare på seg selv. Det handler om de enkle men vanskelige valgene.

Resten får jeg ikke gjort noe med.

 

Hvem ringer du når du har gamblet bort hus og hjem?

Kjære leser, du vet at dagen flyr av gårde når lunsjen står på bordet i firetiden, og kollegaene er borte før du har fått spist den første biten av kyllingen. På den annen side så er det på slike dager at du føler at du lever og i live det er jeg fortsatt. Om du nå kanskje tenker at dette er nok en blogg om kaotiske tilstander, og hektisk hverdag så tar du feil. Denne bloggen handler om noe helt annet, og det handler først og fremst om avhengighet.

For en tid tilbake fikk jeg vite at en kompis har spilt seg fra hus og hjem. Han har rett og slett satset alt som familien, og han hadde på ulike nett-kasinoer og sitter nå igjen med massiv inkassogjeld og en kone som desperat forsøker å skaffe familien tak over hodet. Han har tatt alle de dårlige valgene som er mulig å ta for en familiefar men like fullt så har han tatt dem, og i det virvaret som de lever i så er gode råd dyre. Det er nemlig få som vet hvordan man skal hjelpe en kar som har spilt bort sitt jordiske gods. 

Da konen hans først fortalte meg om hva som har hendt så var det første som slo meg at kompisen som har vært avhengig av alt mulig rart gjennom sitt liv har fått nok en avhengighet, og vi fulgte det derfor opp slik. Som en form for spiller-rus med tilhørende avhengighet, og der de fleste nok ville slått han hardt i hodet for å få han til å våkne så la vi heller fokus på å gi han hjelp på to områder. Det ene er hjelp med å takle spilleavhengigheten og på det området finnes det faktisk tilbud her til lands som kan bidra når krisen eller avhengigheten først er der. Det andre var hjelp med å ta tak i gjeld, og gjøre opp økonomisk status samt bistå med å få oversikten og på det området har jeg jo etterhvert svart belte. Det fikk jeg tidlig livet med nesten ti år i Dun & Bradstreet og Bisnode. 

Vel, kjære leser. Moralen i denne historien er vel egentlig at selv oppegående mennesker kan havne på glattisen i det kaoset som finnes av spille muligheter på nett, og der mulig kjappe penger kan virke fristende, eller millionene kan synes å være et museklikk unna så er det nok flere enn kompisen som havner på glattisen. Det er jeg rimelig sikker på. Så er det nok også flere enn kompisen som oppdager at problemet ikke er borte når han våkner fra spillerusen. 

Kreditorer er nemlig kreditorer enten man har spilt bort, eller drukket opp pengene. Da kan det være greit å vite at hjelp finnes og da mener jeg enten man ringer en kompis, eller søker proff hjelp for avhengighet på nett.

Stay safe godtfolk.

 

Ferie på kreditt, og drømmer om hvite strender

Kjære leser, så sitter man her til en ny uka da. Med kaffekoppen fylt opp for en runde nummer to, og håpet om en omelett rett rundt hjørnet. Det er noe med å starte dagen i fred og ro på Albertsk vis et steinkast fra leiligheten min på Aker Brygge. Med en rolig start så vet jeg nemlig at dagen blir så mye bedre. Spesielt når alle gjøremålene treffer meg med massiv kraft om noen timer.

Når jeg først sitter slik i dag så er det befriende å vite at ferien ikke er så mange ukene unna. Ferien er nemlig knappe to uker borte, og mens tankene tar meg til hvite strender, og gode venner under sydensolen, så leser skumleser øynene en artikkel på Hegnar.no «Over 240.000 nordmenn har planer om å finansiere sommerferien med lånte penger, viser en ny undersøkelse» i følge headingen. 240.000 nordmenn skal ifølge undersøkelsen som er gjennomført av Nordea bruke lånte midler på ferie, og de ivrigste kreditt-turistene er aldersgruppen mellom 26 og 39 år. Hele tolv prosent i dette alderssegmentet sier de skal bruke lånte penger på sommerferien.

Så kan man jo spørre seg disse har regnet på den reelle kostnaden for ferien når alt av renter og gebyrer skal regnes inn. Det kan nemlig bli veldig dyrt, og da spesielt om man ikke betaler ned ferien umiddelbart etter gjennomføring. Noe de færreste av de som låner til ferien nok gjør. Når det gjelder ferie, så husker jeg at min mentor morfar-Kjell tidlig sa at ferie er noe man skal budsjettere som alt annet, og om det ligger i budsjettet for familien, eller for deg selv så er det også mye lettere å gjennomføre uten hjelp fra de store kredittkortselskapene. 

Kredittkort er i seg selv ikke så galt. Kredittkort blir først et problem om man ikke betaler ned med en gang, men om du ikke gjør det så kan isen eller middagen fra ferien få en helt annen pris enn den du betalte på ferien. Der de færreste av oss regner på hva prisen av kreditt-ferien faktisk ble så er den store vinneren for gildet kredittselskapene som kan legge rente på alle dine spontane feriekjøp. Det er verdt å huske på.

Om du som meg også skal feriere utenlands i år vil ganske sikkert en litt svakere norsk valuta ta et jafs av feriekassa di for den norske kronen står svakere mot eksempelvis Euro enn tidligere. Det blir dermed litt dyrere enn vi kanskje er vant til, men så er det jo noe med at ferie skal vi tross alt ha, og ferie har vi fortjent. Enten den tilbringes i den norske fjellheimen, på en camping-plass eller under palmene.

For min del går turen til huset mitt på Kanariholmen denne sommeren og der et par kompiser i år gjester «Casa Kleiven», så er jeg ganske sikker på at sommeren vil få en farge av lykke. Jeg vet også at jeg den andre delen av juli skal ha med sønnen min Maximilian ned på ferieøya, og da blir det ganske sikkert både barnelatter, bading og Tivoli. Han pleier å like det slik. Så vil tiden også vise om drømme-gjesten dukker opp på øya i sommer. Det er jo lov å håpe selv om det ikke står skrevet i stjernene. I så fall vet jeg at fjelltur og eventyr på havet skal stå i setrum.

Hva skal du i sommer?

God sommer godtfolk. Ta vare på hverandre!

 

Topp 10 tips for å unngå å bli svindlet i sommer

Sommeren er høysesong for svindel  – Slik unngår du å bli svindlet  sommer

Kjære leser, ikke bli skurkenes neste offer! Her følger mine beste anti-svindel tips.

  1. Du aktiverer høyeste påloggingsnivå på alle kontoer i sosiale medier. Pålogging ved hjelp av kode sendt til mobilen er fint.
  2. Du setter lås på postkassen utenfor huset ditt før ferien
  3. Du passord-beskytter alle elektroniske duppedingser som taes med på ferien.
  4. Du sørger for å ha oppdatert virus og «malware» beskyttelse på alt av nettbrett, telefoner og andre elektroniske hjelpemidler.
  5. Du sørger for å makulere søppel før du reiser. Kontoutskrifter etc kan lett brukes ved ID-svindel og lignende.
  6. Du får naboer eller venner til å ta inn posten mens du er borte.
  7. Du er oppmerksom på mailer og annet som du mottar elektronisk selv om du er i ferie-tåka. Gjenpartsbrev fra kredittopplysning kan være et tegn på ID-Svindel om du ikke selv har tatt opp nye kort eller lån før ferien. Mistenkelige mailer fra banker og finans-instutisjoner kan være phising, eller trojaner-angrep.
  8. Vær oppmerksom ved uventet eller annerledes kontakt med venner og kjente i sosiale-medier etc. Ting er ikke alltid som det ser ut på nett, og det gjelder venner og kjente også
  9. Ikke klikke på linker du får tilsendt som ser litt «shady» ut.
  10. Du er oppmerksom på all kortbruk under ferien, og sjekker kontoen din underveis. Om kortet ditt først blir misbrukt så gjelder det å fange det opp tidlig. Alternativet kan bli dyrt.

God søndag og god ferie!

Hilsen en Svindeljeger på vei inn i feriemodus.

 

Mitt fotball-VM og laget som går for gull

«Spansk tapas og islandsk Vikingglede»

Kjære leser, nå er jeg nærmest ikke å snakke til og grunnen er ganske enkelt gårsdagens fotballkamp mellom Spania og Portugal. Det er noe helt spesielt for meg å se spansk fotball, og der det spanske landslaget spiller kamper der følger umiddelbar støtte fra min side. Det gjelder enten vi snakker om EM eller VM. Det gjelder uansatt så lenge ballen ruller slik den gjerne gjør under spanske føtter.  

Når det gjelder fotball så støtter jeg nemlig de vindrikkende landene i Europa så får Øl-nasjonene hente støtte hos nordmenn flest. Det er jo mange av oss nordboere som holder med både Tyskland, Danmark og England. Mitt favorittlag er uten tvil Spania så får Portugal og Argentina være mine nummer to og tre land. r

Jeg går for spansk støtte i fotball VM, og støtten startet allerede i går med en VM kamp av de sjeldne. Det var nærmest et kunststykke da Sergio Ramos, De Gea og min favoritt David Silva (fra Arguineguin)  i går går spilte mot Ronaldo & Co. For det var vel det de egentlig gjorde. Spania mot Ronaldo var annerledes. Spania mot Ronaldo delte sympatien min i to fordi portugiseren, så til de grader har definert fotballen i Europa de siste årene. Det var derfor første gang i historien at en liten del av meg holdt med min venn Ronaldo i en landskamp mot Spania. 

Der så mange hater den fantastiske ballkunstneren så ser jeg egentlig bare et sinnsykt talent som i mitt univers trolig er tidenes beste fotballspiller. Som tidenes beste er det lov å ha nitt nykker og det er lov å sette skapet der det skal stå. I Ronaldo-verden er presset alltid maksimalt og der han nærmest alene leverte poeng til landet sitt i går så var det i kamp med både fiender og lagkamerater fra La Liga, og der nærmest alle visste at Portugal var nærmest sjanseløse uten Ronaldo-magi så var han bedre, råere, og mer i slag enn jeg har sett han på lenge. Tre mål i en og samme kamp i et VM sier alt.

For en mann!

Nei, jeg bøyer meg i støvet for Ronaldo, og for en prestasjon. Den er nærmest uten sidestykke. Riktignok ble kampen uavgjort og det var vel på alle måter vel fortjent. Ikke minst med tanke på at begge lagene nok uansett går videre fra gruppen. Så får vi håpe at det beste laget til slutt sitter igjen med VM-trofeet. 

Det beste laget med den mest sjarmerende fotballen, og da er det på sin plass å spørre. Hvem er så ditt lag i dette fotball-VM kjære leser? Går du for Islandsk muskelkraft eller tekniske finesser fra latinske føtter?

Nei godtfolk! Et fotball VM er så mye det handler om følelser. Om engasjement og nå om Askeladden Island. Gi oss håp Island. Gi oss magi!!!

Hva er ditt VM lag?

Noen VM Tanker:

Laget jeg tipper vinner VM: Spania! (med hjertet)

Laget du ikke kan unngå å ønske godt: Island

Beste spiller: Ronaldo

Favorittspiller i VM: Sergio Ramos

Laget som kommer til å skuffe mest: England

Overraskelsen: Island

Toppskårer: Diego Costa

Laget nordmenn flest burde støtte: Island

De vakreste draktene: Argentina

Laget jeg ikke vil se i en VM finale: Tyskland

VM drakten du burde eie som nordmann: Island

VM-spilleren som kommer til å overraske positivt: Timo Werner (Tyskland)

Det mest eksotiske laget: Senegal

Laget det ikke er mulig å hate: Brasil

Spilleren jeg helst ville sett med norsk pass: Christian Eriksen (Danmark)

Spilleren jeg kommer til å savne i VM: Zlatan

Laget som er bedre enn du tror: Peru

Favoritt-keeper i VM: Hugo Loris (Frankrike)

Spilleren vi kommer til å snakke om etter VM: Gylfi Sigurdsson (Island)

 

Bli rik i en fei eller kjør «safe» som meg

«Litt skeptisk, og litt nølende men lov om du har råd til å tape pengene»

Kjære leser, jeg har nettopp landet i Oslo etter et par arbeidsdager i Stockholm, og der helgen nå er nærmest som en liten oase av fred og ro i horisonten, så benytter jeg muligheten til å skrive noen ord til dere. Flere av dere har den siste tiden spurt meg om sparing og investeringer, og da gjerne opp mot de mulighetene som ligger i nye betalingsmidler som Bitcoin og Crypto.

Rent personlig er jeg ganske så tradisjonell i mine pengeplasseringer, og der jeg gjerne velger å sette egne midler i sparing gjennom aksjefond, eller i egen bolig så velger mange de mer risikable plasserings-mulighetene som de nye betalings-midlene utgjør. De velger gjerne dette fordi oppsiden skal være astronomisk, og nedsiden minimal. Den kombinasjonen er sjelden reell. Svært sjelden faktisk og den er nok ikke reell når det kommer til elektronisk valuta heller. 

Der nasjonale sentralbanker og bankregulerte systemer gjør sitt til at plasseringer gjennom de tradisjonelle bankene etterhvert er forholdsvis trygge om du ikke velger de mest avanserte produktene, så er Bitcoin og dens motstykker ikke regulert av noen som helst. Mange ser dette som en styrke, men for meg er dette først og fremst en styrke for de som ønsker å hvitvaske penger eller unndra skatt. En ikke-regulert investeringsmulighet blir heller ikke gebyrfri selv om mange tror det. Gebyrer finnes også i den verden, og selv om den gjerne dras inn av de som leverer «wallets», og andre tjenester som kreves for å handle eller investere i valutaen.

Det at de færreste er gode på, eller forstår bitcoin gjør også at lurendreiere kan sette opp rene «scams» rundt det hele, gode scams er sjelden god butikk for andre enn svindleren selv. Svindleren er også godt beskyttet ved lurendreieri på dette området fordi det er et lag av muligheter å gjemme seg bak i den elektroniske verden.

Nei, kjære godtfolk! Om dere skal få et råd på veien når det gjelder slike investeringer så skal dere tenke følgende; Er pengene som er tenkt investert noe du kan klare deg uten? Noe du er villig til å miste? Da kan det å plassere penger i Bitcoin eller tilsvarende være en og greie. Om du derimot ønsker å spare med en større grad av sikkerhet og trygghet. Samtidig som du kan lene deg på et lovverk som er ment å skulle beskytte oss forbrukere av nasjonen Norge, da skal du heller putte pengene i et bank produkt som passer din risikoprofil.

Det gjør jeg både for meg selv og for sønnen min på fire. For han plasserer jeg noen kroner i aksjefond hver måned, og selv om det ikke gjør han til millionær så vil trolig pengene kunne gi han lappen, eller kanskje en bil en vakker dag.

Så kan det være greit å huske at hvis noe virker for godt til å være sant så er det som regel nettopp det.

 

Da jeg var liten låste vi aldri døren hjemme. Hvordan ville det fungert i dag?

En skikkelig bandittreise, og nå er det nok!

«Tillitssamfunnets siste utpost»

Kvalitetstiden som gjør livet livet bedre starter med de gode minuttene med alenetid, og mens jeg drikker morgenkaffen alene i dag på stamstedet, så benytter jeg muligheten til å gå gjennom en større svindelsak som havnet på skrivebordet mitt sist uke. Slike svindelsaker er litt som en god krimbok, eller en klassisk rebus av det slaget som tester det meste i deg, men som min mentor bruker si; «Om du følger pengene, og kartlegger de logiske bristene da er det bare motivet som mangler. Vel, når det gjelder motiv er motivet som regel ikke så vanskelig å finne for motivet handler jo nesten alltid om penger, eller posisjon. Penger eller posisjon samt en snarvei til rikdom eller makt. Med det faller det meste på plass.

I svindelsaken som jeg sitter med nå er ofret spesielt utsatt fordi alt som er dokumentert egentlig er gjort på uriktige premisser, og med feil stempel  fra en myndighetsperson som alibi. Der starter kaoset. Om det offentlige Norge lukker øynene, og lar det hele skli unna så skjer det heller ikke mye, og der enkelte velger å skyve ansvar der må en annen betale, eller en annen opplever å bli lurt.

I Norge er «tillitssamfunnet» et ord som jeg beskriver mye av det jeg peker på over, og der dette ordet i veldig mange tilfeller er det som gjør at jeg elsker Norge, så har dette ordet også en nedside som gjør oss både naive og sårbare. Det er nemlig tillitssamfunnet som har skylda for at nordmenn lures stadig oftere av kriminelle på nett. Det er tillitssamfunnet som har skylden for at vi i verdens rikeste land ikke har ressurser i Politiet til å prioritere svindel. Det er tillitssamfunnet som gjør at Norge ikke har måttet beskytte rikdommen som vi besitter her til lands, og der geografien vår tidligere fungerte vår som en kinesisk mur mot verden der har vi i dag et stort sår fordi den moderne kriminaliteten ikke lar seg stoppe av geografi.

Den moderne kriminaliteten handler ofte om det å bygge tillit for deretter å ta seg til rette. Tillit som misbrukes når den er på sitt høyeste, og det å få tillit i Norge er enklere enn noe annet sted i verden. Vi nordmenn er jo alle oppvokst i tillitssamfunnet. Vi stoler på alle til det motsatte er bevist, og ikke tvert om. 

Vi slipper fremmede inn i stuene våre gjennom digitale kanaler, og sosiale-medier. Vi åpner opp hjertene våre for notoriske datingsvindlere og gjør forretninger med folk som har svart belte i lurendreiere. Vi vet det bare ikke helt enda fordi lurendreier fortsatt er i ferd med å bygge opp tillit. Teppet skal jo ikke draes unna under føttene våre før vi er enda mer utsatt enn vi er i dette sekund.

Om jeg skal dele mitt første barndomsminne fra tillitssamfunnet så handler det om at vi aldri låste døren hjemme da jeg var barn. Døren sto alltid åpen fordi mamma likte at vi fikk besøk av venner og naboer. Vårt hus var nesten en slags «sentral» for alt og alle, og folk var alltid velkommen. Et annet tidlig minne om tilits-samfunnet er at jeg husker at jeg fikk bli kunde i banken i ung alder fordi mamma kjente noen som jobbet der. Man behøvde ikke ID-dokumenter den gang. 

Nei, det er mye bra med det norske tillitssamfunnet. Vi har i alle år hatt politi uten våpen. Vi kan gå nærmest hvor vi vil og det meste av landet vårt kan minne om en eneste stort Kardemommeby, men når vi får gjeng-kultur som på Holmlia. Når vi trues av utenlandsk mafia, når vi svindles på nett av folk som ikke skyr noen midler, når vi blir lurt til å utlevere oss til bandittfjes. Det er da vi må innse at tillit også i norsk sammenheng må komme først etter en risikoanalyse og risiko er som kjent alltid lavest når du tror at den er størst, og størst når du tror at den er lavest.

Da jeg var liten låste vi aldri døren hjemme. Hvordan ville det fungert i dag?

Nettopp derfor trenger politiet, og nasjonen Norge mer fokus på en innarbeidet skeptisk holdning til det som skjer rundt oss. Vi nordmenn blir nemlig lurt altfor lett, og det finnes ikke en gang ressurser nok i verdens rikeste land til å redde alle som blir svindlet og bedratt. Som Svindeljeger ser jeg dette bedre enn de fleste, men det er lov å bli flinkere, og det er lov å bli lurt.

Det gir nemlig læring, og læring gir rom for forandring.

Stay safe!

 

Kjør så fort du vil på norske veier – glem alle fartsgrenser!

«Er du fra feil land da kan du kjøre så fort du vil på norske veier»

Kjære leser, skal det være en fordel å være utlending i møte med norske fotobokser? Vel, jeg tenkte tanken da jeg så enkelte utenlandske biler suse forbi meg på vei hjem fra hytta i Lysekil i går kveld, og da jeg vel hjemme åpnet avisen så lyste saken mot meg som kanskje forklarte hvorfor enkelte av de utenlandske bilene nærmest fløy forbi oss. La meg dele litt av det jeg ved ankomst Oslo leste i VG.

«Politiet har ikke mulighet til å sende ut fotoboksbøter til biler med utenlandsk registreringsnummer. I fjor ble over 15.000 bøter stående ubetalt»

Da kan man jo spørre seg om Politiet i det hele tatt har gjort en innsats på området?»

Politikerne er i alle fall ifølge VG på ballen, og da kan man vel kanskje øyne lys i tunnelen, eller kan kan egentlig det?

Nestleder Jenny Klinge (Sp) i justiskomiteen sier til VG at  det er et problem og frykter situasjonen kan gå på trafikksikkerheten løs.

– Situasjonen er helt håpløs. Det er jo ille at utenlandske sjåfører skal få en konkurransefordel fordi de kommer seg fortere fram. Dette vil jo i praksis føre til at utenlandske sjåfører ikke trenger å bry seg om fartsgrensa på samme måte som oss andre, noe som kan skape flere farlige situasjoner i trafikken, sier Klinge.

Transport- og kommunikasjonskomiteen vil nå følge opp saken til samferdselsdepartementet. Komiteen ønsker et felles europeisk register som kan gjøre innkreving av fartsbøter mer effektiv.

Så forstår man plutselig at politikerne ikke har skjønt noe som helst likevel. Et Europeisk register for innkreving av fartsbøter er nærmest som utopi å regne og det skjer ikke før om tidligst ti år. Da må det nok sterkere lut til. Som varsling av fartsovertredelser på et smartere sett. 

Vi lever i tiden der alt er på nett «Internet of things», og med litt smart kobling av landets fotobokser mot de som faktisk har ansvaret for å håndheve loven kan fartssynderen bøte for sine synder helt uten noe Europeisk register. Det handler heller om å bruke den informasjonen man har, og koble denne mot hendelses-stedet.

Kjære onkel politi, dere er hjertelig velkommen til å ringe om dere vil diskutere hvordan problemet kan løses. Det er jo mer enn 15.000 gode grunner til å ta tak i det hele,.

Stay safe!.

 

I dag er en av mitt livs stolteste dager – Nå tar vi Sverige!

Kjære leser,

«Vi motbeviser dommedagsprofeter – gang på gang!»

Da min forretningspartner Preben og jeg startet Risk Information Group (RIG) for endel år tilbake så hadde vi nordiske ambisjoner fra dag en, og jeg er ikke lite stolt av at vi helt fra de første driftsårene har hatt kunder i alle de nordiske landene. Kunder som stoler på oss i RIG når det gjelder å være best i klassen når det gjelder anti-hvitvasking, anti-terrorfinansiering, risikoanalyse og ID verifisering. 

Da Preben og jeg i Stockholm tidligere i dag ansatte en Administrerende Direktør for det som fra høsten av blir vår nye storsatsning RIG Sverige, så er sirkelen endelig sluttet fordi resultatene våre de siste årene i Norge har gjort det stadig mer naturlig å investere mer i Sverige. Vi har lenge drømt om kontorer sentralt i Stockholm og nå har vi plutselig både svenske kunder, svensk kontoradresse noen minutters gange fra Stureplan, vi har ansatt Sverige sjef, og med dette kommer også flere ansettelser i kjølevannet. For grundere som brenner for å bygge er dette en gledens dag, og en dag for å vise ydmykhet.

Vi har riktignok bygget en solid butikk i lille Norge, men Sverige er dobbelt så stort og med det kommer også erkjennelsen av at vi må være enda litt flinkere og jobbe enda litt hardere om vi skal ta samme posisjon i Sverige som vi har i Norge. Om vi skal lykkes i Sverige så må vi heller ikke gå i den klassiske «copy & paste fella». Vi må forstå at Sverige er et land som skiller seg ut fra Norge på mange måter. Vi må forstå at svensk forretningskultur med ord som «lagom» og «fika» skiller seg godt ut fra den norske. Vi må forstå at suksessformelen fra Norge må tilpasses og gjøres minst like svensk som den i dag er norsk.

Når babyen vår Risk Information Group nå har gått inn i puberteten med både hud og hår, så er det    to stolte grundere som innser at tiden fremover vil gi enda mer blod svette og tårer men også minst like mye glede. Det å bygge en suksessfull butikk er nemlig som å oppdra et barn. Det krever dedikasjon, målrettet arbeide og ikke minst evnen til å overse alle de som uten å gjøre det selv kritiserer de som faktisk gjør et forsøk. På samme måte som mine barneløse venner er de som helst skal lære meg å være pappa, så er det bekjente uten grunder-erfaring som helst skal lære en å bygge butikk. Nei godtfolk! Når jeg nå gleder meg over at babyen vår RIG er i ferd med å bli tenåring så handler det vel så mye om å se tilbake på reisen så langt som å legge planer for veien videre.

Det handler om å innse at tilværelsen som grunder handler om å bruke tid, energi og evner på å bygge egne drømmer. Bygge egne drømmer fremfor å bruke den samme tiden og energien på å bygge andres drøm.

I den store sammenhengen er RIG kun et lite nisje-selskap i en veldig stor verden, men vi er et lite nisjes-selskap som har blitt markedsleder i Norge og gitt de store globale aktørene rimelig godt med juling. Det skal vi fortsette med. Det er nemlig ikke størrelse som definerer suksess. Det er hvordan du forvalter ressursene dine, og bruker tiden din. 

Suksess er nemlig langt mer enn et ord. Det er en livsstil og den kommer ikke til halvpris.

 

Så sinnsykt kort lunte, men resten er i takt

Så sinnsykt kort lunte, men resten er i takt

«Albert og Skybert er vennene som redder dagene som denne»

Så sitter man her igjen da. Solen skinner inn gjennom vinduet og jeg venter spent på dagens viktigste måltid for en sulten hverdagskriger. En hverdagskriger  som de siste dagene har rast ned i vekt. Det er noe med høyt tempo som gjør at vekten stuper i de travleste periodene  i livet og selv om jeg fyller på med både proteiner og næringsrik kost så er det nå en gang slik at kroppen liksom ikke tar til seg alt den får når dagene fylles til randen med «action». Resultatet er at klærne mine plutselig er for store, og styrke-øktene på gymmet blir heller ikke så eksplosive som når kroppen har litt flere kilo på plass.

Når det først blir en slik periode så har jeg noen triks for å holde vekten oppe og det handler om å spise de proteinrike mellommåltidene som gjerne kommer i «bars» eller «shakes». Jeg dytter nedpå noen slike mellom frokost, lunsj og middag. Jeg bøtter dem ned og der hvor disse i rolige perioder sikkert ville gjort sitt til at jeg la på meg både en, to og tre kilo så gjør de nå bare sitt til at jeg holder vekten i sjakk. Slik er det bare.

For de som tenker at det å rase ned i vekt virker som et luksusproblem, så er det ikke det. Det å miste kilo raskt er minst like mye trøbbel som å legge på seg for raskt. Det er verken sunt eller bra, men det forteller mye om hva slags dager man har, og med lite næring og knapt med kilo på kroppen så kommer også det man kan kalle kort lunte. Man blir rett og slett litt hissig når kroppen aldri kommer seg dit den skal være. Ikke får man den roen som skal til for å lande helt heller, og selv om forretningspartneren min Preben sier at «sulten tiger jager best» så vet jeg at med raskt vektnedgang kommer både søvnmangel, og den lille ekstra slitasjen som gjør at sommerferien ikke kommer en dag for tidlig når den først treffer meg i juli. Den kommer med brask og bram, men før den tid skal man levere på alle fronter. Både på jobb og for den lille hverdagskrigeren min Maxi. Han treffer jeg til pappatid i morgen.

Når Maxi og jeg i morgen treffes til pappahelg så vet jeg at det for meg innebærer mer ro enn jeg har hatt på flere uker, og med litt ro i ermet kommer også perspektivet på livet tilbake. I super-fart som nå blir man nemlig litt fartsblind, og da må det en liten røver til for å vekke pappa Kjell-Ola opp fra alle gjøremål som ser så viktige ut når sønnen ikke er i hus. Med han i hus blir plutselig svindlerjakt, og alle de andre gjøremålene mer til statister.

Mens jeg nå sitter her og spiser og skriver til dere er statistene helt andre. De kan godt kalles Skybert og Albert og også de er endel av min hverdag. Albert er den pålitelige kompisen min som holder hverdagshjulene mine i gang. Skybert han er den litt rare liksom-vennen min som er der når ingen andre enn meg har troen på nettopp Kjell-Ola og slik har det vært i årevis.

Det er godt å vite at de to er der. Om ikke annet i de periodene da man går opp upløyd mark uten annen sikkerhetsline enn egen dømmekraft. I slike perioder har enkelte en djevel på skulderen, eller en styggen på ryggen som drar en ned. Min Skybert gjør det motsatte han oppmuntrer og slik blir det resultater av.

Janteloven skal ikke få vinne i dag heller.

Noen kilo lettere enn vanlig men jobber for å bygge kroppen opp mot normalvekt.