Lykke er ikke en sum, et sted eller en tittel – det er en sinnsstemning

Kjære leser, nå skal jeg dele noe som jeg reflekterte over tidligere i dag så blir det spennende å høre om dere deler min oppfatning. La meg starte men en refleksjon fra eget liv. Ganske ofte tar jeg meg selv  å tenke at jeg skal oppnå det ene eller det ande. Jeg skal skrive en bok. Realisere ideen om en TV-serie, eller starte et selskap, og når jeg først kommer dit så skal jeg bli lykkelig eller slappe av. bare jeg klarer det så skal jeg finne roen, og lykken. Problemet er bare at så fort jeg har oppfylt et mål eller en drøm så er jeg allerede i gang med neste, og på veien mot stadig mer hårete mål så glemmer man helt det å kjenne på hverdagslykken eller roen. Man glemmer at man ikke bare skal overleve men faktisk leve også.

Det var først tidligere i dag da jeg i samtale med en kollega kom til å spørre hva han skulle bli når han ble blir stor (jeg spør allltid folk om det). at jeg forsto noe helt essensielt. Svaret var nemlig like kort og konsist som spørsmålet var teit, og svaret var rett og slett. «Jeg er lykkelig som jeg har det nå. Hva mener du med å bli noe annet». «Vel», skulle jeg til å si, og tok meg selv i å svelge ordene. Jeg forsto nemlig at dette ikke var en person som lette etter lykken, eller drømmen. Dette var en person som hadde klart det få av oss klarer. Å innse at ting er bra som de er. Å leve godt, og det vel vitende om at valgt yrke, valgt bosted eller valgt ektefelle er en permanent destinasjon, og ikke en mellomstasjon. At livet er godt som det er og at mål, og jag er unødvendig. Jeg fikk en a-ha opplevelse, og jeg fikk en opplevelse nummer to da kollegaen henvendte seg mot meg med følgende kommentar. «Du har jo kommet så langt på kort tid Kjell-Ola. Du må jo være i mål også». Jeg tok meg selv der og da i å kjenne på alle drømmene som jeg har i hodet. Alle målene som jeg har satt meg. Alle prosjektene, ideene og tingene jeg skal gjøre så jeg kan være litt nærmere lykken. Jeg må bare få realisert en bok, og noen TV-prosjekter først.

Nei godtfolk. Glem de for nå. I dette sekund skal jeg leve som om jeg er lykkelig i nuet. Jeg skal spise en biff på Christiania Oslo. Jeg skal drikke en proteinshake til dessert, og nyte det at jeg har kommet langt, og burde være lykkelig der jeg er.

Jag og mål de tar jeg i morgen.

Nyt kvelden og varmen godtfolk. Det er i nuet det skjer!

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

1 kommentar

  1. Du har nok rett i at jaget etter noe mer ofte gjør at vi glemmer hvor vi er og hvor vi har kommet. Det er nødvendigvis ikke feil å sikte videre, men kanskje etter å ha gitt seg selv en high five og nyte følelsen av mestring.. samtidig er det ganger i livet hvor mål som oppnås er delmål mot noe større – som mennesker er vi forskjellige og det er vanskelig å sette seg inn i andre sin drivkraft. Hvorfor en bon eller en TV-serie til? Om veien mot målet er en del av lykken, er det ikke nødvendigvis feil å sikte videre.. så må man ta seg tid til å reflektere underveis – hvorfor gjør man som man gjør, hvorfor er dette viktig for meg.. å evne å se seg tilbake og nyte delmålene på veien. For noen oppnås livets mål raskt og man slår seg til ro med en komfortabel tilværelse.. for ande tar det lengre tid, drømmene er annerledes eller veien er litt mer krokete.. Jeg tror ikke det nødvendigvis er noe rett og galt her. Jeg tror det er sunt å drømme, men aldri glemme å vanne der man står. Ønsker deg en magisk onsdag!