Elendig sikring i Norge ved krise som terror, ran og andre skumle saker

En tankevenner, og da handler det om sikkerhet

Kjære leser, hvor går skillet mellom sikkerhet og overbeskyttelse? I går snakket jeg med en norsk kompis som mente at vi burde merke lovbryteres hus i Norge slik det gjøres enkelte steder i USA, og med samtalen kom også en bekymringsrynke i min panne. Tilstander der voldteksmenn, eller voldsmenn skal merkes for livet, og det selv etter å ha sonet straff ferdig er neppe noe for edruelige nordmenn, og der en mann skal få en nye sjanse etter straff så er ikke det mulig med en stor plakat som skriker ut om fare for både det ene og det andre på egen gressplen. I USA er det også mulig å gå inn på nettsider som forteller besøkere i hvilke hus det bor drapsmenn, eller andre skumle typer. Det er mulig å gjøre oppslag mot steder der kriminalitet skjer også, og med det i bakhodet så kan du eksempelvis søke på antall, eller type lovbrudd i en gate der du bor eller vurderer å bo. Hva sier du landsmann? Vil du ha det slik i Norge også.

Mitt svar på spørsmålet over er et ubetinget nei, men på et annet område er det grunn til bekymring og det må vi gjøre noe med.
Senere i dag skal Kontrollkomiteen på Stortinget ha en høring om regjeringens arbeid med objektsikring. Bak det byråkratiske ordet «objektsikring» skjuler det seg planer for hvordan viktige bygg og installasjoner skal beskyttes i en krisesituasjon. Det handler om gjerder, sluser og vakthold. Men også om planer for å sette ut et kraftig forsterket bevæpnet vakthold i en krisesituasjon. For eksempel et terrorangrep eller i verste fall et militært overfall på Norge.

Rapporten fra Riksrevisjonen som Stortinget nå holder høring om, kom i mars i år.  Da brukte riksrevisor Per-Kristian Foss den sterkeste formen for kritikk, «svært alvorlig», om manglene i politiets og Forsvarets objektsikring

Dette er en del av Norges beredskap mot kriser og overfall. I en gitt situasjon, for eksempel i opptakten til et militært overfall, kan det være en avgjørende del av den. Å sette en eller flere funksjoner i samfunnet ut av spill ved å ødelegge viktige bygg og anlegg, vil skape kaos og frykt, og gjøre et angrep enklere.
Slik sikring er en nødvendighet, og da mener jeg for ethvert moderne samfunn. Det er en like stor nødvendighet med tanke på ran, eller organisert kriminalitet som det er med tanke på krig eller terror. Det er en nødvendighet for å sikre nasjonen og dens rammer og borgere om det uforutsette skulle skje, og der vi nordmenn så ofte blåser i slikt. Vi bor jo i verdens tryggeste land tross alt (gjør vi egentlig det?), og rikeste, så skulle man tro at vi hadde forutsetningene til å legge penger i vår egen sikkerhet og infrastruktur, men gang på gang så gir de som styrer vårt land f…på dette området. Det kan virke som om politikerne tenker litt som de gjør i land der morgendagen ikke betyr noe. Land der man ikke har brann, eller skadeforsikring fordi det ikke brenner i dag.
«Det er fortsatt hull i terrorsikringen, også for de aller mest sårbare objektene. NSM-sjef Kjetil Nilsen gir mandag morgen bred støtte til Riksrevisjonens kritiske rapport.»
 
I et stadig mer kompleks trusselbilde trenger vi også i Norge å sørge for at viktige samfunnskritiske installasjoner er godt sikret, og da mener jeg med noe mer enn blomsterbed rundt Stortinget. Nasjonen Norge er ifølge all vår selvskryt verdens rikeste, og da bør også våre verdier sikres deretter. Det er ikke så lenge siden Breivik, og terroren som rystet vår nasjon slik den ikke har blitt rystet siden krigen, men like fullt kan det synes som om norske politikere ikke tar viktig objektsikring riktig på alvor.
Må vi ha en ny runde med terror på norsk jord for at de skal forstå alvoret? Eller kan vi forvente at de allerede nå forstå at Norge også er endel av en verden der det uforutsette vil skje – igjen og igjen.

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *