Ikke si det til noen

Kjære leser, her følger en tankevekker, og den er både reklamefri og gratis.

En påstand jeg ofte hører her til lands er at Norge er så lite og transparent at alvorlig kriminalitet ikke finner grobunn her. Stemmer egentlig det? La oss leke litt med tall.

4 prosent av dataangrep som utføres mot mål i Europa, Midtøsten og Afrika, kommer fra datamaskiner på norsk territorium, ifølge en ny rapport. Tallet kommer fra den årlige trusselrapporten til IT-sikkerhetsselskapet NTT Security, melder Finansavisen. 4 prosent av cyberangrepene stammer fra norske IP-adresser. Det betyr trolig ikke at Norge har et høyere antall datakriminelle enn andre land, men kanskje heller svakere kontroll på IT-sikkerheten, skriver avisen.

Om vi følger opp dette så vet vi allerede at Norge og norsk naivitet tidligere har huset både terror-finansierere, og andre med skumle hensikter og vi vet også at Norge i teknologiens tidsalder ikke lenger beskyttes av en geografisk plassering som krever innsats for å misbruke eller utnytte oss og vår infrastruktur. Våre rutiner her til lands er jo også fortsatt basert på tillit i mange tilfeller, og IT-sikkerhet er fortsatt et fremmedord for mange. Det ser man ikke minst på hvordan mange bedrifter lar ting «flyte» fordi de ikke ser seg eller sine systemer som åpenbare mål.

I vår tidsalder er imidlertid kriminelle flinke til å finne de smutthullene som enklest kan åpnes, og vi kan nok forvente at norske IT avdelinger kan få nok å stri med i tiden fremover. Når vi ser på svindel av norske selskaper i kombinasjon med bruk av ny-teknologi så er utviklingen skremmende, og de pengene som norsk næringsliv taper på fenomener som CEO-svindel, og andre lumske angrep av det mer teknologi baserte slaget vil garantert skyte i taket ettersom flere ute i verden innser at vi ikke følger med i timen. Her til lands er vi nemlig verdensmestere på å ta i bruk ny teknologi men vi er ikke i nærheten like opptatt av hvordan den kan brukes mot oss.

Ikke si det til noen. La det være vår hemmelighet.

God ukeslutt godtfolk.

 

Perler på en snor

«Når tempoet er høyt så glemmer jeg lettere den indre ensomheten»

Kjære leser, midt mellom alle slags travelheter  kom jeg til å tenke på dere, og plutselig så sitter jeg her og skriver blogg en tidlig søndag morgen over en kaffe på Albert. La meg gi dere en oppdatering på livet. Nå er nemlig høydepunktene nærmest som perler på en snor.

De siste dagene har fremgangen i den nye Svindeljegerne-sesongen til Tv3 (den andre i rekken) virkelig skutt fart og jeg skal ærlig innrømme at det er ganske så spennende å være tilbake til å konfrontere svindlere som lurer nordmenn. På Svindlerjakt-fronten sparker livet virkelig bra om dagen og det nærmest fryder meg at teamet som jobber med produksjonen er nærmest som en familie. For meg er de i alle fall det. Monster-familien min!

På privaten der fløy jeg fredag sist hjem til Maxi etter å ha holdt to foredrag i København og jeg kan ikke si noe annet enn at jeg gledet meg noe helt sinnsykt til denne helgen. Det er noe helt spesielt med den far & sønn kontakten som gir så utrolig mye glede og energi. Denne helgen visste jeg at at lille og jeg skulle i bursdag og så skulle vi jo selvfølgelig også bade litt og snakke om livet. Når vi har disse pappa-helgene våre så forsøker vi alltid å finne på noe hyggelig, og det skal ikke skyves under en stol at det å finne på noe gøy med den lille, men store superhelten er virkelig amazing. Vi koser oss virkelig sammen vi to. Jeg innser nå at han er i en «mamma-periode» der kveldene fort kan bli tårevåte fordi han savner moren ved leggetid. Da er det det viktig å huske for både liten og stor at mamma-savnet er borte så snart morgenen er der igjen. Med morgen kommer nemlig alle de morsomme aktivitetene som vi gutta gjør sammen, og vips er vi tilbake i toppform.

Om jeg ellers skal oppsummere denne uken så har jeg rukket å konfrontere den første svindleren i sesong to av Svindeljegerne. Jeg har gjort en reklame-jobb for Interoptik som kommer i både film og bilder samt holdt et par foredrag. På toppen kommer alle de vanlige oppgavene på RIG, som inkluderer både ID-svindlere og annen trøbbel, men viktigst av alt for uken er det egentlig at det høye tempoet har gjort sitt til at den tomheten og ensomheten som vanligvis kommer når jeg går fra full fart og høyt tempo til roligere tider har vært fullstendig borte. Riktignok vet jeg at den kommer så snart jeg roer ned litt, men inntil videre skyver jeg på den ved å gi full gass, og her og nå så er det full gass som gjelder. 

Når jeg skriver om ensomhet så tenker mange at det handler om at jeg ikke har venner eller bra folk rundt meg, men jeg er omgitt av mennesker hele døgnet. Jeg er heldig som har så mye bra folk rundt meg, og ensomheten er like mye til stede når jeg er med dem som når jeg er alene. Den indre ensomheten den skyldes nok mer en følelse som har fulgt meg hele livet, og den blir bare borte i korte øyeblikk. Gjerne i korte øyeblikk som deles med mennesker som jeg jeg «bånder» på et unikt sett med. Slike mennesker er sjeldent, og i perioder der slike bånd brytes, så kan den indre ensomheten ta mer plass enn vanlig. Den kan bli ganske så kvelende. Slik er det bare, men som et dynamisk menneske så takler man alt. Ikke minst om man tenker på følgende sett; «Tenk på den tiden i livet ditt da du drømte om det du har nå». Jeg innser at jeg på mange områder har vært veldig heldig.

Spesielt på jobb og prosjekter har jeg vært flink om jeg skal dele litt selvskryt, og mine to ord for året 2018 er uten tvil privilegium og harmoni. Et jeg har i livet og et jeg streber etter! Jeg ønsker meg en harmonisk familie som alltid er der for hverandre. Jeg tror det kalles Blenda familien, men inntil videre er det Maxi og jeg som gjelder. Vi gir gass vi to og nyter på veien. Så vil vi nok sikkert bli flere i Team-Kleiven når tiden er rett. Et eventuelt nytt lag-medlem må jo velge både lille Maxi og meg. Vi er en pakke vi 2!

Inntil videre nyter vi guttetid på Brygga med gode venner og god stemning, og når vi først snakker om privilegium;

Denne er jeg virkelig stolt av. Fra gårsdagens Finansavisen.

God helg fine følgere – ta vare på hverandre. 

 

10 vanlige grunderfeil du ikke skal gjøre om du starter eget selskap

10 vanlige grunderfeil du ikke skal gjøre om du starter eget selskap

Kjære leser, jeg vet at mange av dere går med forretningsideer i magen, og flere av dere har spurt meg om de vanligste feilene Ola og Kari Nordmann gjør når butikk skal startes. For å hjelpe dere litt på vei har jeg derfor satt opp mine topp ti når det kommer til tabber på veien. Flere av fellene har jeg opp gjennom årene gått i feil, og om jeg i god etterpåklokskap skal kunne si at jeg har lært av feilene så skyldes det i alle hovedsak at jeg har måttet krype til korset og innse at jeg har tapt et slag, men krigen den skal vinnes.

Da vi startet selskapet RIG for noen år tilbake fikk jeg gode råd på veien av en av selskapets aksjonærer. «Det tar lenger tid enn du tror Kleiven», sa han og han fikk rett.

Som entreprenør og forretningskvinne eller mann er det alltid noen overraskelser i ermet, men er er 10 blemmer du nå kjenner.

  1. Du regner med at alt går raskere enn det faktisk gjør og budsjetterer med inntekter langt før de faktisk kommer.
  2. Du undervurderer konkurransesituasjonen fordi du ikke har satt deg godt nok inn i markedet.
  3. Du overvurderer kundens behov, eller evne til å se behovet for ditt produkt
  4. Du bommer fullstendig på kapitalbehovet som følge av de overnevnte punktene.
  5. Du setter deg ikke godt nok inn i egen forretningsplan, eller lar av andre grunner avvik fra planen skje.
  6. Du lar håp, og drømmer overskygge den reelle situasjonen når ubehageligheter dukker opp. Ubehagelige overraskelser på grunderreisen kommer du aldri utenom, og det er nettopp disse som tester om du er egnet som sjef for eget selskap.
  7. Du innser for sent at skipet du har bygget seiler uten at mannskapet lytter eller har nødvendig respekt for kapteinen
  8. Du frykter for å ansette de flinkeste folka fordi disse kan true din egen posisjon.
  9. Du undervurderer de formelle kravene til det å drive næringsvirksomhet, og dropper derfor det å få på plass en god forretningsfører eller regnskapsfører
  10. Du tror at andre kan utføre eller gjennomføre din ide. Nei, om ideen er din så er hovedleveransen det også. Delmålene kan du og dine folk nå sammen. 

Så er det bare en ting å si til slutt. La aldri noen andres negativitet ødelegge din drøm, og la aldri din egen iver og positivitet overskygge de hindrene som du faktisk må forsere. 

Lykke til.

 

De 5 viktigste terrorfinansiering & hvitvaskings-smutthullene, som vi later som om ikke finnes i Norge

De 5 viktigste terrorfinansiering & hvitvaskings-smutthullene, som vi later som om ikke finnes

Kjære leser, det kan noen ganger virke som om vi her til lands glemmer at hvitvasking og terrorfinansiering faktisk forekommer også i Norge, og de gangene vi kommer på at det eksisterer så tror enkelte at det er synonymt med «cash». Her følger fem områder som burde bekymre de ansvarlige langt mer enn kontanter.

  1. Vekslingskontorene! Er det virkelig noen som tror at disse kan leve av folk flest og folk flest alene i 2018. Kontorene er det perfekte stedet å starte om penger skal flyttes på et tvilsomt sett ut av landet. Grunnen er ganske enkelt at det er de begrensede AML rutinene som gjør at mange bruker dem.
  2. Digital valuta som ikke styres av banker, eller sentralbanker. Der finnes det knapt nok systemer som fanger opp hvitvasking.
  3. Veldedige organisasjoner som sender penger til formål som er alt annet enn humane. Det er ikke alltid slik at innsamling er bare øremerket barn og trengende. Noen ganger er det stemplet med våpen, terror og elendighet.
  4. Det norske anti-hvitvaskingsregimet er organisert i den enkelte bank, men skurkene bruker flere banker. I stedet for å tenke hvitvaskings-bekjempelse bank for bank burde vi derfor heller ha et system på transaksjonsnivå som fanger opp på tvers av bankene. Noe annet er egentlig bare meningsløst.
  5. Var det noen som sa «lokal-kriminalitet»? Vel, kriminelle er ikke begrenset til verken kommune, fylke eller land. De jobber på tvers og da blir begrensningene for de som jobber mot kriminaliteten at de er organisert som om bandittene ikke krysser verken kommune, eller fylkesgrenser. Om vi skal fange opp banditt-aktivitet må vi tenke som banditter og ikke som byråkrater.

Stay safe godtfolk og bruk huet.

Med ønske om en fin ukestart til dere alle.

 

De 5  viktigste sikkerhetstiltakene for å demme opp for svindel i Norge.

«Vi kan ikke fortsette å gjøre det så enkelt for slu banditter her til lands»

I politikken og det offentlige Norge kan det noen ganger synes som om alt er så forbanna vanskelig, men sånn er det jo egentlig ikke. Verden er ganske enkel om man bare gjør fremfor å prøve, og gjørere er det vi trenger flere av

  1. Gjør Bank-ID til standard ved bilkjøp, og alle andre kjøp som kan gjøres i annen manns identitet. Da vi gjorde Svindeljegerne i fjor ble jeg helt sjokkert over at det er mulig å låne opp millionbeløp i annen manns navn uten ID-kontroll. Dette er ikke forbrukervennlig. Det er skurkevennlig.
  2. Innfør ID-skannere på NAV. Hvorfor i alle dager skal skurker kunne heve trygd og andre godtgjørelser på din og min bekostning. Det å vite at rett person med rett grunnlag får penger er så essensielt at alternativet er en spøk. Med andre ord dagens løsning er rent klovneri, og NAV Kontroll hjelper lite når svindel skjer i første linje og de varsles om toppen av is-fjellet.
  3. Få på plass nasjonalt ID-kort raskere enn Politidirektoratet får sagt «utsatt». Det er helt utrolig at vi her til lands ikke har et bevis som er ment å skulle fortelle verden hvem vi er. Om dere skulle være i tvil; Pass ble laget for å reise med. Førerkort for å kjøre bil og bankkort kom for å vise hvem du var da du på 80-tallet skulle betale med sjekk.
  4. Innfør regelverk om lås på alle postkasser. Nesten all svindel som ikke starter på nett den starter i kassen utenfor huset ditt.
  5. Innfør strafferammer som gjør det mindre lukerativt å svindle. I dag er både strafferammene og oppklaringsprosenten hos Politiet latterlig lav.

Et bonus tips er å innføre Svindel som eget fag på politihøyskolen. I dag lærer studentene kun om dette fra et juridisk perpektiv, og svindel kommer de neste årene til å koste samfunnet (deg og meg) stadig mer.

Dette er noen tanker delt fra en Svindeljeger som begynner å bli forbanna over hvor enkelt det er å svindle i Norge.

Stay safe godtfolk

Share if you care

 

5 enkle sett å teste egen viljestyrke denne helgen

Kjære leser, den siste tiden har dagene bare fløyet av gårde med lynets hastighet, og der filming av Svindeljegerne har blitt avløst av skriving på bok, så finner jeg også motivasjon  i å teste egen viljestyrke, og gjennomføringsevne. Det handler om å vise meg selv at jeg på tross av tette dager fortsatt er sjef i eget liv.

Når jeg nå sitter og spiser lunsj på Cafe Christiania med en salat og et glass iskaldt norsk isvann så har jeg listen klar over ting som skal teste min egen viljestyrke denne helgen. 

Prøv den gjerne dere også.

Mellom alt av travelheter er det lett å glemme både mål, mening og egen viljestyrke. Her er min fem punkts liste for å sjekke at viljestyrken din er i takt.

  1. Du legger den bort, deaktiverer, eller sletter alle apper på mobilen din og bruker den bare til å snakke i til over helgen.
  2. Du gjør minst en ting daglig som du frykter eller vanligvis ikke tørr de to neste dagene.
  3. Du starter morgendagen med push-ups, knebøy, sit-ups eller en anne fysisk øvelse og avslutter dagen med det samme.
  4. Du bruker beina fremfor bilen til gjøremål som er i gangavstand, og det selv om bilen er raskere.
  5. Du henter frem en liste over  ting du skulle ha gjort men har glemt og gjennomfører de tre øverste punktene.

Jeg trekker til uken ut en premie blant de som har likt, kommentert eller delt dette blogginnlegget. Det er jo gøy å kunne gi litt tilbake til dere lesere i blant.

god helg godtfolk & stay safe!.

#Mittbestejeg

 

Et barns første møte med døden

I 1987 var jeg ti år gammel, og det viktigste i livet var å spille fotball med gode venner på løkka. Med ballen klistret til føttene og den hvite Nordstrandsdrakten badet i grønske var livet topp, og sorgene var få.
Det er noe med unge gutter og leken med kula som frembringer en lykkefølelse som lite annet kan gi, og selv om jeg ikke hadde en pappa som delte min lidenskap for lærballen så hadde jeg en drøm.
Jeg hadde en drøm og et brennende ønske om at min mormor skulle få se meg spille en ekte fotballkamp på Nordstrands guttelag, men slik gikk det aldri.

Drømmen var at hun skulle se meg spille fotball, men mormor døde før hun kom så langt. Mormor døde av kreft i eggstokkene i 1987, og hun gjorde det bare to år etter at hun først fikk diagnosen. Da hun døde var hun bare 57 år gammel.
For en ti år gammel gutt som hadde hatt en trygg oppvekst i fredelige Norge var døden til «Mor» som jeg kalte henne en skikkelig kalddusj og et slag i fjeset. For barn vil aldri forstå døden og i hvert fall ikke når den rammer noen du har nær.

For meg ble «Mors» plutselige død, et sjokk som fulgte meg dag og natt. I søvne hadde jeg ofte jeg mareritt der jeg så ansiktet hennes gjennom isen mens jeg gikk på skøyter. Det var som om hun fløt etter skøytene mine som om hun var fanget av en magnet. Drømmen stoppet alltid vet at jeg våknet opp dryppende våt av svette. Det hjalp ikke å rope på Mor, hun var borte.
I perioden rett etter at hun døde ble jeg gjort oppmerksom gjennom skolen på at det fantes en kampanje som het Krafttak mot kreft.

Med button på jakka og bøsse i hånda ble jeg Krafttak mot kreft ambassadør og gikk fra hus til hus i nabolaget rundt Ljan Skole og samlet inn penger. Pengene vi samlet inn skulle jo redde noen andre sin mor, og slikt kunne man ikke si nei til.
I voksen alder har jeg som alle andre nordmenn opplevd kreft blant andre jeg har nær, og sykdommen tar fortsatt liv.

På samme måte som da jeg var barn har kreftforeningen fortsatt med å samle inn penger gjennom krafttak mot kreft. På samme måte kan du gå med bøsse for en god sak og du kan gjøre det for å hjelpe en mor, far, datter, eller sønn som trenger hjelp.
Om det gjør sitt til at noen andre får mulighet til å oppfylle sin drøm da vet jeg hva jeg skal under årets kampanje. Jeg skal gå med bøsse, og det med fotballen i beina.

 Lite har forandret seg siden 1987 tross alt!
 

Hvor farlig er dette egentlig?

Hvor farlig er dette egentlig?

I dag er første fulle dag med filming for sesong 2 av Svindeljegerne. Så kan dere jo bare gjette hvilken norsk småby jeg blir sendt til først!

Det var en gang en Svindeljeger som skulle ut og jakte Svindlere for andre året på rad. Den Svindleren som vi skulle konfrontere i episode 1 han visste det ikke enda, og slikt må det jo bli god TV av. Nei, kjære godtfolk når jeg nå sitter her og dingler med beina til morgenkaffen så har jeg både sommerfugler i magen, og en god dose spenning i kroppen. Det føles godt å være i gang igjen, og når vi først snakker om å være i gang. La meg lufte noe med dere. Det handler om kjæledyr.

I fjor gjorde vi en episode av Svindeljegerne som omhandlet smuglerhunder, og med disse hundene kom en rekke problemstillinger på bordet. En smuglerhund med falske papirer, falsk hundepass, eller manipulerte dokumenter utgjør en direkte risiko for å få en rekke sykdommer inn i landet. I tillegg er mang av hundene i så dårlig forfatning at de ikke overlever den første tiden hos nye eier, og dermed kan den gleden som gjerne skal følge det å få hund i hus bli kortvarig. Samtidig med at ny eier gjerne opplever alle ulempene som det medfører å få et sykt, eller redusert nytt familiemedlem kommer gjerne også økte kostnader til både vaksinasjoner, veterinær og karantene. Og da har jeg ikke engang nevnt smittefare. Nei, kjære venner. Dette med å kjøpe en hund, katt eller husdyr er en glede som jeg unner alle, men husk å få all dokumentasjon og gå gjennom denne før du betaler eller overfører penger eller mottar din nye bestevenn.

Ved å kjøpe smuglerhunder bidrar du jo også til å holde liv i en kynisk industri som gir fullstendig faen i om du ender opp med å betale dyre dommer for en rashund, eller katt som må avlives få dager senere. En slik avliving eller prosess er det siste jeg unner noen som helst og aller minst hunden eller katten. Nettopp derfor er det viktig å tenke smart først som sist.

Alt blir nemlig så mye tøffere å rydde opp i når du har fått en ny bestevenn som kan ende opp med å måtte avlives, eller som må gå gjennom kostbare inngrep. I tillegg vil jo din nye bestevenn kunne ha med seg smitte, og når opprinnelsen til bestevennen er ukjent så vil det jo også være umulig å kartlegge risiko med kompisen. Nettopp derfor er det så viktig å vite at du kjøper en hund, eller katt som kommer fra gode, kjente kår.

En hun eller katt som har papirer som holder mål.

I flere tilfeller der jeg har truffet folk som har kjøpt smuglerdyr så opplever jeg at eieren som har kjøpt har gjort dette i god tro. I god tro og med gode intensjoner for målet var kanskje bare å overraske en sønn eller datter med en hund, eller katt til bursdagen. Men hvor tung blir ikke dager derpå når den nye bestevennen ikke får leve.

Tenk dere godt om før dere kjøper hund eller katt fintfolk, og snakk med folk som kan rasen dere vil gå til innkjøp av.

Det er gode etablerte miljøer for alle kjente hunde, og katteraser i Norge. Spør dem om du er i tvil, og husk at om noe virker for godt til å være sant så er det som regel det.

 

Gjør det med kjærlighet eller ikke i det hele tatt

Kjære leser, den siste tiden har jeg måttet gå i meg selv i forbindelse med bokprosjektet mitt. 

Jeg har sittet mye natterstid og skrevet og da mens jeg satt slik og tenkte gjennom alt som jeg har opplevd. Alt som har hendt. Alle prosjektene, vennene og reisene. Alle livets små og store hendelser så forsto jeg hva som egentlig har båret meg gjennom alt sammen.

Om jeg skulle gi et livs-råd  med en setning så ville jeg sagt;  Gjør det med kjærlighet eller ikke i det hele tatt

Det er faktisk så enkelt som det. Alt som jeg har gjort gjennom livet som har godt bra det har skyldtes det enkle prinsippet at jeg har gjort det med kjærlighet, og genuin vilje. Mye av det som har gått til helvete har vært basert på den samme kjærligheten, og lidenskapen men de gangene har det rett og slett ikke vært meningen. Det har ikke vært meningen, og da mener jeg selv om «kjærligheten» har båret meg mye lenger enn jeg kanskje hadde klart om det jeg skulle gjort det samme uten den lidenskapen som gjør at du går den ekstra milen når kreftene røyner på.

Da vi startet selskapet som jeg driver med partneren min for mange år tilbake så gjorde vi det basert på en lidenskap for å bygge noe eget. For å bygge noe sammen. Den samme lidenskapen til det å skrive har gjort at jeg hver eneste dag setter meg ned og skriver tekster til blogg og bok. Jeg elsker å skrive, og det selv om det ikke er mitt levebrød. Det er kjærligheten til tekst som gjør at jeg faktisk gjør.

Når jeg som de fleste av oss i perioder kan sutre eller synes at noe er teit så er det som regel fordi jeg har glemt at det hele startet med en kjærlighet til noe eller noen. Det er kjærlighet som er der, men som menneske så glemmer vi i blant og da må den hentes frem på nytt. Den genuine kjærligheten til alt fra idrett, til jobb eller partneren i hverdagen den må hentes frem og pleies. Den må dyrkes, og da er det ironiske at i alle de travelheter som vi fyller hverdagen vår med så mister vi kjærligheten til de viktige tingene fordi vi er så opptatt av uvesentligheter som omverden forteller oss at er viktig.

Det er da du skal huske følgende; Gjør det med kjærlighet eller ikke i det hele tatt.

Den påminnelsen er jeg nok ikke den eneste som trenger.

Ta vare på hverandre godtfolk.

Jeg skal nyte helgen med Junior, og sammen skal vi nyte sol og bading på brygga. Håper at dere også bruker tiden med noen dere skatter.

Badeklar – Pappatid for lille Maximilian er kjærlighet det.

 

En innsats for kloden

En innsats for kloden

Kjære leser, jeg nærmest bobler over av engasjement i dag for en sak som berører oss alle og nå vil jeg dele hvorfor. Naturen trenger nemlig vår alles hjelp.

Hvert eneste år ødelegger vi ifølge FN mer enn 13 millioner hektar med skog som er hjem for mer enn åtti-prosent av alle landbasert dyreliv. Dette vil igjen berøre mer enn 1,6 milliarder mennesker og sette klodens eksistens på en så stor prøve at planeten aldri vil bli den samme igjen om utviklingen fortsetter. 

Det at vi mennesker driver rovdrift på den kloden som vi har fått i gave er neppe noe nytt, men med mer fokus og kunnskap om hva som faktisk skjer vil vi kunne jobbe mer systematisk med å bevare naturen, og da er kampen mot avskoging noe av det viktigste som vi gjør.

Trærnes blader tar opp CO2 fra atmosfæren. Samtidig fordamper trær mye vann og skaper mye turbulens i luften rundt seg. Begge deler kjøler ned omgivelsene lokalt, der du bor, og bidrar til reduserte klimaendringer.

I Paris-avtalen ble verdens politikere ifølge NBIO enige om at den den globale gjennomsnittstemperaturen ikke skal stige mer enn 2 grader før århundret er over. Det haster derfor med å finne løsninger for å redusere utslippene av klimagasser og minke temperaturøkningen. Skog tar opp CO2 fra atmosfæren og redusert avskoging samt skogplanting er viktige klimatiltak. Nå viser ny forskning at skog er enda viktigere enn tidligere antatt. Skog har nemlig en viktig rolle i å kjøle ned omgivelsene lokalt – der du bor. I en artikkel i tidsskriftet Nature Climate Change viser klimaforskere fra USA, Tyskland, Sveits og Norge at skog spiller en enda viktigere rolle enn tidligere antatt når det gjelder å kjøle ned omgivelsene der skogen står.

Nettopp derfor er FN´s program «UN Bio Diversity» så viktig, og om du som meg ønsker å gi dem et klapp på skulderen, og dele deres engasjement for planeten som vi alle bor på da skal dere som meg følge dem her.

For meg handler det om å forstå hvor vi er på vei om vi ikke bremser, og samtidig få en forståelse av at kloden ikke er noe man skal ta for gitt. Det å ta ting for gitt pleier å få en tragisk konsekvens.

Med morgenkaffen unnagjort er det tid for å starte fredagens første gjøremål. Det handler om litt  filming! 

God helg godtfolk