Slik markerer jeg 41-årsdagen min i dag

Slik markerer jeg 41-årsdagen min i dag

Kjære leser! I dag fyller jeg 41, og da passer det jo å starte dagen med en bedre frokost på Albert etterfulgt av en svindelprat på Radio Norge. Jeg er gjest der med makker Ole fra 09.00.

Om radioen går som den skal så fortsetter jeg dagen med litt risikoanalyse jobb på RIG, før det smeller igjen på Svindeljegerne innspilling, og deretter blir et bursdagshelg. Med bursdagshelg i vente kunne jeg sikkert både hatt fest, og og mye moro planlagt av det sosiale-slaget, men jeg har bestemt meg for å stikke av. Jeg har bestemt meg for å rømme  byen og landet om du vil og det handler om en enkel ting. Det handler om at jeg trenger å nullstille hodet mitt, og etter all over-sosialisert jobbing så er den beste måten å gjøre det på å tilbringe helgen i en eller annen hotellseng med intet annen fore enn alene tid. Det handler også om at jeg egentlig hadde et ganske klart ønske for disse dagene, men når det dessverre ikke blir slik så tar man det nest beste. Alenetid i en eller annen by, og da er det enkle trikset som følger.
Jeg tenker reise til Gardermoen uten billett så tar jeg bare det flyet som først går. Eneste forutsetning er at flyturen ikke tar mer enn et par timer, og at jeg kan være tilbake i Oslo søndag kveld. Alt annet er opp til tavla på Gardermoen, så vil tiden vise hvor skjebnen sender meg.
God helg godtfolk – stay safe
 

10 grunner til at du aldri kommer til å lykkes i livet

10 grunner til at du aldri kommer til å lykkes i livet

  1. Du ser ikke det fantastiske i deg selv.
  2. Du har fokus på et problem og ikke på muligheten som problemet gir
  3. Du lar deg skremme av negative folk som ikke har ditt talent
  4. Du lar deg distrahere av ting du ikke vil ha når det du egentlig ønsker deg ligger rett fremfor deg
  5. Du kommer med unnskyldninger når du heller burde komme på grunner til å lykkes
  6. Du spenner bein på deg selv ved å bruke tid på ting som du ikke kan gjøre noe med. Det gjelder både på jobb, og på privaten. Eksempelvis; Elsker ikke kjæresten deg – gå videre
  7. Du prøver når du burde gjøre.
  8. Du legger en plan men begynner å tvile når motgang kommer. Ikke tvil – smil! Motgangen bare tester deg
  9. Du kommuniserer forventninger til omverden som er så høye at alt blir en skuffelse
  10. Du velger å bruke tid på annet når du skulle lagt tid i drømmen.
Ikke vær en som faller for egen felle. Rett opp ryggen og gjør din drøm litt mer realistisk enn den var da du våknet. Det er en ny dag tross alt.
Stay safe godtfolk1
 

Fylla har skylda

Kjære leser, hva er ditt forhold til alkohol? Normalt sier du kanskje, og da vet vi begge med en gang hva du legger i det, men uten at du behøver å forklare mer. Normalt forhold til alkohol, er en merkelig betegnelse i Norge, men jeg hører basert på den norske tolkningen av normalen til det unormale, og det startet tidlig i livet.

Jeg husker helt fra jeg var barn at jeg ble utilpass rundt fulle, eller berusede folk. Jeg fikk en slags redsel på innsiden av egen kropp som gjorde meg redd, og skremt. Denne redselen har jeg fortsatt i egen kropp som førti-åring, og jeg vil nok aldri vokse den helt av meg. Fulle folk gir meg lyst til å løpe, eller stikke av.
Når jeg kommende helg fyller førtien så vil jeg ganske sikkert fortsatt være en av de unormale som ikke liker  å være i sammenhenger der folk har fått et glass, eller tre for mye.
For egen del tok jeg derfor også på et tidspunkt om at alkohol ikke var noe for meg. Ja, jeg gjorde det etter å ha vært på både en, to og tre byturer, og da gjerne like beruset som alle andre. Jeg er ingen stor tilhenger av alkohol, men jeg er heller ingen motstander sånn prinsipielt. Jeg tok mitt valg. Jeg gjorde det etter å ha vært gjennom min dose «fylla», men den gjorde meg heller aldri lykkelig. Den gjorde meg bare sliten, og der man blir mer sliten i en tøff hverdag så er det ikke verdt det. Fylla gir også dårlig dømmekraft, og skal du være en best mulig versjon av deg selv da er du uten tvil edru.
Du kan ikke stole på fylla – fylla gir dårlig dømemkraft
Når jeg skriver eller sier dette så spør folk alltid om jeg oppførte meg ufint da jeg drakk, eller var på byen. Svaret er vel egentlig et klokkeklart nei. For meg var alkohol med på å bidra til at jeg kun ble kosete, og i noen tilfeller mistet dømmekraften, men ikke mer alvorlig enn at jeg som singel ung mann havnet i feil seng. Det er lov som singel, og også som ung mann eller kvinne.
Så betyr det at jeg aldri vil smake alkohol igjen? Nei, det vil ikke nødvendigvis det. Jeg er ingen fanatiker og jeg innser at man aldri vet hva om kommer i livet. Jeg vet også at alkohol som nytelse kommer nederst på en lang liste av ting jeg foretrekker, og da kommer den langt under både melkesjokolade, og smoothies. Sagt med andre ord så kunne jeg sikkert tatt et glass vin om jeg traff en kvinne som så det som viktig i vår relasjon, men den sitter langt inne. Den sitter langt inne fordi rus, ikke skal være nødvendig for å ha det fint md noen.
For meg er nemlig alkohol en skremmende greie. Alkohol ødelegger også så altfor mye her i verden, og der den stykker opp familier, forhold eller karrierer som hadde mulighet til å bli noe så er det greit å huske at endorfiner kommer i mange former. For meg kommer lykkefølelsen så mye lettere andre steder enn via flaska. Et godt eksempel er trening, eller det å være ute i det fri.
I dag starter jeg nok en uke uten verken fyllesjuke eller andre abstinenser. Det kan anbefales.
 

Livredd, men ikke redd for å frykte

Kjære leser, ville du ha reist til et øst-europeisk land for å konfrontere en svindler på rømmen uten annen beskyttelse enn et kamera og en verbal-mitraljøse? Vel, problemstillingen var oppe til behandling i mitt hode sist uke, og svaret som jeg selv kom frem til var ja. Jeg ville reist på sekundet, så vil tiden vise om jeg da også ender opp i dette rare landet som det er snakk om. Når vi først snakker om risiko, så vil jeg følge opp det et lite sekund, men jeg vil gjøre det i en annen form enn spørsmålet over. Hva skremmer deg mest i verden? For meg handler ikke det om å konfrontere banditter eller bevege meg i farlige kretser. Det å frykte eller være redd som i redsel handler for min del mer om myke verdier, som i å få hjertet mitt knust eller drømmene mine pulverisert. Det å havne i slosskamp, bli truet på livet eller på annen måte være utsatt for oppførsel som ikke hører hjemme noe sted som helst det er helt greit. Da kjenner du i alle fall at du lever, og i tillegg så vet du at du gjør noe riktig. Det å bli truet betyr nemlig at folk som ikke har rent mel i posen frykter det du gjør og da er du på rett vei.

Når det gjelder det frykte noe så er det helt menneskelig og når jeg holder foredrag så spør folk som regel hva jeg er redd for. I slike sammenhenger så svarer jeg aldri «å få hjertet mitt knust». Det har jeg ikke baller til, så jeg svarer alltid hoggorm, eller høyder. Dette er de mer overfladiske formene for frykt som bor i min kropp, men om jeg skulle vært helt ærlig og gitt dem et svar som stikker dypere så burde jeg sagt; «Det å være en dårlig far» «Det å ikke bli elsket» «Det å ha en kjæreste som ikke er stolt av meg, eller elsker meg» «Det å bli oversett, eller neglisert av de man er glad i». Det hadde jeg kanskje sagt om jeg våget men slik ærlighet får du ikke fra et podie med noen hundre tilskuere. da er det nemlig så mye enklere å si hoggorm. Det er så mye enklere og samtidig er det jo sant.
Når det gjelder frykten som bor i en menneskekropp så har vi den alle og det finnes ikke et menneske som ikke frykter noe som helst. Selv en MMA-fighter eller en tungvektsbokser frykter. De frykter kanskje ensomhet, kjærligheten eller å ikke strekke til, men det kan de jo ikke si. Da er de jo ikke like tøffe mer, og hvem går egentlig på boksekamp for å se på en soft-is. Nei godtfolk, som svindeljeger er jeg oppmerksom på at jeg er et menneske og derfor får dere meg også som et. Jeg er jo i tillegg til Svindeljeger rollen, også far, bror, sønn og kollega. I fremtiden er jeg sikkert også både kjæreste, og ektemann og i de rollene er det i alle fall viktig å være ærlig med hva man frykter.
Det sies jo at ingen er feilfri, og vi gutter eller menn har det med å tro at det forventes at vi skal være tøffe til enhver tid. Dette vil jeg snu på! Det må være lov å være både Superman, og følsom gutt. Selv ikke Superman er Superman tjuefire/sju. Han har et stykke Clark Kent i seg også.
Stay safe godtfolk
 

Den du er når alt kommer til stykket

Kjære leser, i dag tidlig våknet jeg i barndomshjemmet mitt på Nordstrand og mens solen skinner inn gjennom vinduet, og lyden av sønnen som fortsatt sover skaper en slags harmonisk ramme i rommet, så innser jeg at jeg er så utrolig heldig som har mulighet til å rømme ut hit i blant. Det er noe helt eget med å tråkke litt rundt i området der man vokste opp, og det er noe helt eget med å kunne ta med Jr hit også. Grunnen til at vi er her litt for tiden er at leiligheten min bygges om, og i det kaoset som kommer med en ombygning, så er det deilig å kunne vende litt hjem til røttene på Ljan og Nordstrand.

De siste ukene har jeg vært konstant på reise, og etter at jeg kom hjem fra Capri så har jeg knapt nok vært innom leiligheten min, eller landet i en seng mer enn noen korte nattetimer for den saks skyld, og nettopp derfor er denne morgenen så etterlengtet. Det er den første morgenen da jeg for første gang på lenge bare kan nyte stillheten, kaffen og tiden med sønnen uten at det er noe som må gjøres, eller avtaler som skal rekkes. Det er også den første helgen etter at et viktig veivalg i livet ble tatt, og selv om dette føles kjipt så vet jeg at det vil bli riktig i lengden. Jeg vet hva som er viktig for meg, og  da kan ikke en blindgate som ikke fører mot målet om indre ro og harmoni stjele tid, og fjerne trygghets-følelsen i hverdagen som er så viktig i livet.
Når jeg nå sitter her og skriver til dere så skriver jeg med en dobbel espresso i hånden, og et klart bilde av livets virkelige kvaliteter i hodet. Det er så utrolig deilig å vite at jeg førti år gammel, vet så inderlig godt hva slags liv jeg har lyst til å leve, og hvilke verdier jeg har. De siste årene har jeg blitt så oppmerksom på at jeg vil bruke livet mitt til å gjøre ting med mening, og ting som gjør en forskjell. Jeg har blitt oppmerksom på at alle de overfladiske fellene i livet, og all «hypen» som stjeler oss bort fra det man egentlig vil, og skal. Ja, vi er alle offer for å bli trukket mot «hype» og ting som kanskje disharmonerer med de egentlige målene, og verdiene våre men så er det dette med å få tid, og rom i en hektisk hverdag til å reflektere over hva man egentlig ønsker seg, og hvor man skal være, eller hva man skal gjøre.
Fugleperspektiv er luksus når hverdagen stormer.
Det å skrive er for meg ren lidenskap, og selv om jeg enkelte ganger tar meg selv i å forsømme det som er viktig for meg. Det å skrive bokprosjektet mitt for Gyldendal, så er det en av de tingene jeg virkelig brenner for. Det å kunne gjøre noe for dyrevelferden er et annet område som jeg vil gjøre en innsats på. En annen ting som jeg kjenner at jeg brenner for er kampen mot plast i havet. Kloden skal jo leve videre også etter oss, og da kan vi alle gjøre litt. Når det gjelde Svindeljegerne og rydde opp litt så er jo det også en måte å bidra litt tenker jeg. det føles i alle fall godt å se at kriminalitet og svindel får litt konsekvenser for svindlere.
Mens jeg nå sitter her og drømmer meg bort så nyter jeg synet av sønnen som jakter biler på gulvet, og da vet jeg at dagen er i gang. Vi skal ut i naturen og suge inn inntrykk.
Når jeg nå sitter her så kjenner jeg også på at jeg har veldig lyst til å rømme til huset mitt under Sydensolen veldig snart – jeg savner rett og slett de spanske vennene som alltid byr opp til eventyr og vannsport. Jeg kjenner på at jeg gjerne skulle reist tilbake til Mexico, og jeg innser at turen som egentlig var booket dit om noen få uker, og ble utsatt på grunn av svindlerjakt egentlig hadde vært helt innafor nå. Jeg kjenner også på at dette er dagen da jeg skal vise sønnen min barndomsparadiset Hvervenbukta. Jeg kjenner på at vi sjal fly drone, og at verden med all denne høstsolen er et vidunderlig sted. Nå er det ut i naturen med Jr. I kveld skal han til moren, og da sjekker jeg inn på favoritt hotellet The Thief.
Jeg satser på at det stjeler meg bort fra hverdagen. Også denne gangen!
 
Svindeljegerne 2.0 kommer på Tv3 i September 2018.
 

Kjærlighet kan være så mangt

Kjære leser, i skrivende stund sitter jeg på Thon Hotel Maritimi Stavanger og venter. Jeg venter på at Svindelsaken som vi jobber med skal ta en neste overraskende sving, og mens jeg sitter slik og venter og jobber om hverandre så ville jeg bare skrive noen ord til dere. Det er jo en fin måte for meg å få spenningen og adrenalinet til å legge seg litt etter dagens hendelser tross alt.

Her om dagen fikk jeg en mail fra en leser som omhandlet hva jeg er opptatt av som far til en liten gutt, og nettopp den mailen hadde jeg lyst til å følge opp. I mailen skrives det nemlig blant annet at barn skal, og bør ha en mor og en far under samme tak for  bli en bra voksen, og her er jeg veldig uenig med innsenderen. Selvfølgelig er det det beste i verden om far og mor holder sammen, men når et brudd først kommer så er det viktigste at partene samarbeider til barnets beste, og at man introduserer en eventuell ny partner på rett sett. De færreste ekteskap eller forhold her til lands varer jo livet ut, og da kan man like godt først som sist innse at om et brudd først skjer så gjelder det bare å sette «kid awsome» først.
«Det er bedre å gå hver til sitt om et samliv ikke funker, og skape to harmoniske baser for et barn, enn å ha en som er disharmonisk eller i ubalanse»
Etter et brudd er det selvfølgelig spesielt viktig med stabilitet for barnet, og der jeg og min sønn finner hans og min tolkning av sønn og far rollen, så ville sikkert andre løst det annerledes. Moren til min sønn har en helt annen måte å være forelder på enn meg eksempelvis, men jeg vet at sønnen min verdsetter å ha to ulike, men trygge verdener å tilbringe tid i. På samme sett husker jeg at jeg selv som skilsmissebarn for hundre år siden satte pris på tid hos både mamma og pappa. Jeg satte pris på dette fordi både mamma, og pappa gav meg ulike perspektiver på det å bli et bra menneske. Fra mamma har jeg uten tvil plukket opp empati, og det å bry seg om omverden. Fra pappa har jeg nok plukket opp mer om næringslivet, og det å drive butikk en kanskje forsto da jeg var liten. Krigeren i meg har jeg også fått fra pappa, og det er den som gjør at jeg aldri gir opp.
Det å gi opp er nemlig å la seg bli slått av egen psyke, og slikt skal vi ikke ha noe av. Nei, skal man tape i livet da skal man gjøre det fordi man ikke var flink nok, eller fordi noen andre var bedre, så kan man heller gå hjem og jobbe for å bli enda litt sterkere, smartere, smidigere eller raskere.
Når det gjelder sønnen min så vet jeg at han på tross av at hans mor og jeg ikke bor under samme tak, eller er sammen opplever kjærlighet og trygghet i to ulike hjem. Jeg vet at han når han er hos meg får mye lek, moro og eventyr samt kunnskap om det jeg som far velger å dele av verdier og interesser . Jeg vet også at den dagen en ny kvinne flytter inn med meg og blir endel av min sønns liv på daglig basis, så vil min sønn også få fordelen av å ha enda en person som kan gi han trygghet, og ytterligere perspektiver på livet. Det igjen gir mestringsfølelse, og når det kommer til stykket så er det jo nettopp denne mestringsfølelsen som gjør at han med litt større sannsynlighet vokser opp til en fin gutt som finner sin vei i livet.
Det å avskrive et menneske fordi det har skilte foreldre, eller foreldre som har gått hver til sitt er noe jeg trodde man sluttet med på åttitallet, og i vår tid er jo derfor en slik holdning helt avleggs. Nettopp derfor vil jeg heller se muligheten det hele gir. I 2018 kan du klare deg like godt med to mammaer, to pappaer, eller skilte foreldre som på hver sin kant gir barnet kjærlighet. Det er kanskje ikke optimalt, men godt nok. Godt nok er det også med en bonus-forelder som bidrar på sitt sett, og der jeg var bonuspappa for to barn i et tidligere forhold så vet jeg at en fremtidig bonus-mamma for min sønn også vil gi Jr gode verdier og egenskaper på veien. Det handler om å ta del i barnets liv, og være en venn som deltar.
Fellesskapet som dannes rundt måltider, og tid sammen skaper grobunn for noe så traust som trygghet.
Det handler igjen om gode opplevelser på ukedagene, og turer og eventyr sammen i fjell, skog og på sjøen i helgene. Det handler om å leve sammen som en familie, og fokusere på trygghet og hygge. Det har aldri skadet noen!
Stay safe godtfolk!
 

Jeg skyter fra ofta og svarer dere

Kjære leser, i natt våknet jeg klokken fem og var lys våken. Det var som om søvnen ikke ville spille på lag med meg, og der søvnen var fordrevet av alle slags tanker om svindlerjakt, samt livet, og sånn så bestemte jeg meg for å gjøre en liten spørre-greie på Instagram. Svært mange av dere valgte å stille spørsmål, og selv om noe av det både er mer privat enn vanlig, og utenfor komfortsonen, så har jeg valgt å svare så godt jeg kan på det meste. De spørsmålene jeg ikke svarer på er de som er av for personlig karakter, som gjelder taushetsbelagte forhold innen jobb relaterte ting, eller på annen måte er uetisk å ta stilling til fra mitt faglige ståsted. Jeg er jo Svindeljeger tross alt.

Jeg har også fått noen titalls spørsmål om kjærlighetslivet mitt, men jeg har begrenset meg til å svare litt kort på et par av disse. Det er jo langt uten for mitt virke å skulle snakke om slikt tross alt. Når jeg svarer kort i to tilfeller så handler det mest av alt om at jeg er sinnsykt lei av å bli spurt om nettopp dette hvor enn jeg går.  Sannheten er at noen ganger må man bare finne ut av ting før man snakker med andre om det, og derfor lar jeg det egentlig bli med å si at jeg er forelsket i en jente. Der stopper min utlevering av eget kjærlighetsliv. La oss ta heller tak i et spørsmål som ble stilt men ikke kan besvares på Instagram. Jeg vil snakke om svindel.
Når det gjelder langt viktigere ting, så har jeg lyst til å dele med dere hvorfor jeg startet med anti-svindel og anti-økomomiskkriminalitet som «business». Det hele begynte egentlig med at jeg under tiden som Markeds & Kommunikasjonsdirektør i Dun & Bradstreet (D&B) gjorde en god del analyser, og fikk ganske god innsikt i hvordan kriminelle miljøer bruker skatteparadiser til å skjule vinning fra kriminell aktivitet her i Norge. Gjennom kartlegging og sporing av dette så ble en gnist tent, og da jeg senere hoppet av Bisnode og D&B toget og skulle starte eget så var det egentlig lagt hva som skulle komme. Forretningspartneren min Preben og jeg snappet opp rettighetene for Norden på databaser som gir god innsikt i økonomisk kriminalitet på lokalt og globalt nivå, og ved hjelp av disse så fikk vi flere banker som kunder. Det var starten på vårt eventyr
Veien derfra til å jobbe mer rådgivende ble kort, og på veien så bygget vi oss også en ganske unik kompetanse på både svindel og bedrag. Vi skapte vår egen lille butikk på området, og der selskapet vårt Risk Information Group jobber (RIG)  for det offentlige Norge samt næringslivet, så ble Svindeljegerne konseptet til for å bruke all den kompetansen vi har tilegnet oss til å hjelpe også mannen i gata. Vanligvis er jo det å hjelpe mannen i gata lite lønnsomt fordi kostnadene ved slikt arbeid gjerne overstiger det som er tapt, men så er man jo litt ildsjel, og når man samtidig ser hvor lite Politiet evner å gjøre i svindel saker så er det liten tvil om at et TV-program som vårt har livets rett.
Både RIG og Svindeljegerne er ulike sider av min hverdag som jeg virkelig verdsetter, og der RIG gjennom både teknologi, og bruk av kompetanse stopper svindel og bedrag hver dag i Norge så er det å være på gata med Svindeljegerne nærmest som terapi å regne. Aldri har jeg vært nærmere det å kunne gjøre noe helt håndfast med banditter som lurer folk flest, og fordi mange av dere liker å se svindel på TV så er seertallene også gode så langt og vi kan gi dere mer av det samme
Kjære lesere, til slutt har jeg lyst til å si en liten ting som jeg synes at dere skal reflektere over. Når dere leser bloggen, eller liker og deler så er det med på å gi meg bedre innsikt i hva dere vil lese mer av. Det er også med på å forme det produktet som jeg lager til dere, og der enkelte av dere bare ønsker å lese om kriminalitet så er det andre som bare ønsker privat innhold. Jeg ønsker å gi dere en så god kombinasjon som mulig, og jeg ønsker å ta dere med på råd.
Derfor har jeg også tatt initiativ til å følge opp henvendelsen om et styreverv som kan bidra for dyrevelferden her til lands. Møtet finner sted senere denne uke. Jeg holder dere i loopen.
Stay safe – ydmyk hilsen til dere alle fra en sliten men fattet Svindeljeger.
 

Her går det virkelig galt i Norge….og få ser hvor ille vi er ute

Derfor er nasjonen Norge på ville veier

Kjære leser, det er søndag og hviledag i følge noen gamle skrifter men hodet er fullt og jeg har behov for å dele litt med dere.
I dagens VG kunne man lese at det florerer med falske identiteter i Norge, og at skatteetaten er bekymret. Vel, de burde være mer enn bekymret, og siden min arbeidsgiver Risk Information Group (RIG) sjekker mer enn 700.000 ID-dokumenter for ekthet bare i Norge, så vil jeg si det med store bokstaver.
Grunnen er nemlig at vi her til lands ikke har noe reellt ID-dokument, som er skapt for å fortelle verden at du er deg eller jeg er meg. Vi har ingen ren ID-kontroll som er trygg. La meg forklare i et historisk perpektiv. Passet fikk vi for å reise med og et pass kan du få ved å fremvise et bankkort  med bilde, eller førerkort hos Politiet. Førerkortet får du for å kjøre med og også her kan du bruke et bankkort med bilde eller et pass for å få det utstedt. Bank-kortet med bilde kan utstedes av mer enn 10.000 bankansatte og ingen av disse har ID-kontroll som sitt syfte. I tillegg har et bankkort med bilde nærmest ingen sikkerhetselementer, og kortet har ofte bilder av det eldre slaget. På mitt bankkort med bilde fra DNB, så er jeg eksempelvis 16 år gammel, og det er ikke et menneske i verden som kan se at det er samme fyr som den nå snart 41 år gamle Kjell-Ola

Skattedirektøren mener også at et er for lett å operere med falsk identitet i Norge. Han er bekymret over at Norge kan gå glipp av en historisk mulighet til å få bukt med problemene. VG har tidligere i sommer skrevet om at politiet mener det avsløres altfor lite ID-juks blant asylsøkere i Norge. Og at kriminelle kan operere med ett navn hos skatteetaten, ett hos Statens vegvesen og ett i banken uten at det oppdages. Jeg vet personlig at dette er fullt mulig, og jeg vet også at det gjøres av banditter den dag i dag. Det blir dermed ikke bare et tenkt eksempel men en praksis som tapper nasjonen.

Så  la oss snakke om et skandale-prosjekt

«Enkelte vurderer å gi nasjonalt ID-kort til papirløse asylsøkere. Da er vi jo like langt og kortet er allerede der verdiløst»

Prosjektet med de nye ID-kortene vi nordmenn skal få er blitt utsatt igjen og igjen, men er ventet i 2020. Men det er ikke nok bare å få ny og bedre legitimasjon for å få bukt med svindlingen, advarer Skattedirektøren. (Han har helt rett) Samtidig må Norge også få opp et register som kan søke på fingeravtrykk eller bruke ansiktsgjenkjenning, for å være sikker på at de som får et ID-kort faktisk er den de sier de er. Her belyser skattedirektøren en vesentlig ting, og selv om det er utopi å tro at vi får dette på plass med det første – når vi ikke en gang klarer å få på plass et nasjonalt ID-kort, så er det åpenbart veien å gå. Veien er også smartere bruk av informasjon ved utstedelse og kontroll, og man kan jo eksempelvis hvorfor bankene ikke henter ut bilde av kunder fra passets micro-chip når de lager nye bank-kort. Disse er jo maks ti år gamle, men la banken finne ut det selv.

For deg og meg kjære leser, så er det viktigste å forstå at Norge de neste årene vil måtte ta tunge løft på ID-siden og da ikke minst for å sikre at ikke asylsøkere og andre som kommer hit papirløse får hvitvasket sin identitet ved at vi gir dem et norsk identitetsdokument som bekrefter deres falske identitet. Like viktig blir det å sørge for at bankkort med bilde ikke kan brukes til annet enn å betale med. Dette er nemlig fra sjekkheftets tid, og en bank sjekker ikke i praksis om du er deg.

Så sagt med andre ord; I Norge kan du egentlig ikke vite at noen er den de utgir seg for. Med mindre du får se diverse registre på tvers eller tar deg en sommerjobb i Politiet – alternativt går en god skole som svindeljeger. Det etablerte Norge henger nemlig igjen på 70-tallet og ser vi bort fra Skatteetaten som er flinke så er det grunn til å varsle om full krise.

 

Kjære leser, i skrivende stund sitter jeg i Ålesund og venter på å gå på scenen for å holde foredraget Naive Norge for Atea og deres samarbeidspartnere. Jeg venter og skriver samtidig en tekst til dere. En tekst som kunne ha handlet om så mangt men nå har jeg et par ting på hjertet og da lar jeg hjertet skrive. Først av alt så har jeg den siste tiden insett at jeg har sett så altfor lite av mitt eget land Jeg har sett så lite av Norge, og da kanskje spesielt Nord-Norge. Dette må jeg få gjort noe med. Jeg går nesten hver dag nå å drømmer om å padle kajakk, gå i fjellet eller speide utover magiske Lofoten. Jeg går sånn og sparker i Oslo-grusen mens jeg drømmer om Norge slik vi ser det i reklamene, og da mener jeg fra vest til Nord. Den siste tiden har jeg også besluttet at jeg skal gjøre noe med drømmen om Lofoten, og vest, og nord-vestlandet så har du tips da er du velkommen til å foreslå. Jeg vil vite hva jeg bør se, samt hvor jeg bor bo. I tillegg har jeg en drøm om å rafte, gå fjelltopper, padle kajakk, fly helikopter, hoppe fallskjerm, og ellers oppleve norsk natur slik den seg hør og bør. Jeg innser jo nå mer enn noengang at østlandet som jeg kommer fra ikke er annet enn lite egnet for å se det virkelige Norge. Det Norge som reklamen, og turist brosjyren viser oss det ligger mot vest og nord.

Mens jeg sitter her så er det også for første gang i mitt liv at jeg tenker noe jeg aldri hadde trodd at jeg skulle tenke. Jeg vurderer faktisk seriøst å bytte ut leiligheten på Aker Brygge med et hus ved sjøen, og da mener jeg et slikt hus der venner kan kommer til alle døgnets tider for å ta del i alt av vannsport og hygge. Jeg innser at tiden kanskje er moden for noe slikt, og det hadde jeg aldri forventet at skulle skje. Jeg innser at jeg så langt i livet har vært veldig flink på jobb, og i det profesjonelle liv, men jeg savner tryggheten og hyggen som en felles base samt et trygt og godt familieliv gir. Jeg kjenner at jeg savner det å tilbringe helgene med de nærmeste mens man sammen gjør alt av vannsport og hygge med kids, partner og venner. Et slags fellesskap uten begrensninger og selvpålagte regler om å holde tilbake. En verden der det å sette ord på ting gir trygghet.
I Oslo og på brygga blir ukedager, og helger en slags forvirrende tåke som sklir over i hverandre, og der jeg ser tåken ta slutt der kommer en ny tåke som inkluderer jobb, og mer jobb. Litt frustrasjon over at man alltid er tilgjengelig og at den offentlige Kjell-Ola forhindrer meg fra å leve like jeg aller helst vil hører også med.
Ja, jeg er kanskje en hverdags-romantiker, og ja livet utenfor Oslo-sentrum er kanskje kjedelig eller krevende det også, men bare det å sitte her i Ålesund gir meg en følelse av at Norge er så mye mer enn «se og bli sett» maset i Oslo. At livet handler om så mye mer enn alt det overfladiske jaget som gjør at man egentlig aldri får helt roen i sjela. De sosiale-mediene, og alle relasjonene rundt oss er jo der tjuefire-sju, og i det kaoset er det nærmest umulig å finne, eller kjenne på den ekte kjærligheten. Det er alltid uro som gjør at man ikke bare kan lene seg tilbake, og vite at ting er greit. At man er i mål på privaten. At man har kommet hjem, eller funnet den trygge havnen som skal være der som en base livet ut.
Det er mulig at jeg er litt dyp og filosofisk i dag, men det er nå altså slik at mens jeg sitter slik og venter på å gå på scenen drømmer om en base, og komme hjem til. En base og en partner som hiver seg rundt halsen på meg når jeg lander på Gardermoen eller i Oslo. Jeg drømmer litt om et liv som er ukomplisert, og et liv som inkluderer både flere kids og mer lek.
Så innser man jo i det store og det hele også at man er utrolig priviligert i livet. At jeg stort sett lever ut drømmene mine hver dag,og at prisen å betale for å ha kunnet gjøre nettopp dette er at jeg ikke har lyktes helt med det som kanskje er viktigst i verden for meg. Det å finne, eller skape denne basen som varer livet ut med en som har samme drømmer, mål og tanker med nettopp meg. Jo, jeg er kanskje veldig nære, og ja jeg tror at jeg er nesten der men de siste metrene for å komme dit er de vanskeligste, og mens tankene nå spinner, så blir jeg ropt opp. Det sies at en sal full av folk venter å høre foredraget Naive Norge. Ryktene går om at salen er full. Jeg må levere, og det med tanker som egentlig er et helt annet sted. Salen klapper meg inn.
Snart er jeg på vei til Oslo, og der venter kanske en jente klar til å kaste seg rundt halsen på meg. Hvem vet.
Stay safe godtfolk.
 

Verden trenger flere om gjør en innsats for dyrevelferden

Verden trenger flere om gjør en innsats for dyrevelferden

Kjære leser, jeg vil dele noe som jeg har tenkt på en god stund med dere nå. Jeg vil dele nå fordi jeg stoler på deres dømmekraft, og vurderingsevne. Nå skyter jeg fra hofta!!!  Opp gjennom årene har jeg fått mye god inputt, og gode innspill fra dere. La meg gå rett på sak. La meg fortelle hvor skoen trykker.

Jeg har over tid gått med tanker om å engasjere meg litt for dyrevelferden i Norge, og spesielt etter å ha gjort noen saker med Svindeljegerne der dyr og dyrs verlferd står i sentrum. Gjennom disse sakene så har jeg fått øynene opp for at behovet virkelig er til stede for en innsats. Jeg har sett med egne øyne hvor ille det kan gå når kyniske bakmenn skal tjene seg rike på dyrs bekostning. Jeg har også sett hvor sårbare dyr er når de som skal bry seg neglisjerer eller gir faen. Når de som har et ansvar for et dyreliv setter profitt før kjærlighet.
Med dette i bakhodet har en forespørsel om en styreleder-rolle i et organ som direkte kan påvirke dyrs hverdag surret i hodet mitt, og denne forespørselen som kom før sommeren har liksom aldri sluppet helt taket. Jeg er jo en fyr med mange jern i ilden, og i alle sider av mitt virke har jeg alltid lett etter de handlingene som gir mening utover det å tjene penger eller ren profitt. Jeg brenner for handlinger som gir noe mer, og det er her dere kommer inn. Jeg vil vite om dere tenker at et engasjement fra min side for dyrene er et engasjement som dere finner naturlig i den Kjell-Ola som dere har lært å kjenne gjennom blogg, media og svindlerjakt. Jeg vil vite om dere som meg ser at engasjement i en travel hverdag betyr mer enn det å kunne engasjere seg full tid?
Jeg innser jo at kalenderen er rimelig full, og jeg ser at jeg skal sloss noen kriger også i tiden fremover. Både mot landets svindlere og for de selskapene som har valgt å stole på analysehuset mitt RIG. Jeg ser at det er mange oppgaver å ta tak i, men så er det dette med dyrene da. Jeg tenker at jeg for dem kan gjøre en forskjell. Kjære godtfolk, hva tenker dere?
Skal jeg gi dyrevelferden i landet litt av min tid, og vil dere i så fall helpe meg å sloss litt for at dyrene skal få det bedre?
Fortell meg hva dere tenker.