Bli rik i en fei eller kjør «safe» som meg

«Litt skeptisk, og litt nølende men lov om du har råd til å tape pengene»

Kjære leser, jeg har nettopp landet i Oslo etter et par arbeidsdager i Stockholm, og der helgen nå er nærmest som en liten oase av fred og ro i horisonten, så benytter jeg muligheten til å skrive noen ord til dere. Flere av dere har den siste tiden spurt meg om sparing og investeringer, og da gjerne opp mot de mulighetene som ligger i nye betalingsmidler som Bitcoin og Crypto.

Rent personlig er jeg ganske så tradisjonell i mine pengeplasseringer, og der jeg gjerne velger å sette egne midler i sparing gjennom aksjefond, eller i egen bolig så velger mange de mer risikable plasserings-mulighetene som de nye betalings-midlene utgjør. De velger gjerne dette fordi oppsiden skal være astronomisk, og nedsiden minimal. Den kombinasjonen er sjelden reell. Svært sjelden faktisk og den er nok ikke reell når det kommer til elektronisk valuta heller. 

Der nasjonale sentralbanker og bankregulerte systemer gjør sitt til at plasseringer gjennom de tradisjonelle bankene etterhvert er forholdsvis trygge om du ikke velger de mest avanserte produktene, så er Bitcoin og dens motstykker ikke regulert av noen som helst. Mange ser dette som en styrke, men for meg er dette først og fremst en styrke for de som ønsker å hvitvaske penger eller unndra skatt. En ikke-regulert investeringsmulighet blir heller ikke gebyrfri selv om mange tror det. Gebyrer finnes også i den verden, og selv om den gjerne dras inn av de som leverer «wallets», og andre tjenester som kreves for å handle eller investere i valutaen.

Det at de færreste er gode på, eller forstår bitcoin gjør også at lurendreiere kan sette opp rene «scams» rundt det hele, gode scams er sjelden god butikk for andre enn svindleren selv. Svindleren er også godt beskyttet ved lurendreieri på dette området fordi det er et lag av muligheter å gjemme seg bak i den elektroniske verden.

Nei, kjære godtfolk! Om dere skal få et råd på veien når det gjelder slike investeringer så skal dere tenke følgende; Er pengene som er tenkt investert noe du kan klare deg uten? Noe du er villig til å miste? Da kan det å plassere penger i Bitcoin eller tilsvarende være en og greie. Om du derimot ønsker å spare med en større grad av sikkerhet og trygghet. Samtidig som du kan lene deg på et lovverk som er ment å skulle beskytte oss forbrukere av nasjonen Norge, da skal du heller putte pengene i et bank produkt som passer din risikoprofil.

Det gjør jeg både for meg selv og for sønnen min på fire. For han plasserer jeg noen kroner i aksjefond hver måned, og selv om det ikke gjør han til millionær så vil trolig pengene kunne gi han lappen, eller kanskje en bil en vakker dag.

Så kan det være greit å huske at hvis noe virker for godt til å være sant så er det som regel nettopp det.

 

Da jeg var liten låste vi aldri døren hjemme. Hvordan ville det fungert i dag?

En skikkelig bandittreise, og nå er det nok!

«Tillitssamfunnets siste utpost»

Kvalitetstiden som gjør livet livet bedre starter med de gode minuttene med alenetid, og mens jeg drikker morgenkaffen alene i dag på stamstedet, så benytter jeg muligheten til å gå gjennom en større svindelsak som havnet på skrivebordet mitt sist uke. Slike svindelsaker er litt som en god krimbok, eller en klassisk rebus av det slaget som tester det meste i deg, men som min mentor bruker si; «Om du følger pengene, og kartlegger de logiske bristene da er det bare motivet som mangler. Vel, når det gjelder motiv er motivet som regel ikke så vanskelig å finne for motivet handler jo nesten alltid om penger, eller posisjon. Penger eller posisjon samt en snarvei til rikdom eller makt. Med det faller det meste på plass.

I svindelsaken som jeg sitter med nå er ofret spesielt utsatt fordi alt som er dokumentert egentlig er gjort på uriktige premisser, og med feil stempel  fra en myndighetsperson som alibi. Der starter kaoset. Om det offentlige Norge lukker øynene, og lar det hele skli unna så skjer det heller ikke mye, og der enkelte velger å skyve ansvar der må en annen betale, eller en annen opplever å bli lurt.

I Norge er «tillitssamfunnet» et ord som jeg beskriver mye av det jeg peker på over, og der dette ordet i veldig mange tilfeller er det som gjør at jeg elsker Norge, så har dette ordet også en nedside som gjør oss både naive og sårbare. Det er nemlig tillitssamfunnet som har skylda for at nordmenn lures stadig oftere av kriminelle på nett. Det er tillitssamfunnet som har skylden for at vi i verdens rikeste land ikke har ressurser i Politiet til å prioritere svindel. Det er tillitssamfunnet som gjør at Norge ikke har måttet beskytte rikdommen som vi besitter her til lands, og der geografien vår tidligere fungerte vår som en kinesisk mur mot verden der har vi i dag et stort sår fordi den moderne kriminaliteten ikke lar seg stoppe av geografi.

Den moderne kriminaliteten handler ofte om det å bygge tillit for deretter å ta seg til rette. Tillit som misbrukes når den er på sitt høyeste, og det å få tillit i Norge er enklere enn noe annet sted i verden. Vi nordmenn er jo alle oppvokst i tillitssamfunnet. Vi stoler på alle til det motsatte er bevist, og ikke tvert om. 

Vi slipper fremmede inn i stuene våre gjennom digitale kanaler, og sosiale-medier. Vi åpner opp hjertene våre for notoriske datingsvindlere og gjør forretninger med folk som har svart belte i lurendreiere. Vi vet det bare ikke helt enda fordi lurendreier fortsatt er i ferd med å bygge opp tillit. Teppet skal jo ikke draes unna under føttene våre før vi er enda mer utsatt enn vi er i dette sekund.

Om jeg skal dele mitt første barndomsminne fra tillitssamfunnet så handler det om at vi aldri låste døren hjemme da jeg var barn. Døren sto alltid åpen fordi mamma likte at vi fikk besøk av venner og naboer. Vårt hus var nesten en slags «sentral» for alt og alle, og folk var alltid velkommen. Et annet tidlig minne om tilits-samfunnet er at jeg husker at jeg fikk bli kunde i banken i ung alder fordi mamma kjente noen som jobbet der. Man behøvde ikke ID-dokumenter den gang. 

Nei, det er mye bra med det norske tillitssamfunnet. Vi har i alle år hatt politi uten våpen. Vi kan gå nærmest hvor vi vil og det meste av landet vårt kan minne om en eneste stort Kardemommeby, men når vi får gjeng-kultur som på Holmlia. Når vi trues av utenlandsk mafia, når vi svindles på nett av folk som ikke skyr noen midler, når vi blir lurt til å utlevere oss til bandittfjes. Det er da vi må innse at tillit også i norsk sammenheng må komme først etter en risikoanalyse og risiko er som kjent alltid lavest når du tror at den er størst, og størst når du tror at den er lavest.

Da jeg var liten låste vi aldri døren hjemme. Hvordan ville det fungert i dag?

Nettopp derfor trenger politiet, og nasjonen Norge mer fokus på en innarbeidet skeptisk holdning til det som skjer rundt oss. Vi nordmenn blir nemlig lurt altfor lett, og det finnes ikke en gang ressurser nok i verdens rikeste land til å redde alle som blir svindlet og bedratt. Som Svindeljeger ser jeg dette bedre enn de fleste, men det er lov å bli flinkere, og det er lov å bli lurt.

Det gir nemlig læring, og læring gir rom for forandring.

Stay safe!

 

Kjør så fort du vil på norske veier – glem alle fartsgrenser!

«Er du fra feil land da kan du kjøre så fort du vil på norske veier»

Kjære leser, skal det være en fordel å være utlending i møte med norske fotobokser? Vel, jeg tenkte tanken da jeg så enkelte utenlandske biler suse forbi meg på vei hjem fra hytta i Lysekil i går kveld, og da jeg vel hjemme åpnet avisen så lyste saken mot meg som kanskje forklarte hvorfor enkelte av de utenlandske bilene nærmest fløy forbi oss. La meg dele litt av det jeg ved ankomst Oslo leste i VG.

«Politiet har ikke mulighet til å sende ut fotoboksbøter til biler med utenlandsk registreringsnummer. I fjor ble over 15.000 bøter stående ubetalt»

Da kan man jo spørre seg om Politiet i det hele tatt har gjort en innsats på området?»

Politikerne er i alle fall ifølge VG på ballen, og da kan man vel kanskje øyne lys i tunnelen, eller kan kan egentlig det?

Nestleder Jenny Klinge (Sp) i justiskomiteen sier til VG at  det er et problem og frykter situasjonen kan gå på trafikksikkerheten løs.

– Situasjonen er helt håpløs. Det er jo ille at utenlandske sjåfører skal få en konkurransefordel fordi de kommer seg fortere fram. Dette vil jo i praksis føre til at utenlandske sjåfører ikke trenger å bry seg om fartsgrensa på samme måte som oss andre, noe som kan skape flere farlige situasjoner i trafikken, sier Klinge.

Transport- og kommunikasjonskomiteen vil nå følge opp saken til samferdselsdepartementet. Komiteen ønsker et felles europeisk register som kan gjøre innkreving av fartsbøter mer effektiv.

Så forstår man plutselig at politikerne ikke har skjønt noe som helst likevel. Et Europeisk register for innkreving av fartsbøter er nærmest som utopi å regne og det skjer ikke før om tidligst ti år. Da må det nok sterkere lut til. Som varsling av fartsovertredelser på et smartere sett. 

Vi lever i tiden der alt er på nett «Internet of things», og med litt smart kobling av landets fotobokser mot de som faktisk har ansvaret for å håndheve loven kan fartssynderen bøte for sine synder helt uten noe Europeisk register. Det handler heller om å bruke den informasjonen man har, og koble denne mot hendelses-stedet.

Kjære onkel politi, dere er hjertelig velkommen til å ringe om dere vil diskutere hvordan problemet kan løses. Det er jo mer enn 15.000 gode grunner til å ta tak i det hele,.

Stay safe!.

 

I dag er en av mitt livs stolteste dager – Nå tar vi Sverige!

Kjære leser,

«Vi motbeviser dommedagsprofeter – gang på gang!»

Da min forretningspartner Preben og jeg startet Risk Information Group (RIG) for endel år tilbake så hadde vi nordiske ambisjoner fra dag en, og jeg er ikke lite stolt av at vi helt fra de første driftsårene har hatt kunder i alle de nordiske landene. Kunder som stoler på oss i RIG når det gjelder å være best i klassen når det gjelder anti-hvitvasking, anti-terrorfinansiering, risikoanalyse og ID verifisering. 

Da Preben og jeg i Stockholm tidligere i dag ansatte en Administrerende Direktør for det som fra høsten av blir vår nye storsatsning RIG Sverige, så er sirkelen endelig sluttet fordi resultatene våre de siste årene i Norge har gjort det stadig mer naturlig å investere mer i Sverige. Vi har lenge drømt om kontorer sentralt i Stockholm og nå har vi plutselig både svenske kunder, svensk kontoradresse noen minutters gange fra Stureplan, vi har ansatt Sverige sjef, og med dette kommer også flere ansettelser i kjølevannet. For grundere som brenner for å bygge er dette en gledens dag, og en dag for å vise ydmykhet.

Vi har riktignok bygget en solid butikk i lille Norge, men Sverige er dobbelt så stort og med det kommer også erkjennelsen av at vi må være enda litt flinkere og jobbe enda litt hardere om vi skal ta samme posisjon i Sverige som vi har i Norge. Om vi skal lykkes i Sverige så må vi heller ikke gå i den klassiske «copy & paste fella». Vi må forstå at Sverige er et land som skiller seg ut fra Norge på mange måter. Vi må forstå at svensk forretningskultur med ord som «lagom» og «fika» skiller seg godt ut fra den norske. Vi må forstå at suksessformelen fra Norge må tilpasses og gjøres minst like svensk som den i dag er norsk.

Når babyen vår Risk Information Group nå har gått inn i puberteten med både hud og hår, så er det    to stolte grundere som innser at tiden fremover vil gi enda mer blod svette og tårer men også minst like mye glede. Det å bygge en suksessfull butikk er nemlig som å oppdra et barn. Det krever dedikasjon, målrettet arbeide og ikke minst evnen til å overse alle de som uten å gjøre det selv kritiserer de som faktisk gjør et forsøk. På samme måte som mine barneløse venner er de som helst skal lære meg å være pappa, så er det bekjente uten grunder-erfaring som helst skal lære en å bygge butikk. Nei godtfolk! Når jeg nå gleder meg over at babyen vår RIG er i ferd med å bli tenåring så handler det vel så mye om å se tilbake på reisen så langt som å legge planer for veien videre.

Det handler om å innse at tilværelsen som grunder handler om å bruke tid, energi og evner på å bygge egne drømmer. Bygge egne drømmer fremfor å bruke den samme tiden og energien på å bygge andres drøm.

I den store sammenhengen er RIG kun et lite nisje-selskap i en veldig stor verden, men vi er et lite nisjes-selskap som har blitt markedsleder i Norge og gitt de store globale aktørene rimelig godt med juling. Det skal vi fortsette med. Det er nemlig ikke størrelse som definerer suksess. Det er hvordan du forvalter ressursene dine, og bruker tiden din. 

Suksess er nemlig langt mer enn et ord. Det er en livsstil og den kommer ikke til halvpris.

 

Så sinnsykt kort lunte, men resten er i takt

Så sinnsykt kort lunte, men resten er i takt

«Albert og Skybert er vennene som redder dagene som denne»

Så sitter man her igjen da. Solen skinner inn gjennom vinduet og jeg venter spent på dagens viktigste måltid for en sulten hverdagskriger. En hverdagskriger  som de siste dagene har rast ned i vekt. Det er noe med høyt tempo som gjør at vekten stuper i de travleste periodene  i livet og selv om jeg fyller på med både proteiner og næringsrik kost så er det nå en gang slik at kroppen liksom ikke tar til seg alt den får når dagene fylles til randen med «action». Resultatet er at klærne mine plutselig er for store, og styrke-øktene på gymmet blir heller ikke så eksplosive som når kroppen har litt flere kilo på plass.

Når det først blir en slik periode så har jeg noen triks for å holde vekten oppe og det handler om å spise de proteinrike mellommåltidene som gjerne kommer i «bars» eller «shakes». Jeg dytter nedpå noen slike mellom frokost, lunsj og middag. Jeg bøtter dem ned og der hvor disse i rolige perioder sikkert ville gjort sitt til at jeg la på meg både en, to og tre kilo så gjør de nå bare sitt til at jeg holder vekten i sjakk. Slik er det bare.

For de som tenker at det å rase ned i vekt virker som et luksusproblem, så er det ikke det. Det å miste kilo raskt er minst like mye trøbbel som å legge på seg for raskt. Det er verken sunt eller bra, men det forteller mye om hva slags dager man har, og med lite næring og knapt med kilo på kroppen så kommer også det man kan kalle kort lunte. Man blir rett og slett litt hissig når kroppen aldri kommer seg dit den skal være. Ikke får man den roen som skal til for å lande helt heller, og selv om forretningspartneren min Preben sier at «sulten tiger jager best» så vet jeg at med raskt vektnedgang kommer både søvnmangel, og den lille ekstra slitasjen som gjør at sommerferien ikke kommer en dag for tidlig når den først treffer meg i juli. Den kommer med brask og bram, men før den tid skal man levere på alle fronter. Både på jobb og for den lille hverdagskrigeren min Maxi. Han treffer jeg til pappatid i morgen.

Når Maxi og jeg i morgen treffes til pappahelg så vet jeg at det for meg innebærer mer ro enn jeg har hatt på flere uker, og med litt ro i ermet kommer også perspektivet på livet tilbake. I super-fart som nå blir man nemlig litt fartsblind, og da må det en liten røver til for å vekke pappa Kjell-Ola opp fra alle gjøremål som ser så viktige ut når sønnen ikke er i hus. Med han i hus blir plutselig svindlerjakt, og alle de andre gjøremålene mer til statister.

Mens jeg nå sitter her og spiser og skriver til dere er statistene helt andre. De kan godt kalles Skybert og Albert og også de er endel av min hverdag. Albert er den pålitelige kompisen min som holder hverdagshjulene mine i gang. Skybert han er den litt rare liksom-vennen min som er der når ingen andre enn meg har troen på nettopp Kjell-Ola og slik har det vært i årevis.

Det er godt å vite at de to er der. Om ikke annet i de periodene da man går opp upløyd mark uten annen sikkerhetsline enn egen dømmekraft. I slike perioder har enkelte en djevel på skulderen, eller en styggen på ryggen som drar en ned. Min Skybert gjør det motsatte han oppmuntrer og slik blir det resultater av.

Janteloven skal ikke få vinne i dag heller.

Noen kilo lettere enn vanlig men jobber for å bygge kroppen opp mot normalvekt.

 

Det å være ærlig med seg selv

Det å være ærlig med seg selv

«Eller forstå hvor du er i landskapet»

Ganske så ofte må jeg sette meg ned mellom slagene i hverdagen og bruke litt alenetid på å forstå landskapet og hvor jeg er i livet. Jeg må lande litt for å forstå hvordan verden ser ut rundt meg, og hvor jeg står i forhold til venner, familie og de nærmeste. Ofte kan slike runder være ganske tøffe fordi hverdagen sliter en litt alle veier, men med disse små friminuttene i livet, så kommer ofte de tankene som gjør at jeg ser kursen og veien videre nå mye lettere.

Da jeg satte meg ned slik søndag for en uke siden så var jeg ganske sikker på ar jeg forsto noe som jeg ikke har forstått tidligere. Jeg forsto at jeg måtte søke mot mer trygghet i det private livet. At jeg måtte vite hvor jeg var og sto.

Jeg var ganske sikker på at jeg forsto en relasjon som jeg har forsøkt å forstå over lengre tid, og jeg trodde at koden var knekt slik koder skal knekkes. Jeg var ganske sikker på at vi snakket samme språk, men med en ny uke der det motsatte har vist seg å være tilfelle så sitter jeg her ved tegnebordet igjen. Ved tegnebordet og har friminutt, og da kommer noen ord fra morfar snikende «Kjell-Ola du er en eventyrer men du er også trygghetssøkende, og trenger en stabil grunnmur i livet». Vel, de ordene måtte jeg bli voksen for å forså, og der jeg tidligere likte å være den eventyreren som morfar var så glad for å se i meg så ser jeg hvordan jeg i voksen alder alltid har søkt mot fred, ro og hygge når jeg har fri. Eventyreren han får leve ut på jobb! På fritiden da vil jeg omgi meg med mennesker som deler min lidenskap for det harmoniske. Mennesker som vet å verdsette det å finne 100% trygghet i hverandres selskap. Mennesker som inkluderer, og deler alt fordi det er så mye hyggeligere å være sammen om alt enn å skulle sitte alene, eller med folk som ikke ser dybden i deg.  De overfladiske ser kun den overflaten som du selv har valgt å skape. Eller den overflaten som de har bestemt seg for at du er.

Da jeg var på en TV-fest for noen dager siden så møtte jeg denne overflaten da en i «TV-teamet» for Svindeljegerne sesong 2 fortalte at han hadde fryktet vi to kom til å bli full kræsj. Han hadde tenkt at jeg var en umulig fyr for han å jobbe med for han, og der vi begge i dag oppfatter at vi er veldig gode venner, så måtte det alkohol til før han kunne innrømme at han hadde vært skeptisk til å jobbe med meg.  «Jeg var sikker på at jeg kom til å få sparken rimelig kjapt» var hans ord om tankene før vi begynte å jobbe, men virkeligheten var en helt annen, og i dag så storkoser vi oss hver gang vi filmer.

Han følte seg nok litt dum fordi han hadde latt fasaden spille han et puss. Han hadde ikke sett annet av meg enn Svindeljegerne på TV, og trodde at dette var hele min personlighet.

Han glemte å skille rollene i livet. 

For meg personlig har jeg alltid delt dette veldig enkelt fordi mine nærmeste kaller meg for Ola, og der Kjell-Ola navnet dukker opp der vet jeg at jeg er utenfor den innerste sirkelen av folk i mitt liv. Kjell-Ola har for meg blitt en forlengelse av meg. Et produkt, som etter snart tjue år med media, og blå-skjorte liv gjør TV og skriver blogg eller bok.

Ola er til gjengjeld han gutten eller mannen som ønsker å finne den gjensidige kjærligheten som varer livet ut. Som dyrker tid med sønnen, og egentlig bare vil ut i naturen. Han som ønsker seg flere barn, og aller helst står på brett med vann under beina. Han er den private Ola som kan være både sårbar, skuffet, glad og lattermild.

Kjell-Ola som et jobbprodukt er mer glad eller sint, og da gjerne med god grunn fordi jakt på kriminelle, eller luringer gjøres best om motivasjonen er litt sinne. Kjell-Ola er endel av meg, men han er ikke så sårbar som Ola. Han er tøff fordi han alltid er på jobb.

Da jeg for noen år siden skrev blogginnlegget  «Min best bevarte hemmelighet» så husker jeg at enkelte reagerte litt ekstra på bloggen der jeg beskrev hvorfor jeg ikke drikker alkohol fordi jeg ifølge de samme folka så ut som en partygutt, men jeg har nok aldri vært og kommer aldri til å bli en party-gutt. Jeg er en kar som ti av ti dager i uken velger en hyggelig middag med de jeg er glad i fremfor party-livet. Jeg er en gutt som mest av alt ønsker en kjæreste i armkroken, og huset fullt av familie, og venner.

Kjære venner, det var dagens tankstrek herfra. Nå skal jeg ut på vannet, og stå SUP. Jeg skal stå alene, og jeg skal nyte dagen. Men først skal jeg fullføre en dobbel espresso og ringe sønnen min. Så skal jeg tusle de få stegene fra Albert og ut på fjorden. Det er der man finner hverdagslykken.

Alt er ikke alltid perfekt i livet, men det er alltid best om du vet hvor du er.

JEG ER KLAR FOR EN DAG PÅ SJØEN MED BRETTET UNDER BEINA.

Og til alle som lurer på alt som har med spons å gjøre til enhver tid. Dette er ikke et sponset innlegg.

 

Tjener uetiske penger på dødsfrykt

Kjære leser, 

For noen år tilbake fikk en av de som sto meg nærmest uhelbredelig kreft. Hun fikk en form for kreft som legevitenskapen ikke kunne gjøre mer med, og der legene til slutt gav opp sto et halv av tilbydere som mente at de kunne helbrede det som legevitenskapen ikke klarte å gjøre noe med. De skulle kunne utrette mirakler, og de skulle kunne gjøre det ved metoder som for meg fremstår mer som science-fiction enn som noe annet. Det handlet selvfølgelig om en betydelig kostnad for å bli reddet, og der grådighet og ønske om rask vinning møter et menneske som har håp om å redde eget liv der møter også det mest kyniske i et menneske det mest sårbare.

Sånn i ettertid så har jeg enkelte ganger tenkt at jeg luringen som kanskje hadde et desperat pengebehov forlengenget livet hennes fordi han gav henne nytt håp. Jeg har forsøkt å argumentere overfor meg selv med at drømmen om god helse og fortsatt liv gav henne et oppsving, men så kommer jeg raskt tilbake til det essensielle i det hele. 

Min venn ble svindlet av en kynisk person som uten videre påsto å kunne helbrede kreft. Som påsto at bare det ble brukt penger, og det i en desperat situasjon så skulle alt bli så mye bedre. Min venn hun døde.

Og vel vitende om at hun ble utnyttet for penger når hun var som mest sårbar så ønsker jeg at Svindeljegerne skal ta tak i slike saker denne sesongen. Jeg ønsker at vi skal løfte dette opp på radaren slik at andre slipper å bli lurt. Slik at de ansvarlige for slik svindel blir stilt til veggs.

Min venn er ikke i live og hun kan derfor ikke fortelle om hva hun opplevde, men om du kjenner til noen som kan fortelle eller om du selv har en slik historie. Da vil vi høre fra deg.

Når mennesker er i en fase av livet der alt håp er ute da betaler vi hva som helst for selv det minste av håp. 

Har du erfaring med useriøse alternative behandlere eller andre som lover å kurere alvorlig sykdom?

Om du har noen tips, gjerne send oss en epost på svindel@monstermail.no, ta kontakt via Fb-siden eller ring vår researcher Hanna Gjelsvik Berg på 482 70 865.

Vi ser frem til å høre fra deg

 

Nå regner det vel snart oppover også!

Nå regner det vel snart oppover også!

Jeg kunne sikkert startet denne bloggen med alle gledes eller banneordene i ordboka men fortsatt ville det ikke vært beskrivende for det godværet som vi har sett på østlandet den siste tiden. Ikke ville det ha hjulpet på noe annet her i verden heller. Vi lar det heller bli med et «WOW for en dag», og deretter et lite gledeshyl. 

Jeg er nemlig av den værsyke typen, og der sol og sommer gir all den energien som skal til for å gjøre tårer til smil for min del så innså jeg tidlig at jeg måtte bli klima-flyktning. I alle fall for en periode.

Da jeg var tenåring så valgte jeg å flytte til Gran Canaria for å gå på Videregående skole. Det handlet rett og slett om at jeg i øs og pøs regn slet med å komme meg gjennom vinterhalvåret. Mørket og vinteren har aldri vært min greie, og der mange nyter å stå opp i bekkmørket og gå hjem fra jobb i det samme mørket så har jeg aldri helt forstått hvorfor vi trasker i sørpa, og mørket mens andre deler av kloden er ute og koser seg i shorts og bikini. Nei, kjære godtfolk! Der jeg tidligere var av den værsyke sorten så har jeg etterhvert lært meg til å kunne verdsette en god høststorm eller tre. Men, det gode været som vi nå ser vil for alltid være favoritten, og når vi snakker om favoritter. Denne uken får jeg nye SUP brett fra SUP.no og er det noe jeg virkelig elsker med norsk sommer så er det å kunne padle SUP rundt byen min. Det å stå oppreist på bøljan blå med eventyr i blikket, og vann under beina er en skikkelig glede for store og små. En glede som både gir opplevelser og minner som vil vare i lang tid, og der opplevelser og minner skapes i naturen der er lykken aldri langt unna. 

Når jeg til helgen padler brettet mitt rundt nabolaget i fjordbyen Oslo så gjør jeg det med drømmebrettet fra Starboard under føttene og en passe frekk åre padlende gjennom vannet. Da vet jeg at lykkefølelsen ikke er langt unna, og er jeg riktig heldig så kan det jo hende at jeg får lurt med meg en god venn ut på vannet også.

Har du lust til å prøve å padle SUP rundt Tjuvholmen eller Aker Brygga. Da kan du bli den heldig om du sender meg navnet ditt samt hvorfor du mener at du fortjener å padle på mail, eller i kommentar under innlegget. Jeg plukker ut en heldig som kan ta med en kompis, eller venn.

Vi sees på vannet godtfolk.

 

Fuck følelsene dine!

Fuck følelsene dine!

«Det å innta offerrollen er som skapt for norsk naivitet»

«Du kan ikke bebreide et menneske for å føle eller ikke føle» sa morfar en gang i tiden, og med de ordene starter dagens blogginnlegg. Om innlegget skal kunne ta seg opp fra den kraftsalven så må det fortsette med en god dose action, og da tyr jeg først av alt til noe av det jeg kan best. Jeg snakker selvfølgelig om skurker, banditter og gode gamle kjeltringer. Når det kommer til disse så har de ofte den brilliante egenskapen at de ikke føler noe som helst. De er immune mot de moteriktige ordene som empati, og medfølelse. De er ute av stand eller vilje til å forstå at de skader, eller ødelegger for andre, og der de setter egen vinning først så er det et hav av skadelidende på veien. En god gammeldags kjeltring er på mange måter seg selv nærmest til enhver tid og derfor evner de heller ikke å se at de gjør skade. 

Om jeg skal legge erfaringene mine til grunn fra Svindeljegerne, og RIG så vil jeg si at de fleste svindlerne som vi konfronterer inntar offerrollen rimelig raskt, og om de forstå at det å spille offer ikke virker så tyr de raskt til sinne eller enda mer tårer. Kombinasjonen er også en teknikk for jo det handler ofte om teknikker i slike situasjoner og der de vil gi inntrykk av å ikke være satt ut spill så kommer de tradisjonelle krise-mekanismene. Følelser ladet med never eller tårer og det kalkulert til fingerspissene.

I andre situasjoner enn svindlerjakt så kan jeg også ofte se at dette med å bruke følelser til å manipulere er en populær greie her til lands, og da ikke minst for de som av en eller annen grunn ikke har gjort som de burde eller skulle. Jeg snakker om folk som kutter hjørner, eller ikke ønsker å følge de samme normene og reglene som gjelder for alle oss andre. Det overraskende med dette er at vi nordmenn har det med å synes synd på så mange av disse. De har det så vondt stakkars hører jeg ofte, og da snakker vi om folk som egentlig bare burde ha vondt i egen samvittighet.

Det finnes nemlig ikke noe sted i verden der det å skryte på seg en tøff bakgrunn, en tøff hverdag eller vondt i «vondten» sin er så effektivt som i Norge. Her til lands skal vi nemlig redde alle som har vondt noe sted, og da snakker jeg ikke om alle de som har påvist en eller annen sykdom men om alle de som av ulike grunner har forstått at det noen ganger i livet er enklere å ha vondt enn å gjøre som alle vi andre må gjøre.

Det er disse som har gjort sitt til at det norske tillits-samfunnet står for fall, og det er også disse som har sørget for at AS Norge har blitt en så dyr nasjon å drive at vi alle må regne med å jobbe til vi stuper. 

Det norske statskassen er nemlig avhengig av folk som bretter opp ermene, og gjør en innsats. Folk som skaper arbeidsplasser eller gjør en innsats slik at de som er eldre og har gjort sin innsats kan hvile velfortjent ut. 

Det er arbeids-moral, og evne til å forstå konsekvensen av en handling jeg beskriver her, og der jeg noen ganger tenker at dette var bedre i min morfars generasjon enn blant enkelte av de yngre i dag så vil nok en gang komme tilbake til morfars ord. «Du kan ikke bebreide et menneske for å føle eller ikke føle», men du kan gi vedkommende en dult i siden og et oppmuntrende heiarop.

Om du ikke kan vekke vedkommendes følelser på annet sett så kan det jo hende at skryt eller anerkjennelse gjør susen.

For de fleste av oss kommer selvfølelse og mestring hånd i hånd, og da er det også lettere å ha forståelse for omverden. Det er en sirkel av empati på gang det. En sirkel av positiv empati fordi det å synes synd på bare gjør vondt verre mens det å hjelpe på vei faktisk er å hjelpe.

Det burde politikerne våre også snart forstå. 

 

Slik gjør du bare ikke mot din beste venn

Kjære leser, i dag ble jeg skikkelig opprørt.

Da jeg gikk til RIG-kontoret i formiddag etter litt Svindeljeger innspilling ble jeg oppmerksom på at han hund bjeffet febrilsk fra en overopphetet bil: Eieren som glimret ved sitt fravær må minst ha fått solstikk eller tilsvarende for vi vet jo alle hvor varm en bil blir på dager som denne, og en innlåst hund i en bil er ikke bare idiotisk. Det er direkte skadelig for hunden som ikke har noen som helst mulighet til å trekke verken luft, eller gjøre fra seg. Hunden som var innlåst med vinduet kun en centimeter åpent bjeffet som om gal, og eieren som tydeligvis hadde vært lenge borte hadde både fått bot på vinduet, og 

De siste ukene har det også vært stor fokus på det i media. Vi har sett utallige presseoppslag om faren ved å etterlate barn og hunder i varme biler, uansett om det bare er for noen minutter mens du får unnagjort et raskt ærend.

Likevel mottar politiet stadig flere meldinger om kjæledyr som etterlates i varme biler. Nå går politiet ut og advarer via Twitter.

«Vi mottar stadig meldinger fra publikum angående hunder som sitter igjen alene i ulike kjøretøy i varmen. Vi er glade for at dere bryr dere, det gjør vi også», skriver OPS politiet Oslo på Twitter.

Vel, om politiet ikke når frem så kanskje det hjelper med litt blogg i tillegg. Vi vet jo alle at verken dyr eller mennesker skal ligge, sitte eller stå innlåst noe sted som helst og i alle fall ikke i en rtropevarm bilkupe. Da er det bedre å la bikkja ligge hjemme mens du er ute og gjør dine nødvendige ærend.

For hunden som jeg observerte ble heldigvis enden på visa lykkelig fordi flere forbipasserende reagerte og dermed ble problemet løst. Andre er ikke like heldig og nettopp derfor skriker jeg nå ut. «Full skjerpings folkens. Din bestevenn innlåst i en varm bil = «No GO»

Stay safe godtfolk og ta vare på hverandre.