En hyllest til mormor


– Mer personlig enn dette blir jeg ikke
I 1987 var jeg ti år gammel, og det viktigste i livet var å spille fotball med gode venner på løkka. Med ballen klistret til føttene og den hvite Nordstrandsdrakten badet i grønske var livet topp, og sorgene var få.
Det er noe med unge gutter og leken med kula som frembringer en lykkefølelse som lite annet kan gi, og selv om jeg ikke hadde en pappa som delte min lidenskap for lærballen så hadde jeg en drøm.
Jeg hadde en drøm og et brennende ønske om at min mormor skulle få se meg spille en ekte fotballkamp på Nordstrands guttelag, men slik gikk det aldri.

Drømmen var at hun skulle se meg spille fotball, men mormor døde før hun kom så langt. Mormor døde av kreft i eggstokkene i 1987, og hun gjorde det bare to år etter at hun først fikk diagnosen. Da hun døde var hun bare 57 år gammel.
For en ti år gammel gutt som hadde hatt en trygg oppvekst i fredelige Norge var døden til «Mor» som jeg kalte henne en skikkelig kalddusj og et slag i fjeset. For barn vil aldri forstå døden og i hvert fall ikke når den rammer noen du har nær.

For meg ble «Mors» plutselige død, et sjokk som fulgte meg dag og natt. I søvne hadde jeg ofte jeg mareritt der jeg så ansiktet hennes gjennom isen mens jeg gikk på skøyter. Det var som om hun fløt etter skøytene mine som om hun var fanget av en magnet. Drømmen stoppet alltid vet at jeg våknet opp dryppende våt av svette. Det hjalp ikke å rope på Mor, hun var borte.
I perioden rett etter at hun døde ble jeg gjort oppmerksom gjennom skolen på at det fantes en kampanje som het Krafttak mot kreft.

Med button på jakka og bøsse i hånda ble jeg Krafttak mot kreft ambassadør og gikk fra hus til hus i nabolaget rundt Ljan Skole og samlet inn penger. Pengene vi samlet inn skulle jo redde noen andre sin mor, og slikt kunne man ikke si nei til.
I voksen alder har jeg som alle andre nordmenn opplevd kreft blant andre jeg har nær, og sykdommen tar fortsatt liv.

På samme måte som da jeg var barn har kreftforeningen fortsatt med å samle inn penger gjennom krafttak mot kreft. På samme måte kan du gå med bøsse for en god sak og du kan gjøre det for å hjelpe en mor, far, datter, eller sønn som trenger hjelp.
Om det gjør sitt til at noen andre får mulighet til å oppfylle sin drøm da vet jeg hva jeg skal under årets kampanje. Jeg skal gå med bøsse, og det med fotballen i beina.

Lite har forandret seg siden 1987 tross alt!

«Ja Kjell-Ola, kampanjen du deltok i for Mormor finnes fortsatt» – Fra møte med Anne Lise Ryel, Generalsekretær i kreftforeningen under årets Movember kampanje.

Årets kampanje finner du her; https://kreftforeningen.no/krafttakmotkreft/

Følg meg på Facebook her https://www.facebook.com/pages/Kjell-Ola-Kleiven/444642162330426

 

Om du lurer på hva jeg tjener

Om du lurer på hva jeg tjener da kan du bare spørre meg!

Kjære leser, tidligere var det fritt frem å søke på nett etter informasjon i skattelistene, uten at den du søkte etter fikk vite det, men i 2014 endret Stortinget reglene, og temmet delvis søkegalskapen blant folk flest. I morgen slippes listene for 2015 i sin nye form, og da er det jo på sin plass å spørre dere. Åpene eller lukkede skattelister?

Mitt svar er følgende;

«Den eneste gode grunnen til at skattelistene skulle ligget åpent ute i søkbar form for alle er at nabo-rapportering feier enkelte skattesnytere av beina. Det sørget jo tidligere janteloven for ved at naboer innrapportere naboen om inntekt ikke stemte med forbruk»

Tilbake til nåsituasjonen

«Skattesøk har i flere tilfeller utgjort en sikkerhetsrisiko for individer som er bemidlede, da de dukker opp som banditters neste offer via nett søk»

Endringen med loggførte søk er en bedring, men like fullt kunne «snoking i skattelistene» vært fullstendig unntatt offentlighet. Skatteunndragelser og svarte penger ved jantelovsporet er det eneste som skulle tilsi det motsatte, og da blir jo det hele litt bakstreversk.

Like fullt.

At Norge i mange tilfeller er et bakvendtland er det liten tvil om og noe av det merkeligste med vårt langstrakte land var at vi tidligere lot hvem som helst søke på likningen til venner og kjente på nettet uten logg mens vi ikke lot bankene få innsyn i nordmenns usikrede gjeld ved søknad om lån. Gjeldsregister for sikre og sikret gjeld er fortsatt ikke politisk korrekt nok til å bli en realitet i nasjonen, men skattelister med navngiving av søkere ved søk på din eller min inntekt er bedre enn det var.

Sagt med andre ord.

Gjeldsregister – Ja takk! Snokementalitet – Nei takk!

Jeg vil heller at banken skal vite med sikkerhet hva jeg har i gjeld enn at naboen, eller kollegaen skal vite hva jeg tjener eller har i formue, og grunnen er enkel. Det er liten tvil om at vi har en snokermentalitet her til lands som nå er delvis temmet. Fullt temmet blir den først om vi tar bort søkemuligheten helt.

La meg bli litt privat.

I ny og ne sjekker jeg hva som oftest søkes på i Google sammen med navnet mitt, og svaret er at en av de vanligste søkene sammen med navnet mitt er skatt. Altså i sammenhengen skattelisten som viser hva jeg har tjent tidligere år, og selv om listene ikke lenger ligger åpent søker altså folk fortsatt i Google ruta i håp om å finne inntekt, og formue til venner og kjente, eller fiender og ukjente.

Det kan de bare fortsette med for åpent på nettet finner du sørgelig lite.

Krav om identifikasjon av når man søker i skattelistene har satt en delvis stopper for nordmenns behov for å kikke hverandre i kortene, men er det egentlig slik at skattelistene burde være tilgjengelig for andre enn skattemyndighetene og en selv?

Jeg tviler og tar gjerne deres innspill på det hele. Trenger naboen, eks-kjæresten eller rivalen virkelig å vite hva du eller din samboer tjener? Ballen er deres!

WWW.KJELLOLAKLEIVEN.NO

Les også – Dette kan vise seg å være den største tabben i nyere norsk historie

Les også – Påkjørt og så skjedde det som ikke skulle skje

Les også – Ikke la dem ta livet av krona

Les også – Er vi så lettlurte på Facebook

Les også – Da jeg drakk mine siste dråper alkohol

Les også – Min best bevarte hemmelighet

Følg meg gjerne på min offentlige profil på Facebook her; MIN FACEBOOK!

www.kjellolakleiven.no

TAKK FOR BESØKET!

Tips til bloggen kan sendes til Kjell-Ola.kleiven@rignorge.no

Alt godt herfra og stay safe!

 

«Nordmenn låner seg til fant – men nå kommer hjelpen»

«Nye regler kan gjøre det enklere for mange»

I dag tidlig startet jeg dagen med en bedre frokost i vårsolen på Aker Brygge. I godt selskap med dagens papiraviser og , og det var den stadig mer opphetede situasjonen i gjeldsmarkedet som først og fremst fanget min oppmerksomhet. Det er nemlig urovekkende hvordan nordmenns usikrede gjeld som forbrukslån, og kredittkortbruk er i ferd med å skyte til himmels.

Nå kommer hjelpen

Tre departementer styrt av Frp holder mandag pressekonferanse om hvordan regjeringen skal få kontroll med den raskt økende forbruksgjelden, og det er ikke et sekund for tidlig. Den usikrede gjelden til Ola og Kari vokser stadig raskere enn før, og der stadig flere får betalingsproblemer så møter de aggressive utlåns instutisjoner som svar på allerede etablerte lån. Med andre ord; Flere betjener gammel forbruksgjeld med – ny gjeld.

Forbruksgjeld er usikret gjeld med effektive renter ofte mellom 10–30 prosent.

La meg dele litt av innholdet i det som nå presenteres fra politisk hold,

– Kredittkort og forbrukslån kan gi økonomisk frihet, men det er mange som opplever for aggressiv markedsføring, og for mange havner i en gjeldsfelle. Regjeringens tiltak vil bidra til at markedet fungerer bedre, sier finansminister Siv Jensen (Frp).

1 Forbudt å ikke oppgi hele gjelden på fakturaen hver måned

Fra og med i dag er det ikke lenger lov for kredittkortselskapene å oppgi annet enn hele den utestående gjelden på fakturaen når kredittkortgjelden faktureres en gang i måneden.

Det skjer etter at Finansdepartementet forskriftsfester at finansforetakene pålegges angi samlet utestående kreditt i beløpsfeltet ved fakturering av kredittkortgjeld. Fordi det er en forskriftsendring og ikke en lovendring, trenger det ingen ytterligere politisk behandling i Stortinget. Vanlig bransjepraksis har vært å fakturere et minimumsbeløp.

Resultatet at gjelden ofte vokser folk over ørene uten av de nødvendigvis skjønner hva som skjer.

2 Ny lov om gjeldsinformasjon

Finanstilsynet og andre ansvarlige myndigheter har fått stadig dypere rynker i pannen etter at forbruksgjelden steg med 10 prosent i 2015 og nye 15 prosent i 2016.

NRK meldte allerede i fjor høst at regjeringen vil innføre et gjeldsregister som gir bankene oversikt over folks totale gjeld.

Nordmenn har i dag en samlet forbruksgjeld på 90 milliarder kroner, og det er ikke uten grunn at svært mange nye aktører har begynt med utlån av penger mot liten eller ingen sikkerhet.

Men nå foreslår regjeringen å innføre en ny lov om gjeldsinformasjon, som skal gjøre at bankene i sanntid skal kunne få oversikt over hvor mye forbruksgjeld en person har fra før.

Uten en slik oversikt kan det være vanskelig for bankene å gjøre en korrekt kredittvurdering, og kunden får kanskje innvilget et større lån enn det som er forsvarlig.

– Den nye loven kan bidra til mer korrekte kredittvurderinger, slik at forbrukslån og annen kreditt ikke gis til personer som kan få problemer med tilbakebetalingen, sier forbrukerminister Solveig Horne (Frp).

3 Vil forby aggressiv markedsføring

Regjeringen kommer også med en ny forskrift om markedsføring av kreditt. Forskriften skal motvirke at folk havner i gjeldsfella etter å ha lånt penger med begge hender.

Den aggressive markedsføringen av forbruksgjeld skal nå til livs, mener regjeringen.

– Markedsføring av forbrukslån må skje på en ryddig måte. Regjeringen vil bidra til at færre presses til å ta opp usikret lån eller kreditt som kan bli en belastning resten av livet, sier justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen (Frp).

For egen del vil jeg legge til at det ved innføring av et eventuelt gjeldsregister må være et samlet register over nordmenns usikrede, og sikrede gjeld (eksempelvis i bolig) Først ved å samle all gjeld på et sted og oppdatere dette med jevn frekvens vil vi få et godt vern mot svindel, mislighold, og rent misbruk av kreditt-foretakenes tillit. Det er nemlig ingen menneskerett å kjøpe på kreditt. Ikke er det en menneskerett å handle med betaling senere heller. I gamle dager het det å handle på krita, og der gårsdagens «krita» hadde noe flaut og «pinlig» over seg så har dagens forbrukslån med alle sine gebyrer og rente blitt så diskre og lett tilgjengelig at de som først er på gjelds karusellen ikke får sukk for seg før ny gjeld er tatt opp.

Forslaget fra politikerne kommer i helt rett tid.

 

Gjør du dette blir du overvåket

Jeg ser at du brukte hele fem minutter på Kondomeriet i dag, og du avsluttet kjøpesenterturen med et toalett besøk.

 .– Ny sporingsteknologi kombinert med smart bruk av din Facebook-informasjon vil kunne synliggjøre din minste bevegelse.

Kjøpesentre, flyplasser og andre som tilbyr gratis Internett kan i virkeligheten kartlegge dine bevegelser, og din adferd.

Tenker du deg om før du logger på gratis nettverk?

Kombinerer du trådløs nett-tilgang på ditt lokale kjøpesenter med gratis wifi som benytter påloggingstjenesten fra fjesboka, så kan en tenkt overvåker følge ditt minste steg. La oss kalle overvåkeren for «Pål Pirat», og la han fortelle en kort historie.

«Jeg kan se at en dame som er bosatt i Oslo på 42, med 3 unger, og universitetsutdannelse bevege seg gjennom kjøpesenteret. Hun brukte 15 minutter inne på Binders, 10 minutter på apoteket og 25 minutter på Kondomeriet. Deretter benyttet hun seg av toalettet ved kjøpesenterets fellesområder før hun satte seg i bilen, og kjørte hjem».

To av butikkene fikk «likes» mens hun gikk mot bilen. I fremtiden vil man trolig kunne se hvilke hyller på Kondomeriet damen brukte lengst tid ved også.

Det kunne ha vært deg han fulgte.

Stadig flere velger å benytte Facebook pålogging fremfor opprettelse av nytt brukernavn, og passord ved bruk av felles nett. De slipper dermed raskere inn på det trådløse nettet, men samtidig utleverer de mer informasjon enn de forstår. Facebook vet i 2015 nærmest alt om deg, og denne informasjonen kan de utlevere til tredjepart.

Det samme gjelder når du liker og deler informasjon som butikker legger ut.

Tidligere sporet man en mobil og dens bevegelser med wlan eller bluetooth (det er slik blant annet Gardermoen regnet ut tiden det tok i sikkerhetskontrollen). Man trenger ikke være pålogget for å bli sporet, er wlanet på ser de deg, men logger du på så får de mer info. Der man før trengte flere sendere og motakere, gjør idag moderne utstyr at dette er både lettere og billigere.

Der man tidligere trengte flere sendere for å nøyaktig kunne spore deg har man idag moderne utstyr med flere antenner og smartere programvare som gjør jobben billigere, raskere og bedre.

Flere IT-selskaper har funnet ut at om man plasserer 32 antenner på et access-punkt, og sporer signalet du sender basestasjonen, så kan man spore deg uansett.

Så man tenker kanskje at man er trygg om man slår av wlanet og bluetooth, men bransjen har allerede tenkt på dette. Det testes idag teknologi som sporer signalene mobilen din sender til basestasjonen. Så da er eneste mulighet å legge mobilen hjemme eller slå den helt av.

I 2015 selger vi privatlivet for en neve glassperler og litt luft, og da er det flere enn storebror som kan se deg i det som du trodde var et privat øyeblikk.

Med dette i bakhodet er du kanskje mer skeptisk neste gang du logger på gratis nett.

Følg meg gjerne på min offentlige profil på Facebook her; https://www.facebook.com/kleivenkjellola 

www.kjellolakleiven.no

 

Dette så de ikke komme

Det er nok ikke så mange av mine nærmeste fra tidlig ungdom eller sen barndom som hadde trodd at jeg skulle ende opp med å gjennomføre flere hundre foredrag for større forsamlinger i voksen alder, men mennesket er i stadig utvikling og der jeg i mine yngre dager fant en usikkerhet i det å stå fremfor et publikum så finner jeg noen tiår senere en enorm trygghet og indre ro i det samme.

Når sant skal sies så føler jeg mer press ved det å skulle «mingle» etter selve foredraget enn jeg gjør ved å snakke fra scenen. Det er nemlig noe helt befriende ved det å stå på en scene. Jeg holder mikrofonen, styrer showet, kan rette spørsmål ut i salen, og leke med tematikk som jeg vet at jeg behersker.

Noe helt annet er det å skulle håndtere dialog med publikum i etterkant, eller tilbringe lange kvelder over middager der de fleste er ukjente. Mange ganger skulker jeg unna slike middager, og om jeg først går så er det gjerne med det jeg kaller «kleiven-masken» på. Det handler om å underholde med produktet slik at jeg slipper å vise så mye privat.

Da jeg nå nylig holdt foredrag for First Hotels ved deres hotell på Arlanda i Stockholm så var det første gang på lenge at jeg følte meg mer stresset på scenen enn jeg pleier. Ikke det at jeg tror det var merkbart men det var et nordisk publikum, som jeg allerede hadde blitt kjent med ved bankett-middagen deres kvelden i forveien.

Grunnen til at jeg hadde litt mer puls var at jeg gjennom denne bankett-middagen hadde blitt litt mer kjent med dem alle.

Jeg følte nærmest at jeg fikk ta del i en familie, og deres middag sammen, og det er sjeldent. Foredraget var dermed plutselig forandret fra å være en seanse for en sal full av ukjente til å være en kombinasjon av foredrag og multimedia show for mennesker jeg kjenner. En slags utvidet familie.

Like fullt fant jeg en slags glede og stolthet i å få gjøre Naive Norge for dem, og da jeg ved en tilfeldighet traff dem alle dagen etter ved avreise fra Arlanda så var det både rørende og motiverende at de fortsatt hadde spørsmål, og funderinger rundt nordmenns forhold til risiko.

Et mål var oppnådd. Jeg hadde fått dem til å tenke utenfor boksen, og plutselig stilte de spørsmål ved etablerte sannheter.

Det er det foredraget Naive Norge egentlig handler om.

Les mer om Naive Norge her

 

Det å få sparken løftet virkelig karrieren min

«Det å bli avskiltet kan være noe positivt»

Så sitter vi her da. Jr og jeg med søndags-følelsen i magen og smaken av fransk frokost på tungen. Det har blitt en søndagsgreie for oss gutta å avslutte pappaukene med en frokost sammen på søndagen, og da er det greit å ha franske fristelser fra Albert Bistro i nabolaget.

Når vi sitter her og koser oss i dag, så er det to trygge og gode gutter som oppsummerer uka. To gutter som har jobbet hardt på hver vår front. Maxi har tatt stormskritt i barnehagen, mens jeg har jobbet knallhardt for RIG og også rukket lå gjøre en innsats på annet av prosjekter som TV og blogg. Når vi snakker om jobb så har jeg en sak, som jeg har lyst til å dele med dere.

For det som begynner å bli nærmere åtte år siden signerte jeg på en sluttpakke og avsluttet et arbeidsforhold til en arbeidsgiver som i veldig mange år hadde vært en stor del av min identitet. I Dun & Bradstreet systemet skaffet jeg meg et navn. Jeg jobbet med alt som gikk på synlighet for analyseselskapet som Markeds & Kommunikasjonsdirektør, og det var ikke sjelden at ulike medier tittet innom oss for å høre hvordan det sto til med helsa til norsk økonomi. Som selskapets ansikt utad var dette etterhvert så tett knyttet til mitt navn at jeg blant venner og kjente fikk tilnavnet «Mr Dun & Bradstreet». Den kronen var tung å bære når sluttpakken var signert.

Juridisk sett fikk jeg ikke sparken – jeg ble kjøpt ut av kontrakt fordi de ville bli kvitt meg men følelsen er den samme når du må gå på dagen.

For unge i dag er jobb, karriere og identitet tre sider av samme sak, og der jeg som en ganske ung Markedsdirektør signerte sluttpakke så oppsto umiddelbart en identitetskrise. I alle fall for omgivelsene som ikke visste helt hvor de nå skulle plassere meg. For meg selv så handlet det mer om å stå egne bein, og å vise omverden at det som hadde tatt meg inn på listen over Norges seks mest siterte personer innen økonomi under finanskrisen ikke var en tilfeldighet.

Selv om motivasjonen så absolutt var til stede for å brette opp ermene og sikte mot nye mål så husker jeg godt frustrasjonen over å ha blitt avskiltet. Det var tøff læring å innse at næringslivet ikke handler utelukkende om resultater men like mye om politikk, og trynefaktor. Det var også et annet element inne i det hele. Jeg hadde karantene, og kunne derfor ikke bruke tiden på annet enn å bli sluttpakkebrun.

Når det er sagt så har ettertiden vist at det å ta sluttpakken er det beste som kunne ha hendt meg. Ettertiden har også vist meg at vi mennesker kommer oss gjennom alt om vi bare ønsker det. I tillegg gav det hele en læring som gjør at jeg ikke ser for meg å være ansatt igjen i stort selskap. Den stol-leken er jeg ferdig med.

En sluttpakke er ikke verdens undergang. Ikke din heller! Det er starten på nye eventyr:)

Når Jr en gang i fremtiden skal ut i yrkeslivet så vet jeg i alle fall en ting som jeg skal gi han på veien. Rådet går som følger, Det er ikke hvordan  du takler medgang som definerer deg som person. Det er hvordan du takler motgang, og hvilke valg du tar når bølgene blåser opp hvite skumtopper rundt deg. Historien har nemlig vist gjentatte ganger at vi mennesker alltid kan snu en trussel til en mulighet.

Jeg hadde aldri startet RIG, begynt å blogge eller holdt nærmere 100 Naive Norge om jeg ikke hadde signert sluttpakke på D&B. Ikke hadde jeg gjort TV prosjekter heller. Bak enhver trussel ligger en skjult mulighet.

Den samme historien har også vist at det er lite som er mer populært en et sterkt «comeback». Sagt med andre ord;

Det å få sparken løftet virkelig karrieren min.

Tips om du ryker på en sluttpakke;

  1. Sørg for å bruke den første tiden effektivt og plei aktiv kontakt med venner og kjente.
  2. Spill på dine styrker, og bruk dine unike sider til å komme deg tilbake i posisjon for nye muligheter.
  3. Omgi deg med mennesker som vil deg godt.
  4. Lag et ideelt fremtidsbilde, og følg drømmene dine. Skal du oppfylle en drøm så må da ha en plan. Da blir drømmen til et mål.
  5. Sett realistiske delmål på kort og lang sikt.
 

Fem ting den oppvoksende generasjon vil gjøre bedre enn deg og meg

Tenk å være to og et halvt år gammel i 2017. Tanken er kanskje rar i seg selv, men når jeg ser på guttungen som sitter hjemme og ser på meg så skjønner jeg at dagens toåringer er noe helt annet enn da jeg selv var to. Dagens toåringer kan betjene mobiltelefoner, og nettbrett. De kan skru av og på TV eller stereoanlegg uten problemer, og om de vil så styrer de både downlights og klimaanlegget i huset også.

Da jeg selv var to år gammel så erindrer jeg at de mest avanserte jeg gjorde var å bygge Lego, eller leke med Playmobil. Sagt med andre ord, så er fremtiden for den oppvoksende generasjon utrolig spennende og der jeg ser egne begrensninger i egen forståelse av teknologi rundt hvert hjørne så vil trolig poden hjemme se muligheter i alle de samme dingsene.

Her er min topp 5 liste over ting dagens oppvoksende generasjon vil gjøre bedre enn deg og meg:

  1. Forstå konsekvensen, og bruken av sosiale-medier. De vil helt sikkert unngå blemmer som å poste bilde av middagen sin, eller den siste treningsøkten på Facebook fordi generasjon IQ forstår at slik bruk ikke er spennende for andre enn dem selv
  2. De vil garantert forstå at falske profiler som tar kontakt i sosiale-medier er nettopp ja «Falske-profiler», og dermed unngår de å gå i samme fella som pappa eller farfar. Kanskje vi til og med er den siste generasjonen som går fem på når det gjelder dating-svindel.
  3. Den oppvoksende generasjon er den siste generasjonen som kommer til å vokse opp i det jeg i dag kaller «tillits-samfunnet Norge». Grunnen er ganske enkelt at vi er i ferd med å få så mye nye trusselbilder som vår historiske barriere i geografisk plassering i utkanten av verden ikke kan beskytte oss mot. Den oppvoksende generasjon vil i motsetning til i min barndom måtte låse hus-døra, bruke malware beskyttelse på telefon, og nettbrett samt tenke sikkerhet i alle livets situasjoner. Også på digitale flater.
  4. Den oppvoksende generasjon vil tenke mye mer globalt i alt de gjør. Landegrenser har for dem langt mindre betydning enn for deg og meg. Ikke minst fordi verden i 2017 er global, og språk er vår tids mest verdifulle valuta.
  5. Den oppvoksende generasjon vil måtte ta yrker som ikke finnes enda, og der din og min jobb mest sannsynlig er erstattet av roboter om få år så vil de unge se muligheter. Jobber som for oss virker nærmest som «Science-fiction» vil for poden være like naturlig som det er for deg å ha et Skype-møte.

Tror du meg ikke? Spør din bestefar om hans drøm var å bli webmaster som barn. Tiden, og utviklingen preger oss mer enn vi klarer å ta innover oss.

 

En trussel gir alltid en mulighet

Når sant skal sies sitter jeg nå og samler tankene mens jeg hviler fingrene mot tastaturet. Det er i enkelte slike øyeblikk at KleivenBlogg blir til, og det er også i disse øyeblikkene at jeg egentlig bare lar hjernen kverne uten tanke på å la hodet fokusere på alt som skjer rundt meg. Det er som om det å rendyrke disse øyeblikkene der musikk på ørene, og fingrene på tastaturet gjør meg mer harmonisk, og i balanse enn om jeg ikke får slike øyeblikk.

De siste dagene har jeg vært i det store utland, og gjort et TV prosjekt som nå er i ferd med å ta form. Jeg har fått utfordringer på en arena som for en risiko-analytiker med høyt tempo er litt annerledes, og jeg har fått gjøre det jeg liker best i verden. Nemlig å treffe spennende mennesker, og utforske ulike perspektiver på temaer som befinner seg i det jeg kaller «gråsonen».

Det er alltid menneske-dimensjonen som motiverer meg i mitt daglig virke, og om jeg skal være helt ærlig så er det møter med spennende mennesker som gjør at jeg står opp om morgenen, og starter dagen dagen med et smil. Det er de samme menneskene som gjør at jeg hele tiden forsøker å lære, og forstå hvordan andre resonnerer, tenker eller lever.

Selv om slike møter ofte gir mye læring, så gir de meg alltid mye baggasje som jeg må fordøye i etterkant også, og nå sitter jeg altså her og forsøker ta innover meg hva de siste dagenes opplevelser egentlig er, og hva de innebærer. Ikke bare for meg personlig, men også for menneskene som var involvert.

Det er noe med å la alt synke, og falle i riktig folder før man igjen retter fokus mot nye eventyr, og nye opplevelser av ulike slag. Det er også noe med å bruke enhver pause mellom alle hverdagslige hendelser til noe konstruktivt, og slik at det seg altså at jeg sitter her på sete 26F, og skriver mens jeg samler tankene. Mens flyet jobber oss nordover så jobber fingrene med denne teksten. Den handler egentlig om noe ganske enkelt, så la meg spinne videre.

Det føles virkelig som et privilegium å få gjøre så mye ulike ting i hverdagen som jeg etterhvert får gjøre, og jeg innser mer enn noengang at jeg som en mann på snart førti lever et litt annerledes men like fullt et innholdsrikt liv. Jeg innser også at jeg faktisk har definert mitt eget liv basert på veivalg som kanskje virker rare for andre, men på samme sett som jeg forsøker å forstå de jeg møter på min vei så vil jeg at folk skal forstå at jeg gjennom mitt liv med blogg, RIG-jobb og mange ulike prosjekter forsøker rendyrke en allsidig hverdag uten selvpålagte barrierer og begrensninger.

Jeg opplever at altfor mange definerer seg selv ut fra utdannelse, eller arbeidserfaring. Altfor mange ser begrensninger når livet egentlig handler utelukkende om muligheter. Når det gjelder folks behov for å plassere andre  i boks, så er det neste enda verre. Hvorfor skal man legge begrensninger på andre menneskers drømmer, og muligheter?

Det finnes ingenting som er mer begrensende enn andre menneskers behov for å plassere venner og kjente i ulike bokser, eller med ulike merkelapper. Hvorfor begrense når man kan leve nærmest grenseløst?

Da jeg først begynte å blogge fikk jeg mange rare spørsmål om hvorfor jeg som en voksen mann blogget. De samme rare kommentarene kom da jeg for mange år siden startet eget selskap med risiko som forretningsområde.

Nei, kjære venner! Dette blogginnlegget har egentlig bare et budskap, og det kommer som alltid til slutt. Livet er en reise, og du får ikke ta den flere ganger. Følg alle drømmene dine, og la muligheter være et energi drops. Det er nemlig reisen i seg selv som gir opplevelser og ikke nødvendigvis målet.

Uansett får du ved spennende eller utradisjonelle veivalg alltid læring på veien.

God helg.

Fra ukens eventyr med Mr Westad – aka tvillingbror.

17692807_1628205040524753_1712185706_o
 

Dette gjør meg opprørt, og forbanna!

«Menneskehandel, smugling av skjøre menneskeliv og salg av livshistorier»

En side av problemet med falske ID-papirer som sjelden eller aldri omtales i norske medier er når yngre barn blir tatt med falske pass eller ID-papirer. Selve konseptet i seg selv vekker avsmak fordi brutaliteten som må ligge bak en slik avsløring er skremmende i seg selv, og ekstra merkelig blir det når foreldrene som reiser med barnet gjerne har papirer som består testen.

Ved min arbeidsgiver RIG sjekker vi hver uke flere hundre ID dokumenter for ekthet, og blant andelen som dukker opp som falske er det også en del barn.

Jeg har selv kjøpt falske ID-dokumenter til test, og også spurt om pris på barnepass.

I dialog med selgere av ID dokumenter for kjøp til testing har jeg et par ganger forsøkt å stille spørsmål med hva de anbefaler for reise til barn (barnepass), og her slår kynismen i bransjen virkelig inn. Ved to ulike tilfeller har jeg blitt anbefalt å kjøpe den dyreste versjonen av pass med chip til meg selv mens banditt nettverkene kort tid etter ber meg om å kjøpe en billigere versjon til barnet som jeg utgir meg for å reise med.

Grunnen er ganske enkelt at grensemyndigheter, og andre ifølge selgerne av pass og falske livshistorier vet å spekulere i at vi mennesker nødig stopper barn og mindreårige om avvik skulle oppstå. Det vil også vekke mindre oppmerksomhet om alt virker greit med passet til den voksne som barnet reiser med.

Den andre varianten jeg har sett selgere bruke er følgende; «Du vil vel ikke at barnet ditt skal bli avslørt med falsk ID. Kjøp det dyreste passet»

At selgerne av falske pass kjenner sine markeder er det liten tvil om, og dette bekreftes ved måten de ønsker å få betalt på. I samtlige forsøk vi har gjort på kjøp av falske ID-dokumenter, falske skolepapirer, og attester har vi blitt bedt om å betale via vekslingskontorer.

Dette betyr selvfølgelig ikke at alle lurendreiere bruker denne betalingskanalen, men at tre av tre som vi har handlet med helst tar seg betalt den veien, men tilbake til barna med falsk ID.

Den siste tidens asylkrise har ført til at andelen barn med falsk ID har økt og fortsatt vil måtte øke, og med dette kommer alle de etiske dilemmaene og kynismen. Bruken av intetanende barn som handelsvare for menneskesmuglere med skjøre liv som handelsvare er ekstremt lønsom.

I menneskesmuglerens verden er barn og voksne likestilte handelsvarer i menneskehandelens gullforgylte drømmebutikk, og lik matvarer står de utsilt på hylla med håp om en eveisbillett kjøpt til et bedre liv.

Da spiller det liten rolle at billetten ikke er kjøpt til evig opphold på i drømmeland, men rask retur tilbake til utgangspunktet.

Menneskesmuglere er jo som vi alle vet ikke tryllekunstnere. De de er juksemakere som selger kumøkk til prisen av gullstøv, og i dag er det falske pass til barn de kjører kampanjepriser på.

Jeg avslutter som min kollega gjorde tidligere i dag. «Faen ass, det her gjør meg opprørt!»

Her følger noen grunner til at mennesker kjøper falsk ID;

– Rett til arbeid ( falske Schengen dokumenter)

– Rett til opphold i Norge

– Rett til trygdeytelser (falske Schengen doumenter)

– Hvitvasking

– Terrorfinasiering

– ID-tyveri

Jeg vil gjerne vite hva du tenker om saken. Del dine tanker nedenfor om du vil!

God helg og stay safe.

Følg meg gjerne på min offentlige profil på Facebook her; https://www.facebook.com/kleivenkjellola 

www.kjellolakleiven.no

GREIT ELLER UGREIT? HVA MENER DU?

 

Dette gjør du om du blir avlyttet eller overvåket

Blir du avlyttet eller overvåket?

I en tidligere artikkel på bloggen skrev jeg om hvordan man identifiserer kjennetegnene på at en mobiltelefon er overvåket, eller blir spionert på. Artikkelen som tok for seg noen av de vanligste kjennetegnene på overvåkning er blant de mest leste innleggene jeg har gjort på www.kleiven.blogg.no, og spørsmålene i etterkant har vært mange.

Mange av dere spør meg hvordan man blir kvitt spion programvare på mobiltelefonen og svarene på dette spørsmålet kan deles i tre. En veldig grei variant er å tilbakestille til fabrikkinnstillinger.

Du kan bli overvåket av ex-kjæresten, konkurrenten, egen arbeidsgiver eller mamma!

I praksis betyr dette at telefonen, og dens apper og innstillinger settes tilbake til første gang du tok den ut av esken og i praksis vil dette bety at alle dine lagrede innstillinger blir slettet. Fordelen er imidlertid at infiserte apper, eller programmer fjernes og at alt som har blitt lagt inn i etterkant blir fjernet. For deg som bruker kan det virke drastisk å skulle slette alt, men det er en effektiv måte å sikre at dine samtaler forblir dine egne.

Skulle du ønske å sikre kontakter, apper eller annet kan du sørge for å ta back-up av innholdet, men da må du huske å kjøre en sikkerhetssjekk av innholdet. Om dette ikke gjøres kan du ende opp med å flytte problemet videre.

Om du ikke ønsker å sette telefonen tilbake til tilstanden den var i da den forlot esken for første gang kan det være lurt å kjøre en systemoppdatering for å fjerne trojanere, eller malware. Dette er ikke like effektivt som å sette den tilbake i original tilstand, men det er mindre drastisk og krever mindre av deg.

En tredje variant er å laste ned et program fra Google Play eller App Store som sjekker kontinuerlig om telefonen er overvåket eller sender informasjon til ukjente. Det finnes en rekke slike programmer, og flere av disse er gratis.

Sørg imidlertid for at du lastet ned et program fra e troverdig kilde. Det er en kjent sak at mange programmer i nettbutikker har spionfunksjonalitet og dette gjelder selv «snille» apper.

Om du ikke føler deg trygg etter å ha gjennomført et eller flere av tiltakene over da vil jeg anbefale at du tar med telefonen din til en mobildoktor. Det finnes flere slike der ute, og de kan forholdsvis enkelt stille en diagnose.

Stay safe!

Alt godt herfra:)

 

Følg meg gjerne på min offentlige profil på Facebook her; https://www.facebook.com/kleivenkjellola 

www.kjellolakleiven.no

www.kjellolakleiven.no