Med hjertet utenpå skjorta

«Det gjør vondt å by på fullstendig åpenhet, men det gjør godt å se responsen fra alle som har omfavnet innlegget – Den indre krigen»

Den skrekk blandede fryden som opplevelsen av å ha publisert blogginnlegget «Den indre krigen – kampen ingen snakker om» sist uke var ikke mange sekundene gammel før de første mailene begynte å lande i innboksen, og slik har det bare fortsatt.

Blogginnlegget som ble skrevet i et øyeblikk der jeg bestemte meg for å legge hjertet utenpå skjorta har fått ekstremt mange reaksjoner, og med dem forsvant frykten for offentlig latterliggjøring. Så langt er bloggen likt eller delt av rundt 1000 mennesker på Facebook. Det kan dermed synes som om temaet «ensomhet» er mer aktuelt enn jeg kanskje forsto da jeg først skrev innlegget. Dette bekreftes også av alle mailene fra andre som opplever det samme på ulike sett og i ulike former.

Så langt har jeg ikke fått lest alle mailene som har kommet men jeg skal forsøke å få gått gjennom disse over de neste dagene.

Da jeg først banket ut teksten så gikk jeg noen runder med meg selv – Jeg vurderte rett og slett å slette teksten. Fordi den kanskje var for personlig eller for snever for en blogg som etterhvert har blitt ganske bred i sitt nedslagsfelt. Når jeg valgte å ikke slette den så var det fordi jeg tenkte at den kanskje kunne gjøre en forskjell.

Det er derfor utrolig gledelig at flere av dere finner trøst, inspirasjon og nye krefter i innlegget.

En av dere skrev følgende: «Det er godt å se at den populære gutten også kan føle på smaken av ensomhet». En annen skrev det slik; «Jeg finner nye krefter i at noen med en stemme som høres beskriver det jeg føler»

Begge kommentarene over gav meg en tåre eller to i øyekroken, og jeg er evig takknemlig for at så mange bryr seg om å lese, eller kommentere på KleivenBlogg. Bloggen er etterhvert et sammensurium av mye som passerer gjennom hjerte og hjernen min, og jeg er stolt over at så mange stopper innom i løpet av en uke.

Det er nemlig dere som skaper den interaktiviteten som gjør bloggen til en av Norges mest leste blogger for voksne.

Takk for at dere bruker tid på å stoppe innom bloggen min. Det setter jeg utrolig pris på!

Alt godt fra meg.

Har du tips til bloggen? Send gjerne tipsene til post@kjellolakleiven.no

 

«Vi vet at du du har kjøpt sex – betal eller så….»

Topp 5 tips om du blir forsøkt utpresset – Påskekrim fra virkeligheten – Utpressings-boom treffer nordmenn nå!

«De færreste av de som mottar trusselbrev i disse dager har gjort noe galt. Likevel vurderer mange å betale»

Aldri har jeg fått flere henvendelser fra blogglesere som trenger hjelp grunnet trusler og direkte utpressing enn de siste ukene. De som tar kontakt frykter for familiefreden selv om truslene i de fleste tilfeller er masse-produserte brev sendt til personer i en alder og posisjon som gjør at betalingsvilligheten er høy.

De fleste av de som får disse brevene har aldri kjøpt sex. De har aldri gjort noe annet galt heller men frykt gjør likevel at de betaler. Forstå det den som kan!

De siste ukene har mailboksen min på Risk Information Group (RIG) fylt seg med henvendelser fra blogglesere av en ensartet type, og vi snakker da om utpressing. I all hovedsak forekommer utpressingen i to ulike former som igjen kan plasseres i underkategorier.

Den første formen handler om utpressing der sexuell omgang utenfor forhold kan, eller skal ha forekommet, og som en reaksjon på denne så trues offeret  med fire ulike represalier om betaling ikke skjer. Disse fire er juling, deling av film og bilder i sosiale-medier, offentliggjøring i nasjonale medier eller direkte henvendelser til utpressings offerets ektefelle.

Det som kjennetegner ofrene er at de gjerne i løpet av livet «skal ha» vært ute og truffet det motsatte kjønn på et av landets utesteder med påfølgende hygge hvor resultatet er at dette blir brukt i nevnte trusler. Andre blir beskyldt for å ha kjøpt eskorte-tjenester.

Det geniale ved utpressingsbrevene som nå sirkulerer er at de skremmer vettet av alle. Inkludert de som ikke har gjort noe galt. Selv de er redd for å miste familien sin som følge av en mulig video, eller et bilde som ikke finnes.

Både menn og kvinner har mottatt slike brev.

Den andre formen for utpressing som nå flere varsler om å være utsatt for er direkte trusler som følge av aktivitet på nettet. Aktivitet som da gjerne brukes mot personen som har eller kan ha utført denne og også i dette tilfellet er ofret satt sjakk matt fordi det selv har gjort noe som det ikke ønsker skal komme ut. I frykt for at dette kommer ut betaler mange.

Motivet til de som står bak er i begge tilfellene penger, og og det er uten tvil slik at disse anser sannsynligheten for betaling ganske stor fordi offeret frykter noe som kan snu livet dens på hodet. I disse tilfellene er også betalingsvilligheten ekstremt høy, og der fem av fem henvendelser har ønsket å betale så sier jeg alltid at det å betale utpressere aldri skal forekomme. Det er i praksis å gi bandittene en velfungerende forretningsmodell, og det er det siste du vil.

I tillegg er en avtale med en kjeltring like lite verdt som det å ikke ha en avtale. Sagt med andre ord så skal man ikke  betale noen som truer uansett hva de måtte true med.

Topp 5 fem op du er utsatt for utpressing:

  1. Finn ut om de faktisk har det de utgir seg for å ha. De fleste slike tilfeller er sendt ut i volum, og spiller utelukkende på frykt. Be om å se en kopi om de truer med offentliggjøring av film, bilder etc
  2. Betal aldri. Da har du kun oppnådd å gi dem en forretningsmodell, og du har ingen garantier for at du ikke får nye trusler.
  3. Dokumenter all dialog og søk råd hos noen som kan bistå med å forstå om det handler om tomme trusler, eller om det faktisk er en risiko
  4. Politianmeld om truslene er reelle
  5. Gjør aldri noe med slike trusler om du ikke har hvilepuls – det er det å handle i affekt som gir disse bandittligaene en forretningsmodell.
 

Sjefen fra helvete

Den beste «sjefen» jeg har hatt, og sjefen fra helvete

«Kan ikke du ta litt mindre plass Kleiven. Det var ordene til sjefen fra helvete»

Det var en av dere lesere som ba meg definere en god sjef sist uke, og slik har det seg at jeg sitter her og klør meg i søndags-skjegget (todagers pluss) mens jeg forsøker å tenke gjennom de ulike sjefene, eller lederne som jeg har hatt opp gjennom årene. 

En av mine første sjefene, eller ledere om du vil da jeg kom ut fra skolen het Roger, og Roger han hadde et godt ordspråk. «Du velger ikke en jobb – du velger en sjef». Jeg har ved flere anledninger hatt dette i bakhodet ved valg av jobb, og der sjefen har virket feil for meg, og den personen jeg er så har jeg styrt unna.

For meg har en god sjef alltid vært en som ikke ser min eventuelle suksess som en trussel men som en verdi. En som vet å gi klapp på skulderen når ting går bra, og enda flere klapp på skulderen når vi jobber i motbakke.

En god sjef er også den som er flink til å dellegere ansvar, og gi de ansatte lov til å prøve på det som kan virke umulig. En god sjef stiller seg alltid med troppene, og tar ansvar i både gode og dårlige tider.

En god sjef for meg detaljstyrer ikke, men lar meg gjøre mitt mens jeg måles mot en plan som vi sammen har lagt. Eller en plan som jeg har lagt men sjefen har godkjent. For meg er en god sjef en jeg har respekt for. En som innser at mennesker er ulike, og som en fotballklubb har spillere med ulik spisskompetanse, så har en bedrift det samme. Min spisskompetanse skal sjefen gjøre det beste med å utvikle. Det skal ha med din også.

Mitt livs dårligste sjef kommenterte en gang at jeg måtte ta litt mindre plass i bedriften. Der og da visste jeg at arbeidsforholdet snart var over. Jeg tok et valg, og sluttet.

Det å ta litt plass og spre det gode budskap har alltid vært en av mine styrker. Om jeg ikke får bruke mine styrker på jobb da er jeg på feil arbeidsplass. Det gjelder de fleste av oss.

Når jeg i dag skal ansette folk på min arbeidsplass  RIG så ser jeg etter folk som er flinkere, raskere, smartere og bedre på utfyllende område av vår virksomhet enn hva jeg selv er. Jeg trenger ikke en bedrift full av Kleiven-kloninger. Jeg trenger en bedrift som er rustet for å takle alt, og da må ulike typer på plass. Ulike typer som alle får skinne på sine områder.

Min forretningspartner er et perfekt eksempel på nettopp dette. Han har som meg bedriftens mål, og strategi i pannen men han jobber mot målet på et annet sett enn jeg gjør. Vi utfyller hverandre. I praksis betyr det at jeg kan være mindre «sjef», og er en leder.

Når sant skal sies så har jeg aldri likt ordet sjef. Det høres sjefete ut. Jeg har aldri villet sjefe. Jeg vil lede, og derfor har jeg alltid valgt ledere som også tenker slik når jeg skal velge sjef.

Bedre grunnmur for suksess det får du nemlig ikke.

 

De vil ta livet av krona

De skulle ta livet av kontantøkonomien i anti-hvitvaskingsarbeidet navn, men kan effekten av tiltakene bli en helt annen?

De siste årene har kampen mot kontanter vært en viktig brikke i puslespillet som lyder navnet anti-hvitvasking, og mange tiltak har vært satt i produksjon av banker og andre for å fange opp misbruk av kontanter som middel for kriminelle miljøer. Tiltak som «Varsel», eller rødt flagg ved store kontant innskudd og uttak har vært en norm for de fleste banker. I tillegg har flere finansinstitusjoner langt på vei blitt kontantfri, og dermed også ransfrie. I alle fall er det dette reklamen som selger det kontant løse samfunnet selger oss.

Alternativet til kontantøkonomien og dens sedler, og kronestykker er den digitale hverdagen som vi alle er en del av. Penger som før kunne kjennes på og klemmes på er for lengst erstattet av den digitale nettbank-saldoen som minner mer om poengsummen i et dataspill enn om hard-valuta.

Vi kaller det ubeskjedent for moderne økonomi og resultatet er at det knapt nok finnes bankfilialer, eller bankkontorer som kan utstyre oss med kroner og øre i sin fysiske form.

Trenger vi egentlig kontanter i 2017?

Nye systemer for overføring av digitale-penger er stadig på innmarsj og selv aktører som har laget sine egne former for valuta er i ekstrem vekst enten de heter Bitcoins eller Cybercash. De nye betalingssystemene er smidige, og raske. I tillegg kan alle overføringer dokumenteres, og overvåkes. Alt er dermed lagt til rette for at myndighetene, og bankene i større grad skal ha kontroll på pengene våre.

Digital valuta er skreddersydd for overvåkning eller frysing av midler – akt med forsiktighet

Når kampen mot anti-hvitvasking fortsatt skjer med kontanter som den ultimate fienden så oppfatter jeg dette som Don Qujotes kamp mot vindmøller. Kriminelle er langt på vei for smarte til å benytte seg av «cash» i 2015, og den lille andelen som fortsatt «hvitvasker» ved bruk av kontanter er som en dinosaur, å regne. Når bankene etter hvert kun forholder seg til dine og min «poengsum», eller saldo på nett som fasit status for vår privatøkonomi så er dette greit, men hva skjer om en krise oppstår?

Da den finansielle krisen slo ned med full kraft i Hellas var folks reaksjon umiddelbart å ta ut alle sparepengene fra banken. Kontantbeholdning i puta, eller under madrassen var plutselig det eneste trygge, og folk flest fryktet med god grunn at deres sparepenger skulle forsvinne i dragsuget ved en total bank-kollaps. De samme menneskene som tidligere hadde «elsket» digitale løsninger og nett-penger fant seg i fri-limbo med banken.

For den greske sentralbanken ble svaret på all tømmingen av kontoer å vurdere innføring av en rendyrket digital valuta. Det er nemlig en kjentsak at folk ikke kan tømme kontoen, eller plassere penger i hodeputa om pengene bare er luft på en nettside.

Med det sagt. Muligheten til å benytte seg av kontanter er en trygghet for deg og meg. Spesielt ved tanke på økonomisk krise, eller total kollaps for de digitale systemene som vi baserer hele vår hverdag på.

La oss sikkerstille at vi beholder en sunn og frisk norsk krone, og da mener jeg også i mynt og papir.

Stikkordet er frihet!

Selv om jeg ikke kan huske sist jeg hadde en neve sedler i hånda, eller klirrende mynt i lomma så ønsker jeg muligheten til å kjenne på følelsen om jeg skulle ha behovet. Det handler om trygghet, frihet og følelsen av å leve. Når det gjelder kampen mot kriminelle miljøer, hvitvasking og annen faenskap så er det en kjensgjerning at disse langt på vei behersker bruk av digitale valuter og betalingsmidler bedre enn oss alle. Kampen mot mafia-økonomien bør, og skal dermed også skje på nett.

Med det unnagjort kan vi andre få beholde de kapital-romantiske historiene om hvordan vi tjente våre første kroner, og vi kan fortsatt få kjenne på følelsen som vi hadde da vi holdt mynten mellom fingrene for første gang.

La oss være ærlig

Det er nemlig noe helt spesielt med kroner, og øre i sin fysiske form. I tillegg vet vi alle at det er mye bedre med en femkroning i bukselomma enn løfter om penger ved ukeslutt.


Dette innlegget har også stått i Risk Management magasinet som følger Finansavisen.

Utgiver; Mediaplanet

Alt godt herfra

 

Den indre krigen jeg sloss – kampen ingen snakker om!

Folk sloss kriger hver eneste dag, og mine kriger er ikke noe annerledes enn alle andres. Det er likevel en av mine egne kriger jeg skal fortelle om nå, og grunnen er den samme som da jeg skrev innlegget «Min best bevarte hemmelighet»  for noen år tilbake. Bakgrunnen for dette blogginnlegget er at jeg vil fortelle min opplevelse med en personlig utfordring, og sette fokus på noe som muligens andre også føler, men ikke nødvendigvis tørr, eller vil snakke om. Jeg vil  med dette innlegget forsøke å dele og jeg vil gjøre det uten å rulle i selvmedlidenhet eller klandre noen som helst. Krigen er min, og jeg takler den på mitt sett. Andres kriger kan være både verre, og større. Jeg deler bare min!

Hele mitt voksne liv har jeg slitt med en indre ensomhet, og selv om jeg alltid er omgitt med mennesker, venner, i perioder kjærester, og familie så føler jeg meg mye ensom. Jeg kan føle meg ensom i sosiale lag, på fest eller når jeg skal slappe av alene hjemme. Ensomheten kan være altoppslukende eller bare litt tyngende. Den kan også være en venn som forteller meg at jeg må hvile eller sove ut. Spesielt etter lange perioder med mye jobb kommer ensomheten snikende.

Den ensomheten som jeg føler skyldes ikke mangel på venner, eller mennesker å være sammen med. Den kommer fra et indre sted, og den kommer som regel når jeg minst venter det.

Ensomheten som treffer meg er ofte enda mer til stede i store sosiale lag enn noe annet sted, og den kan slå hardt som en knyttneve i fantom-fart, eller som et indre karatespark som tvinger en i kne.

Den kan gjøre vondt, men jeg kjenner den så godt at den også har blitt endel av meg. Nærmest som en venn!

Det finnes likevel triks som tvinger den i kne før den slår meg ut, og det vil jeg dele nå.

Etterhvert har jeg funnet en slags medisin, og den medisinen er den jeg benytter mens jeg skriver dette innlegget. Jeg sitter på en av favorittrestaurantene mine, og skriver blogg mens folk hygger seg, eller jobber rundt meg. Servitørene, eieren av restauranten og stamgjestene er mine livbøyer, og de vet at jeg ofte sitter her og skriver. Vi er venner og vi snakker mens vi jobber. Jeg med blogg, og de med menyer og gjester.

Før trodde jeg at suksess på jobb ville gjøre meg mindre ensom. Jeg tok feil!

Når jeg sitter slik så er jeg sosial uten å være sosial. Jeg er til stede, men fokusert og jeg tvinger ensomheten i kne ved å skrive slik jeg gjør nå. Det at jeg skriver aktiviserer hjernen min, og tar kontroll over følelsen jeg vil jage bort.

For meg er restauranten stedet å gjøre det. For andre kan det sikkert være noe annet.

For meg er alltid dette trikset velfungerende, og siden denne krigen min stort sett kommer på kveldene så benyttes trikset ofte i perioder der jeg også sloss andre kriger på steder som jobb, og prosjekter av alle mulige typer.

Det var en tid jeg trodde at en kjæreste ville gjøre meg mindre ensom. Den kjæresten har jeg tilgode å møte.

For en tid tilbake forsøkte jeg fortelle en kompis om «krigen» min og han så rart på meg. «Du ensom??? Du er jo omgitt av kompiser, familie og venner hele døgnet» sa han og jeg forsto at det ikke var vits å fortelle mer. Min krig var ikke i nærheten av å være noe han kunne forstå. Vi snakket derfor om et nytt TV prosjekt jeg gjør i stedet.

Han hadde tross alt tatt fri fra familien for å få litt følelsen av hvordan livet var i «byen», og da var mine ord om ensomhet helt forstyrrende.  Jeg klandrer han ikke!

Det kan være vanskelig nok å høre på andres tanker og problemer av vanlig art om man ikke skal ta stilling til merkverdige tanker om ensomhet fra det kompisen kalte meg. «En populær kar».

Nei, sannheten er vel at vi alle har vårt og dette er en av mine kriger.

AdobeStock_81647785.jpeg
 

«I Norge er selv tiggerne importert!»

– Tigger-landet Norge står overfor massive utfordringer.

Elleve utenlandske tiggere har bestilt flybillett til Romania i dag, ifølge Robin Hood-huset i Bergen. – Enda flere ønsker å dra, men har ikke råd, sier daglig leder Marcos Amano til NRK. 

Er det noen som egentlig ser hvordan de utenlandske tiggerne skal overleve med «sympati» som arbeidsredskap på gata i Norge etter NRK avsløringene?

NRK Brennpunkts dokumentar «Lykkelandet» viser med all tydelighet at «tiggerne» som kommer til Norge som regel livnærer seg på ulovlige aktiviteter, og det den viser også at det hele er godt organisert. «Tiggingen» kan synes å være et skalkeskjul for organisert kriminalitet. Et sett å holde ulovlige aktiviteter gående, og konsekvensene av avsløringene bekymrer meg.

Ikke minst om politiet nå ikke rydder opp umiddelbart. Det er viktig av flere grunner!

#1

Det kan bli en tøff tid for tiggerne som nå er å finne i gatebildet i de fleste større norske byer, og selv om NRK dokumentaren ikke beskriver hele miljøet, så viser den så altfor klart skyggesiden av et miljø som er ekstremt fremtredende i gater over hele landet. Da kan følgende være greit å ha med seg;

Nå må vi ikke la selvjustisen råde.

Hver eneste dag passerer jeg selv tiggere med utenlandsk opprinnelse på gata i Oslo, og der de tidligere ble passert i stillhet så ser man nå hvordan flere demonstrativt trykker de utplasserte tiggerne ned i gjørma. Kommentarer, og reaksjoner fra passerende er kanskje ikke så rart tatt i betraktning at gruppen det gjelder er så «synlig». Likevel skal vi passe oss for å la hat, og ondskap prege vårt forhold til tiggerne. Det vi trenger er en opprydning der tigger-virksomheten som beskrives i programmet granskes av Politiet, og følges også i andre byer enn Bergen. Det er nemlig viktig å forstå hvordan gruppen opererer totalt sett.

#2

Det norske folk må kunne forvente at naivitet og snillisme byttes ut handlekraft og effektive virkemidler fra det offentlige Norge.

Det som nå er helt sikkert er at tiggerne nå får det langt vanskeligere når det gjelder selve tiggingen. Kriminell aktivitet eller ikke. Det å tigge i Norge blir tøft fremover. Da kan det være viktig å huske at det er mennesker som sitter der, og at disse kan være offer for både regelrett menneskehandel, og moderne slavehandel. Det å «ta» de som står bak blir da langt viktigere enn å sparke, slå eller vise manglende menneskeverd overfor de som sitter gatelangs.

Det er politiet som må rydde gatene, og vi nordmenn er jo et folkeslag som vet å sette menneskeverd i fokus. Tiggernes hverdag blir jo noe helt annet etter dette, og samtidig får vi nordmenn kanskje opp øynene for hva konsekvensen av «Naive Norge» egentlig er.

Det vi trenger er opprydning og menneskeverd fremfor naivitet og snillisme. Det hører med til historien at de utenlandske tiggerne selv ser at de har brent eget marked.

Kanskje like greit. I verdens rikeste land er jo selv tiggerne importert.

 

Pengene dine er utilgjengelig – hilsen banken

Kjære lesere, jeg er egentlig en stor tilhenger av impulskontroll, men denne teksten klarte jeg ikke la være å skrive.

Jeg har også tidligere skrevet om min bekymring knyttet til det å fjerne kontanter som betalingsmiddel i Norge, og nå kan bekymringen bli en ubehagelig realitet i løpet av kort tid.

Finans Norge ser for seg at et kontantløst samfunn skal bli et faktum allerede i 2020. Norge kan dermed bli det første landet i verden som fjerner kontanter helt. Direktør for digitalisering og betalingsformidling i Finans Norge, Jan Digranes, sier at Norge er på god vei mot et kontantfritt samfunn.

Penger blir i fremtiden kun som poeng i et dataspill. Vi får håpe at noen husker å lagre.

Kontantfritt!##!!!

Vel, der har Digranes sikkert rett men vi skal trå varsomt når det gjelder fjerning av det eneste betalingsmidlet som ikke er direkte avhengig av samarbeidsvillige datamaskiner, servere, banker og myndighetsorganer. Penger i sin rene fysiske form er noe så sjeldent som et lite «demokrati» i praksis fordi betalingsmidlet er disponibelt på dine betingelser i din egen lomme. Digitale valutaer og betalingsmidler er til sammenligning avhengig av at en rekke formidlere, og institusjoner ønsker å gi deg tilgang på dine egne penger, og da kommer selvfølgelig spørsmål som;

Når transaksjoner er prisgitt teknologi – hva skjer når teknologien brister, kollapser eller hackes?

Hva skjer om enkelt ledd i transaksjonskjeden viser seg mindre samarbeidsvillig – og da ikke gir deg tilgang på midlene dine?

Alt som kan bygges kan hackes

Meldingen i en slik situasjon vil i fremtiden kunne bli «Beklager, men pengene dine er utilgjengelig på ubestemt tid», eller «Vi kan ikke gjennomføre transaksjonen», og det er flere grunner til å kaldsvette en anelse om dette blir din eller min fremtidige hverdag.

Hva skjer om noen ønsker å overvåke deg, eller selge informasjon om din bruk av midler?

I et trygt og godt samfunn er mulighet for overvåkning av transaksjoner og overføringer et lite problem, så på den fronten har vi i dag lite å frykte, men hva bringer fremtiden? I fremtiden kan det godt hende at hva nettopp du bruker dine penger på blir en handelsvare, og på samme måte som Facebook i dag selger opplysninger til andre om hva du liker og ikke liker så kan informasjon om hva du kjøper og ikke kjøper bli en fremtidig kioskvelter.

Du synes kanskje at jeg drar den langt nå? Da skal jeg dra den lenger. I fremtiden vil elektroniske betalingsformidlere kunne ta seg betalt nesten som de vil fordi alternativer til deres digitale penger ikke finnes. Ordet gebyr vil dermed få en helt ny betydning.

Så med det sagt vil jeg ta et steg tilbake. 

Nei, det er liten tvil om at det moderne samfunnet har hatt godt av digitalisering og elektronisk innføring av måten betaler varer og tjenester på.

Det skal også sies at rent personlig bruker jeg også svært sjelden kontanter i hverdagen. 

Likevel er det nå engang slik at kontanter som nødløsning er livsviktig for samfunnet, og vi skal ha frihet til å velge. Dette er imidlertid ingen selvfølge slik som verden utvikler seg.

Til det er det nemlig for mange aktører som tjener penger på den digitale galskapen, og for mange institusjoner som bifaller, nikker og samtykker. Vi er jo programmert til å tenke at digitalisering er bra, og da må jo motstykket være mindre bra.

Som kronargument for å fjerne «pengene» brukes kriminalitet, men de kriminelle har gått videre for lenge siden. De  er eksperter på digital pengeflytting og anonym sådan for lenge siden.

Gull for gull

Om eksperiment «kontanters død» ikke blir en suksess, men en regelrett fiasko så er vinneren, noe helt annet enn det du tror .  Det er nemlig et betalingsmiddel som alltid vinner når valutaen taper. Det heter gull, og plutselig betaler vi varer og tjenester som de reneste sjørøvere. Fremskritt?

Nei, nå skal jeg ut på Madrids gater og kjøpe meg en Farris, og en dobbel espresso. Betalingsmiddel blir blankpolert Euro i sin reneste og peneste form. En mynt eller to, og etterpå skal jeg putte vekslepengene i puta.

Penger  i lomma er demokrati i praksis!

 

Mine 10 beste grunder-tips

Det er farligere å la drømmen om egen virksomhet ligge innerst i glemme-boka enn å hoppe i det.

I et hav av dommedagsprofeter, jantelovs-aktivister, og andre forståsegpåere kan drømmen om eget selskap virke farlig fjern, men sannheten er at suksessfulle bedrifter har blitt startet siden tidenes morgen, og slik vil det fortsette til evig tid. Skal du kanskje kaste deg på grunder-bølgen du også, eller er du allerede i gang?

Hva er din grunder drøm?

Om jeg skal gjette vil jeg si at den sannsynligvis har noe med helse, media, eller digitale løsninger å gjøre, og jeg tar sannsynligvis feil. Det er nemlig helt umulig å gjette hva som befinner seg i hodet til en blivende entreprenør. Like vanskelig er det å forutsi fremtiden til vår stadig mer komplekse verden, men de beste ideene er ofte de som klarer å forenkle prosesser og etablerte tankesett. Har du en te-skje teknologi og en spise-skje godt pågangsmot, vil du være godt på vei, men glem ikke en desiliter tålmodighet når alt drøyer og drøyer. For ting tar tid, og Rom ble ikke bygget på en dag.

Er du med meg?

For å hjelpe en kompis som skulle starte eget satte jeg for en tid tilbake satte jeg opp topp 10 listen nedenfor. Listen er ikke en komplett guide, eller instruksjonsbok til livet som forretnings-entreprenør, men den gir et godt bilde av noen holdepunkter, som jeg finner viktig i en planleggings og oppstartfase.

Topp 10 for start av eget selskap

1.Beskriv din forretningside godt, og la dine nærmeste leke djevelens advokat. Det gjelder å luke bort feil og svakheter før man starter med presentasjoner for omverden.

2.Jobb godt med markeds potensial og budsjetter. De fleste er for optimistiske her, og undervurderer tiden som utvikling fra konsept til gjennomføring faktisk tar.  Etter å estimert tid, så ganger du estimert tid med to. (Tro meg denne vil du takke meg for).

3.Vurder finansierings-modell godt før du starter opp. Både kapitalbehov, og type finansiering er avgjørende for hvor du havner senere. Egne penger, eksterne investorer eller en kombinasjon? Det finnes ingen fasitsvar men alle modeller har fordeler og ulemper.

4.Lag en forretningsplan som forteller verden hvorfor nettopp din ide skiller seg ut, og fokuser på det unike. Hva gjør at din ide har livets rett, og hvordan skal du gjennomføre?

5.Sørg for å sette sammen et styre med mennesker som tørr å si deg imot. Du trenger flere som stiller konstruktive, eller kritiske spørsmål enn rene med-løpere.

6.Bruk tid på å sikre at det visuelle ser ut som en million dollar. Du har ikke råd til å la butikkens utseende hvile på en hjemmesnekra plankehaug. I 2015 er det visuelle ekstremt viktig, og da spesielt online.

7.Ansett folk som er bedre enn deg selv når den tid kommer.

8.Ikke la andres meninger knekke deg, og lytt bare til kritikk fra folk som vil deg godt.

9.Tenk smart når det gjelder markedsføring, og bruk gratis kanaler som sosiale-medier. Det handler ikke om å teppe-bombe venner og kjente, men å finne de som faktisk bryr seg om ditt produkt og budskap.

10.Start hver dag med et smil, og hold deg til planen. Når du møter motstand så betyr ikke dette at planen er feil, men at landskapet blir til mens du går, og underveis vil du møte bakker som går både oppover og nedover. En god kaptein holder stø kurs!

Livet som grunder er en utrolig spennende, og lærerik opplevelse, og selv om arbeidsdagene ikke har en start og slutt slik de gjerne har som ansatt så ville jeg aldri hatt det noe annerledes.

Du kan legge all din tid i å tjene penger til andres lommebok, eller du kan skape din fremtid som kaptein på egen skute.

Lykke til

Send meg gjerne en e-mail med tema-forslag til bloggen på post@kjellolakleiven.no

Følg meg også på Facebook her; https://www.facebook.com/kleivenkjellola

 

WWW.KJELLOLAKLEIVEN.NO

 

10 gode grunner til å velge økologisk mat

Økologisk mat gir meg mer mer energi og overskudd

Det siste året har jeg virkelig fått øynene opp for kortreist og økologisk mat gjennom en grunnleggende interesse for kosthold og trening.

Som pappa med en travel hverdag både på jobben og privaten er overskudd viktig, og i jakten på mer overskudd og energi har jeg blitt stadig mer oppmerksom på effekten av det vi putter i kroppen av både mat og drikke. Nettopp derfor ble nyttårsforsettet mitt i år av det grønne slaget, og målet ble en minst en økologisk ingrediens i alle måltider. På sikt er det kanskje gjennomførbart med et 100% økologisk kosthold.

Veien er i hvert fall lagt mot en sunnere og grønnere livsstil.

Det er nemlig sant som de sier at vi blir det vi spiser, og gode matvarer kan forhindre både livsstilsykdommer og alvorlige lidelser. Her følger 10 GODE GRUNNER til å spise økologisk.

«Økomat er uten matsminke, sprøytemiddelrester eller syntetiske tilsettingsstoffer. Økologisk mat er også garantert produsert uten genmanipulering . Dessuten blir det rikere natur og renere jordsmonn og vann med økologisk landbruk»

1. Du får mat uten rester av sprøytemidler
Når du spiser økologisk slipper du rester av sprøytemidler, som ikke bare dreper insekter, ugress og plantesykdommer, men også kan være skadelig for oss mennesker.
 2. Du får mat med mer smak
Økologiske grønnsaker inneholder generelt flere nærings- og smaksstoffer og mindre vann pr. kg enn ikke-økologiske grønnsaker.
 3. Du får rene varer uten sminke
Ø-merkede matvarer er ikke sminket med fargestoffer eller tilsatt kunstige tilsetningsstoffer. Vi må være klare over at matvarer som ser «perfekte» ut, ofte er farget og overflatebehandlet og derfor faktisk er langt fra perfekte i et miljø- og helseperspektiv.
 4. Økologiske dyr har bedre forhold
Høy dyrevelferd er viktig i økologisk landbruk, blant annet har økologiske dyr bedre plass inne og oftere tilgang til uteareal, samt at de får næringsrikt, rent økologisk fôr.
 5. Økologisk landbruk er godt for vannet vårt
Økologiske bønder bruker ikke sprøytemidler og kunstgjødsel som kan forurense vassdrag og grunnvann.
 6. Bevar en rik og ren natur
Naturen er rikere og renere med økologisk landbruk, og vi bevarer bier, humler og andre pollinerende insekter som hjelper oss med 1/3 av verdens matproduksjon!
 7. Naturlig mat er sunn fornuft
Målet i økologisk produksjon er sunne og robuste dyr og planter.
 8. Nei takk til genmanipulert mat
I økologisk produksjon blir det hverken brukt genmanipulering til mat til mennesker, eller til fôr til dyr. Hovedgrunnen er at føre-var-prinsippet legges til grunn og det er ikke forsket nok til at vi kan være sikre på at det er trygt.
 9. Ø-merket står for grundig kontroll
Det grønne, norske Ø-merket og EU’s økologilogo er din garanti for økologisk kvalitet. Hver produsent kontrolleres minst en gang i året, og om Debio ønsker kan de dra på uanmeldt kontroll når som helst.
10. Økologi er godt for utviklingsland
En rekke internasjonale undersøkelser viser at økologiske metoder kan hjelpe fattige bønder i Afrika, Asia og Sør-Amerika med å produsere mer mat og tjene mer penger.

Flere gode tips og triks når det gjelder økologisk mat finner dere hos Oikos.

http://www.oikos.no/newsread/

Jeg er øko-frelst – hva med deg?

Selv lille Max (over) foretrekker  økologisk mat

For bloggtips kontakt kjell-ola.kleiven@rignorge.no
Følg meg også gjerne på Facebook her; https://www.facebook.com/kleivenkjellola

WWW.KJELLOLAKLEIVEN.NO

 

Fra denne uken deler jeg hovedrollen i en fersk TV-reklame med en bil, og en knust bilrute

«Du står ikke alpint med knuste skibriller – ikke sprader du ned Aker Brygge med solbriller av det knuste slaget heller»

Sponset innlegg

Kjære lesere, en dag uten overraskelser er ikke helt det samme som en der komfortsonen  pushes og sprenges. Det er da du lever! La meg ta dere med på eventyr.

Her kommer en fersk hendelse som virkelig satte meg på prøve, og da mener jeg langt utenfor det landskapet som jeg vanligvis befinner meg i.

Bare det å huske de enkle replikkene satte meg helt ut, og da skal jeg ikke engang gå inn på hvordan det var å filme med et kamera som hang i en kran over hodet mitt.

For kort tid siden ble jeg kontaktet av Molte Media som spurte om jeg ville ta en prat med Hurtigruta Carglass. Bilglass-selskapet som jeg kun kjente fra tidligere som sponsor for favoritt fotball-laget mitt Vålerenga. Hurtigruta ville ha meg med på eventyr og slikt kunne jeg jo ikke si nei til.

Byråfolka  i Molte hadde en ide som jeg umiddelbart likte, og sånn har det seg at dere nedenfor kan se en rykende fersk reklamefilm med undertegnede i delt hovedrolle med en frekk BMW, og en stødig Hurtigruta-ansatt. Filmen er en fersk TV reklame, som trolig popper opp i TV-ruta hjemme hos deg. En reklame der manuset spiller på viktigheten av tid, og hvor raskt det egentlig er å bytte rute. Et plott jeg som evig tids-optimist kjenner meg godt igjen i.

Tid er verdens mest verdifulle vare – tid brukt får du aldri tilbake

La meg snakke litt om knust glass mens jeg først er i siget.

Du går ikke rundt i byen med knuste brilleglass. Ikke kjører du ski med knuste ski-briller i påskefjellet heller men stadig ser jeg venner og kjente skli rundt både sommer og vinter i bil med sprekk i frontruta. Gjerne som følge av steinsprut som har gjort sitt til at det som en gang i tiden var en hel rute har blitt til flere kontinenter av knust glass.  Som risiko-mann er jeg ikke så glad i slikt, og det har tydeligvis flere fått med seg.

Tilbake til knuste bilruter;

Jeg har selv opplevd å sette bil med sprekk i ruta i garasjen og heller ta taxi fordi en travel timeplan gjør det å bytte rute til en tidstyv som setter alle mine avtaler «at risk». Jeg har også selv vært innom Hurtigruta og byttet vindu på bilen noen ganger, men aldri har jeg sett noen bytte rute så fort som da jeg gjorde reklamefilmen nedenfor.

Om du heller ikke har sett hvordan proffer jobber så anbefaler jeg deg å titte innom linken, som viser min første TV reklame for Hurtigruta bilglass. En reklamesnutt som kort og godt forteller hvor fort det kan gå og hvor lite tid og energi det tar å gjøre knust til hel. Eller som en kompis sa det; Gjøre parkeringsklar til kjørbar.

Verdenspremieren får du her;

Mer info om Hurtigruta får du her