Topp tips for å unngå sommersvindel

Ikke bli svindlet i sommer

«Vil du ha noens oppmerksomhet – lunsj er svaret!»

«Ikke glem din firbeinte bestevenn i sommer»

Kjære leser, i dette sekund sitter jeg og venter på dagens viktigste møte. Lunsj! Jeg har alltid hatt en greie for lunsj, og i min verden er det å spise lunsj på kontoret, eller med kollegaer inne bak egne vegger nærmest som å banne i kirken. I alle fall om du som meg lever av næringslivskunder, og ønsker kvalitetstid med kundene. Grunnen er ganske enkelt at lunsj er den ene delen av dagen da du har noens fulle og hele oppmerksomhet, og samtidig kan få dem litt bort fra alt stress og mas som vanligvis omgir en blåskjorte-kvinne eller mann. For meg har frokoster, lunsjer og kaffe med kunder alltid vært en viktig måte å finne rom for de gode samtalene, og da sitter jeg altså her og venter på dagens møte mens jeg skriver litt til dere. Dagens lunsjmøte handler om norske bankers kamp mot terrorfinansiering, men før jeg får besøk her ved bordet på Albert noen ord om noe helt annet.

Flere av dere har spurt om New York tips etter at jeg gjestet «byen over alle byer» sist uke, og da skal dere få et par gode nå. Mitt favoritt-hotell i New York er uten tvil Hotel Ludlow. Jeg elsker området Lower East Side, og ikke minst atmosfæren der som oser av kreativitet, og skaperånd. Jeg har også sansen for å se litt god jazz når jeg først er i byen, og der finner dere en av mine favoritter i Birdland. Mat, drikke og jazz er en god kombo.

Når vi først snakker om New York så har den byen vært mitt hjerte nær helt siden jeg var der som utvekslingsstudent i tenårene. Mitt hjerte nær har også alle de ulike spisestedene, og kafeene der vært, og ved hvert eneste besøk forsøker jeg å teste litt nye ting. Denne gangen ble favoritten Dirty French på Lower East Side. Den lå faktisk i hotellet Ludlow der vi bodde noen av nettene.

Jeg rakk også innom Rue 57, som alltid har vært en av mine favoritter, og da spesielt om man skal sitte og jobbe mens blåskjortene stresser forbi, og tempoet er høyt. Jeg har omtrent samme forhold til Rue 57 som jeg har til noen av stamstedene her hjemme. Jeg elsker å bruke stedet som kontor. Sitte og kose meg med kaffe og mat mens folk stresser forbi, eller innom. Det er livet på sitt beste.

Om jeg skal skrive litt alvor i dag, så har jeg lyst til å si noen ord om være firbeinte venner som ofte blir glemt eller nedprioritert om sommeren. Enten det er snakk om hunder eller katter så er det hvert eneste år små hårete bestevenner som blir glemt sommerstid her til lands, og det er selvfølgelig ikke greit. Enten man skal på uten utenlandsferie, eller bli i landet så er det å ta vare på bestevennen sin like selvfølgelig som å booke ferie også til barna. Et høydepunkt for min del i så måte er alltid når forretningspartneren min Preben ringer og booker kattehotell for katten Findus. Da vet jeg nemlig at ferien er nær.

Sagt med andre ord; Om du skal bort i sommer så husk å booke ferie også for hunden, eller katten din. Det er altfor mange bestevenner som havner på gata sommerstid. Det samme gjelder selvfølgelig hele året men sommeren er tiden  da flest glemmer.

Til slutt så er det vel på sin plass å gi noen «ikke bli svindlet tips» for sommeren. Her følger noen topp tips i så måte:

  1. Omadresser, eller få noen til å ta inn posten for deg. Postkassen er perfekt for skurker som vil stjele personopplysninger og gjøre ID-svindel
  2. Følg med på mailen, og kontoen din gjennom sommeren. Gjennpartsbrev eller konto-bevegelser du selv ikke står for er et tegn på at uting er i gjerde.
  3. Sjekk alltid minibanker, eller kortterminaler som du stikker kortet inn i på reise. Det å stjele kort-detaljene dine er en svindelform som aldri går av moten.
  4. Bruk kredittkort om du handler i butikker der du er «litt» i tvil. Med kredittkortet har du ofte bedre beskyttelse om noe går galt.
  5. Om du skal booke feriehus så ring, og sjekk med huseieren før du drar fra Norge. Sommeren er høysesong for utleie av hus som ikke er utleieobjekter. Det vil si at salgsannonser for bolig blir stjålet og lagt ut til leie uten at eieren vet om det
  6. Skal du se konserter, theater eller sport i sommer? Kjøp billettene gjennom opprinnelige og autentiske kanaler. «Brukte» billetter er stadig oftere falske. Det handler om at det er altfor enkelt å selge falske billetter i Norge
  7. Husk å skru på alarm før du reiser på ferie. Et tomt hus er lett å plyndre.
  8. Om du savner det sosiale i sommer, og finner du nye venner eller kanskje til og med kjæreste via nett, så husk at venner og kjærester aldri skal koste penger. Det betyr også at man uansett ikke skal overføre penger til folk man har møtt på nett.
  9. Har du reiseforsikringen i orden? Nå er tiden å sjekke.
  10. Husk også å oppdatere virus og malware beskyttelse på nettbrett og telefoner før du begir deg ut på tur.

Alt godt fra meg, og god sommer. Nå kan ferien snart starte!

 

Din vei til drømmen

Kjære leser, jeg har fått endel spørsmål fra dere den sist tiden, og der engasjement resulterer i mailer med spørsmål der vil jeg jo forsøke å besvare så godt jeg kan. La oss starte med de av dere som har spurt om driv og business da dette er en gjenganger i mye av det som blir spurt om. Det handler jo ganske enkelt om det mange kaller for jobb og prosjekter eller det jeg kaller for «skaper-tid». Veldig mye av døgnet bruker jeg på slikt, og da kan det være alt fra vanlig jobb på RIG, til engasjementer eller noe prosjekter. Jeg har en slik kløe i kroppen som gjør at jeg fra jeg våkner om morgenen, og til godt over middag har veldig behov for å holde fokus på det å skape. Det handler om å få bruke tiden min på noe som kan bli til noe, og da mener jeg enten nå eller i fremtiden. La meg gi dere et eksempel.

Da vi i fjor var klar med Svindeljegerne sesong to, så gikk det ikke mange dagene før jeg hadde en ide i hodet om hva jeg ville gjøre videre. Jeg ville lage en ny serie, men jeg ville ha mer kontroll. Jeg ville rett og slett lage den nye serien sammen med en kreativ kollega med kunnskap, og gjennomføringsevne utenom det vanlige. Jeg ville ha full kontroll på det ferdige produktet slik at høydepunkter fra innspilling ikke blir borte i klippen, og jeg ville gi dere alle en serie som virkelig til tempen på virkelig kriminalitet. Da var et offensivt mål, men like fullt det var et klart veivalg.

Ganske kort tid etter at ideen først ble til satte Sindre og jeg oss ned og gikk gjennom mailer som jeg ukentlig får fra blogglesere, Svindeljegerne-fans og følgere. Vi leste oss opp på innspill, tips, og råd eller tanker. Vi gikk gjennom flere hundre mailer, og brukte tid på å forstå hva betydningen av det dere skrev egentlig ville ha for nordmenn flest. Vi var nemlig klare på at prosjektet vi skulle i gang med skulle ha betydning for samfunnet totalt sett, og nordmenn flest. Vi ville lage noe som man kan lære av, og samtidig bli underholdt og finne spenning i. 

Få dager etter at veien var lagt startet vi å filme, og fra starten av forsto vi at i var i gang med noe annerledes. Vi var i gang med å følge kriminelle, og deres hverdag. Vi var i ferd med å følge alle som jobber tett på kriminaliteten men ikke som du så gjerne ser det med telelinse. Vi var mye tettere på.

Når du leser dette så tenker du kanskje; Vel hva er betydningen av dette for meg?. Betydningen er at det å gjøre som regel setter ting i bevegelse, og der Sindre og jeg var enige om at vi ikke er folk som prøver, men folk som gjør så har vi nå filmet i snart seks måneder. Vi har jobbet kvelder, netter og helger. Vi har truffet noen av Norges største mediehus for å vise frem prosjektet, og vi har besøkt New York og amerikanke TV kanaler. For meg er essensen i alt dette at det å bare gjøre ofte er selve essensen i å overkommen egen frykt, og redsel for å mislykkes. Ikke et sekund har vi rukket å tenke de tankene. Vi har bare gjort, og vi har lagt grunnlag for noe annerledes. Hvor det ender vet ingen.

På samme måte var det da jeg for snart ti år siden startet analysehuset RIG med partner Preben. Vi bare gjorde, og resultatet er at samtlige norske banker i dag er kunder. Vi gjorde der mange ville stoppet opp og tenkt seg i hjel. Tenk på det. Reisen har vært et eventyr.

Når jeg nå skriver til deg så kunne jeg ha gitt langt flere eksempler, men jeg vet at du har forstått hvor jeg vil for lengst. Du forstår at jeg ønsker å mobilisere handlekraften i deg, og at jeg vil få deg til å gjøre fremfor å prøve. Du forstår også at disse reisene som jeg beskriver har vært tøffe uten at jeg behøver å si det. Du forstår fordi du vet at det aldri er lett å gå mot strømmen, eller janteloven. Like fullt er ikke alternativet å la være en «option». Som menneske i levende live skyller vi oss selv å gjøre det beste ut av våre potensial, og vi gjør det for våre nærmeste.

Verden er full av bitre mennesker som er mer opptatt av å rakke ned på andre enn å bane sin egen vei, og slik er ikke du og jeg. Det er vi for bra for. Det bringer meg over på neste spørsmål fra dere. 

Det handler om foredrag, og hvordan man lykkes med å lage et godt foredrag. Mitt beste tips er å snekre sammen en god disposisjon, og da gjerne med fokus på «Hva kan jeg som noen vil høre noe om». Deretter deler jeg strukturen inn med fokus på dramaturgi. Jeg tenker aller helst filmatisk når jeg gjør dette. Et godt foredrag er som en bra film. Det skal røre følelser i deg. Du skal bli rørt, skremt, få motivasjon og driv. Du skal røres ved og der kommer film-strukturen. Når du har lagt strukturen så handler det om å fylle inn innholdet, og der kommeren fortelleren i deg. Bruk eksempler som betyr noe for folk. Bruk din unike kunnskap og gjør illustrasjonene billedlige. Ingen orker ting som er fulle av tekst. Det du skal si behøver ikke stå på sliden – du sier det jo, og det verste jeg vet om er foredragsholdere som bare leser slidene sine. Du er der for å underholde. For å lære bort, og ikke for å vise folk at du kan lese.

Et tips til slutt er å legge igjen alle dine detaljer, og kontaktinfo til slutt. Det gir mulighet for folk som har sett ditt foredrag til å kjøpe det til sitt arrangement om de liker deg eller din uttrykksform. Flere av dere spør også hva dere bør ta betalt, og der har jeg ikke noe godt svar. Først bør du gjøre så mange foredrag at du er fullbokket i kalenderen, så kan du begynne med noen tusenlapper. Om du blir riktig flink, og har full kalender kan du i Norge ta ut rundt 50.000 for et foredrag, men kommer du dit er det verdt å huske at det er mange flinke folk der ute, og ingen ligger på topp-pris hele tiden. Det gjelder alt i livet.

Du er heldig så lenge du får bruke talentene dine til å inspirere andre.

Nyt dagen godtfolk, og ta vare på hverandre. Takk for at dere inspirerte meg med mange gode mailer, og spørsmål i uken som gikk. Stay blessed.

 

Tørst og bryggeklar

Kjære leser,  nå koker det virkelig i solen på uteserveringene langs Aker Brygge. Det koker og tetter seg til i det kaoset som om få timer vil huse både VG-lista på Rådhusplassen, og sosial hygge for allemann alle på bryggekanten. Det er dager som denne vi nordboere lever for. Sol, og litt mer følelsen av en kommende sommer i luften, og lange lyse kvelder. 

Selv på vei mellom gjøremål smitter smilene til bryggas glade besøkere over på oss som stresser bryggelangs og jeg fikk selv for få minutter siden et klapp på skulderen fra en øl-tørst soltilbeder som med glimt i øyet ville spandere en øl på meg. Vel, som dere vet så drikker jeg ikke alkohol, og selv om jeg virkelig setter pris på en god påspandering av den sorten som kommer spontant, og da gjerne fra ukjente så var effekten for min del først og fremst smilet det hele fikk frem hos oss begge. Jeg elsker nemlig en god gammeldags utdeling av goder. Det er med goder som med smil, om du deler så blir de dobbelt så bra. Nordmenn er i alle fall ikke gjerrige der de drikker seg nedover gullrekka langs fjorden. Det alene er jo verdt et smil eller tre. 

I dag skal du ut og nyte. Velge mellom alt du kan ønske deg på Gullrekka fra Asia, Jarmans, Olivia, Albert Bistro, Louise, Lektern med mere. Oslo har noe for alle.

Det å takke nei til en øl, eller tre i løpet av en kveld her nede i vannkanten har forresten blitt ganske så vanlig etter å ha bodd her nede nærmere ti år, og da skal det sies at det å takke pent nei til en øl eller et glass vin har blitt mye mer akseptabelt. I dag er det nok vanligere enn før og avstå fra alkohol. Det er nok både vanligere og mindre oppsiktsvekkende å velge de sunnere alternativene. Selv om det kun er fire år siden jeg skrev blogginnlegget «Min best bevarte hemmelighet» der jeg beskrev hvorfor jeg ikke drikker så merker jeg en veldig stor endring i adferd hos mange. Det er som om det er mer akseptabelt å droppe alkoholen. Det er mer akseptabelt og mindre oppsiktsvekkende å takke nei, og hadde jeg skrevet «Min best bevarte hemmelighet» i 2019 så ville det nok ikke toppet Blogglisten, eller blitt lest av flere hundretusen som det gjorde i 2014. Det i seg selv er fremskritt.

Når det gjelder folk, og menneskers valg så er jeg generelt en tilhenger av Kardemommeby-loven. Så lenge folk er snille og oppfører seg så kan de godt både drikke og røyke, eller snuse til de stuper. Jeg er happy så lenge jeg slipper å gjøre det samme, men jeg har mine laster jeg også. Tar du fra meg treningen, eller melkesjokoladen, så skriker jeg.

Det gjelder å beholde litt av barnet i seg. Barnet og gleden ved å gjøre som man vil.

Ta vare på hverandre godtfolk. Jeg utbringer en skål i byens beste is-vann.

 

Min «Road-trip», mer enn en fysisk reise!

Min «Road-trip», mer enn en reise!

Kjære leser,  har du noen drøm som har fulgt deg gjennom hele livet? En drøm som kanskje går litt lenger i å være den ultimate opplevelsen om du bare lot deg selv følge den? Vel, for min del skal jeg ærlig innrømme at det å krysse USA i bil er en av mine største drømmer. Å kunne gjøre en «road-trip» gjennom små byer, mektige landskaper og steder som i all sin bortglemthet fortsatt bærer en stolthet og sjarm som du kun finner i landet som vi så gjerne kaller «The US of A». 

Da jeg for noen uker siden satt og drømte meg bort fra analysehuset RIG, og til eventyr ute i det fri så var det nettopp den utilmate road-tripen som fristet og noen Google-søk senere så satt jeg med boken «My Road Trip America i hendene», en bok som illustrerer det jeg alltid har drømt om å gjøre, og samtidig for deg til å tenke. Jeg skal ærlig innrømme at jeg kjenner meg igjen i mye av det forfatteren skriver, og jeg elsker måten han kombinerer den mentale reisen du er på som eventyrer med den faktiske reisen som skjer rundt deg. Nei, godtfolk om den ultimate Road-tripen gjennom USA er en amerikansk tradisjon, så er jeg ganske så sikker på at den også er en drøm for ganske mange her til lands, og om dere som meg vil tjuvstarte drømmen med en glimt av hva som finnes der veien og eventyr møter spennende mennesker og steder så kan du som meg tjuvstarte med å lese boken som jeg spant gjennom fra perm til perm på flyet hjem fra USA. Du kan også finne deg selv i det som er eventyret til David John Smith. Du kan finne deg selv fordi eventyr ute blant mennesker, og i naturen er en universell opplevelse som ikke lar seg begrense av nasjonalitet, eller farge på passet.

MY ROAD TRIP AMERICA is a journey that will take you through the heart and soul of the United States on a trip you will never forget. – David John Smith

En road-trip er eventyr i all sin glans, og slike skal man ikke gå glipp av. I alle fall ikke i disse MDG tider. Det finnes et land langt vekk der bompengeringer stemplet politisk ukorrekt og bilfrie bysentrum må vike for eventyreren som tørr å løfte blikket. Det finnes en verden der knusktørr sand, og lange sletter gjør din road-trip perfekt. Om du gir meg noen år så skal jeg fullføre min drøm, og reise..

Min reise tjuvstartet på Amazon med denne boken. Resten skal jeg fullføre en vakker dag. Jeg lover!

Bildene nedenfor er fra min siste tur til NYC. Neste gang skal jeg få til noen ukers tur over USA. Alt starter med en drøm, og en bok i hånden som viser at andre har gjort det.

 

Drømmen lever

Kjære leser, dere spør ofte hvordan jeg klarer å holde tempoet opp gjennom alle dagens gjøremål, og nå skal jeg dele men først noen ord om de siste dagers hendelser. Ordet jeg starter med er «WOW», og da handler det om både New York, og menneskene som gir den byen en puls som gjør at alt og alle har en genuin tro på at de kan lykkes.

Ofte har jeg her hjemme følt at vi nordmenn ikke er så flinke til å bygge hverandre opp. At vi nordmenn er flinkere til å finne et «men» etter noen gode ord om en venn, eller kollega enn et «og». I stedet for å si «Hun er flink, men ikke så flink», så burde vi heller henge på en positiv slutt på skrytet hvis ikke blir den jo bare destruktiv, og det gjelder jo så mye.

Da jeg kom til New York for både business og pleasure sist uke, så var det egentlig en litt små-spent Kjell-Ola som landet i storbyen. I veska hadde jeg nemlig med meg den nye Tv-serien Naive Norge – hard som betong, og der Sindre og jeg har vært serieskapere, og skapt vårt nye univers så er det å skulle presentere norsk naivitet, og norsk serie laget for nordmenn flest med engelske «undertekster» omtrent som å presentere amerikansk langrenn for skivante nordmenn. Anyways, Naive Norge – hard som betong er nå vist, og så vil fremtiden vise hvor veien går videre. Gøy var det i alle fall, og jeg vet at læringen var viktig og riktig.

Læringen i byen over alle byer gikk også langt utover tilbakemeldinger på TV-serien. Læringen i byen var også at det finnes en verden der ute som er så full av kreativitet og skaper-ånd at energien smitter over på en små-sliten Kjell_Ola som egentlig ser mest frem til sommerferie, og ro. Energien til byen som aldri sover er så viktig fordi den er en påminnelse om hvor små vi egentlig er, og også hvor lite Norge er i den store sammenhengen. Den gav mer energi til full gass de neste ukene. Den gav meg troen på at skaper-lysten, og driven som gjør at jeg kan takle 18 timers dager på jobb fortsatt er der. Nå skal det skapes til kalenderen skriker sommer!

For meg handler skaperånd og lyst om noe så enkelt som å få bruke evnene mine på ulike områder, og da mener jeg at allsidigheten er driven som gir arbeidsgleden og lysten bensin. For meg føles ikke blogg som jobb om jeg kombinerer det med annet. Ikke foredrag eller Tv heller, og kombinasjonen gjør at en form for arbeid fir meg energi til de andre oppgavene. Et eksempel på det overnevnte er at jeg i dag tidlig da jeg landet gikk rett i møte med en bank for å diskutere risiko og anti-hvitvasking. Denne samtalen gav meg driv gjennom hele dagen, og når jeg nå sitter på Albert Bistro og blogger til dere så burde jeg sikkert egentlig vært både døgnvill og «jetlagged» men jeg er først og fremst bare glad, og stolt. Stolt fordi jeg har dere som leser innleggene mine. Fordi jeg får oppfylle så mange av drømmene mine i ulike prosjekter. Fordi jeg vet at jeg har så mange støttende mennesker rundt meg i mitt daglige virke, og det er faktisk det som gjør at jeg gleder meg til å ta fatt på kveldens neste gjøremål. Det består i å finpusse det nye foredraget mitt «Hard som betong», så vil tiden vise om jeg rekker en treningsøkt før jeg kollapser i sengen til kvelds. I morgen er det nemlig en helt ny dag, og den starter med risikoanalyse på RIG før vi ruller videre med filming av Naive Norge, og tid med Junior på kvelden. Jobb er ikke jobb om du elsker det du gjør.

Det er mye kjærlighet i det å skape. Takk for følget i uken som gikk.

Stay blessed!

 

New York er byen over alle byer!

Kjære leser,  så sitter mann altså i New York og venter å dagens første kaffe med forventning. Det er noe med denne byen som gjør at jeg alltid har følt at den trekker meg til seg. Noe med den som gjør at jeg elsker den, og lar den stresse meg litt på en og samme gang. 

Det er størrelsen, menneskemylderet og kaoset som tiltrekker meg, og det er det samme som gjør at den kan virke både stressende og pulserende. Når jeg nå sitter her med kaffen, og en frokost slik den skal spises så vet jeg at dagen blir full av både inntrykk og impulser. Jeg vet at dagen vil gi meg mer inspirasjon, og refleksjon enn jeg kunne fått noe annet sted, og jeg vet at jeg om noen dager vil reise fra byen både litt klokere og mer bevisst på mine egne ting enn jeg var da jeg kom.

At jeg også vil ha truffet mennesker som kan gi meg innsikt i en industri som jeg bruker litt tid på å lære meg for tiden er også noe og ta med seg, og det i seg selv er verdt både flybilletten, og alle eventyrene på veien. Når jeg i tillegg får litt distanse til den lille gryta som heter Oslo, og får tid til å verdsette et menneske jeg skatter så er mye på sin plass, og da kan man ikke annet enn å nyte det å leve i nuet.

For min egen selvutvikling vet jeg at det å se det litt større bilde enn Norge eller Oslo er viktig og jeg vet også at det vil bidra til å gjøre både personen Kjell-Ola og prosjektene mine bedre og sterkere. Det er impulser utenfra som gjør at man løfter blikket når detaljene blir litt for forstyrrende i hverdagen, og da er ingenting bedre enn byen som har skapt så mange flinke folk. Man blir rett og slett mer ydmyk, og reflektert av å besøke alle byers mor.

Nå skal jeg ut og la meg inspirere av dagen. Det er lørdag, og da er det ikke tid for jobb men inspirasjon. Kanskje i form av MoMa, eller et galleri av den lille kompakte typen. En tur i central Park må også til, og et bedre måltid eller tre. 

Nyt dagen godtfolk. Stay safe!

 

Grattis Liverpool – Champions of Europe

Grattis Liverpool! Champions of Europe. Da jeg var en liten gutt som så tippekampen hver uke så valgte jeg et lag å holde med i England – Tottenham.
Laget som den gang hadde Chris Waddle, Gazza, Gary Lineker og vår egen Erik Thorstvedt vil alltid ha en plass i mitt hjerte og selv om jeg aldri hadde trodd de noengang skulle spille seg til en Champions League finale, så føles det kjipt å se dem tape som i går.
På den annen side så var gårsdagen stor fordi den viste verden at en klubb som ikke har kjøpt en eneste spiller på to overgangsvinduer kan hevde seg i en tid der fotballen nesten utelukkende handler om milliard-summer for unge gutter med ferdigheter med ball.
Når sant skal sies har jeg aldri vært mer stolt av å være Spurs mann enn etter tapet i går.
<3 Spurs!

 

«Livets små hemmeligheter»

«Livets små hemmeligheter»

Kjære leser, i dette sekund skinner solen ute som jeg ikke kan huske at den har gjort på aldri så lenge og da kommer umiddelbart behovet for å skrive noen ord til dere. Den siste uken har jeg virkelig fått oppleve leser-engasjement fra dere på alle måter, og  da handler det om både leser-ønsker til nye innlegg og kommentarer til tekster som jeg har skrevet før. Det er som om dere vet når jeg trenger et blogg-spark i baken, og dere gjør det med både eleganse, og teft. Resultatet er nemlig at jeg skriver til dere nå, og da skriver jeg med en penn som er spisset for formuleringer ment for nordmenn flest. Eller var det folk flest? 

 La meg først av alt trekke pusten! Deretter spinner vi videre. Jeg har noen spørsmål å stille og noen historier å dele. 

Har du noengang lurt på hvor mange mennesker her til lands som lever av å skape musikk? Hvor mange som faktisk gjør det å kaste ut vakre toner til gode penger som holder både til mat, drikke og husleia, og det over tid? Om dere ikke har svaret i eksakte tall så har dere kanskje en ide om hvor mye musikk med norske artister som kommer ut i året, eller hvor mange kroner konsert-industrien genererer fra norske artister. Vel, om dere har eller ikke har svaret på dette, så la oss ta for oss fotballspillerne. Hvor mange er det egentlig her i Norge som lever godt på å sparke ball? Jeg kan utifra eget hode, og da uten om å kjenne svaret tippe at regnestykket blir omtrent tjue ganger fjorten med litt margin oppover. Tallet fjorten skyldes nemlig antall toppserieklubber, og så har vi jo utenlandsproffer og betalte spillere i lavere divisjoner.  Tallet tjue er antall spillere jeg tipper at klubbene har i snitt. Muligens altfor høyt eller lavt! Hva er så essensen i dette tenker du kanskje, og da skal jeg følge opp med et nytt spørsmål. Hvor mange mennesker tenker du at lever godt av blogg, og sosiale-medier her til lands? Jeg snakker da ikke om de som får litt gratis varer men de som faktisk gjør en halv million eller mer kun på sosiale-medier og blogg som ambassadører eller såkalte «influencere». Tallet er skremmende, og da ikke fordi det er så høyt men fordi det er så få som faktisk lykkes med slikt. Om vi ser på hvor mange som har sikker inntekt fra slike kanaler over flere år så er det enda færre, og da er det jo egentlig et tankekors at «kids» og de som vokser opp i dag så ofte drømmer om en «influenser» hverdag med Insta-kroner på bok, og fleksibel kalender.  Det er nemlig en jobb uten både sikkerhetsnett, og forutsigbarhet. En jobb der du ikke behøver å får sparken for å stå uten lønn. Det holder at en kunde ikke fornyer kampanjen, men like fullt. Har du baller av stål, og mot i brystet da skal du ikke se bort fra at «influencer» hverdagen er veien å gå for deg. Du er kanskje bare en reality-serie unna å nå drømmen.

Når disse vågale folka som faktisk tar all den risikoen som det faktisk er og satse på yrkene over som for mange unge er selve gutte, eller jente-drømmen, så får de en frynsegode som jeg ikke unner noen, og det er hets fra det hylekoret som i mange tilfeller hadde samme drøm, men som ikke hadde mot eller talent til å gjøre noe med den. Det er rart hvor mye enklere det er å knuse andre sin drøm enn å skape sin egen. Det er rart at vi i Norge kan tillate så mye hat og onde tunger rundt folk som egentlig bare forsøker å følge en drøm eller tre.

For min del tok jeg ganske tidlig i livet et standpunkt om at jeg ikke ønsker at andre skal legge sine begrensninger som et kvelende teppe over meg, og jeg valgte samtidig å gå mot strømmen på de fleste områder, og det gjør jeg fortsatt. Jeg gjør det i dag som en voksen mann, og jeg har et stabilt fundament i mitt liv som ni til firefyr som arbeidende styreleder for analysehuset Risk Information Group (RIG) som jeg startet for snart tir år siden. For mine kollegaer og meg på analysehuset er hverdagen like ulik som mennesker i seg selv er ulike og mest ulik er den nok når vi går hjem til våre respektive hjem etter endt arbeidsdag. Da går nemlig de andre hjem til familier og fritid mens jeg starter jobb nummer to, tre og fire. Ikke fordi jeg må men fordi jeg vil og det skyldes ganske enkelt lidenskap. Jeg har en iboende lidenskap for alle disse prosjektene mine som kan kalles TV, blogg, bok og annet. Disse prosjektene som fra utsiden sikkert virker som mitt virke, men virkeligheten er annerledes. 

Hele grunnmuren i mitt egentlige virke er det å skape som vi gjør i Risk Information Group. Det å skape forretninger som binder tankekraft sammen til løsninger for alle landets banker. Nei, godtfolk! Jeg tror essensen i dagens tekst er å våge å tenke stort. Våge å være modig og i noen tilfeller også dristig, men alltid sørge for å ha et sikkerhetsnett som ligger godt spent for å ta deg imot om du faller. Enhver prestasjon er nemlig så mye enklere å gjennomføre om du har en iboende trygghet i kroppen som vet at det kan gå galt både en, to og tre ganger med prosjektene dine uten at det gjør noe.

Tenker du slik da er det ikke så galt å velge «The roads less travelled by». Nyt søndagen godtfolk, og ta for dere på livets alle områder. 

Stay safe!

 

Sjekk Posterboy låta til Jaypea

Så har man fått gleden av være med i musikkvideoen til Posterboy. Nok en gøy dag på jobb:)

Låten kan du høre og se her på Kleivenblogg.

Spilt mer enn 35.000 ganger på Spotify den siste uken – du får den her 

 

Du blir ikke en større suksess selv av å baksnakke, tråkke på, eller true andre

Galskap, en truende adferd og livets små rariteter

Det er med skremmeskudd som så my annet. De er ment for å skremme, og nettopp derfor frykter jeg sjelden handlinger etter en real utblåsning av den skremmende typen. Det spiller egentlig ingen rolle hvem utblåsningen kommer fra. Folk som truer er egentlig trøtte saker. Det som er mye verre er stille vann, for stille vann kan aldri vare og vi alle at det alltid kommer en ny bølge. Om jeg skal legge mine opplevelser i livet ut på en rett linje og navigere utifra linjen med fokus på hendelser der jeg har vært offer for en en sint eller forbanna avsender med harme i stemmen, og sinne som et lemmen så har disse sinte folka egentlig aldri klart å gjøre så mye ut av truslene sine. Folk som truer de har det stort sett i kjeften, og med de ordene så har jeg egentlig svart på et spørsmål dere har sendt meg fra flere kanter av landet den siste uken. «Hva gjør man med, og hvordan håndterer man trusler?»

Det å håndtere trusler er egentlig ganske enkelt om man ser motivasjonen bak «trusselen» eller den lovede handlingen, og deretter ser på trusselens sannsynlighet for gjennomføring. Kan det virkelig gjennomføres og harmonerer det med ønsket mål for trueren? 

Nei, godtfolk, trusler skal man egentlig bare ta på alvor om de kommer fra folk som enten er infisert av et av to onder. Sjalusi eller janteloven. Det er trusler med utgangspunkt i sjalusi eller jantelov man skal frykte mest, og grunnen er rett og slett at sjalusi og misunnelse kan gjøre det rareste med mennesker. Jeg vet både fra venner, kollegaer og egen familie at disse to ondene kan skape så mye splid, og trøbbel. Sjalusi og misunnelse krever ingen intelligens eller handlekraft. Det krever bare dumskap og slikt er det mye av i alle deler av samfunnet.

Det samme gjelder folk som ikke har kontroll på egen dumskap, og følger en i sosiale-medier, og selv da jeg fikk trusler på Instagram tidligere i år om både det ene og det andre så handlet det om en kombinasjon av de to. Sjalusi, misunnelse og kanskje til og med en god dose «skrik om oppmerksomhet». At det å bli sett som en «truer» er måten personen ønsket at jeg skulle se den det tviler jeg på men så er det igjen slik at vi ikke kan ta med i regnestykket når personen er infisert av de to følelsene over. At jeg kun er Kjell-Ola fra Instagram. En person som personen ikke kjenner annet enn gjennom bilder burde kanskje ha roet hodet på avsenderen, men ingen rasjonelle tanker kan forklare handlingene til en emosjonell og irrasjonell person. Spesielt ikke om den tror at trusler er veien til å bli sett.

Dere spurte meg sist uke om sinne, og hevnlyst har noen utløpsdato, og da vil jeg gjerne bruke deres eget eksempel. 

Et annet godt eksempel på det hele er en situasjon der et menneske ikke har sett en annen person på mer enn et tiår men samtidig klarer mesterstykket å lire av seg så mye og mange røverhistorier fra fri fantasi til vedkommendes arbeidsgiver at det ikke kan ende i annet enn suppe. En suppe som er kokt på jantelov, misunnelse og forargelse over å ikke ha lyktes i eget liv. Et skrik om hjelp, og kanskje til og med et skrik om behandling. Slike handlinger kan ikke forklares med annet enn sinnssyk i gjerningsøyeblikket for innringeren, og igjen så kan man kanskje si det med følgende setning. En kokko handling sier så mye mer enn ord. Den oser av galskap, og gale folk kommer sjelden med forvarsel.

«Om det er noe vi burde investere mer i her til lands så er et psykiatrisk helse», og det ikke minst for de som kreerer galskap i handling eller heller tyr til å true i levende live, eller på nett enn å få orden på egne handlinger.

Når vi snakker om psykisk helse så har jeg over tid nå tilbrakt mye tid med kriminelle som klager over at psykisk støtte og helse er så mye bedre ivaretatt i fengsel enn på utsiden, og den totale bekreftelsen på at dette er tilfellet er behovet deres for å komme seg på innsiden av murene igjen. For meg er dette selv tegnet på at psykiatrien må mer i fokus for fengselsfugler som slipper ut, og da mener jeg virkelig oppfølging av gjør en forskjell. Det er som kjent mye bedre å skru på en bil som ikke virker enn å kjøre den til den utgjør en fare for seg selv eller andre.

Jeg vet nemlig at flere av de kriminelle vi følger for tiden raskt kan utgjøre en fare både for seg selv og andre, og da kan man jo spørre seg om vi skal fordele skylden etter at det smeller, eller kanskje heller ta tak ved å få behandling på bordet her og nå. Om vi venter vil prisen kun bi en helt annen. Det fikk vi nemlig oppleve da terror for noen år siden ble gjennomført på norsk jord. ABB, aldri igjen!

Stay safe godtfolk og god søndag