Du hørte det her

Kjære leser, hvordan går det med deg?

Du lurer kanskje på hvorfor jeg ikke har skrevet blogg på en stund? Vel, det å blogge har alltid vært litt «av og på» for min del, og det siste året har lysten vært der litt sjeldnere enn tidligere. Hvorfor? Jeg har tatt noen valg som gjør at det er mindre tid til det å skrive, og da blir det slik en stund, men man vet aldri hva som skjer i fremtiden. Bloggen har jeg jo levd med ti år.

Anyways, for å gi dere en liten oppdatering som etterspurt fra enkelte av dere, så går nå den daglige frokosten som jeg tidligere brukte til å sette ord på tanker og veivalg i blogg nå langt oftere til å lage podcasten «Tjuvstart». For meg har podcasten blitt en fin måte å treffe folk som jeg ikke har sett på en stund. Det er kos å se folk, samt dele litt tid og samtale med disse sammen med dere som lytter. Frokost er jo dagens viktigste møte. Da har du dedikert tid med den du treffer.

Podcasten er noe jeg gjør for meg glede meg selv slik bloggen også gjorde, og så er det hyggelig om flere der ute også finner glede i den. Det at podcasten handler om andre enn meg og mitt  er også noe jeg virkelig verdsetter. Jeg verdsetter at jeg får lov til å dele fra folk jeg har møtt opp gjennom årene. At deres opplevelser kan inspirere eller glede andre der ute. At dere, og jeg kan lære av deres suksess eller fiasko.

Podcasten er veldig gøy nå – Så vil jeg fortsette med den så lenge det er gøy.

Når det gjelder podcasten så var det viktig for meg da jeg først ble spurt om å gjøre den at den som kanal ikke handlet om kriminalitet, eller å konfrontere skurker. Som dere kanskje vet så har jeg de siste 10 årene av mitt liv brukt mye tid på kriminalitetsbekjempelse  i ulike former og farger. Både gjennom RIG og Svindeljegerne. At RIG etter 10 år har samtlige norske banker, og store deler av det offentlige i Norge som kunder på tjenester innen «anti-hvitvasking», «anti-terrorfinansiering», «anti-korrupsjon» og anti-svindel  er jo noe jeg virkelig er stolt av, og selv om jeg jobber tjuefire sju med mange ulike prosjekter, så er det fortsatt analyse-huset innen krim som er dagjobben, og det jeg er mest stolt av. Der vil jeg nok være aktiv på dagtid så lenge det er gøy, og det vil nok være i lang tid enda.

Som en forlengelse av dette har vi også den siste tiden jobbet med et nytt selskap som skal bekjempe nye former for kriminalitet innen cyber, og går ting veien så kan jeg trolig innvie dere i noe spennende der til høsten. Målet må jo også der å satse nordisk som vi har gjort med RIG. Kontorer i de ulike landene gir så mye mer spenning enn kun å satse norsk.

– Jeg føler et ansvar for å bruke hodet mitt til å bekjempe kriminalitet og urettferdighet i de fleste deler av mitt virke, så vil podcasten være noe helt annet. Et fristed der jeg bare kan treffe folk til gode samtaler om det vi finner naturlig.

Når det gjelder hva jeg ellers gjør for tiden (som dere spurte om), så går det mye i foredrag for bedrifter, og der jeg får møte mennesker der er jeg som regel lykkeligst. Det å treffe kunder til samtale om analyse innen risiko eller holde foredrag er en så fin måte å treffe bra folk til de gode samtalene. Det gir både glede og lykke.

Når det gjelder blogg så har enkelte av dere spurt om tyngre fag-innlegg innen hvitvasking, korrupsjon og terrorfinansiering, slik jeg gjorde tilbake i 2012/2013, men disse krever for mye tid å lage til at jeg har noe igjen for det. Lesertallene er ikke helt der de burde med slike blogginnlegg som kanal heller, så disse lager jeg heller til kunder som betaler for det. Når det kommer til blogg så er det enkelt å se hva leserne ønsker seg basert på tall, og det er de mer private tingene, eller  forbrukerorientert svindel og bedrag. Begge deler vil sikkert dukke opp fra tid til annen, men det blir mindre privat enn før. Jeg har ikke noe ønske om å dele så mye slikt mer som tidligere da jeg opplever det som en forbigått fase for meg. 

Tidligere gjorde jeg mer slikt for å inspirere andre til å følge drømmer, eller gjøre disse til mål. For å rette fokus på verdier jeg finner viktig. Som bevisst alkoholvalg, eller en aktiv farsrolle. Når resultatet i stadig større grad er jantelov, og negativitet så lar jeg heller være. Jeg gjør min årslønn og forsørger min familie på å bygge bedrifter som henvender seg til å løse risiko i næringslivet. Sosiale-medier og blogg har tidvis gitt en god bonus-inntekt med skriving under frokost som innsats men det er ikke lenger gøy, og da skal man heller ikke gjøre  det. Med mindre et budskap er noe man virkelig brenner for, eller finner relevant for blogg som kanal.

Blogg i 2020 er mer en kanal for å dele litt i blant fra de ulike sidene av mitt univers, og deler jeg da blir det gjort med intensjon om å fortelle om noe som jeg tror vil være av interesse for dere, eller som engasjerer meg der og da. 

Til slutt er det flere av dere som har spurt hva som skjedde med boken jeg jobbet med å skrive på Gyldendal, og svaret er kort og godt at jeg ikke har fullført den. Motivasjonen forsvant litt mellom vanlig jobb, tv-jobb, foredrag og tid med familien min. Etter Svindeljegerne på Tv3 laget vi som dere kanskje vet en ny serie om kriminelle som tok mye tid. Denne er nå i klippen hos en utenlandsk kanal i disse dager så vil tiden vise om den havner på skjermen etterhvert. Jeg kan i så fall love en kontroversiell serie om kriminalitet uten filter. Etter å ha fulgt banditter tett på kroppen i et år er det mange gullkorn, og hendelser.

Det spennende med livet er at man aldri vet hva som kommer. Det jeg uansett vet er at bloggen min, og de fantastiske følgerne som gav bloggen både et par førsteplasser på blogglisten, og topp 10 plasseringer i større volum er noe jeg alltid vil skatte. Så vil tiden vise hvor veien går videre.

Takk for følget og støtten. Alt godt fra meg!

Kjære leser, gjør det du elsker!

Gårsdagens Podcast med faren til Martine – Odd Petter Magnussen får dere her;

 

Det som kalles balanse

«A hippie at heart»

Kjære leser, jeg hadde litt lyst til å skrive litt til dere i dag, og denne gang så handler det om at hode og kropp bobler over av skrivelyst. Først av alt. La oss snakke om en sak fra mediebildet som jeg fant spennende. «Fratatt konsesjonen etter mistanke om bistand til hvitvasking og finansiering av terror» kan vi lese som overskrift i en fersk avisartikkel hos Dagens Næringsliv, og da handler det om såkalt «hawala-banking». Et fenomen som jeg har skrevet endel om tidligere da bloggen i all hovedsak handlet om tematikk relatert til dagjobben min i Risk Information Group. Den gang advarte jeg i flere blogginnlegg mot smutthullet som faren for mulig terrorfinansiering fra Norge gjennom Hawala utgjør. Spesielt hvis normale rutiner for å sikre at Hawala virksomheten oppfyller krav til kunde-kontroll (KYC) og kontroll mot terror og hvivaskingsrutiner som resten av banknæringen er pålagt ikke er gode nok eller knapt nok eksisterer. Hawala er nemlig svært vanskelig å regulere, og ser vi på Dagens  Næringsliv saken der nærmere 500 millioner er ført ut av landet som eksempel, så viser den egentlig hvor galt det kan gå. Somalia er som kjent et land med mange ulike grupperinger, og også kjente terror-nettverk er å finne der. Om vi lar individer, og organisasjoner i Norge overføre penger, eller flytte finansielle midler dit uten kontroll da har vi som nasjon tapt. Nettopp derfor vil jeg hylle Finanstilsynet i denne saken. Hylle dem som slår ned på kritikkverdige forhold som kan føre til nettopp det som kampen mot terrorfinansiering skal stoppe. Klapp på skulderen til dem!!

Så litt fra privaten.

Sist uke var jeg på ferie bort fra hverdagsrutinene til en liten oase i Mexico ved navn Ikal, og etter at batteriene ble ladet litt så fikk jeg så mye energi til å ta tak i litt ulike ting. Det er rart det der, men selv om det ikke er så lenge siden juleferien, så går man så fort inn i «hamsterhjulet», eller mestringsløpet som gjerne også kalles «tut og kjør». I alle fall i mitt vokabular. Slikt sliter på kropp og sjel. Slikt krever en motvekt, og denne gangen ble svaret ferie. På ferie der var kjæresten og jeg enige om to enkle ting. Vi skulle bare bruke tid på ting som gir oss energi og skaperevne. Vi skulle bare nyte tiden, stedet, hverandre og naturen, og vi skulle gjøre det mest mulig borte fra folkemassene, og de travleste stedene. Det gjorde godt, og ønsker dere også en tur til et spirituelt, og sunt mekka for å «finne deg sjæl», eller finne roen da har jeg et tips eller tre i ermet. Det finnes nemlig hoteller der alt er ute i naturen. Der de ikke har hogget ned et eneste tre for å bygge rommene, gatene eller restauranten, men heller har latt trærne vokse inn i hvert bygg. Et sted der de ikke bruker plast, eller kunstige substanser, og Yoga, eller ulike former for meditasjon er endel av opplevelsen. Et sted der de ivrer mer for å gi deg en økologisk smoothie enn alkohol. (Noen bilder fra våre opplevelser får dere under teksten).

Så litt reflekskjon, og noen tanker.

De siste par årene har virkelig fløyet unna, og jeg er så glad for at jeg tok en liten «pitstop» utenom de vanlige sist uke. Det var nemlig da jeg forsto at jeg har hatt så utrolig godt av å snu og vende litt på ting. Etter to år/sesonger med Svindeljegerne og alt rundt var det vanvittig deilig å ta en liten break fra det offentlige-rom og jobbe dedikert med litt annet i fjor. 2019 var for meg året da jeg la litt nytt fokus og resultatet er at jeg vet bedre hvor jeg er, og hva jeg skal. Når alt skjer rundt en og tilbudene om det ene og det andre kommer rakende så er det lett å hive seg på feil greier, og da er det så utrolig befriende å ha en jordnær jobb i risiko-analysehuset (RIG) som jeg startet for ti år siden å bruke tiden på. I tillegg har jeg jo alltid litt andre andre nye prosjekter og selskaper, som okkuperer hodet mitt, og ikke minst hjertet. Det er det å da ha en partner som vet å «jorde» ting litt en fantastisk greie. Det skaper igjen balanse, og jeg tror virkelig på nettopp dette. Det å ha balanse i livet uansett hva det gjelder.

Ser vi eksempelvis på samfunnet, og hva omverden definerer som suksess så er det ikke nødvendigvis bra for individet. Mye oppmerksomhet i positiv eller negativ forstand blir til slitasje. Den positive oppmerksomheten speilet i medier, og sosiale-medier skaper igjen et avhengighetsforhold, og andres jantelov som igjen sliter unødvendig på personen som står midt i alt. Ser man godt etter så er det sjelden at dette gir lykke. Det samme gjelder prosjekter som ender opp med negativ-oppmerksomhet. I vår tid er alt så synlig og «delt» i mangel på bedre ord at vi alle higer etter den neste bølgen av «å bli sett», og i alt det kaoset så kjenner jeg noen ganger at ting må jordes. 

«Da det spurte meg om enda et nytt prosjekt så sa jeg bare ja. Av gammel vane var svaret ja selv om det aldri kunne gå. Tidsmessig!»

For meg er det å komme til jungel-hytta i Mexico nettopp en slik greie. Du kommer ut av lille Norge, og bort fra vestens alltid like stressende puls. Du kommer litt bort fra egne og andres forventninger og krav, og møter i stedet folk som går barbeint på jobb og snakker om indre ro, og kombinerer det med Kite-surfing, Yoga, eller tid på en øde strand eller svømmende i sjøen. Du finner den egentlige lykken, og glemmer alt som du og andre forventer av deg selv. Amen!

I hverdagen er det så lett å tro at man trenger «likes», «hype», oppmerksomhet i ulike former, og anerkjennelse for alt mulig rart, og man draes ofte mellom sine ulike sider. For meg har ytterpunktene i personligheten ved å være tusenkunster på jobb, og drive oppmerksomhet mot tingene jeg gjør sitt ytterpunkt i at jeg privat stort sett bare vil være i fred med mine nærmeste på fritiden. Det er den personlige Kjell-Ola med tidvis sosial-angst, søvn-problemer og ønske om fred og ro som sist uke fikk utfolde seg. Det gav lykkefølelse og terningkast seks.

Denne uken har jeg hentet frem krigeren i Oslo igjen. Så møter jeg hunden, kjæresten og sønnen om få timer. Det er vel det som kalles balanse.

 

Livet med dere

Kjære leser, nå er snart helgen ferdig for denne gang og jeg sitter her og forbereder uken slik jeg så ofte gjør på søndagene. Etter en deilig familiehelg med sønnen, kjæresten, og hunden skal en ny uke startes og det blir en uke utenom det vanlige. Først av alt skal jeg denne uken jobbe endel med et nytt selskap som er under etablering, og med det kommer den gode følelsen som det å være grunder, eller entreprenør så ofte gir. Jeg skal være ærlig å si at jeg virkelig elsker det å få utvikle ideer, og spesielt sammen med andre mennesker. Det er noe med det samspillet som skjer når en ny virksomhet skapes som jeg virkelig elsker. Noe med det å ta en drøm og sette den i system så den får vokse. Det i seg selv gir så mye glede.

 Om ideen til den nye virksomheten er god nok til å få bein å gå på, eller om den drukner i havet som en vrakgods det vil tiden vise, men her og nå er jeg entusiastisk. Bare tanken på å rulle ut noe nytt i seg selv er jo spennende. At jeg har bra folk med på laget er det liten tvil om.

Når vi snakker om nye ting så må jeg jo også nevne podcasten, og jeg vil samtidig takke alle dere som sender meg forslag til gjester. Flere av dere har sendt forslag som jeg har benyttet meg av, og både produsenten og jeg er gira på å gjøre flere podcast intervjuer. Det er deilig å gjøre en podcast som handler om menneskene jeg treffer i hverdagen. De som inspirerer meg. De som våger, eller går sine egne veier og det på sitt eget sett. Podcasten vil få mange spennende gjester også i tiden fremover og jeg håper at dere vil titte innom den også i fremtiden. Den blir litt til underveis, og utvikler seg litt sånn i sitt eget tempo så vil tiden vise hvilken profil den etterhvert får. Nå kjenner jeg i alle fall at det er digg at den ikke handler om krim, svindel, eller skurker. De har jeg fått så mye av de siste årene at jeg virkelig følte for å gjøre noe annet da podcast-produsenten først tok kontakt.

Jeg tenker at det å treffe inspirerende, eller motiverende folk er en fin start for en slik kanal.

Når enkelte av dere spør om jeg ikke kan være mer personlig og mindre gjeste-orientert i podcasten så tenker jeg at bloggen er bedre egnet til slikt. Det siste verden trenger er en «navle-beskuende» og selvsentrert podcast til. Det er så mange slike, og jeg skal ikke bli en av dem. I min vil jeg heller ha fokus på spennende folk fra verdens ulike hyller og hjørner. Spennende folk som går egne veier.

Det å hente inspirasjon fra spennende, eller annerledes mennesker som jeg treffer på min vei er også oppskriften i mitt nye foredrag «Mitt beste jeg», og selv om jeg der også bruker mitt eget liv og min egen livshistorie så vil det alltid være essensielt for meg å være en «life-learner» som vet å lære fra de flinke folkene jeg har rundt meg. Om dere også kan få ta del i denne kunnskapen gjennom blogg, foredrag, eller podcast så tenker jeg at det er vinn, vinn. Det er så befriende å kunne plukke opp lærdom fra andres liv og historier.

Så var det kjærligheten da. Flere av dere har spurt meg om den, og jeg kan kanskje best oppsummere det med følgende; «Du vet at du har kommet «hjem» eller funnet den rette når hver dag handler om å spille hverandre gode, og nyte tiden sammen fremfor alt det overfladiske som omgir oss». Jeg har aldri hatt det så fint med en kjæreste som jeg har det med Benedicte, og mye av grunnen er nok at vi er samme sted i livet, og ønsker det samme. Vi vil begge ha en harmonisk familie, og nyte tiden sammen fremfor andre aktiviteter. Vi vil begge bare utvikle oss og vårt univers mot felles drømmer og vi har ikke behov for å slippe støy eller drama inn i vår verden. Det i seg selv gir en trygghet.

Når jeg gjør foredrag, eller jobber med prosjekter setter jeg også pris på å kunne inkludere Benedicte og jeg vet at hun er stolt av meg, og støtter enten det gjøres fra salen under et foredrag, eller under opptak til nye prosjekter som podcast, eller Tv. Benedicte er en slik jente som jeg alltid har drømt om å ha i livet mitt, og da handler det om så mye, men jeg tror at det viktigste av alt er at hun er like flink til å ta vare på både Maxi og meg. Det at vi gjensidig vil ta vare på henne gjør det komplett.

Jeg er så glad for at Benedicte har fått to fantastiske jobber som hun trives i her i Norge, og at vi skaper en felles plattform for å lykkes med både egne og felles prosjekter

Så var det en ting til jeg har notert at jeg skulle skrive om i dag. Flere av dere har spurt hvordan det går med Tv-serien som vi laget etter Svindeljegerne. Vi gjorde jo en serie som jeg er utrolig stolt av, og denne er fortsatt i live. Vi har gitt vårt sluttprodukt til en kanal som skal klippe det litt om og tilpasse det sine sendinger så får vi se hvordan, og om det havner på skjermen til slutt. Jeg er for lengst der i livet at jeg er mer opptatt av å gjøre ting som familien, og jeg kan være stolt av enn å gjøre noe bare for penger eller oppmerksomhet. Amen!

Nå skal jeg bruke resten av kvelden på å gjøre klart et foredrag om inspirasjon, og mestringsfølelse  til i morgen kveld. Så håper jeg at dere alle vil fortsette å ta del i mitt lille univers. Jeg er utrolig takknemlig for at dere følger meg i alle opp og nedturer.

Takk for følget, med ønske om alt godt til dere alle. 

Søndagsklem og smil fra KO

Her følger noen av mine favoritt-episoder av egen podcast så langt;

 

Det er nå det skjer

Det er nå det skjer

«Det jeg ønsker å høre når veien virker vanskelig»

Kjære leser, som dere kanskje har fått med dere lanserte jeg min nye podcast «Tjuvstart med Kleiven» sist uke og tilbakemeldingene har så langt vært veldig gode. Det er spennende å få dele samtaler med mennesker som kommer fra ulike sider av samfunnet, og det er spennende at flere av dere sender meg både tilbakemeldinger, og ønsker til gjester og tematikk. Så langt har jeg hatt fokus på mennesker jeg finner engasjerende og spennende. Mennesker som har noe å by på, og da gjerne som jeg tenker at jeg selv eller dere kan lære noe av. Når vi nå nærmer oss jul så gjør jeg i morgen en siste slik Podcast runde på denne siden av årsskiftet. Deretter setter jeg etterhvert snuten mot Kanarøynene for julen. Det å reise dit med kjæresten nå skal bli fint kjenner jeg.

Det er jo noe med at hverdagen her hjemme er fantastisk, men når den siste innspurt blir til ferie så er det virkelig godt å kunne få litt perspektiv på eget liv. Få litt perspektiv på tingene man gjør, jobbene man utfører og hvor veien bør gå videre.

Jul er for meg synonymt med å gjøre opp litt status og legge fokus for neste halvår. Det er tiden for å finne ut om jeg er på vei mot å bli «min beste versjon av meg selv», eller om jeg må justere i en eller annen retning. Det er også tiden for å se om jeg er nærmere mål og drømmer enn jeg var i sommer. 

Når jeg nå sitter her og skriver til dere mens jeg hører gjennom en kommende podcast fra Tjuvstart med Ellen Arnstad, så slår det meg at inspirasjon, og kunnskap er driverne som gjør at store problemer kan gjøres til enkle løsninger. Det slår meg at hverdagshelter som Ellen gir meg så mye glede å treffe i samtale fordi slike forbilder, eller mennesker om du vil gir så mye av seg selv i møte med oss andre. Dette er også selve essensen i den nye podcasten.

Om du ikke har tittet innom min nye Podcast enda så kan jeg anbefale deg å følge linken under, og send meg gjerne en tilbakemelding eller to. Så vil jeg til slutt bare minne dere alle om at julen skal være til glede for alle, og da bør også alkoholinntaket være deretter. For mye i kroppen skaper lett usikkerhet i barn, og det skal ikke mer til enn en liten adferdsendring til hos en voksen før det kan virke ubehagelig for de små. «Trust me i know»

Ta vare på hverandre godtfolk, og gi de du er glad i en ekstra klem. Det kan være kaldt der ute, og julen kan være ensom.

Mvh 

Kjell-Ola <3

Podcast med Geir Mo ved NLF om drapstrailere

Podcast med Salvador Baille,

Podcast med David John Smith

Podcast med Svein Harald Røine

Podcast med Geir Håkonsund, 

Du kan høre alle episoder på Spotify og Itunes. Ny kommer hver uke.

 

Mitt store forbilde, og de som får betalt for å være andres

Kjære leser, la oss snakke om forbilder. Opp gjennom livet har jeg hatt ganske mange av dem. Det startet med fotballspillere, en stund var de musikere, det ble forretningsfolk og senere også forfattere eller politikere men felles for dem alle var at de «kunne», eller «gjorde» noe som jeg synes at var beundringsverdig. De var talentfulle, de hadde et sett med evner som gjorde dem bemerket. Ofte så tok de gode standpunkter til omverden som jeg likte også. De hadde gjerne en omtanke for omgivelsene, eller et syn på medmennesker som gjorde at jeg fikk sansen, og med den på plass så brukte jeg tid og energi på å gi deres påvirkning spillerom til å gjøre Kjell-Ola litt bedre.  Forbildene mine var med på å forme meg i de mest sårbare periodene i livet, og de gjorde det slik vi alle gjerne opplever at forbilder gjør i løpet av livet. Påvirker! Påvirker uten å være ansvarlige som foreldre eller familie er.

I de viktigste periodene i livet for en oppvoksende Kjell-Ola var forbildene med på gi meg lysten på suksess, og lysten på å jobbe hardt. De bidro til at jeg så muligheter og våget følge drømmer. Forbildene mine hadde aldri valgt å være mine forbilder. De visste ikke engang at jeg eksisterte,  eller at jeg så på dem som forbilder men de var det likevel, og de er det også enkelte av dem den dag i dag.

For noen dager siden fikk ordet forbilde på ny en plass i hodet mitt.

En god kompis stilte meg et spørsmål, og vips så kvernet hjernen min på høygir. «Hva slags forbilder tror du at din sønn Maximilian vil få i fremtiden?», spurte han. Jeg ble ganske så taus av spørsmålet. Lenge har jeg tenkt at verden virket litt enklere da jeg var ung, og forbildene var liksom litt mer ufarlige. Da jeg vokste opp var ikke kroppspress et tema som i dag. Ikke kjøpepress og behovet for å skape fasadeliv i sosiale-medier heller. Vi hadde i liten grad forbilder som var betalt for å være forbilder med «#spons» som motivasjon, og de forbildene vi hadde var mer skjermet enn i dag. I dag da skal alt i livet deles, og det innebærer at mer av det negative eksponeres. Ingen mennesker, og ei heller forbilder er perfekte men mennesket dras mot det mer ekstreme, og da må et forbilde som er bevisst på sin rolle som påvirkende-forbilde strekke strikken for å holde på interessen fra følgeren over tid. Det kan være skummelt. Spesielt om motivasjonen er annet enn det å være en rollemodell. Plutselig er det å være forbilde, påvirker, eller influencer et yrke, og da er det ikke like enkelt å lese hva som er virkelighet og hva som er påtatt. Det elementet var ikke til stede på samme sett da jeg dyrket mine helter. 

Om jeg skal uttale meg, eller gjette på hva slags forbilder min sønn vil få i sin oppvekst så kan jeg med analytiker hodet på –  gå en av to veier. Den ene veien er å gå på interesser, og da kan den lille håpefulle ende opp med en tennis eller fotballspiller som sin første store helt. Min første store helt, og forbilde var fotballspilleren Gary Lineker på tidlig åttitall. I dag er det andre som står sterkere i den oppvoksende generasjon, og på samme måte som min generasjon hadde Melrose Place og Beverly Hills 90210, som vårt skjermfyll på kveldstid så har de oppvoksende sin reality-tv. Reality av det stadig mer ekstreme slaget. Reality der sex i beste sendetid er helt innafor, og da snakker vi ikke om normal varianten men om det mer ekstreme. I vår tid må nemlig også Tv kanalene strekke strikken for å fange oppmerksomhet.

Sjokkeffekten i kampen om din og min tid er det enkleste, og viktigste virkemiddel i kamp om interesse fra distre seere uten konsentrasjonstolerans på over ti sekunder. Dette reflekteres også da i mediene, og deres behov for kort mellom sjokk og høydepunkter. Jeg har lenge etterlyst en egen #væervarsomplakat for reality. Det er ikke alle reality deltakere som forstår konsekvensen av det de gjør på Tv, og når kamera er skrudd av og blitzen har sluttet å blitze, så er oppmerksomhets hangover en brutal men naturlig reaksjon.

La oss gå tilbake til sønnen min og hans generasjons forbilder. Jeg håper at sjokkeffekten, og show-off faktoren som preger mye av influencer og forbilderollen i dag etterhvert byttes ut med flere påvirkere som vil verden godt og ikke bare seg selv. «Influencere», og påvirkere i form av forbilder om bryr seg om annet enn eget selvbilde, eller speilbilde. Folk som oppmuntrer, begeistrer oss, deler av kunnskap og livsglede men som samtidig forstår at livene de lever kopieres av andre. Rollemodeller som bruker mer tid på lære oss hvordan de lykkes og mindre tid på å vise champagnen de drakk da de lykkes. Det er veien til champis flaska (om det er målestokken på suksess), som er spennende og ikke alt de kjøpte etterpå.

Jeg vil ønske meg at alle de flinke rollemodellene som finnes der ute kan inspirere min sønn, og hans generasjon til å finne sin vei i livet, og ta sin ønskede plass. Til å våge å være flink uten at verden tvinger dem inn i roller de ikke ønsker. At de får forbilder som viser vei, og da med verdier som gjør verden litt bedre og finere. 

Det å inspirere, eller være et forbilde er så mye mer sympatisk enn motstykket i ordet #influencer. Verden trenger ikke influencere. Den trenger forbilder! Verden trenger ikke påvirkning som ikke er med hjertet. Den trenger en god kombo av hjerte og hjerne samt mål og mening.

Min egen morfar sa en gang noe jeg aldri vil glemme. «Jeg har ikke tid til å bli påvirket av alle som vil selge meg sine meninger. Jeg er opptatt med å finne min vei, og da må jeg få gå den til lyden av mitt eget hjerte», sa morfar. Jeg har alltid tenkt at han snakket om magefølelsen, og jeg håper at sønnen min får den samme evnen. 

Amen!

 

Svarte penger og det store bildet

Kjære leser, i skrivende stund sitter jeg og leser om flere av hvitvaskings-skandalene som herjer med nordiske banker, og da kan man spørre seg følgende; Er det mangelfulle rutiner, og kontroll eller manglende etikk og moral som gjør sitt til at så mange banker i løpet av kort tid har blitt tatt med urent mel i posen når det kommer til anti-hvitvasking, og regelverksbrudd? Jeg har jobben med flere av de største bankene når det kommer til slike rutiner over tid, og jeg vet derfor alt om hvor mye ressurser som skal til for å kartlegge alt som kartlegges kan når det kommer til risiko utsatte overføringer fra mottakere, avsendere eller avsenderland som stinker skittent spill. Ofte er det et så komplisert puslespill at brikkene i seg selv ikke gir mening, men så skal man huske at bankene etterhvert har så mye ressurser i både ansatte og systemer at de egentlig finner det de vil finne. En av de større bankene som jeg begynte  å jobbe med på anti-hvitvasking for ti år siden var den gang rundt syv ansatte på det de selv kaller AML. I dag har banken 700 i samme funksjoner. Sagt med andre ord så bruker bankene i dag så mye penger på anti-hvitvasking og kartlegging av mulig misbruk eller juks at de egentlig kunne drevet kampen mot svart økonomi for samfunnet samlet, og på mange måter så gjør jo også bank og finansverden det i 2019. I alle fall målt i årsverk.

Etter Twin Towers hendelsen og 9/11 var det i praksis amerikanske myndigheter som skjøv ansvaret for å stoppe svart økonomi over på bankene, og noen tiår senere har verdens ulike nasjoner samlet seg mot hvitvasking, terrorfinansiering og korrupsjon i samfunnsansvarets, og frykten for bøters navn. Det skal ikke skyves under en stol for at myndighetenes mulighet til å bøtlegge eller straffe bankene er et vel så godt argument for at bankene handler, og nettop her har vi sett en stor endring de siste årene.

Da min forretningspartner Preben og jeg startet Risk Information Group (RIG) for et tiår siden, så var vi den gang overbevist om at vår innsats for bankene og finansverden ville handle om hvor gode vi var på å avdekke kriminalitet gjennom jobben RIG gjorde. Det skulle ta mange år før vi kom dit. I nesten et tiår ble vi stort sett målt på å ha en rutine  å tilby som kunne tilfredstille de ulike tilsynene, og slikt sett er det ikke så rart at det kommer mange saker i disse dager.

Transparens fra nyere tid gjør også tidligere adferd av det skitne slaget mer synlig og sett i et slikt lys vil saker som avdekkes i 2019 kunne kaste skygge også over tidligere tiders handlinger. Det vil flere nå måtte erfare. Selv om man den gang ikke hadde de krav og løsninger til transparens som man har i dag, så vil det bli lettere å dømme tidligere metodikk og etikk med fasit i hånden. Man vil også enklere kunne skyte budbringere med budskap som «vi har null tolleranse for hvitvasking» eller «nulltolleranse for korrupsjon» fra tidligere tider fordi fasiten og det faktiske bildet viser at de trolig den gang ikke levde etter egen lære.

Det er en kamel som kan være vanskelig å svelge. 

 

Svindlet for 150 millioner, og metoden er klassisk

Kjære leser, glem Nokas!

«Om jeg var svindler ville dette vært oppskriften på suksess»

Et energiselskap i Stavanger-regionen ble i høst svindlet for 150 millioner kroner gjennom et såkalt direktørbedrageri, det skriver Stavanger Aftenblad. Bedrageriet er trolig det mest lønnsomme bedrageriet i Norge, ifølge avisa.

Selskapet, som er et datterselskap av et internasjonalt energiselskap, anmeldte 11. oktober saken til politiet etter at det i løpet av månedsskiftet september-oktober ble overført i alt 150 millioner kroner til en bankkonto i Hongkong. Så kan  man jo spørre seg om når Ola og Kari skal lære. Når Ola og Kari skal forstå at det å overføre noen hundre millioner til konti i utlandet sjelden kan gå bra om det ikke verifiseres både en, to, og tre ganger.

Det er nemlig ikke første gang at en bedrift ryker på flere titalls milllioner i CEO svindel her til lands, og der slike bedragerier viser sårbarheten i internasjonale selskaper med spredt geografisk ledelse, og gedigne mandater til overføringer hos enkeltindivider der vet svindlere å benytte smutthullet godt. Svindlerne vet også å benytte seg av tilgjengelig informasjon som selskapet deler i ulike kanaler, og svindlere vet å misbruke ansatte som av ulike grunner ikke sjekker om en kommunikasjon er fra en autentisk kilde.

Når svindlere først klarer å melke et selskap, eller en finansdirektør som tror at den på oppdrag fra toppsjefen i utlandet overfører beløp som en hemmelig del av et oppkjøp så er det en kombinasjon av «egoet», og manglende vilje til å sjekke fakta som feller den utførende finansdirektøren. Det er det samme egoet som gjør at personen først ikke klarer å innse at den er misbrukt av fremmede til å utføre svindel, og det er gjerne lang tid fra personen forstår at den er misbrukt til den faktisk kan innse betydningen av det.

Når det kommer til hvem som står bak slike angrep så er svaret like enkelt som det er komplisert. Svaret er internasjonale kriminelle grupperinger som vet at svindel er så ekstremt lønnsomt fordi det sjelden etterforskes om kanalene for kommunikasjon og transaksjon fører ut av landet. Om internett i tillegg er et instrument så skal det mye til om det prioriteres av myndighetene ikke summene er så store at det tvinger frem et internasjonalt samarbeid.

Sagt på et annet sett; Det er ikke Politiet som redder deg når svindlere forsøker å svindle din bedrift eller deg for en million eller tre. Det er din evne til å kontrollere at informasjonen som du mottar er reell, og at det i din bedrift kreves flere enn en person for å gjennomføre en større overføring. Det er også din evne til å sikre informasjonsflyten fra bedriften internt, og ut om mot omverden. En avissak om at din arbeidsplass er på hugget når det kommer til oppkjøp kan nemlig være alt som skal til for at svindlere finner dere spennende som et neste offer.

Derfra er veien kort til noen millioner tapt. Slikt skjer nemlig hver dag. Tro det eller ei.

 

Jeg har flyktet fra julen hele mitt voksne liv

Jeg har flyktet fra julen hele mitt voksne liv

Kjære leser, i år er det første året på så lenge som jeg kan huske at jeg ikke gruer meg til jul. Hvorfor tenkte jeg skrive litt om i dag. Jeg er nemlig hellig overbevist om at jeg ikke er alene om å ha et vanskelig forhold til julen. Det må være lov å sette ord på det å grue seg til jul, og det må være lov å ikke ha den «ideal-familien» som så mange der ute har.

For meg rent personlig har jul i voksen alder vært synonymt med det å reise, eller «flykte» på ferie, og da gjerne alene til en eller annen plass der det er lite som minner om hvit norsk jul. Jeg har gjerne reist til plasser som huset mitt i Spania, eller til Cuba for den saks skyld for å spise godt, sove, trene og rette blikket mot nye mål. Jul har vært noe jeg har flyktet fra, og ikke noe jeg har feiret.

For meg er jul en påminnelse om at jeg ikke har den «perfekte» familien som så mange kan skryte av å ha. For meg er julen et minne om traumer fra oppvekst, og en påminnelse om at jeg selv i voksen alder ikke kan stole på andre enn meg selv. At jeg som så mange andre har gjort min tolkning av livet, og det å være menneske, og at det er greit.

Når mennesker jeg treffer på min vei spør meg om julen så bruker jeg si at jeg skal feire den med min spanske familie. Det vil si vennene mine der nede på Kanariholmen. Familien jeg valgte selv, og som valgte meg. Ikke den som jeg ble født inn i.

Jeg bruker si at alt er fint, men egentlig vil jeg på tross av å ha det fint i eget selskap – med bølger og brett under føttene –  under solen savnet den familien som vil feire jul med meg, eller være som en ekte familie. Jeg vil alltid søke etter det jeg ikke føler at jeg har hatt, men samtidig har jeg som en voksen mann på 42 skapt mine egne tradisjoner, og de er altså bølger, sol, brett, og tid for refleksjon og litt kreativitet i eget selskap. 

Jul uten ribbe, alkohol, og pakker. Jul der jeg spiser fiske-taco, og tester egne grenser i møte med fjell og sjø under solen. Jul med folk man kan stole på, og folk som vil en godt. Folk som er forutsigbare, og deler av seg og sitt.

Når det gjelder julen så har jeg også lyst til å skrive litt om alkohol. Selv om jeg personlig har tatt et valg om å ikke drikke selv, så har jeg aldri blitt noen anti-alkohol fanatiker. Jeg synes at folk skal få gjøre som de vil med sine drikkevaner. En ting er imidlertid ikke greit, og det er å drikke seg full i jula med barn til stede. Barn merker alkohol så mye bedre enn voksne forstår og slikt setter spor. Barn merker endring i adferd og endring skremmer selv om holdningen ikke er skremmende i seg selv.

Når vi nå går inn i julebordssesongen og førjuls sesongen så håper jeg dere alle får det slik som dere ønsker denne tiden. Jeg håper dere får den på deres premisser, og at omverden lar det være greit. Omverden skal ikke bestemme, eller sette krav til deres jul. Omverden skal støtte og forsøke å forstå. Det er omverdens oppgave! Din oppgave er å leve ditt liv på dine premisser, og med de kortene du har fått utdelt i livet.

Når vi først snakker om livet så er julen i år det første året jeg kan huske der jeg ikke gruer meg til jul. Grunnen er ganske enkelt at kjæresten og jeg er enige om så mye når det gjelder livet, og blant disse tingene er hvordan vi sammen vil markere julen. Vi er familie, og den tilbringer vi sammen under sydensolen. 

Det i seg selv er ti steg i riktig retning. God førjulstid godtfolk. Ta vare på hverandre.

 

Det skjer nå, og det kan koste deg dyrt

Det skjer nå, og det kan koste deg dyrt

Kjære leser, la oss snakke om noe som skjer i disse dager.

Når bankene nå er pålagt å samle inn ID-dokumenter fra flere hundretusen u-legetimerte kunder er utfordringene mange, og reaksjonene har heller ikke latt vente på seg fra forbrukere som må gjøre en innsats. Innsats er de imidlertid ikke alene om å gjøre. Skurkene er på ballen og også svindlere ser nå muligheten til å misbruke tilliten som vi har til banken vår. De gjør det gjennom flere parallelle svindel-kampanjer som går i disse dager.  De enkleste handler rett og slett om å lure deg til å klikke på linker der du blir bedt om å laste opp ID-dokument, eller dele sensitive personopplysninger. Linkene som ikke er annet enn et sett for svindlere å stjele dine data er god butikk for svindlerne som utnytter at mange nå er forberedt på å motta slike mailer.

Når svindlere bruker et moment som de gjør i dette tilfellet så handler det om god innsikt i norske forhold. Det handler om raskt utført handling basert på et spesifikt moment, og det handler om god kunnskap om bankens kunde-kommunikasjon.

Det er også kunnskap som gjør at du ikke går fem på, og litt slik kunnskap vil jeg dele nå. Det finnes ikke en bank i verden som ber deg klikke deg inn på linker for å registrere person/kunde-data uten bruk av bank-id, eller vanlig kunde pålogging. Ikke finnes det en bank i verden som ville ringe opp kunder og spørre om sensitive data heller. Banker gjør ikke slikt. Banker ber deg heller ikke om å sende inn ID-dokumenter til tilfeldig mail-adresser, og det skjer ikke at banken ringer deg opp og leser opp din adresse eller ditt telefonnummer med ønske om mer informasjon om deg i retur. Det kan kanskje virke troverdig i et stressa øyeblikk, men slik skjer ikke i praksis.

Om du får en henvendelse fra banken med link til en påloggings-side så skal du alltid sjekke at linken, og siden er ekte. I disse dager går det en svindel-kampanje der bandittene har speilet bankens nettside, og lurer deg inn på en nettside der de stjeler din påloggingsinfo. Slike aktiviteter har tidligere vært brukt for å stjele dine Facebook passord, eller brukernavn og passord til sosiale medier. Nå brukes de under påskudd at banken trenger ditt ID-dokument. 

Takk for at du leste dette innlegget, og for at du ikke blir endel av svindel statistikken. Det finnes nemlig så mye god læring i det å dele med andre. Det var derfor bloggen min ble til i første omgang.

Ha en flott dag, og ta vare på hverandre. Det kan være kaldt der ute.

Følg meg gjerne på Facebook her for oppdatert informasjon fra mitt univers

 

Skanistan er rett og slett viktig

Kjære leser, Mohammed Rafiq og Mohammed Iqbal Javed overmannet terrorsiktede Philip Manshaus i Al-Noor-moskeen. Søndag satt jeg i salen da de mottok hedersprisen til organisasjonen Skanistan. Mohammed Rafiq og Mohammed Iqbal Javed er rett og slett helter som stoppet en grufull terrorhandling.

I går fikk jeg gleden av å delta på Skanistans prisutdeling ved utestedet Youngs i Oslo. Et arrangement som bedre enn noe jeg kan huske å ha sett bidrar til et mer inkluderende, tolerant og fargerikt flerkulturelt norsk samfunn. La meg dele litt fra gårsdagen;

Det var nemlig en høydare, og da med et viktig budskap.

Da jeg søndag ettermiddag tok turen til Youngs ved Youngstorget i går var det med både spenning og forventning. 

Jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke kjente til «Skanistan» før jeg fikk forespørsel om å ta turen ned til Youngs, og blant annet  dele ut prisen «årets influenser». Det var en ære å få dele ut prisen, og ikke minst å få treffe så mange positive, energiske og inkluderende mennesker. Vinneren av prisen «årets influenser» ble somaliske Rawdah Mohamed.  En kvinne som våger gå sine egne veier, og nettopp det var mye av læringen for meg i går. En påminnelse om hvor viktig det er å våge det å følge egne mål og drømmer. Gjerne da på tross av omverdens formaninger om annet. Gratulerer igjen med prisen Rawdah!

Kvelden med Skanistan var av det hyggelig slaget, og jeg satte virkelig pris på invitasjonen fra Ronnie Ottem, og resten av Skanistan gjengen. Ronnie leverte også fra scenen som konferansier, og underholdningen var både givende, og smart. En sjelden kombo.

På kjøpet fikk jeg se, og ta del i et spennende, arrangement som på så mange måter bidrar til å gi nordmenn med fremmendkulturell bakgrunn klare og definerte forbilder, og ikke minst bidrar til kunnskapsutveksling på tvers av aldersgrupper og minoritetsgrupper.

Det var første gang at organisasjonen Skanistan gjennomførte prisutdeling søndag kveld. Formålet med prisene er å bygge trygge og sterke flerkulturelle identiteter og rollemodeller, skriver de i en pressemelding. Om det er noe Skanistan har lykkes med gjennom dette arrangementet så er det nok nettopp dette. Forbilder som kan gi andre troen på at det er mulig å følge drømmer, eller mål.

Skal Norge lykkes som samfunn så er nok dette veien. Mindre hat, og mer fellesskap, mestring, suksess og positivitet.

Alt godt herfra.

Ta vare på hverandre. Det kan være kaldt der ute.