Mørkt og lyst på en og samme tid

Kjære leser,

Det er noe med livet som gjør at hver gang jeg tror at jeg har knukket koden så rykker jeg tilbake til start, og med  bildet av startstreken som metafor og bilde i hodet så vil jeg dra dere inn i et univers av mørke. Det er en verden som virkelig fascinerer meg, men på et makabert sett og grunnen må være at det er så tynne linjer mellom suksess og fiasko i livet. Små skiller mellom stang ut eller stang inn, men samtidig så tror jeg at suksess kan læres, og at det å mestre er et selvvalgt alternativ til det å ikke mestre om man bare legger de rette verdiene i sin egen ryggsekk. 

Et godt eksempel på nettopp dette i mitt eget liv er da jeg i tenårene var i USA og spilte tennis. Jeg hadde nok spillet inne, fysikken var også på plass men jeg manglet psyken og grunnen var ganske enkelt at jeg i den perioden i livet hadde dårlig selvbilde. Resultatet var at jeg gikk på banen under trening og spilte skjorta av flere av de beste gutta på laget, men så fort det luktet kamp så var alle egenskapene borte. Så fort kampen var i gang og det kom litt motgang så var det som om piffen gikk ut. Jeg hadde ikke mental styrke til å løfte meg, og støtte fra familie og venner hadde jeg heller ikke. Det var som om kapitlet med tennis i mitt liv måtte til for at jeg skulle finne ut av ting, og finne egen styrke. I hodet mitt hadde kanskje tennis tiden vært annerledes om jeg hadde den mentale styrken som jeg har i dag, men da ville jeg jo ikke lært det jeg skulle lære den gang. Det meste skjer for en grunn.

Jeg var god nok men jeg forsto det ikke selv.

Om vi skal følge opp den så kunne sikkert den perioden i livet sikkert gått veldig galt om jeg ikke hadde fokus på de rette tingene. Jeg var allerede den gang fast bestemt på å lykkes med noe i livet, og da jeg forsto at jeg ikke ble noen ny Bjørn Borg, så rettet jeg energien mot andre ting. Ja, det er riktig at jeg virkelig hatet tennis en god stund, og ja det er rett at jeg lenge lette etter kursen videre, men samtidig var jeg allerede den gangen han nerden som heller satt hjemme og lekte med prosjekter enn å gå på fest eller fylla. Jeg nerdet hjemme, og lette etter drømmen og målet. Før jeg fant veien måtte jeg bli kjent med egne styrker og begrensninger.

De jeg spilte tennis i USA så sa de at jeg lignet på Steffan Edberg i utseende og jeg var nesten svensk. Jeg måtte jo være god – jeg var det bare ikke.

Det er rart det der men på mange måter så tror jeg at vi mennesker lærer oss å leve med våre begrensninger og muligheter på et bra sett, og om vi våger holde stø kurs når det blåser og stormen herjer så er suksess innen rekkevidde. Endrer du kurs og begynner å tvile da kommer du aldri i mål. Med tennis så endret jeg kurs til jeg gav opp. Det hadde ikke skjedd i dag.

Enten du lever i en bølge av motgang eller medgang så er det aldri så mørkt eller lyst som det føles. Følelsene over-farger, og det er lett å la seg lure. Virkeligheten er ofte mer balansert.

Som person så er jeg nok en fyr som av natur liker best å være med mine nærmeste. Jeg er en person som liker å pusle med ting, og sjelden har det en ansatt eller innsatt vil kalle fri, men samtidig så nyter jeg disse små lommene av frihet i det å skape. Som å skrive til dere nå. Jeg skriver fremfor å se på Tv, eller henge på Pub. Får jeg da betalt for å skrive til dere? Nei, jeg gjør ikke det. Ikke en krone. Jeg skriver slik at jeg får gleden ved å skape en tekst, og dele noe som har gjort meg til den jeg er. Jeg skriver slik at også andre kan se at det er mulig å utrette noe selv om man befinner seg et sted i livet der alt ser mørkt ut. Slike mørke bølgedaler har vi nemlig alle, men det er i slike man skiller vinnere fra de som taper, og for meg handler dette i stor grad om indre styrke.

Hvordan mobiliserer du din indre kriger og hva motiverer den til å fortsette?

Når jeg nå skiver til dere så tjener jeg ikke en krone på skrivingen, og der enkelte tror at de gjør meg rik ved å lese bloggen min så skal jeg avkrefte det med en setning her og nå. Den eneste måten jeg tjener penger på bloggen er ved årsavtaler med merkevarer som er blogg-uavhengig og dekker flere av mine virkeområder eller at dere kjøper foredrag. Den første kategorien har jeg fristilt helt siden jeg sa opp med UI, og den andre kategorien har mye mindre med bloggen å gjøre enn man skulle tro. Ikke alle bedriftsledere som bruker 45.000 eller mer på et enkelt foredrag til sine ansatte eller kunder leser blogg. Enkelte gjør men ikke alle. Av de som gjør det så er det ingen selvfølge at de kjøper nettopp mitt foredrag. Det er mange flinke folk der ute.

Om jeg skal dra dere litt inn i mørket et sekund så vil jeg dele at jeg siden jul sammen med min nye forretningspartner Sindre Sandemo har gjort noe som oser av mørke. Da vi startet TV-selskapet «Under Dogs Media Group AS» sammen nylig så var det første definerte prosjektet å bruke tid med kriminelle som deler sin hverdag med oss. Samtidig ser vi det store bildet i det vi opplever ved å så enkeltindividet opp mot det samfunnsproblemet som individet faktisk illustrerer. I møtet med flere av disse så ser og hører jeg ofte historier som kunne vært meg. Det handler om oppvekst, og vilkår. Det handler om å ha blitt oversett og forsømt, men samtidig om å ikke klare å ta ut potensialet som bor i seg fordi selvbildet, eller selvfølelsen er ødelagt som følge av alt mulig rart. Jeg kjenner meg ofte igjen i endel av tankene de har, men jeg kjenner meg ikke igjen i de kriminelle handligene deres. 

Det er mer gøy å vinne spillet, og å slå omverden ved resultater, som de ikke kan argumentere mot enn i jukse ved å leke kriminell. Kriminelle kan aldri vinne i lengden. De skaper bare en midlertidig lykke for seg selv men den vil aldri kunne vare.

Der jeg vil vise systemet, eller omverden at jeg kan vinne selv uten støtte fra familie, og de som skulle være der for meg i mitt liv, så tyr de til handlinger som ikke hører hjemme noe sted. De søker mot det mørke og de vil trolig alltid gjøre det fordi deres trygghet og tilhørighet er blant andre out-sidere på den mørke siden av samfunnet. Jeg har valgt annerledes.

For meg er møtet med den mørke siden en påminnelse om at ingen har rett til å dømme andre. Tilfeldigheter, og evnen til å mobilisere indre driv avgjør hvor vi havner. Andre har sine kamper. De vet vi ofte ingenting om,

Jeg har valgt et liv som i perioder kan være veldig ensomt fordi jeg periodevis er så innlåst i prosjekter, ideer og tanker om ting jeg vil skape at jeg ikke ser annet. Jeg kan være nerdete på så mange områder at mange sikkert kan se meg som en raring, men jeg har etterhvert fått en god base i gode venner rundt meg som lar meg være den litt rare men fokuserte Kjell-Ola. De vet nemlig at når jeg er i min egen boble og trekker meg unna omverden så skyldes det at jeg er i skapermodus. Da kan jeg bli borte i bobla mi i dagesvis, og selv om jeg ofte kommer ut med en ide eller tre så kommer jeg andre ganger ut med ting som må skrotes lenge før de er testet. Det handler likevel om læring fordi ideen ikke hadde livets rett, men den måtte testes ut for at jeg skulle forstå nettopp det.

Når man først kommer ut av bobla så står janteloven der og venter, og den dømmer alltid. Som når risiko kollegaer sier at Kjell-Ola ikke kan risiko mer. At jeg er for for opptatt med å blogge, gjøre reklame eller foredrag. At jeg har blitt rosa. At jeg er mer «Kjendis søker kjæreste» enn analytiker. Nei, er det virkelig slik? Absolutt ikke. Jeg har fortsatt både teften, og driven for analyse. Jeg jobber fortsatt for noen av landets største banker og det offentlige. Jeg kan fortsatt, men like fult skal man puttes i bås. Det samme gjelder andre ting man gjør. Folk slakter bloggen og sier at den var bedre før. De sier at jeg ikke kan blogge. At jeg skriver dårlig. At jeg ikke har lesere mer! Stemmer det? Nei, absolutt ikke. Du leser den jo nå.

Når det gjelder foredrag, og tv så er det absolutt det samme. Jeg lurer på hvor mange ganger folk har hatt behov for å fortelle meg at jeg ikke er programleder eller kan TV. De samme menneskene som sier det er som regel de samme som aldri fikk det til selv.

Nei kjære godtfolk, så hva er essensen i alt dette her? Vel, den er at hvis du våger, og satser. Hvis du henter kraften i deg selv så kan du få til alt du vil og da står alle disse nissene som bare deler dommedagsprofetier, med hakeslepp og nye kommentarer om flaks og annet grums.

Gi dem juling med skaperevnen din. Du kan starte i dag, på den lyse siden!

Kick ass and take names! Det er din drøm som skal bygges – om du kunne drømme den så kan du skape den. Det første spadetaket du tar det gir jeg applaus. Vi har støtte i hverandre du og jeg! Det er på tide å være modig. Mobilisere ditt beste deg.

God lørdag!

 

Full fart mot nye seire!

«En hyllest til favorittlaget Tottenham som er i Champions League finale, og til den lille store superhelten min Maxi»

Kjære leser, hvordan er livet? I skrivende stund sitter Jr og jeg på Albert Bistro og spiser en søndagsfrokost mens vi snakker om livet og de kommende dagene. I morgen mandag skal jeg til Bergen på jobb, og lille skal i barnehagen igjen og med det er nok en pappahelg fullført. Siden vi nå er på innspurten, og helgen snart går mot slutten så har vi planlagt en dag med fotball i parken og bading hjemme. En skikkelig guttedag med alt det innebærer, og selv om vi sov lengre enn vi pleier denne søndagen så har vi allerede rukket å bestille nye Tottenhamdrakter til oss begge. Det er med fotball og lag som med andre fine ting. De går i arv og dermed vet den lille men store junioren min at det hos oss er Vålerenga, Real Madrid, Tottenham og Las Palmas som gjelder. Ferien den er gjerne på Sydenøya vår for vi liker sol, sommer og lek. Kjærligheten til Gran Canaria den går også i arv, og lille spør ofte hvorfor vi ikke bor der. Han mener som meg at du ikke trenger andre årstider enn den årstiden som han kaller sommerferie.

Junior vet også at biler i vår familie gjerne skal hete Ford Mustang, Porsche, eller Jeep og at tennis, eller vannsport gjerne er sporten som gjelder hvis vi skal legge fotballen litt bort. Når den lille store superhelten og jeg tilbringer tid sammen så har vi lært oss å skape vært eget univers og i dette så har vi funnet rom for mye lek og moro. Vi har funnet rom for å behandle hverandre som bestevenner, men samtidig som far og sønn og nettopp dette tror jeg er en nøkkel når det gjelder å skape både mestringsfølelse og rom for å gi den yngste av oss et godt og fint selvbilde. Det er viktigst i verden når vi skal gi kloden en fin og sunn generasjon som skal dra landet videre når både du og jeg for lengst har blitt pensjonister. Skal vi komme dit så handler det om å gi den oppvoksende trygghet, kjærlighet, forutsigbarhet og masse lek.
Da jeg selv ar barn så manglet mye av disse tingene, og selv om jeg aldri fikk den oppveksten som jeg kanskje hadde drømt eller ønsket meg så vet jeg at det eneste settet å gjøre det bedre, eller snu trenden er å gi min lille men store håpefulle en oppvekst som gjør han både trygg og sikker på seg selv. En oppvekst der han forstår at selv om mammaen og pappaen hans har valgt å gå ulike veier så vil alltid han komme først, og han vil gjøre det fordi han kun fortjener det beste.
Jeg vet at det å være pappa er den vanskeligste oppgaven jeg noengang har fått tildelt men jeg vet også at det er den viktigste og jeg vet at jeg aldri har opplevd en slik kjærlighet som jeg har for den lille Superhelten. Det er noe med at jeg vet at relasjonen mellom han og meg alltid vil være god fordi jeg som forelder ville gjort hva som helst for lille røver. Samtidig så vet jeg at jeg har mye å lære han, og jeg vet at alle mine opplevelser i livet vil bidra til å gjøre han mindre disponert for å bomme eller feilvurdere slik jeg enkelte ganger har gjort. Jeg vet at jeg har bedre muligheter for å være en solid grunnmur i hans liv fordi de som skulle være min grunnmur ikke var der, og dermed vet jeg bedre enn de fleste hvor viktig det er med støtte som alltid er til stede. En støtte som ikke er av og på, men som er konstant.
Jeg vet også at papparollen som jeg synes vi er så lite flinke til å anerkjenne viktigheten av her til lands er den rollen jeg er mest stolt av i mitt liv, og med tid og stunder så håper jeg at lille røver og jeg kan utvide vårt lille team på to med noen flere røvere som vet å dyrke de gode opplevelsene i livet. Det handler om å gi livet et innhold med positivt fortegn. Et harmonisk liv i full fart mot nye seire.
Nå skal junior og jeg ut og gripe dagen, og deretter er det et foredrag som skal gjøres. Min nye foredragsserie «Hard som betong» skal testes for første gang, og da med junior som både inspirasjon og motivasjon for den eldste av oss. Hvem sier at læring ikke kan gå to veier?
 

Naken ned gata eller dele ut penger til folk du ikke kjenner?

Når du går naken ned gata, eller deler ut penger til fremmede på gatehjørnet da er det grunn til å tenke seg om.

Kjære leser, har du noengang blitt svindlet? Om svaret er ja så er du ikke alene for nordmenn er faktisk på verdenstoppen i å bli svindlet, og skal vi første dra frem det regnestykket så er vi nordboere med norsk pass nå det folkeslaget i verden som blir svindlet for flest penger i året per hode. Om vi skal se på nordmenns bruk av teknologi så er det ikke tvil om at vi elsker å bruke, eller stole på digitale duppedingser og selv om vi ikke alltid kanskje har kontroll på hva disse digitale eller elektroniske greiene gjør så elsker vi å ta dem i bruk. Vi elsker å bli kjent med nye mennesker på nett også, og for nordmenn som er vant til både store avstander, og  få bukt med norsk sjenerthet gjennom skjermen så er teknologien svaret, men hva skjer om vi tar med oss adferden vår fra nett ut på gata.

Et svindel-offer som jeg snakket med nylig kunne fortelle at hun hadde latt seg lure av en mann til å overføre rundt hundretusen kroner til han etter kun å ha chattet med han en periode på nett. En kompis av meg som elsker vakre jenter, og aldri har klart å få en date i «real-life» har en standard mail der han både introduserer seg selv som et lite kunstverk, og samtidig byr opp til pardans, og mailen som han gjerne sender til et håndfull utvalgte pikehjerter ukentlig fører som regel til så mye mer enn man kanskje skulle tro. Selv om han er verdens mest sjenerte og reserverte fyr i virkeligheten så har han knekt koden på å fremstå som nettets Don Juan på norsk sett. Han gjør det på kav Bergensk.
Om en bekjent som selger drømmer på nettet kan man kort og godt si at han har funnet en skikkelig kioskvelter fordi drømmer på nettet av en eller annen grunn er så mye enklere for Ola og Kari å jakte enn virkelige drømmer, og slik kunne vi egentlig bare fortsatt, men la oss heller stoppe opp og spørre. Hva ville skje om vi gjorde den samme i virkeligheten som vi gjør med en skjerm fremfor oss? Hva ville skje om vi tok med oss adferden fra Facebook, Instagram og andre sosiale-medier ut i virkeligheten?
Vel! Vi ville sett en hel haug med folk rusle ned gata i undertøy. Det gjør de jo på Instagram. Vi ville møtt naboens trute-munn blikk som utstrålte alt annet enn norsk bondevett og vi ville trolig sett mennesker dele ut penger til folk de ikke kjenner. Om de ble spurt hvorfor tilfeldige fikk penger så ville de sikkert forklart at de skulle bli kjærester, bare de ble kjent. Om vi i tillegg henger på folk som står på gatehjørnene og skriker ut sine politiske syn og meninger (spesielt i forhold til invandring). Folk som står med plakater over hodet med bilder av maten de spiste til frokost, eller bruker tilfeldig forbipasserende som psykolog så forstår man at Instagram og Facebook-adefrd egentlig er helt kokko.
Like kokko er det å dele ut penger til folk man ikke kjenner som det er å kaste seg naken ut i gata med blikk for komplimenter, likes og oppmerksomhet av det slaget som egentlig er helt feil, men likevel så skriker vi alle ut i blant og søker den likevel.
Neste gang du vurderer å kaste penger etter noen på nett, så spør deg selv. Ville du gjort det på gata?
Stay safe & ta vare på hverandre!
Noen bilder fra min siste uke følger nedenfor.
 

«Hard som betong» en tidlig lørdag

Kjære leser, i dag er det lørdag og jeg har stablet beina under meg og tuslet en tur bryggelangs før jeg nå sitter plantet på arbeidsplassen min for en skriveøkt på den lokale bistroen. Det er noe befriende med å kunne sitte her og skrive mens folk jobber rundt meg, slik at at jeg får se folk jobbe til min egen jobbing. Hadde jeg for eksempel sittet hjemme og skulle skrive så hadde jobbingen uteblitt. Da hadde jeg havnet inn i en sirkel av lek moro, eller husarbeid og vips hadde foredraget som jeg nå sitter og skal lage aldri blitt noe av.

Når jeg nå sitter her og skal lage et nytt foredrag så kjenner jeg på et i visst press. Forgjengeren til «spetaklet» jeg nå lager er gjort mer enn hundre ganger, og da i de fleste norske byer av en viss størrelse. Med det nye foredraget «Hard som betong»  skal jeg altså på nytt fylle saler, eller konferanserom i naiviteten og risikoens navn, og da er det mye av de samme virkemidlene som gjelder. Det handler om god gammeldags storytelling, og da gjerne kombinert med spennende tall som sier noe om tingenes tilstand her til lands. I tillegg har jeg med meg et arsenal av opplevelser og videoklipp fra innspillingen av den nye serien vår «Naive Norge – Hard som betong». En serie som følger opp Svindeljegerne, men på et mørkere, og mer brutalt sett. Det handler vel om å legge bort kompromisser, og forsiktighet til fordel for norsk virkelighet. En nødvendighet om Norge skal våkne opp fra dvalen som gjør at vi sett i forhold til folketall er det landet i verden, eller folkeslaget om du vil som blir svindlet mest.
Om jeg nå i skrivende stund skal si noe om hverdagen ellers for tiden så handler det mye om å følge opp arbeidet vårt med norske banker og deres anti-hvitvaskingsarbeide gjennom analysehuset RIG. I tillegg handler det om å sette puslespillbitene som blir Tv-serien «Naive Norge hard som betong sammen», og da handler det like mye om å treffe internasjonale kontakter som selve serien i seg selv. Med denne serien legger vi nemlig til rette for å kjøre den ut over landegrensene og derfor gjøres mye arbeid i å tilpasse den på både engelsk og norsk. Det i seg selv er et eventyr.
På privaten går jeg stort sett bare å sparker i gresset og venter på ar Jr igjen skal komme på pappahelg. Det er noe helt spesielt med å ha den lille røveren i hus. Med han i leiligheten slipper jeg nemlig alt annet som måtte stå i kalenderen og lar fritid være guttetid for oss begge. Det er aldri rom for det daglige kjøret med han på Casa Kleiven. Det er heller aldri rom for å tenke på annet enn lek og moro med den lille i hus, og det kommer godt med i en periode der jeg ellers snur og vender på det meste i livet. Det handler om å skape det livet som jeg ønsker i fremtiden. En avgjørelse av gangen. Et veivalg og standpunkt tatt er nemlig så mye bedre enn å stå på vent i et veikryss. Morgendagen skaper du i dag men det vet du jo.
Nyt dagen kjære leser, og ta vare på de rundt deg. Det kan være kaldt der ute og livet er ikke for pyser.
 

Topp tips for å avsløre løgnere

Topp tips for å avsløre løgnere
«En svindler er sjelden tjent med sannheten, men den er enklere å huske»
Kjære leser, i dette sekund har jeg avsluttet en intervjurunde med en såkalt kriminell i forbindelse med det nye TV-prosjektet vårt «Naive Norge – Hard som betong», og mens jeg i dag satt der og fyrte av spørsmål  så tok jeg meg selv i å tenke gjennom hvordan jeg egentlig skiller løgn fra fakta i det som kommer frem i løpet av en slik intens røver-seanse. Jeg har nemlig etterhvert blitt ganske god på å skille tåkeprat fra knallharde fakta, eller røverhistorier fra røvere og da er det jo egentlig på tide å skrive litt til dere.
I en slik intervjurunde som vi gjorde i dag så er det jo essensielt at oppfølger spørsmålene tar tak i både det som er essensen men også det som er en kjerne av sannhet i det som blir sagt, og der disse røverne ofte gjør halvsannheter til sannhet, og ren løgn til sitt liv så er hele nøkkelen i situasjonen for meg å ta tak i den ene prosenten som faktisk betyr noe. Når vi går inn i slike situasjoner så er vi alltid godt forberedt med alt vi har kunnet kartlegge, og dokumentere av fakta men rommet for å bløffe, eller fremstille seg selv i et bedre lys vil jo alltid være der, og da er hele essensen for min del «street-smartness» , og streng disiplin på å følge kroppsspråk og logiske avvik, eller brister. Et godt eksempel fra dagens samtale var en sekvens der svindleren, eller skurken klarte å fortelle i bisetninger ved tre ulike anledninger at han bor tre ulike steder, og sov alle de samme tre stedene foregående natt. Slik avvik er egentlig en ren invitasjon til å skyte med verbal mitraljøse fra hofta der og da. Det er imidlertid ikke alltid den beste metoden.
Ofte samler jeg opp og noterer slik avvik. Det kan nemlig være langt bedre å kunne legge frem en hel kjede av logiske avvik, brister og løgner på et senere tidspunkt. En annen tanke som ofte slår beina under et forsøk på å gjøre bløff til sannhet er når objektet du snakker med «tror», eller «husker dårlig» på ting som aldri ville blitt glemt om det virkelig hadde skjedd. Slike «tro», og tegn på usikkerhet er en ren invitasjon til oppfølger spørsmål av typen «Kan du utdype dette», eller «dette må du forklare nærmere for meg». Om den du snakker med ser i bakken, eller titter skrått opp til høyre som om svaret står i skyene så er det også en ren gavepakke til deg som er ute etter sannheten. og det gjelder ikke minst også om du merker at det ved at de samme spørsmålene stilles flere ganger gir ulike svar, eller varierende adferd. Om jeg skal være helt ærlig så er stressymptomer i slike intervjusituasjoner hos både intervjuobjektet og meg en faktor som må kalkuleres inn i likningen, men økt  stressfakter periodevis, og reaksjoner som virker unormale sett i sammenheng med spørsmålet er alltid gøy å grave i. Det samme er agressivitet, eller sinne på områder som ikke skal utløse slike reaksjoner. Om vi igjen skal ta et praktisk eksempel fra en nylig hendelse så ville intervjuobjektet helt ut av det blå banke meg opp, Grunnen var noe så enkelt som at personen ble avkledd som en løgner og avkledningen skyldtes at personen ikke klarte å gjengi samme historie to ganger. Sannheten er som kjent langt enklere å huske enn en røverhistorie fra røvermunn.
Om du lurer på om en røver historie har opphav i virkeligheten eller ikke så skal du be om å få den fortalt med noen minutter eller timers mellomrom. For hver gang du får den fortalt så stiller du mer detaljerte oppfølgerspørsmål.
Lykke til og «stay safe»
Alt godt fra meg.
Med ønske om en virkelighsnær dag til dere alle. NÅ skal jeg ut og teste badetemperaturen før middag og en påfølgende runde med forberedelser til mer Naive Norge opptak. «The devil is in the details»
 

5 tips for å avsløre dårlige råd fra de rundt deg

5 tips for å avsløre dårlige råd fra de rundt deg
Gode råd er dyre men dårlige råd er dyrest
«Det eneste som er dyrere enn kompetanse er inkompetanse, eller råd gitt av de som vil deg annet enn vel»

Kjære leser, smiler livet for tiden? På min side kan jeg si at den rolig og energigivende påsken raskt ble til full gass i turbo-Oslo, og da er en pit-stop på den lokale bistroen det eneste jeg rekker mellom slagene og de ulike delene av turbo-onsdagen. Det er i pit-stop jeg kan skifte fokus fra risikoanalyse på RIG til blogg, eller TV-jobb. Det er også i pit-stop jeg kan bytte ut dress og slips med klær for trening eller TV, og da gjerne mens jeg henter motivasjon til nye basketak eller eventyr. Når vi først snakker om eventyr så har jeg lyst til å stille deg et spørsmål, og det handler om så mye mer enn du kanskje tenker. Det handler om hvor du snur deg når du skal søke de gode rådene, og da mener jeg enten det gjelder jobb eller privaten. Jeg har nemlig erfart at råd er som så mye annet i livet de kommer i to typer. Gode og dårlige! I tillegg kommer de rådene som ikke er råd men oppskriften for fiasko.  Jeg kaller dem «utfor kanten råd». Slike har jeg fått en god del av opp gjennom årene, og der de i sekundet de blir gitt kanskje fremstår som enkle og gode løsninger så er de egentlig ganske enkle å avsløre om du ser bak rådet. Lytter du til slike råd da dytter de deg gjerne utfor kanten, eller ender i full krise.

Hva er motivasjonen til rådets giver med rådet? Vil han, eller hun deg egentlig godt? Er rådet i tråd med dine egne vurderinger av situasjonen? Hadde du selv gitt rådet om situasjonen var motsatt? Har råd-giveren innsikt, og kunnskap om situasjonen du egentlig er i?
Et råd er jo ikke et fasitsvar men det skal gi deg bedre forutsetninger til å ta et valg, og derfor skal du aldri stole blindt på det du blir fortalt. Du skal ikke lytte til et råd alene heller, men gjerne hente inn flere ulike råd, og gjøre opp din egen mening i etterkant. Det handler om å bruke de kildene du tross alt har til kunnskap og når vi først snakker om kilder til kunnskap så tror jeg at en av de viktigste skillene mellom de som lykkes med målene sine i livet, og de som mislykkes er hvilken mulighet de har til å få gode råd. Hvilken mulighet de har til å snakke med mennesker som har forutsetninger til å mene noe om en problemstilling som er relevant for deg basert på en kompetanse som de har og kan eller vil dele. Ganske så ofte så opplever jeg at dårlige råd skyldes at kilden du spør ofte ikke vil innrømme at den eller de har nødvendig kunnskap eller erfaring til å hjelpe deg
Hvem er det du søker til når du trenger råd? Hvem er det du går til når de viktige valgene skal taes, og veien skal legges til mot ny suksess eller nye spennende mål? Vel, om du lurer på hvorfor jeg spør så har jeg den siste tiden gått mange runder med meg selv på retningen videre, og der valg om veien mot nye mål skal gåes opp så finner jeg alltid gode støtte i det sett med støttespillere som alltid evner å gi råd som er relevant for situasjonen. Jeg vet også etterhvert ofte i samme sekund som jeg søker råd hos en person om rådet er godt ment, og om det er verdt å lytte til eller om det kun tar meg lengre unna målet. Det har jeg lært ved å se på motivasjonen deres bak målet og med det i bakhodet burde jeg kanskje slutte å spørre slike folk men det blir jo i alle fall galt. Da vet jeg jo ikke om de fortsatt har en motivasjon eller tolkning av situasjonen som  harmonerer med min egen. Da vet jeg jo ikke om de egentlig er på mitt lag, eller om de bare meler sin egen kake, eller vil se meg brenne som et peisbål til deres underholdning. Om jeg skal si en ting om råd og mitt eget liv de siste årene så kan jeg si at den indre drivkraften i meg egentlig alltid vet hva som er riktig, men gode råd kan gjøre meg tryggere på at magefølelsen og vurderinger i øyeblikk der man tviler. I tillegg har råd fra folk som har kunnskap jeg ikke selv besitter gitt meg bensin, eller drivkraft til å sparke opp dører som jeg aldri hadde våget å sparke opp eller. Et godt eksempel på dette er dører som vi i disse dager åpner for å se på muligheten utenfor Norge for både det nye TV selskapet vårt, og for Risk Information Group. Gode råd er ofte dyre, men dårlige råd er dyrere.
I tillegg er de dårlige rådene en garanti for at du taper både tid, penger og risikerer tap av omdømme. Det i seg selv er grunn god nok til å gå en helt annen vet, eller som agenten min ofte sier; «Vil denne personen deg godt. Abso-fuckinglutely NOT Kjell-Ola»
Nyt dagen godtfolk og ta vare på hverandre. Det kan være kaldt der ute.
Gode tanker fra fotsoldat Kleiven. Til deres tjeneste
 

Bli med oss ut i norsk underverden

Når kriminelle tar kontakt med deg og vil på TV, så gi dem et mikrofonstativ

Kjære leser,
Hva skjer når mennesker med kriminell bakgrunn tar kontakt med deg, og vil treffe deg for å stå frem på Tv? Hva skjer når du faktisk tar dem på alvor og tar med et kamera for å lage TV serie om, og med de som vanligvis lever på skyggesiden i samfunnet? Vel, det er noe av det Sindre Sandemo og jeg forsøker finne ut i den nye serien vår, og skal jeg være helt ærlig så er det hele noe av det mest spennende jeg noensinne har gjort. Om vi samtidig tar med møter med luringer som på tross av å ha tjent store penger på lurendreieri velger å stå frem etter å ha fått etiske kvaler eller, lignende da skal det godt gjøres og toppe gildet om vi da ikke gjør som seg hør og bør. Hiver oss inn i en bil og reiser land og strand rundt med disse skygge-rytterene som ikke eier etiske eller andre skrupler. Når vi gjør det så er det vel vitende om at mye kan gå galt, og mye kan skje men  slik er det når det skal lages noe som aldri er laget. I alle fall ikke av det jeg har sett.
De siste månedene har vi altså tilbrakt mye tid med hoder som vanligvis ikke slipper sånne som meg eller deg inn i sine liv, og vi har kunnet gjøre det fordi disse menneskene på et eller annet sett også har et behov for å bli sett, eller forklare hvorfor de gjør som de gjør. De har som alle oss andre mye på hjertet, og nå har vi da altså gitt dem et mikrofonstativ, og et publikum. Hvorfor skal vi se på disse folka? Hvorfor slipper du til de som lurer og bedrar oss? Kanskje tenker du noe slik, og jeg er klar til å svare. Vi slipper dem til fordi deres historier er viktige. Fordi først om vi hører hva de har og si, eller lar dem forklare hvorfor de gjør som de gjør så kan vi jobbe for å fange opp svindlere, bedragere, lurendreiere og andre som misbruker vår tillit. Først da kan vi gjøre Norge til et tryggere land, og først da kan vi gi de som faller utenfor et alternativ til kriminnaliteten. Det handler nemlig om å forstå hvorfor det går galt, og hva som motiverer dem til å fortsette.
Da vi startet filming av denne serien så hadde vi mye tanker om hva vi kom til å møte, men virkeligheten er så mye drøyere. Den er så hinsides alt av fantasi, og den er så mørk at jeg til tider har hatt vondt i magen, med påfølgende søvnproblemer i dagesvis etter endt filming. Nei godtfolk, det er noe med å få se de rommene som sjelden vises på norske skjermer med øyne som vi kan dele med dere. Vi kaller det Naive Norge – Hard som betong, og snart kommer de første bildene.
Deres reaksjoner og tanker vil fortelle oss om skyggesiden er spennende også gjennom andres øyne eller om gleden og spenningen som vi har hatt mens vi har rullet gatelangs på kvelds og natterstid treffer også dere. Norsk underverden er nemlig kald, mørk, og dyster men den har også sjarm. Selv om den på film nok kan fremstå «Hard som betong».
Stay tuned.
 

Du ser det ikke selv, men du har null kontroll

Kjære leser, hva er din avhengighet i livet? Vel, jeg har ikke noen sier du kanskje og da kan vi jo starte der. De fleste av oss liker jo ikke tanken på å skulle være avhengig av noe som helst og vi forbinder det med noe negativt som alkohol, dop eller annet grums. Når jeg tenker på avhengighet i denne sammenhengen så kunne jeg sikkert fulgt opp med å spørre hvor lenge du klarer å holde deg unna sosiale-medier? Hvor mange dager du kunne klart å gå uten mobiltelefonen din, eller hvor vondt det ville gjøre å slette Facebook, eller Instagramkontoen din. Det er nemlig med avhengighet som med så mye annet i livet. Den treffer deg der du ikke forsto at den kunne treffe, og den treffer så hardt at du ikke forsto hva som traff. I påskeferien hadde jeg samtaler med flere kompiser på temaet og vi var alle enige om at den avhengigheten som slo hardest var den vi tillot oss selv å ufarliggjøre. Den som handler om å være avhengig av kosttilskudd, trening på et sett som gjør det manisk og panisk, eller vår alles favoritt; «sosiale-medier». Den avhengigheten som utad virker som så lite farlig men som kan bidra til å ødelegge livet ditt fordi fokuset i livet blir så overdrevet på noe som i bunn og grunn utgjør et mili-sekund av betydning om den er balansert rett.

Når diskusjonen først kom opp i påsken så skyldtes det at jeg den siste tiden har brukt litt tid i forbindelse med et nytt TV-prosjekt med en fyr som er avhengig av å gjøre kriminalitet. Hans «greie» i livet er at han bare må være kriminell, og om han ikke svindler noen så gjør det like vondt for han som det gjør for deg om du ikke får din daglige dose mobiltelefon, sosiale-medier eller kaffe. Han lever og ånder for skurkestreker, og selv om det å følge han for meg som ser ting fra utsiden virker helt hinsides så gir det mening for han selv, og da er han like klar over konsekvensene som du og jeg er. Han forstår at han kan havne i fengsel, og at han kan bli dømt. Han forstår at han bryter loven, men han bare må og kan kjeder seg om han ikke gjør det. Da har liksom ikke livet hans mening. Forstå det den som kan. Jeg finner det hele fengslende fascinerende.
Om vi skal strekke strikken så kunne vi sikkert sagt at vi alle har en eller annen form for avhengighet i livene våre og at denne kun kan kontrolleres om vi er oppmerksomme på den. For min del handler det om enkle ting som at jeg vet at jeg må følge med på bruken av sosiale-medier. Jeg har til og med gitt meg selv regler for å sikre at jeg skal holde bruken nede. Kaffe har jeg også gitt meg selv noen restriksjoner på, og så har jeg lovet meg selv at jeg ikke skal føle at trening er noe som må skje hver dag. Det holder med en eller annen form for aktivitet som gjør at kroppen er i bevegelse. Om jeg klarer å holde mine egne regler så vet jeg at livet blir bedre. De sosiale-mediene de er avhengighetsdannende, men livet er så mye mer enn det som skjer på en skjerm. Livet det skjer der ute. Kaffe det har vært min måte å mobilisere våkenhet når jeg er som trøttest, og med tett kalender så fyller jeg dagene med den for å holde det gående. Treningen den holder meg i live.
Moralen i historien er vel egentlig at mye er bra til et visst nivå, men vi mennesker vi har det med å pushe grenser og bli blinde når det gjelder egen adferd. Vi har det med å finne det så mye enklere å rakke ned på alle andre enn å ta tak i oss selv, og da er det jo bare naturlig å måtte justere litt i ny og ne. Selv om avhengigheten muligens ikke er av den verste sorten, så blir livet så mye bedre om livet er i balanse. Det betyr for min del maks to timer i sosiale-medier per dag, og aldri mer enn fire kopper kaffe.
Hvor ligger du på kartet? Hva er din avhengighet?
Nå skal jeg hive meg over dagens første kaffe, og grønne juice. Så ønsker jeg dere alle en balansert lørdag uten krumspring av det fengslende slaget.
Noen bilder fra påsken min følger.
Enjoy your weekend!
 

Mitt mantra!

Mitt mantra!

«Jeg ble ikke født med DNA ment for suksess»

Kjære leser, var du en av de som fikk inn med te-skje fra barnsben av at du kunne lykkes i livet? Vel, i så fall er du heldig og da mener jeg heldig med stor «H. Om du som meg ikke var en av de som var like heldig med rammene for å få mestringsfølelse, og troen på deg selv gjennom oppveksten, men som kanskje til og med måtte sloss for å gi deg selv rammer og troen på at du kunne lykkes – da vet du hva jeg tenker på når jeg sier følgende; «Selvtillit og suksess var ikke i mitt DNA – ikke troen på at jeg kunne lykkes heller, men jeg har sloss for å komme dit jeg er i dag». Omtrent slik var tankene som gikk gjennom hodet mitt da jeg la hodet på hodeputen for å sove i går, og da var det først og fremst reisen fra en usikker og redd Kjell-Ola, som gjennom oppveksten ikke følte at han var verdt en dritt – til pappa Kjell-Ola som har som viktigste mål i verden å gi min sønn trygghet. Det handler nemlig av å gjøre ting litt riktigere og bedre  i dag enn i går.
«Jeg har aldri hatt de som alltid er der for meg, men jeg står fortsatt i stormen»
Det handler om at jeg hele mitt liv har innsett at det at jeg alltid har måttet gå mine egne veier har gjort meg både rar og utradisjonell, men på et sett så har jeg vært heldig likevel. Jeg har lært meg å stole på eget hode, og jeg har forstått at mestringsfølelse, og gode opplevelser fører til selvtillit og enda flere gode opplevelser. Det kan ingen ta fra meg!
«Ingen er perfekt men vi kan alle velge å være den beste mulig versjonen av oss selv»
På samme sett var dårlige opplevelser i min oppvekst med på å gi meg handikap gjennom nærmest hele livet så langt, og der jeg fikk et elendig forhold til vinter, vintersport, jul, nyttårsaften og veldig mye annet, så har de opplevelsene som begynte å komme ved at jeg flyttet til utlandet alene i tenårene gjort meg til den litt sære, egenrådige, sta, og målrettede Kjell-Ola som på veien innså at jeg ikke vil defineres utifra begrensninger som andre mennesker legger på meg. Jeg vil ikke bli fortalt at jeg ikke kan få noe til. Jeg vil ikke bli fortalt at noe er umulig og jeg vil i alle fall ikke bli fortalt at noe er umulig for meg. Ok, så er man bare et menneske men om jeg først har bestemt meg for noe så er det en regel som gjelder «Det er ikke lov å gi opp». Ikke er det lov å la mennesker rundt deg bryte ned dine håp, og mål for livet heller for bak deres nedslående profetier om din eventuelle fiasko så ligger deres egen usikkerhet. Det er egentlig deres manglende tro på dem selv som gjør at de heller slakter sin drøm enn å følge sin egen. Det er deres iboende mobber som gjør at de heller tar livet av din motivasjon enn å stable på bein mot til å gå mot egne mål, og når vi snakker om mot. Da jeg seksten år gammel dro til USA for å gå på skole så tok jeg et valg der jeg satt på flyet. Jeg skulle legge bort den sjenerte, redde, skakk-kjørte og usikre Kjell-Ola som dro. Ved landing på amerikansk jord skulle jeg slutte å tro at omgivelsene kunne styre eller definere meg. Jeg skulle heller legge en plan, og gi bånn gass mot målet. I det sporet har jeg mentalt sett vært siden, og selv om målene har endret seg underveis, og det meste jeg nå gjør handler om å vise sønnen min at pappaen hans er flink, dedikert og at alt er mulig også for han så er bensinen den samme. Egen driv og evnen til å heve blikket over alle de barrierene som legges rundt oss som mennesker. Evnen til å forstå at livet handler om å ta juling men holde kursen uansett for mister du troen på egen kurs, og mål i livet da kan du like godt bare gi opp alt først som sist.
Hvem er det som er der for deg når livet byr på utfordringer? Som alltid stiller opp når det er tøft? Om svaret er kun deg selv så gi deg selv et klapp på skulderen
Som mennesker må vi alle sammen ned i kjelleren og hente krefter i blant og det kan være perioder der man bar har lyst til å hive in håndkleet, men så kommer en ny bølge av håp, og det er sant som det er sagt. Havet går aldri tom for bølger. Når bølgen først kommer så kan du selv velge om du vil surfe den inn til land eller la den skylle over deg.
«Det var sekundet jeg forsto at jeg var alene i livet at jeg skjønte at jeg ikke kunne klandre andre enn meg om jeg ikke lykkes»
Det er ikke lov å gi opp. Om du ikke surfer denne bølgen inn så tar du den neste. Det bor en mester i oss alle. Om vi bare har mot til å hente den frem.
God påske.