Gjør et «tja» til et «ja»

Kjenner du typen?

Kjære leser, det hender at jeg fra tid til annen har jobbintervjuer med folk som søker nye muligheter i noen av de selskapene der jeg er engasjert, og nå vil jeg dele hvem som absolutt aldri får jobben. Det er nemlig en generaltabbe som gjør sitt til at kandidater går rett i «nei» bunken. Det handler om om noe veldig enkelt men like fullt veldig vanskelig.
I møte med nye mennesker er det lett å skulle tråkke andre ned for å fremstå bedre selv, men enten det gjelder i møte med en potensiell partner på privaten, eller en ny arbeidstaker på en arbeidsplass kan enkelte kanskje ty til å «skyte» på, eller slenge med leppa om både den ene og den andre for å fremstå bedre selv, men skal vi være ærlig? Om du har valgt å jobbe på en arbeidsplass over lengre, eller kortere tid og senere slakter arbeidsplassen da er du ikke en arbeidstaker som jeg ønsker ombord på min skute, eller i min bedrift. Om en ansatt et sted på søken etter ny jobb slenger negative bemerkninger om sin nåværende arbeidsgiver mens de sitter i jobbintervju med meg da vet jeg umiddelbart at personen ikke kan brukes til noe som helst. det viser nemlig at personen ikke evner å forstå hvordan verden fungerer. Det viser i tillegg at de verken forstår lojalitet, eller prinsippet med å avslutte på et ryddig sett.
Litt av det samme prinsippet var også grunnleggende da jeg tidligere i år traff kvinnen som nå er min kjæreste. Det var både deilige å befriende at hun ikke brukt tid i bli kjent fasen på å slakte, baksnakke eller prate negativt om sine tidligere kjærester. Slike har vi nemlig hatt alle sammen, men det er en god grunn til at man går videre, og en god grunn til at man avslutter. Når det er gjort så er det ingenting som er bedre enn å holde fokus på fremtiden, og la fortiden være nettopp det. Fortid og historie.
Det finnes ingenting attraktivt med mennesker som skylder på omgivelsene eller slenger med leppa når de selv har valgt å være endel av noe. Nettopp derfor er raskeste vei å gjøre et «tja» til et «ja» i møte med meg å holde stien sin ren når det gjelder omtale av mennesker som man har møtt på sin vei.
Det motsatte er nemlig et tegn på alt som kan være galt, og nettopp derfor er det så befriende lett å gjøre «Tja» til ja om en kandidat har fokus på fremtiden mens det likestilte alternativet fortsatt er bitter, eller klandrer omverden for egen mangel på suksess.
Stay safe godtfolk & ta vare på hverandre. Det kan være kaldt der ute.
 

Om gjelda og pengene dine

Kjære leser, har du noen gang reflektert over hva et gjeldsregister egentlig burde inneholde? Vel, det har jeg og når vi nå endelig ser at nasjonen er i ferd med å få på plass registre over nordmenns gjeld så er jeg litt forundret over at de ikke velger å ta med nordmenns sikrede gjeld. Slik at vi får total bildet og den totale gjeldsgraden. Jeg tenker da først og fremst på gjeld der nordmenn har gitt banken pant i bolig, bil eller båt. Grunnen til at jeg mener at et gjeldsregister også burde ha med denne delen er at alternativet er et register som kun består av forbrukslån, og kredittkort. Det holder ikke om bankene skal kunne si noe om nordmenns gjelds og belåningsgrad. Ikke bidrar det til å redusere svindel heller fordi svindlere nå heller gjør ID-svindel gjennom bil-svindel, og annet der lån tilsynelatende er  sikret med pant i et objekt.

En annen side ved det hele er at vi ved oppføring av kredittkort som gjeld ifølge kilder får oppført kredittgrensen vår som gjeld, og for enkelte av oss som sjelden drar kredittkortet kan dette bli totalt misvisende. På privaten har jeg eksempelvis en tre, fire kredittkort og da vil det jo se ut som om jeg har kredit-trammen ganger antall kort i gjeld mens jeg egentlig knapt har brukt det ene. Slikt kan bli trøblete om man eksempelvis skal øke gjeldsgraden på bolig. Det reduserer jo muligheten til å låne mer ved behov. Dermed bør du egentlig slette de kortene du ikke bruker.
En annen side ved dette som man kanskje ikke har tenkt på er de som har kredittkort uten grense. En god advokat venninne av meg lurte veldig på hvordan registeret skulle håndtere hennes kort med ubegrenset kreditt, og svaret skulle jeg gjerne hatt. Blir det da satt uendelige gjeld, eller har hun fortsatt god økonomi? Også på papiret?
Når vi først snakker om risiko, og penger så har jeg lyst til å skrive litt om noe som dere stadig spør om. Dere spør ofte om mitt syn på ulike krypto-valuta, og da skal dere få svar her og nå.
Jeg ville aldri plassert penger i slikt selv, og grunnen er ganske enkelt at risikoen er for stor. Krypto-valuta er ikke regulert av noen nasjonalbank, og ikke vet vi hvordan den vil utvikle seg eller bli kontrollert heller. En annen ulempe er at skurker har lagt sin elsk på de ulike krypto-valutaene, og grunnen er ganske enkelt at dens kompleksitet gjør den perfekt til både svindel og bedrag. I tillegg er den såpass vanskelig å omsette eller konvertere til vanlige penger i gebyrer i form av tredjeparter og såkalte lommebøker at jeg heller ville valgt «hard core cash» ti av ti dager.
Sagt med andre ord så er «penger på bok» fortsatt min favoritt, og da mener jeg uansett om cashen kan virke fristende å bytte ut med valutaer som ifølge reklamen yngler som bare det på nett.
Stay safe godtfolk
 

Ukens snakkis, total fiasko og sinte hvite menn

Ukens snakkis, total fiasko og sinte hvite menn

Kjære leser, har du fått en god start på uken? Selv har jeg fått den første koppen med kaffe i kroppen, og hodet fungerer dermed like raskt som det skal etter den første kaffekoppen. Det ruller på, som vi sier hjemme hos meg, og der det ruller på der kommer også momentet som følger med rulling. La oss være enige om at det heter bevegelse. Et sted det ikke er mye bevegelse er prosjektet som kalles «Nasjonalt ID-kort». Nok en gang har de ansvarlige måttet utsette lansering av dette kortet som skulle være nøkkelen til å bevise hvem man er her til lands. Et bevis som kunne vært godt å ha i en tid der vi nordmenn er verdensmestere i å bli svindlet sett i forhold til innbyggertall, og uten et fullgodt alternativ for å bevise identitet er det bare skurkene som klapper i hendene. Dagens strykkarakter går til de prosjektansvarlige. Tilbake på skolebenken med dere.

Svenskene og 18 andre EU-land klarte å lage ID-kortet allerede for ti år siden. India har visstnok gjort det 1,5 millioner ganger i uken i seks år. 12 år etter at daværende justisminister Knut Storberget (Ap) lanserte nye ID-kort og pass i 2007 er prosjektet for pass som nasjonalt ID-kort ifølge Aftenposten utsatt igjen, og da kan man jo spørre seg hvordan det er mulig å mislykkes så fundamentalt med noe som i praksis gjøres av land som er langt større, og mer komplekse enn lille Norge. Når vi vet at det nye norske passet som skulle lanseres i 2014 fortsatt ikke er lansert, og at det hele skal skyldes manglende testing av dokumentets sikkerhetselementer så får jeg en følelse av at noen har sovet i timen. At noen ikke forstår alvoret, og at noen ikke har nødvendig kompetanse for å gjennomføre prosjektet. Dette er det du og jeg som straffes for. Både i form av at vi enklere blir svindlet, og at vi som skattebetalere må ta regningen. Det eneste som er dyrere enn kompetanse er som kjent inkompetanse. Inkompetansen blant disse ID-skaperne får trolig noen hundre millioner som totale kostnader med den tid og de ressurser som er brukt uten noe som helst resultat.

Hva skjer så ellers i verden? Jo, jeg registrerer at bompengeringer har blitt den store politiker-snakkisen, og at et parti lykkes med å profitere fullstendig på i-lands problemet «bompenger» mens et annet går fullstendig i oppløsning på grunn av samme sak. Samtidig har vi en moske-skyting som sklir tilsvarende rolig gjennom mediebildet uten nevneverdig oppstyr rundt hvorfor så mange sinte hvite, unge menn setter eget liv, og andres liv på spill som følge av vrangforestillinger. Burde vi ikke være mer opptatt av å kunne stoppe disse enn å stoppe biltrafikken in til byene, eller prisen på bommen?

La oss si noen ord om sinte hvite menn.

Når jeg de siste seks månedene har fulgt tilsvarende sinte hvite unge menn som endel av et nytt TV-prosjekt så oppdager jeg nærmest like ofte som jeg reflekterer over deres sinne og hat at det kan synes som om omverden i Norge ønsker å skyve disse folka under teppet. Ofte føler jeg at de ubehagelige delene av serien vi lager er noe som verden bare vil at skal bli borte. Enda verre er det når vi forsøker å snakke med kjærestene deres. Hvorfor er det en så stor frykt for å få høre hvorfor kvinner faller for, eller velger å være sammen med banditter, skurker, og lurendreiere? Hvorfor må kvinner som støtter nazister og banditter sladdes på Tv mens skurken kan vises. Slikt vil jeg aldri kunne forstå. 

Når det gjelder sinte hvite menn som skriker etter oppmerksomhet så kan jeg forstå at vi i narsissismens tidsalder har fått pr-kåte svindlere, banditter, røvere og snart også pr-kåte og sinte hvite menn. Felles for dem alle er at de søker oppmerksomhet for ting som strengt tatt ikke er annet enn drepen for omdømmet. I alle fall for folk flest. Med andre ord; Nå har bandittene forstått det reality deltakerne forsto for lenge siden. At et synlig fjes og en god dose «more balls than brains» kan gi cash på bok. I alle fall i teorien, så vil tiden vise hvordan nasjonen Norge tar imot yrkeskriminelle som deler fra eget liv i vår nye serie. Vi kaller det «True crime in present time». 

 
 

Det nye livet

Kjære leser, hvordan føles det å snurre hverdag igang igjen etter ferien? På min side har høsten startet hektisk men bra. I skrivende stund spiser jeg litt mens jeg setter meg inn i dagens gjøremål, og da er det en omelett, en kopp kaffe og byens beste vann som står på menyen. Det hele blir inntatt mens jeg skriver til dere og skal jeg være helt ærlig så er det med en helt egen spenning i kroppen i dag. Tidligere i sommer ble jeg nemlig utfordret av datteren til en god venn til å gjøre det såkalte Kollensvevet, og slik har det seg altså at jeg sitter her og kaldsvetter mens jeg forsøker å finne på gode grunner til at det å hive seg utifra plattformen i Holmenkollen og skli nærmere 360 meter er en god ide. Vel, god eller ikke. Det sies at jeg skal hive meg utfor om et par knappe timer så her er det ikke så mye å lure på egentlig. Sveve gjør jeg vel uansett.

Når svevet er unnagjort, og jeg står med føttene godt plantet på jorden igjen (forhåpentligvis), så er det nye eventyr som står på trappene, og da først og fremst uten vaier eller store høyder. Senere i dag skal jeg treffe litt risikofolk, og selv om det kanskje for mange er den trøtteste av min hverdag så elsker jeg det å få bistå kunder med utfordringer innen anti-hvitvasking, anti-terror, og anti-korrupsjon. Om også det går som det skal så vet jeg at kvelden skal brukes til  å holde foredrag for IT-folk som vil høre mer om å bli en «Best mulig versjon av seg selv». Den siste tiden har jeg jobbet mye med to nye foredrag, og der «Mitt beste jeg» handler mest om motivasjon og det å mestre eller skape resultater så vil det nye foredraget «Hard som betong» avløse Naive Norge. Det er nemlig med foredrag som med Tv, eller blogg. Det handler om de gode historiene, og fra scenen er det ekstra morsomt. Det gir jo energi å se deres umiddelbare reaksjon, og så venter jeg alltid spent på karakter og tilbakemelding fra agenten min i etterkant.

Når vi først snakker om tilbakemelding. Flere av dere har over sommeren spurt meg hvor jeg henter all energien fra, og svaret er nok like enkelt som det er vanskelig. For meg handler mye om å finne glede, og positivitet i de små tingene i hverdagen og aldri forvente noe. Det å alltid gå uten forventninger inn i situasjoner, men samtidig se noe positivt i ting som skjer selv om de kan virke skumle er et livstriks min morfar tidlig delte med meg. Morfar levde et langt og lykkelig liv, og jeg tror at det var mye av nøkkelen.

Når vi først snakker om lykke, så har jeg valgt å satse på kjærligheten. jeg har valgt å ta en jente inn i livet mitt, og selv om det kom som fra intet så føles det veldig fint å ha noen å dele ting med. Selv om jeg kanskje var så langt unna å være på «jakt», eller aktivt søke en kjæreste eller partner som jeg noengang har vært, så ble det altså slik og da er det kanskje noe i at ting skjer når man minst venter det. Muligens ble det slik fordi hun kom surfende inn i livet mitt på Gran Canaria, og at alle mine vanlige forsvarsmekanismer, og avvisnings-teknikker var satt ut av funksjon. Det at tilfeldighetene ville det slik er imidlertid utrolig hyggelig for selv dårlige opplevelser kan bli erstattet med gode, og som en god venn bruker si; Mennesker både ødelegger hverandre og reparerer hverandre. En god relasjon gir uansett uendelig mye energi og overskudd.

I relasjonen som jeg nå befinner meg i finner jeg enorm glede at vi begge elsker Gran Canaria, og det aktive livet med eventyr og høyt aktivitetsnivå. At vi også er mer opptatt av hygge sammen, og fine opplevelser enn å dyrke det overfladiske føles herlig, og det føltes også magisk å kunne nyte sommeren sammen med telttur på øde strender, og masse fjellturer på Gran Canaria.

At «kvinnen» i mitt liv også har tatt utfordringen jeg fikk om å hive seg utfor stupet i Holmenkollen i dag sier mye om henne. Hun er en tøffing av det snille slaget.

Med det sagt avslutter jeg med noen ord fra min lille store sønn Maximilian; Ute skinner solen, og inne skinner vi.

God arbeidsdag godtfolk. Skap drømmene dine i dag – i morgen kan det være for sent.

 

Rundlurt i ferien

Kjære leser, er du en av mange som har røket på en ferie-svindler i sommer? Det kan synes som om mange av dere har røket på ulike former for lureri, og da i alle fall om jeg skal ta mailene fra dere i betraktning. Det er nærmest daglig mailer fra dere som beskriver omstendigheter der penger er tapt, og stadig oftere er det teknologi med i bildet. Teknologi, og bruk av lokkemidler som grådighet, empati, eller frykt kan synes effektfullt, og da skal jeg ikke glemme den siste ingrediensen som gjerne brukes også. Det handler selvfølgelig om Facebook, og da gjerne som kommunikasjonskanal fra svindlernes side. Sagt med andre ord så skal du aldri stole på folk, selskaper, organisasjoner eller samlesider som tar kontakt ut av det blå. Henvendelser ut a det blå som krever at du sender penger, sender iD-dokumenter eller utleverer annen informasjon til folk du ikke kjenner, eller via kanaler som ikke er krypterte eller trygge. 

Om noen kom opp til deg på gaten, og spurte om penger til det ene eller det andre så ville du garantert sagt høflig nei. Hvorfor er nett annerledes for mange?

Om du opplever å være i tvil så er det noen enkle triks og tips vi Svindeljegere vet å være oppmerksomme på. Det første er å verifisere kontaktkanal, og dens opprinnelse. Deretter ser vi gjerne på hvilke kommunikasjonsform og midler som brukes for å skape nødvendig tillit for å få deg på limpinnen for vi vet jo alle at går du først på så blir det gjerne en real smell. En svindler i 2019 tar seg god tid med å bygge tillit før den slår til og grunnen er ganske enkelt at du som offer er så ekstremt lønnsom. 

Om du som meg har kommet deg gjennom sommeren uten å bli noen svindeloffer så skal du huske at luringer finnes over alt, og den som garantert går fem på er den som ikke tror at den kan bli lurt. Det inkluderer meg selv. 

Så langt i livet har jeg kun gått på smeller når jeg var uforsiktig fordi jeg trodde at jeg var på helt trygg grunn, og ja jeg har også blitt svindlet. Jeg har leid feriehus som ikke eksisterte og vært dum nok til å betale forskudd. Jeg har leid leiebil som har hatt en helt annen pris enn jeg trodde og jeg har opplevd at luringer klarer å trekke penger av kortet mitt. Viktigst av alt er det imidlertid at man klarer å innse at man er lurt slik at opprydningen kan starte og selv om man er Svindeljeger, eller bare jævlig stolt så er det bedre å innse nederlaget enn å fortsette å la seg lure.

God høst godtfolk, og stay safe!

 

Topp tips for å unngå sommersvindel

Ikke bli svindlet i sommer

«Vil du ha noens oppmerksomhet – lunsj er svaret!»

«Ikke glem din firbeinte bestevenn i sommer»

Kjære leser, i dette sekund sitter jeg og venter på dagens viktigste møte. Lunsj! Jeg har alltid hatt en greie for lunsj, og i min verden er det å spise lunsj på kontoret, eller med kollegaer inne bak egne vegger nærmest som å banne i kirken. I alle fall om du som meg lever av næringslivskunder, og ønsker kvalitetstid med kundene. Grunnen er ganske enkelt at lunsj er den ene delen av dagen da du har noens fulle og hele oppmerksomhet, og samtidig kan få dem litt bort fra alt stress og mas som vanligvis omgir en blåskjorte-kvinne eller mann. For meg har frokoster, lunsjer og kaffe med kunder alltid vært en viktig måte å finne rom for de gode samtalene, og da sitter jeg altså her og venter på dagens møte mens jeg skriver litt til dere. Dagens lunsjmøte handler om norske bankers kamp mot terrorfinansiering, men før jeg får besøk her ved bordet på Albert noen ord om noe helt annet.

Flere av dere har spurt om New York tips etter at jeg gjestet «byen over alle byer» sist uke, og da skal dere få et par gode nå. Mitt favoritt-hotell i New York er uten tvil Hotel Ludlow. Jeg elsker området Lower East Side, og ikke minst atmosfæren der som oser av kreativitet, og skaperånd. Jeg har også sansen for å se litt god jazz når jeg først er i byen, og der finner dere en av mine favoritter i Birdland. Mat, drikke og jazz er en god kombo.

Når vi først snakker om New York så har den byen vært mitt hjerte nær helt siden jeg var der som utvekslingsstudent i tenårene. Mitt hjerte nær har også alle de ulike spisestedene, og kafeene der vært, og ved hvert eneste besøk forsøker jeg å teste litt nye ting. Denne gangen ble favoritten Dirty French på Lower East Side. Den lå faktisk i hotellet Ludlow der vi bodde noen av nettene.

Jeg rakk også innom Rue 57, som alltid har vært en av mine favoritter, og da spesielt om man skal sitte og jobbe mens blåskjortene stresser forbi, og tempoet er høyt. Jeg har omtrent samme forhold til Rue 57 som jeg har til noen av stamstedene her hjemme. Jeg elsker å bruke stedet som kontor. Sitte og kose meg med kaffe og mat mens folk stresser forbi, eller innom. Det er livet på sitt beste.

Om jeg skal skrive litt alvor i dag, så har jeg lyst til å si noen ord om være firbeinte venner som ofte blir glemt eller nedprioritert om sommeren. Enten det er snakk om hunder eller katter så er det hvert eneste år små hårete bestevenner som blir glemt sommerstid her til lands, og det er selvfølgelig ikke greit. Enten man skal på uten utenlandsferie, eller bli i landet så er det å ta vare på bestevennen sin like selvfølgelig som å booke ferie også til barna. Et høydepunkt for min del i så måte er alltid når forretningspartneren min Preben ringer og booker kattehotell for katten Findus. Da vet jeg nemlig at ferien er nær.

Sagt med andre ord; Om du skal bort i sommer så husk å booke ferie også for hunden, eller katten din. Det er altfor mange bestevenner som havner på gata sommerstid. Det samme gjelder selvfølgelig hele året men sommeren er tiden  da flest glemmer.

Til slutt så er det vel på sin plass å gi noen «ikke bli svindlet tips» for sommeren. Her følger noen topp tips i så måte:

  1. Omadresser, eller få noen til å ta inn posten for deg. Postkassen er perfekt for skurker som vil stjele personopplysninger og gjøre ID-svindel
  2. Følg med på mailen, og kontoen din gjennom sommeren. Gjennpartsbrev eller konto-bevegelser du selv ikke står for er et tegn på at uting er i gjerde.
  3. Sjekk alltid minibanker, eller kortterminaler som du stikker kortet inn i på reise. Det å stjele kort-detaljene dine er en svindelform som aldri går av moten.
  4. Bruk kredittkort om du handler i butikker der du er «litt» i tvil. Med kredittkortet har du ofte bedre beskyttelse om noe går galt.
  5. Om du skal booke feriehus så ring, og sjekk med huseieren før du drar fra Norge. Sommeren er høysesong for utleie av hus som ikke er utleieobjekter. Det vil si at salgsannonser for bolig blir stjålet og lagt ut til leie uten at eieren vet om det
  6. Skal du se konserter, theater eller sport i sommer? Kjøp billettene gjennom opprinnelige og autentiske kanaler. «Brukte» billetter er stadig oftere falske. Det handler om at det er altfor enkelt å selge falske billetter i Norge
  7. Husk å skru på alarm før du reiser på ferie. Et tomt hus er lett å plyndre.
  8. Om du savner det sosiale i sommer, og finner du nye venner eller kanskje til og med kjæreste via nett, så husk at venner og kjærester aldri skal koste penger. Det betyr også at man uansett ikke skal overføre penger til folk man har møtt på nett.
  9. Har du reiseforsikringen i orden? Nå er tiden å sjekke.
  10. Husk også å oppdatere virus og malware beskyttelse på nettbrett og telefoner før du begir deg ut på tur.

Alt godt fra meg, og god sommer. Nå kan ferien snart starte!

 

Din vei til drømmen

Kjære leser, jeg har fått endel spørsmål fra dere den sist tiden, og der engasjement resulterer i mailer med spørsmål der vil jeg jo forsøke å besvare så godt jeg kan. La oss starte med de av dere som har spurt om driv og business da dette er en gjenganger i mye av det som blir spurt om. Det handler jo ganske enkelt om det mange kaller for jobb og prosjekter eller det jeg kaller for «skaper-tid». Veldig mye av døgnet bruker jeg på slikt, og da kan det være alt fra vanlig jobb på RIG, til engasjementer eller noe prosjekter. Jeg har en slik kløe i kroppen som gjør at jeg fra jeg våkner om morgenen, og til godt over middag har veldig behov for å holde fokus på det å skape. Det handler om å få bruke tiden min på noe som kan bli til noe, og da mener jeg enten nå eller i fremtiden. La meg gi dere et eksempel.

Da vi i fjor var klar med Svindeljegerne sesong to, så gikk det ikke mange dagene før jeg hadde en ide i hodet om hva jeg ville gjøre videre. Jeg ville lage en ny serie, men jeg ville ha mer kontroll. Jeg ville rett og slett lage den nye serien sammen med en kreativ kollega med kunnskap, og gjennomføringsevne utenom det vanlige. Jeg ville ha full kontroll på det ferdige produktet slik at høydepunkter fra innspilling ikke blir borte i klippen, og jeg ville gi dere alle en serie som virkelig til tempen på virkelig kriminalitet. Da var et offensivt mål, men like fullt det var et klart veivalg.

Ganske kort tid etter at ideen først ble til satte Sindre og jeg oss ned og gikk gjennom mailer som jeg ukentlig får fra blogglesere, Svindeljegerne-fans og følgere. Vi leste oss opp på innspill, tips, og råd eller tanker. Vi gikk gjennom flere hundre mailer, og brukte tid på å forstå hva betydningen av det dere skrev egentlig ville ha for nordmenn flest. Vi var nemlig klare på at prosjektet vi skulle i gang med skulle ha betydning for samfunnet totalt sett, og nordmenn flest. Vi ville lage noe som man kan lære av, og samtidig bli underholdt og finne spenning i. 

Få dager etter at veien var lagt startet vi å filme, og fra starten av forsto vi at i var i gang med noe annerledes. Vi var i gang med å følge kriminelle, og deres hverdag. Vi var i ferd med å følge alle som jobber tett på kriminaliteten men ikke som du så gjerne ser det med telelinse. Vi var mye tettere på.

Når du leser dette så tenker du kanskje; Vel hva er betydningen av dette for meg?. Betydningen er at det å gjøre som regel setter ting i bevegelse, og der Sindre og jeg var enige om at vi ikke er folk som prøver, men folk som gjør så har vi nå filmet i snart seks måneder. Vi har jobbet kvelder, netter og helger. Vi har truffet noen av Norges største mediehus for å vise frem prosjektet, og vi har besøkt New York og amerikanke TV kanaler. For meg er essensen i alt dette at det å bare gjøre ofte er selve essensen i å overkommen egen frykt, og redsel for å mislykkes. Ikke et sekund har vi rukket å tenke de tankene. Vi har bare gjort, og vi har lagt grunnlag for noe annerledes. Hvor det ender vet ingen.

På samme måte var det da jeg for snart ti år siden startet analysehuset RIG med partner Preben. Vi bare gjorde, og resultatet er at samtlige norske banker i dag er kunder. Vi gjorde der mange ville stoppet opp og tenkt seg i hjel. Tenk på det. Reisen har vært et eventyr.

Når jeg nå skriver til deg så kunne jeg ha gitt langt flere eksempler, men jeg vet at du har forstått hvor jeg vil for lengst. Du forstår at jeg ønsker å mobilisere handlekraften i deg, og at jeg vil få deg til å gjøre fremfor å prøve. Du forstår også at disse reisene som jeg beskriver har vært tøffe uten at jeg behøver å si det. Du forstår fordi du vet at det aldri er lett å gå mot strømmen, eller janteloven. Like fullt er ikke alternativet å la være en «option». Som menneske i levende live skyller vi oss selv å gjøre det beste ut av våre potensial, og vi gjør det for våre nærmeste.

Verden er full av bitre mennesker som er mer opptatt av å rakke ned på andre enn å bane sin egen vei, og slik er ikke du og jeg. Det er vi for bra for. Det bringer meg over på neste spørsmål fra dere. 

Det handler om foredrag, og hvordan man lykkes med å lage et godt foredrag. Mitt beste tips er å snekre sammen en god disposisjon, og da gjerne med fokus på «Hva kan jeg som noen vil høre noe om». Deretter deler jeg strukturen inn med fokus på dramaturgi. Jeg tenker aller helst filmatisk når jeg gjør dette. Et godt foredrag er som en bra film. Det skal røre følelser i deg. Du skal bli rørt, skremt, få motivasjon og driv. Du skal røres ved og der kommer film-strukturen. Når du har lagt strukturen så handler det om å fylle inn innholdet, og der kommeren fortelleren i deg. Bruk eksempler som betyr noe for folk. Bruk din unike kunnskap og gjør illustrasjonene billedlige. Ingen orker ting som er fulle av tekst. Det du skal si behøver ikke stå på sliden – du sier det jo, og det verste jeg vet om er foredragsholdere som bare leser slidene sine. Du er der for å underholde. For å lære bort, og ikke for å vise folk at du kan lese.

Et tips til slutt er å legge igjen alle dine detaljer, og kontaktinfo til slutt. Det gir mulighet for folk som har sett ditt foredrag til å kjøpe det til sitt arrangement om de liker deg eller din uttrykksform. Flere av dere spør også hva dere bør ta betalt, og der har jeg ikke noe godt svar. Først bør du gjøre så mange foredrag at du er fullbokket i kalenderen, så kan du begynne med noen tusenlapper. Om du blir riktig flink, og har full kalender kan du i Norge ta ut rundt 50.000 for et foredrag, men kommer du dit er det verdt å huske at det er mange flinke folk der ute, og ingen ligger på topp-pris hele tiden. Det gjelder alt i livet.

Du er heldig så lenge du får bruke talentene dine til å inspirere andre.

Nyt dagen godtfolk, og ta vare på hverandre. Takk for at dere inspirerte meg med mange gode mailer, og spørsmål i uken som gikk. Stay blessed.

 

Tørst og bryggeklar

Kjære leser,  nå koker det virkelig i solen på uteserveringene langs Aker Brygge. Det koker og tetter seg til i det kaoset som om få timer vil huse både VG-lista på Rådhusplassen, og sosial hygge for allemann alle på bryggekanten. Det er dager som denne vi nordboere lever for. Sol, og litt mer følelsen av en kommende sommer i luften, og lange lyse kvelder. 

Selv på vei mellom gjøremål smitter smilene til bryggas glade besøkere over på oss som stresser bryggelangs og jeg fikk selv for få minutter siden et klapp på skulderen fra en øl-tørst soltilbeder som med glimt i øyet ville spandere en øl på meg. Vel, som dere vet så drikker jeg ikke alkohol, og selv om jeg virkelig setter pris på en god påspandering av den sorten som kommer spontant, og da gjerne fra ukjente så var effekten for min del først og fremst smilet det hele fikk frem hos oss begge. Jeg elsker nemlig en god gammeldags utdeling av goder. Det er med goder som med smil, om du deler så blir de dobbelt så bra. Nordmenn er i alle fall ikke gjerrige der de drikker seg nedover gullrekka langs fjorden. Det alene er jo verdt et smil eller tre. 

I dag skal du ut og nyte. Velge mellom alt du kan ønske deg på Gullrekka fra Asia, Jarmans, Olivia, Albert Bistro, Louise, Lektern med mere. Oslo har noe for alle.

Det å takke nei til en øl, eller tre i løpet av en kveld her nede i vannkanten har forresten blitt ganske så vanlig etter å ha bodd her nede nærmere ti år, og da skal det sies at det å takke pent nei til en øl eller et glass vin har blitt mye mer akseptabelt. I dag er det nok vanligere enn før og avstå fra alkohol. Det er nok både vanligere og mindre oppsiktsvekkende å velge de sunnere alternativene. Selv om det kun er fire år siden jeg skrev blogginnlegget «Min best bevarte hemmelighet» der jeg beskrev hvorfor jeg ikke drikker så merker jeg en veldig stor endring i adferd hos mange. Det er som om det er mer akseptabelt å droppe alkoholen. Det er mer akseptabelt og mindre oppsiktsvekkende å takke nei, og hadde jeg skrevet «Min best bevarte hemmelighet» i 2019 så ville det nok ikke toppet Blogglisten, eller blitt lest av flere hundretusen som det gjorde i 2014. Det i seg selv er fremskritt.

Når det gjelder folk, og menneskers valg så er jeg generelt en tilhenger av Kardemommeby-loven. Så lenge folk er snille og oppfører seg så kan de godt både drikke og røyke, eller snuse til de stuper. Jeg er happy så lenge jeg slipper å gjøre det samme, men jeg har mine laster jeg også. Tar du fra meg treningen, eller melkesjokoladen, så skriker jeg.

Det gjelder å beholde litt av barnet i seg. Barnet og gleden ved å gjøre som man vil.

Ta vare på hverandre godtfolk. Jeg utbringer en skål i byens beste is-vann.

 

Min «Road-trip», mer enn en fysisk reise!

Min «Road-trip», mer enn en reise!

Kjære leser,  har du noen drøm som har fulgt deg gjennom hele livet? En drøm som kanskje går litt lenger i å være den ultimate opplevelsen om du bare lot deg selv følge den? Vel, for min del skal jeg ærlig innrømme at det å krysse USA i bil er en av mine største drømmer. Å kunne gjøre en «road-trip» gjennom små byer, mektige landskaper og steder som i all sin bortglemthet fortsatt bærer en stolthet og sjarm som du kun finner i landet som vi så gjerne kaller «The US of A». 

Da jeg for noen uker siden satt og drømte meg bort fra analysehuset RIG, og til eventyr ute i det fri så var det nettopp den utilmate road-tripen som fristet og noen Google-søk senere så satt jeg med boken «My Road Trip America i hendene», en bok som illustrerer det jeg alltid har drømt om å gjøre, og samtidig for deg til å tenke. Jeg skal ærlig innrømme at jeg kjenner meg igjen i mye av det forfatteren skriver, og jeg elsker måten han kombinerer den mentale reisen du er på som eventyrer med den faktiske reisen som skjer rundt deg. Nei, godtfolk om den ultimate Road-tripen gjennom USA er en amerikansk tradisjon, så er jeg ganske så sikker på at den også er en drøm for ganske mange her til lands, og om dere som meg vil tjuvstarte drømmen med en glimt av hva som finnes der veien og eventyr møter spennende mennesker og steder så kan du som meg tjuvstarte med å lese boken som jeg spant gjennom fra perm til perm på flyet hjem fra USA. Du kan også finne deg selv i det som er eventyret til David John Smith. Du kan finne deg selv fordi eventyr ute blant mennesker, og i naturen er en universell opplevelse som ikke lar seg begrense av nasjonalitet, eller farge på passet.

MY ROAD TRIP AMERICA is a journey that will take you through the heart and soul of the United States on a trip you will never forget. – David John Smith

En road-trip er eventyr i all sin glans, og slike skal man ikke gå glipp av. I alle fall ikke i disse MDG tider. Det finnes et land langt vekk der bompengeringer stemplet politisk ukorrekt og bilfrie bysentrum må vike for eventyreren som tørr å løfte blikket. Det finnes en verden der knusktørr sand, og lange sletter gjør din road-trip perfekt. Om du gir meg noen år så skal jeg fullføre min drøm, og reise..

Min reise tjuvstartet på Amazon med denne boken. Resten skal jeg fullføre en vakker dag. Jeg lover!

Bildene nedenfor er fra min siste tur til NYC. Neste gang skal jeg få til noen ukers tur over USA. Alt starter med en drøm, og en bok i hånden som viser at andre har gjort det.