Mitt store forbilde, og de som får betalt for å være andres

Kjære leser, la oss snakke om forbilder. Opp gjennom livet har jeg hatt ganske mange av dem. Det startet med fotballspillere, en stund var de musikere, det ble forretningsfolk og senere også forfattere eller politikere men felles for dem alle var at de «kunne», eller «gjorde» noe som jeg synes at var beundringsverdig. De var talentfulle, de hadde et sett med evner som gjorde dem bemerket. Ofte så tok de gode standpunkter til omverden som jeg likte også. De hadde gjerne en omtanke for omgivelsene, eller et syn på medmennesker som gjorde at jeg fikk sansen, og med den på plass så brukte jeg tid og energi på å gi deres påvirkning spillerom til å gjøre Kjell-Ola litt bedre.  Forbildene mine var med på å forme meg i de mest sårbare periodene i livet, og de gjorde det slik vi alle gjerne opplever at forbilder gjør i løpet av livet. Påvirker! Påvirker uten å være ansvarlige som foreldre eller familie er.

I de viktigste periodene i livet for en oppvoksende Kjell-Ola var forbildene med på gi meg lysten på suksess, og lysten på å jobbe hardt. De bidro til at jeg så muligheter og våget følge drømmer. Forbildene mine hadde aldri valgt å være mine forbilder. De visste ikke engang at jeg eksisterte,  eller at jeg så på dem som forbilder men de var det likevel, og de er det også enkelte av dem den dag i dag.

For noen dager siden fikk ordet forbilde på ny en plass i hodet mitt.

En god kompis stilte meg et spørsmål, og vips så kvernet hjernen min på høygir. «Hva slags forbilder tror du at din sønn Maximilian vil få i fremtiden?», spurte han. Jeg ble ganske så taus av spørsmålet. Lenge har jeg tenkt at verden virket litt enklere da jeg var ung, og forbildene var liksom litt mer ufarlige. Da jeg vokste opp var ikke kroppspress et tema som i dag. Ikke kjøpepress og behovet for å skape fasadeliv i sosiale-medier heller. Vi hadde i liten grad forbilder som var betalt for å være forbilder med «#spons» som motivasjon, og de forbildene vi hadde var mer skjermet enn i dag. I dag da skal alt i livet deles, og det innebærer at mer av det negative eksponeres. Ingen mennesker, og ei heller forbilder er perfekte men mennesket dras mot det mer ekstreme, og da må et forbilde som er bevisst på sin rolle som påvirkende-forbilde strekke strikken for å holde på interessen fra følgeren over tid. Det kan være skummelt. Spesielt om motivasjonen er annet enn det å være en rollemodell. Plutselig er det å være forbilde, påvirker, eller influencer et yrke, og da er det ikke like enkelt å lese hva som er virkelighet og hva som er påtatt. Det elementet var ikke til stede på samme sett da jeg dyrket mine helter. 

Om jeg skal uttale meg, eller gjette på hva slags forbilder min sønn vil få i sin oppvekst så kan jeg med analytiker hodet på –  gå en av to veier. Den ene veien er å gå på interesser, og da kan den lille håpefulle ende opp med en tennis eller fotballspiller som sin første store helt. Min første store helt, og forbilde var fotballspilleren Gary Lineker på tidlig åttitall. I dag er det andre som står sterkere i den oppvoksende generasjon, og på samme måte som min generasjon hadde Melrose Place og Beverly Hills 90210, som vårt skjermfyll på kveldstid så har de oppvoksende sin reality-tv. Reality av det stadig mer ekstreme slaget. Reality der sex i beste sendetid er helt innafor, og da snakker vi ikke om normal varianten men om det mer ekstreme. I vår tid må nemlig også Tv kanalene strekke strikken for å fange oppmerksomhet.

Sjokkeffekten i kampen om din og min tid er det enkleste, og viktigste virkemiddel i kamp om interesse fra distre seere uten konsentrasjonstolerans på over ti sekunder. Dette reflekteres også da i mediene, og deres behov for kort mellom sjokk og høydepunkter. Jeg har lenge etterlyst en egen #væervarsomplakat for reality. Det er ikke alle reality deltakere som forstår konsekvensen av det de gjør på Tv, og når kamera er skrudd av og blitzen har sluttet å blitze, så er oppmerksomhets hangover en brutal men naturlig reaksjon.

La oss gå tilbake til sønnen min og hans generasjons forbilder. Jeg håper at sjokkeffekten, og show-off faktoren som preger mye av influencer og forbilderollen i dag etterhvert byttes ut med flere påvirkere som vil verden godt og ikke bare seg selv. «Influencere», og påvirkere i form av forbilder om bryr seg om annet enn eget selvbilde, eller speilbilde. Folk som oppmuntrer, begeistrer oss, deler av kunnskap og livsglede men som samtidig forstår at livene de lever kopieres av andre. Rollemodeller som bruker mer tid på lære oss hvordan de lykkes og mindre tid på å vise champagnen de drakk da de lykkes. Det er veien til champis flaska (om det er målestokken på suksess), som er spennende og ikke alt de kjøpte etterpå.

Jeg vil ønske meg at alle de flinke rollemodellene som finnes der ute kan inspirere min sønn, og hans generasjon til å finne sin vei i livet, og ta sin ønskede plass. Til å våge å være flink uten at verden tvinger dem inn i roller de ikke ønsker. At de får forbilder som viser vei, og da med verdier som gjør verden litt bedre og finere. 

Det å inspirere, eller være et forbilde er så mye mer sympatisk enn motstykket i ordet #influencer. Verden trenger ikke influencere. Den trenger forbilder! Verden trenger ikke påvirkning som ikke er med hjertet. Den trenger en god kombo av hjerte og hjerne samt mål og mening.

Min egen morfar sa en gang noe jeg aldri vil glemme. «Jeg har ikke tid til å bli påvirket av alle som vil selge meg sine meninger. Jeg er opptatt med å finne min vei, og da må jeg få gå den til lyden av mitt eget hjerte», sa morfar. Jeg har alltid tenkt at han snakket om magefølelsen, og jeg håper at sønnen min får den samme evnen. 

Amen!

 

Svarte penger og det store bildet

Kjære leser, i skrivende stund sitter jeg og leser om flere av hvitvaskings-skandalene som herjer med nordiske banker, og da kan man spørre seg følgende; Er det mangelfulle rutiner, og kontroll eller manglende etikk og moral som gjør sitt til at så mange banker i løpet av kort tid har blitt tatt med urent mel i posen når det kommer til anti-hvitvasking, og regelverksbrudd? Jeg har jobben med flere av de største bankene når det kommer til slike rutiner over tid, og jeg vet derfor alt om hvor mye ressurser som skal til for å kartlegge alt som kartlegges kan når det kommer til risiko utsatte overføringer fra mottakere, avsendere eller avsenderland som stinker skittent spill. Ofte er det et så komplisert puslespill at brikkene i seg selv ikke gir mening, men så skal man huske at bankene etterhvert har så mye ressurser i både ansatte og systemer at de egentlig finner det de vil finne. En av de større bankene som jeg begynte  å jobbe med på anti-hvitvasking for ti år siden var den gang rundt syv ansatte på det de selv kaller AML. I dag har banken 700 i samme funksjoner. Sagt med andre ord så bruker bankene i dag så mye penger på anti-hvitvasking og kartlegging av mulig misbruk eller juks at de egentlig kunne drevet kampen mot svart økonomi for samfunnet samlet, og på mange måter så gjør jo også bank og finansverden det i 2019. I alle fall målt i årsverk.

Etter Twin Towers hendelsen og 9/11 var det i praksis amerikanske myndigheter som skjøv ansvaret for å stoppe svart økonomi over på bankene, og noen tiår senere har verdens ulike nasjoner samlet seg mot hvitvasking, terrorfinansiering og korrupsjon i samfunnsansvarets, og frykten for bøters navn. Det skal ikke skyves under en stol for at myndighetenes mulighet til å bøtlegge eller straffe bankene er et vel så godt argument for at bankene handler, og nettop her har vi sett en stor endring de siste årene.

Da min forretningspartner Preben og jeg startet Risk Information Group (RIG) for et tiår siden, så var vi den gang overbevist om at vår innsats for bankene og finansverden ville handle om hvor gode vi var på å avdekke kriminalitet gjennom jobben RIG gjorde. Det skulle ta mange år før vi kom dit. I nesten et tiår ble vi stort sett målt på å ha en rutine  å tilby som kunne tilfredstille de ulike tilsynene, og slikt sett er det ikke så rart at det kommer mange saker i disse dager.

Transparens fra nyere tid gjør også tidligere adferd av det skitne slaget mer synlig og sett i et slikt lys vil saker som avdekkes i 2019 kunne kaste skygge også over tidligere tiders handlinger. Det vil flere nå måtte erfare. Selv om man den gang ikke hadde de krav og løsninger til transparens som man har i dag, så vil det bli lettere å dømme tidligere metodikk og etikk med fasit i hånden. Man vil også enklere kunne skyte budbringere med budskap som «vi har null tolleranse for hvitvasking» eller «nulltolleranse for korrupsjon» fra tidligere tider fordi fasiten og det faktiske bildet viser at de trolig den gang ikke levde etter egen lære.

Det er en kamel som kan være vanskelig å svelge. 

 

Svindlet for 150 millioner, og metoden er klassisk

Kjære leser, glem Nokas!

«Om jeg var svindler ville dette vært oppskriften på suksess»

Et energiselskap i Stavanger-regionen ble i høst svindlet for 150 millioner kroner gjennom et såkalt direktørbedrageri, det skriver Stavanger Aftenblad. Bedrageriet er trolig det mest lønnsomme bedrageriet i Norge, ifølge avisa.

Selskapet, som er et datterselskap av et internasjonalt energiselskap, anmeldte 11. oktober saken til politiet etter at det i løpet av månedsskiftet september-oktober ble overført i alt 150 millioner kroner til en bankkonto i Hongkong. Så kan  man jo spørre seg om når Ola og Kari skal lære. Når Ola og Kari skal forstå at det å overføre noen hundre millioner til konti i utlandet sjelden kan gå bra om det ikke verifiseres både en, to, og tre ganger.

Det er nemlig ikke første gang at en bedrift ryker på flere titalls milllioner i CEO svindel her til lands, og der slike bedragerier viser sårbarheten i internasjonale selskaper med spredt geografisk ledelse, og gedigne mandater til overføringer hos enkeltindivider der vet svindlere å benytte smutthullet godt. Svindlerne vet også å benytte seg av tilgjengelig informasjon som selskapet deler i ulike kanaler, og svindlere vet å misbruke ansatte som av ulike grunner ikke sjekker om en kommunikasjon er fra en autentisk kilde.

Når svindlere først klarer å melke et selskap, eller en finansdirektør som tror at den på oppdrag fra toppsjefen i utlandet overfører beløp som en hemmelig del av et oppkjøp så er det en kombinasjon av «egoet», og manglende vilje til å sjekke fakta som feller den utførende finansdirektøren. Det er det samme egoet som gjør at personen først ikke klarer å innse at den er misbrukt av fremmede til å utføre svindel, og det er gjerne lang tid fra personen forstår at den er misbrukt til den faktisk kan innse betydningen av det.

Når det kommer til hvem som står bak slike angrep så er svaret like enkelt som det er komplisert. Svaret er internasjonale kriminelle grupperinger som vet at svindel er så ekstremt lønnsomt fordi det sjelden etterforskes om kanalene for kommunikasjon og transaksjon fører ut av landet. Om internett i tillegg er et instrument så skal det mye til om det prioriteres av myndighetene ikke summene er så store at det tvinger frem et internasjonalt samarbeid.

Sagt på et annet sett; Det er ikke Politiet som redder deg når svindlere forsøker å svindle din bedrift eller deg for en million eller tre. Det er din evne til å kontrollere at informasjonen som du mottar er reell, og at det i din bedrift kreves flere enn en person for å gjennomføre en større overføring. Det er også din evne til å sikre informasjonsflyten fra bedriften internt, og ut om mot omverden. En avissak om at din arbeidsplass er på hugget når det kommer til oppkjøp kan nemlig være alt som skal til for at svindlere finner dere spennende som et neste offer.

Derfra er veien kort til noen millioner tapt. Slikt skjer nemlig hver dag. Tro det eller ei.

 

Jeg har flyktet fra julen hele mitt voksne liv

Jeg har flyktet fra julen hele mitt voksne liv

Kjære leser, i år er det første året på så lenge som jeg kan huske at jeg ikke gruer meg til jul. Hvorfor tenkte jeg skrive litt om i dag. Jeg er nemlig hellig overbevist om at jeg ikke er alene om å ha et vanskelig forhold til julen. Det må være lov å sette ord på det å grue seg til jul, og det må være lov å ikke ha den «ideal-familien» som så mange der ute har.

For meg rent personlig har jul i voksen alder vært synonymt med det å reise, eller «flykte» på ferie, og da gjerne alene til en eller annen plass der det er lite som minner om hvit norsk jul. Jeg har gjerne reist til plasser som huset mitt i Spania, eller til Cuba for den saks skyld for å spise godt, sove, trene og rette blikket mot nye mål. Jul har vært noe jeg har flyktet fra, og ikke noe jeg har feiret.

For meg er jul en påminnelse om at jeg ikke har den «perfekte» familien som så mange kan skryte av å ha. For meg er julen et minne om traumer fra oppvekst, og en påminnelse om at jeg selv i voksen alder ikke kan stole på andre enn meg selv. At jeg som så mange andre har gjort min tolkning av livet, og det å være menneske, og at det er greit.

Når mennesker jeg treffer på min vei spør meg om julen så bruker jeg si at jeg skal feire den med min spanske familie. Det vil si vennene mine der nede på Kanariholmen. Familien jeg valgte selv, og som valgte meg. Ikke den som jeg ble født inn i.

Jeg bruker si at alt er fint, men egentlig vil jeg på tross av å ha det fint i eget selskap – med bølger og brett under føttene –  under solen savnet den familien som vil feire jul med meg, eller være som en ekte familie. Jeg vil alltid søke etter det jeg ikke føler at jeg har hatt, men samtidig har jeg som en voksen mann på 42 skapt mine egne tradisjoner, og de er altså bølger, sol, brett, og tid for refleksjon og litt kreativitet i eget selskap. 

Jul uten ribbe, alkohol, og pakker. Jul der jeg spiser fiske-taco, og tester egne grenser i møte med fjell og sjø under solen. Jul med folk man kan stole på, og folk som vil en godt. Folk som er forutsigbare, og deler av seg og sitt.

Når det gjelder julen så har jeg også lyst til å skrive litt om alkohol. Selv om jeg personlig har tatt et valg om å ikke drikke selv, så har jeg aldri blitt noen anti-alkohol fanatiker. Jeg synes at folk skal få gjøre som de vil med sine drikkevaner. En ting er imidlertid ikke greit, og det er å drikke seg full i jula med barn til stede. Barn merker alkohol så mye bedre enn voksne forstår og slikt setter spor. Barn merker endring i adferd og endring skremmer selv om holdningen ikke er skremmende i seg selv.

Når vi nå går inn i julebordssesongen og førjuls sesongen så håper jeg dere alle får det slik som dere ønsker denne tiden. Jeg håper dere får den på deres premisser, og at omverden lar det være greit. Omverden skal ikke bestemme, eller sette krav til deres jul. Omverden skal støtte og forsøke å forstå. Det er omverdens oppgave! Din oppgave er å leve ditt liv på dine premisser, og med de kortene du har fått utdelt i livet.

Når vi først snakker om livet så er julen i år det første året jeg kan huske der jeg ikke gruer meg til jul. Grunnen er ganske enkelt at kjæresten og jeg er enige om så mye når det gjelder livet, og blant disse tingene er hvordan vi sammen vil markere julen. Vi er familie, og den tilbringer vi sammen under sydensolen. 

Det i seg selv er ti steg i riktig retning. God førjulstid godtfolk. Ta vare på hverandre.

 

Det skjer nå, og det kan koste deg dyrt

Det skjer nå, og det kan koste deg dyrt

Kjære leser, la oss snakke om noe som skjer i disse dager.

Når bankene nå er pålagt å samle inn ID-dokumenter fra flere hundretusen u-legetimerte kunder er utfordringene mange, og reaksjonene har heller ikke latt vente på seg fra forbrukere som må gjøre en innsats. Innsats er de imidlertid ikke alene om å gjøre. Skurkene er på ballen og også svindlere ser nå muligheten til å misbruke tilliten som vi har til banken vår. De gjør det gjennom flere parallelle svindel-kampanjer som går i disse dager.  De enkleste handler rett og slett om å lure deg til å klikke på linker der du blir bedt om å laste opp ID-dokument, eller dele sensitive personopplysninger. Linkene som ikke er annet enn et sett for svindlere å stjele dine data er god butikk for svindlerne som utnytter at mange nå er forberedt på å motta slike mailer.

Når svindlere bruker et moment som de gjør i dette tilfellet så handler det om god innsikt i norske forhold. Det handler om raskt utført handling basert på et spesifikt moment, og det handler om god kunnskap om bankens kunde-kommunikasjon.

Det er også kunnskap som gjør at du ikke går fem på, og litt slik kunnskap vil jeg dele nå. Det finnes ikke en bank i verden som ber deg klikke deg inn på linker for å registrere person/kunde-data uten bruk av bank-id, eller vanlig kunde pålogging. Ikke finnes det en bank i verden som ville ringe opp kunder og spørre om sensitive data heller. Banker gjør ikke slikt. Banker ber deg heller ikke om å sende inn ID-dokumenter til tilfeldig mail-adresser, og det skjer ikke at banken ringer deg opp og leser opp din adresse eller ditt telefonnummer med ønske om mer informasjon om deg i retur. Det kan kanskje virke troverdig i et stressa øyeblikk, men slik skjer ikke i praksis.

Om du får en henvendelse fra banken med link til en påloggings-side så skal du alltid sjekke at linken, og siden er ekte. I disse dager går det en svindel-kampanje der bandittene har speilet bankens nettside, og lurer deg inn på en nettside der de stjeler din påloggingsinfo. Slike aktiviteter har tidligere vært brukt for å stjele dine Facebook passord, eller brukernavn og passord til sosiale medier. Nå brukes de under påskudd at banken trenger ditt ID-dokument. 

Takk for at du leste dette innlegget, og for at du ikke blir endel av svindel statistikken. Det finnes nemlig så mye god læring i det å dele med andre. Det var derfor bloggen min ble til i første omgang.

Ha en flott dag, og ta vare på hverandre. Det kan være kaldt der ute.

Følg meg gjerne på Facebook her for oppdatert informasjon fra mitt univers

 

Skanistan er rett og slett viktig

Kjære leser, Mohammed Rafiq og Mohammed Iqbal Javed overmannet terrorsiktede Philip Manshaus i Al-Noor-moskeen. Søndag satt jeg i salen da de mottok hedersprisen til organisasjonen Skanistan. Mohammed Rafiq og Mohammed Iqbal Javed er rett og slett helter som stoppet en grufull terrorhandling.

I går fikk jeg gleden av å delta på Skanistans prisutdeling ved utestedet Youngs i Oslo. Et arrangement som bedre enn noe jeg kan huske å ha sett bidrar til et mer inkluderende, tolerant og fargerikt flerkulturelt norsk samfunn. La meg dele litt fra gårsdagen;

Det var nemlig en høydare, og da med et viktig budskap.

Da jeg søndag ettermiddag tok turen til Youngs ved Youngstorget i går var det med både spenning og forventning. 

Jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke kjente til «Skanistan» før jeg fikk forespørsel om å ta turen ned til Youngs, og blant annet  dele ut prisen «årets influenser». Det var en ære å få dele ut prisen, og ikke minst å få treffe så mange positive, energiske og inkluderende mennesker. Vinneren av prisen «årets influenser» ble somaliske Rawdah Mohamed.  En kvinne som våger gå sine egne veier, og nettopp det var mye av læringen for meg i går. En påminnelse om hvor viktig det er å våge det å følge egne mål og drømmer. Gjerne da på tross av omverdens formaninger om annet. Gratulerer igjen med prisen Rawdah!

Kvelden med Skanistan var av det hyggelig slaget, og jeg satte virkelig pris på invitasjonen fra Ronnie Ottem, og resten av Skanistan gjengen. Ronnie leverte også fra scenen som konferansier, og underholdningen var både givende, og smart. En sjelden kombo.

På kjøpet fikk jeg se, og ta del i et spennende, arrangement som på så mange måter bidrar til å gi nordmenn med fremmendkulturell bakgrunn klare og definerte forbilder, og ikke minst bidrar til kunnskapsutveksling på tvers av aldersgrupper og minoritetsgrupper.

Det var første gang at organisasjonen Skanistan gjennomførte prisutdeling søndag kveld. Formålet med prisene er å bygge trygge og sterke flerkulturelle identiteter og rollemodeller, skriver de i en pressemelding. Om det er noe Skanistan har lykkes med gjennom dette arrangementet så er det nok nettopp dette. Forbilder som kan gi andre troen på at det er mulig å følge drømmer, eller mål.

Skal Norge lykkes som samfunn så er nok dette veien. Mindre hat, og mer fellesskap, mestring, suksess og positivitet.

Alt godt herfra.

Ta vare på hverandre. Det kan være kaldt der ute.

 

Mørke skyer og dyre lån

Mørke skyer og dyre lån

«Det å kjøpe seg glede i høstmørket og to grunner til bekymring»

Kjære leser, er du en av de som lar deg prege av de mørke eller grå dagene?  Vel, aldri i verden tenker du kanskje, og lurer på hvorfor spørsmålet  i det hele tatt kommer. Når sant skal sies så har jeg personlig blitt utrolig oppmerksom på hvor mye gråværet og vintermørket påvirker meg, og dermed kommer spørsmålet til dere også. Jeg er nemlig selv en fyr som er fullstendig avhengig av litt sol-sekunder, og blå himmel over hodet når tiden er som mørkest og får jeg det så går de mørke eller grå dagene deretter så mye enklere. Litt sol er rett og slett en nødvendighet som vi nordmenn burde få på blå resept om du spør meg. 

Helgen som var tok jeg konsekvens av behovet for litt sol og lys. Jeg dro derfor en tur til Madrid. Der fikk jeg i tillegg til hygge med kjæresten muligheten til å hente nye krefter og energi samtidig som jeg fikk litt inspirasjon til kommende prosjekter, og med den på plass kjenner jeg at dagens regn og gråvær bare preller av. Preller av som piss-regn på en Bergenser.  (Turen var ikke sponset og jeg betalte den med egne penger om dere lurte.  Enkelte av dere spør jo alltid om sånt).

Mens jeg samlet tankene i Madrid reflekterte jeg litt over noe som jeg ville dele med dere. Dette er nemlig verdt en tanke. 

Bekymring nummer 1:

Etter at de nye gjeldsregistrene ble iverksatt 1. juli, er en fullstendig oversikt over nordmenns forbruksgjeld endelig klar. Tallene vekker oppsikt. Nordmenn skylder til sammen 170 milliarder kroner, ifølge statistikk som E24 har fått fra Gjeldsregisteret. Det er mye mer enn myndighetene tidligere har lagt til grunn. Mer oppsiktsvekkende er kanskje hvordan denne gjeldsbyrden er fordelt. Tallene viser at en mindre gruppe – som like fullt teller 207.000 personer – sitter på 60 prosent av all forbruksgjeld i Norge, eller 86,9 milliarder. Det er skremmende!

Om vi samtidig ser på hvordan nordmenn i stadig større grad refinansierer gjeld ved opptak av ny gjeld så er gildet et komplett kaos, og da er det kanskje ikke så rart at enkelte bekymrer seg over utviklingen. Det kan nemlig tyde på at ståa for Ola og Kari´s glade dager er finansiert av annet enn bare egen lommebok. Når vi da nærmer oss jul og ny kjøpefest, så vil situasjonen kunne forverres ytterligere for enkelte og selv om gjeldsregisteret nå gir oss en bedre pekepinn, og mulighet for brems enn tidligere så er det ikke sikkert at det er nok. La meg gi deg grunnen til hvorfor.

Det handler om manglende innsikt i det totale bildet. Her har rammegiverne en jobb å gjøre.

Bekymring nummer 2:

Den siste tiden har jeg fulgt aktiviteten til en endel kriminelle som har valgt svindel ved låneopptak som sin forretningsmodell, og det jeg finner skremmende ved statistikken over i kombinasjon med svindel er at mennesker som egentlig ikke skulle kunne få lån blir misbrukt ved ID-svindel. En svakhet ved systemet som det er i dag er at det nye gjeldsregisteret kun dekker usikret gjeld, og dermed uteblir eksempelvis billån, eller annet der banken har et pant. Sagt med andre ord, så har billån tatt opp i andre menneskers navn blitt et yndet svindel-objekt, og det gjøres over en lav sko fordi svakheten ved etablering av billån kommer svindleren til gode. Først av alt er ID-kontrollen i salgsprosessen ved bilkjøp helt elendig. De færreste sjekker egentlig hvem kjøperen er, og grunnen er ganske enkelt at det sjelden eller aldri er krav om bank-id eller id verifisering ved bilkjøp. I tillegg ønsker jo selgeren salg, og tapene tar tid å innse for bankene om kontrollen hos forhandleren som treffer kunden er dårlig. 

Deretter vet ikke selgeren noe om den «reelle gjelden» til personen ved låne opptak. Grunnen er at gjelds-registeret ikke dekker bil-gjeld, og konsekvensen er blant annet at svindlere ved å stjele en identitet kan kjøpe mange biler i løpet av kort tid i en persons navn. En annen side av dette er at ryddejobben i etterkant blir massiv fordi bildet er så uoversiktlig.  Det gjelder ikke bare for svindlere men for alle som ikke vet å sette tæring etter næring og pusher grensene for hva egen økonomi takler av gjeld.

I flere tilfeller som jeg har sett  gir gjeldsregisteret et skjevt bilde, eller misvisende utsnitt av virkeligheten fordi kombinasjonen av sen oppdatteringsfrevens og ufullstendig innsyn i gjeld blir som å gi banken eller finansforetaket en krykke når den burde hatt to. Like fult er det hakket bedre enn før om det ikke gir en falsk trygghet. Det vil tiden vise!

Når det gjelder nordmenns stadig økende gjeld er det bare en ting å si. Det er nok flere som burde ønske seg impulskontroll til jul.

Med ønske om en god førjulstid til dere alle. Med eller uten impulskontroll.

 

Nå kommer jeg med egen Podcast

Nå kommer jeg endelig med Podcast 

Kjære leser, det er få ting dere har spurt meg om oftere enn hvorfor jeg ikke gjør Podcast. Nå er jeg tom for motargumenter. Resultatet er at jeg fra og med neste uke vil invitere mennesker som jeg finner spennende til min lille hule for en samtale over kaffe om livet, det å skape, business, og kanskje til og med hva lykke er eller hvordan man lykkes. 

Det var en god venn som til slutt overtalte meg til å teste denne – for meg nye arenaen, og når vennen i tillegg til alt annet tilbød seg å koordinere med Spotify, Itunes og alt annet av plattformer samt bidra på den kommersielle siden så har det seg altså slik at et nei til Podcast fra meg ble til et ja.

Nå er en ganske skeptisk fyr i utgangspunktet og med risiko som fag så jeg lenge alt som kunne gå galt med en slik greie, men så var det noe med at alle brikkene falt på plass, og vips har man altså en ny «outlet» for tanker og kreativitet.

Når det gjelder selve formen og fargen så tenker jeg at min lille Podcast først og fremst skal være en kombinasjon av underholdning, og læring. Jeg tenker at det skal være et sted som rendyrker folk som har fått til noe spennende, og da snakker vi uansett arena. For meg er Podcasten et sted for å treffe mennesker med spennende tanker. og få innblikk for lytteren i spennende menneskers tanker fra fjerne og nær. 

Rent personlig elsker jeg å lære av folk som kan noe jeg ikke selv kan, og jeg får et «kick» av å snakke med talentfulle mennesker som våger, å gå sin egen vei eller deler av sin kunnskap med andre. 

Er det noen gjester dere ønsker dere? Eller temaer dere vil ha meg innom?

Om dere lurer på hva slags folk jeg vil invitere så er jeg ikke helt i modus for å dele ut noen «does» eller «donts» enda. Jeg vil mere søke land og strand etter de menneskene i Norge og utlandet som jeg kjenner, eller kjenner for å bli kjent med. Folk som kan gjøre deg og meg litt klokere enn vi er i dag, eller litt klokere på noe nytt og spennende. 

Noen gjester vil sikkert treffe dere bedre enn andre, men totalt sett vil målet alltid være at Podcast for meg er en arena som lar gjesten skinne. I denne sammenhengen vil jeg heller være tilrettelegger.

Bloggen min blir dermed mer en personlig arena mens dette blir mer dialog og refleksjon med en gjest. 

De første episodene er trolig klare for dere før jul. Jeg gleder meg og håper dere deler mitt engasjement for en ny arena. Alt godt fra meg!

Ta vare på hverandre. Det kan være kaldt der ute.

David John Smith (bildet) er en av de først gjestene i den nye Podcast serien.

 

Rikdom gjorde norsk naivitet livsfarlig

Rikdom gjorde norsk naivitet livsfarlig

«Vi nordmenn elsker å hate vulgære, eller nyrike øst-europere men på svindelsiden er det nordmenn som er flauest i klassen»»

Kjære leser, nå har jeg lyst til å skrive litt om noe som jeg finner viktig, og da mener jeg viktig som i den store sammenhengen. Nordmenn svindles nå for mest i verden sett i forhold til innbyggertall. Vi er alene i verdenstoppen når det gjelder å bli svindlet, og kort sagt kan nesten alt vårt svindel-tap dekkes inn av nettbasertsvindel.

Nettbasertsvindel med utenlandske gjerningsmenn. Det er noe å tenke på!

Vi nordmenn taper milliarder til nettbaserte skurker hvert år. La meg forklare dere hvorfor.

Det meste dreier seg om milliardindustri som kjærlighets-svindel, investor-svindel,  CEO-svindel og annen svindel som for norske politimyndigheter kan virke ufarlig. «Ufarlig» er kanskje også grunnen til at svindelsaker på nett med ukjent gjerningsmann gjerne blir henlagt omtrent samtidig med at de blir anmeldt. I tillegg til å virke forholdsvis ufarlige eller fri for vold er slike saker også vanskelig å løse, og internasjonale forhold kompliserer. Politiet vet jo også at skurkene som stjeler milliarder fra Norge og nordmenn vet å skjule sine spor og i «cyber-tåka» blir kalde spor raskt kjølige. Problemet med at disse sakene er kompliserte blir ytterligere forsterket ved at Politiet i all hovedsak er organisert for en annen type kriminalitet enn det som nå truer oss  på nett i 2019. I mitt møte med Politiet opplever jeg ofte at de fortsatt tenker at raneren truende kommer inn gjennom en dør mens dagens skurker gjerne sitter i Asia, eller Øst-Europa. Dagens banditter kan svindle «Naive Norge» fra egen sofa, og belønningen er gjerne rekordutbytte. Vi snakker om flere hundre millioner i enkelt tilfeller. Det handler om at fokus innen svindel hos myndighetene er på forebyggende, og at man fortsatt er organisert i politi-distrikter, og nasjonale organer mens kriminaliteten er global.

Det handler om internasjonale nettverk som kombinerer ulike former for kriminalitet. Ser man dem litt i sømmene så ser man også at disse nettverkene vet å bruke internasjonale barrierer til sin fordel. De kombinerer narko-kriminalitet med våpen og gjerne også smugling. Kriminalitet på nett gjøres fordi risikoen for banditten er minimal, og det er også straffen om det først går galt for skurken. Godt organisert er det gjerne også. Det er dermed ikke individer, som i egen regi svindler, men svindel-celler som gjennom sin struktur svindler for milliarder, og penger stjålet fra kjærlighets-hungrige nordmenn, nordmenn som drømmer om rask rikdom, eller økonomidirektøren som skulle gjøre toppsjefen glad men ble CEO-svindlet». Det handler om noe så enkelt som at når Nigeria-svindlere hver måned oppretter 25.000 kontoer i falsk navn, og med falsk identitet i England så blir disse misbrukt til å lure også nordmenn, svensker og dansker. Det handler om at konkurranseutsetting av selskapsetableringer innen EU gjør sitt til at ID-verifiseringskrav og «Kjenn din kunde prosessen» (KYC) bidrar til at det svakeste leddet i kjeden tiltrekker seg skurkene som igjen bruker disse landene som mellomstasjoner for penge-transaksjoner. Det handler også om at enkelte steder i verden har valgt en profil som tiltrekker seg skurkene, og nærmest beskytter disse mens andre land har valgt offerrollen. Vi nordmenn har blitt verdensmestere på offer-siden, og skal vi snu trenden så må Norge tenke helt nytt.

Først av alt så burde Politi-Norge få en ny organisering når det kommer til svindel. Ved å lage en spesialenhet hos Politiet på nettsvindel, og teknologibaserte trusler fra det store utland, så ville man i større grad kommet de store svindelligaene til livs. Samtidig handler det om å få Ola og Kari til å forstå at «Kjærlighet ikke koster penger» at Vi lever i en ny tid der «verifisering av fakta og sannhet» er viktigere enn noen gang, og tillit er noe  som må opparbeides over tid. Det norske tillits samfunnet må erstattes av det nye «kunnskapssamfunnet», og i det er det ikke rom for å være naiv, eller for å gi bort penger ved dørene.

Like galt som at Nav taper milliarder på svindel er det at norske individer gir bort pengene sine så altfor lett til lurendreiere. Like håpløst er det å tro det beste om folk intill det motsatte er bevisst når resten av verden ser verden helt motsatt.

Kjære leser, når jeg nå skriver dette innlegget så handler det om at jeg enkelte dager får flere tiltalls mailer fra nordmenn som er svindlet. De vet ikke hvem de skal gå til. 

Jeg får jevnlig mailer fra folk ansatt i det offentlige som er bekymret for at svindlere og lurendreiere får fritt frem, og da spør jeg dere kjære Norge. Når er nok egentlig nok?

Hvor mange skattekroner må  den enkelte av oss innbetale når svindeltap i det offentlige skal dekkes inn før vi tilter? Hvor mange millioner skal norske individer tape til notoriske banditter før vi skjerper oss? Hvor mange saker skal henlegges i Politiet før vi forstå at vi må tenke annerledes. Hvor mange skal få livene sine ødelagt av egen naivitet eller dumskap før vi forstår at Norge er i ferd med å ta en posisjon ingen vil ha.

Vi er verdensmestere i å bli lurt, men det er litt som Keiserens nye klær. Vi ser det ikke selv.

Hilsen fra en Svindeljeger som ønsker at folk flest skal forstå hva vi er i ferd med å bli.

 

Bør jeg droppe kjøtt og fisk et år?

«Jeg leker med tanken om et år uten kjøtt i 2020»

Kjære leser, hvordan behandler tirsdagen deg? Har du fått en fin start på uken, eller slo mandagen deg hardt midt mellom ørene? For egen del kjenner jeg at energien sitter godt i kroppen, og der dagen startet godt med avlevering av «lille-røver» i barnehagen, så fortsetter den nærmest som et godstog mot lunsj. Full fart fra startskudd til mål, og mellom slagene så sitter jeg altså og skriver litt til dere.

For et par dager siden så jeg dokumentaren «The Game Changers» på Netlfix, og som en kjøtt-spiser som alltid har tenkt at et måltid uten kjøtt eller fisk kun er tilbehør var dokumentaren virkelig en a-ha opplevelse. Det at man kan ha et proteinrikt og fullgodt kosthold uten verken kjøtt eller fisk og samtidig ha energi til både trening, og fullt kjør er nesten ubegripelig for min del, og i alle fall om man i tillegg skal bli mett. God og med med evnen til å både ha en trent kropp og et raskt sinn.

Da jeg for noen år tilbake droppet alkohol fra mitt liv så startet det med et år. Jeg så meg aldri tilbake. Ingen fanatiker men et bevisst valg.

Dokumentaren fikk meg til å tenke og da kan man jo spørre seg følgende; Ville det vært mulig for meg å gjennomført et år uten kjøtt i 2020? Ikke vet jeg, men jeg leker i alle fall med tanken. Livet handler jo  om bevisste valg og kontroll over de tingene man kan påvirke og yteevnen til de som uttaler seg om kosthold, og ernæring i The Game Changers» er i alle fall i toppklassen. Bør jeg prøve et år uten fisk, eller kjøtt?

Jeg er rett og slett litt nysgjerrig på hvordan kroppen min ville takle, eller forandre seg uten kjøtt i kosten.