Et barns møte med døden

– Denne bloggen skrev jeg opprinnelig for Kreftforeningen.

I 1987 var jeg ti år gammel, og det viktigste i livet var å spille fotball med gode venner på løkka. Med ballen klistret til føttene og den hvite Nordstrandsdrakten badet i grønske var livet topp, og sorgene var få.
Det er noe med unge gutter og leken med kula som frembringer en lykkefølelse som lite annet kan gi, og selv om jeg ikke hadde en pappa som delte min lidenskap for lærballen så hadde jeg en drøm. En drøm og et brennende ønske om at min mormor skulle få se meg spille en ekte fotballkamp på Nordstrands guttelag. Slik gikk det aldri.

Kjell-Ola stiller opp som bøssebærer under KMK. Det gjør også Madcon og Anne Lise Ryel.

For meg ble «Mors» plutselige død, et sjokk som fulgte meg dag og natt. I søvne hadde jeg ofte mareritt der jeg så ansiktet hennes gjennom isen mens jeg gikk på skøyter. Det var som om hun fløt etter skøytene mine som om hun var fanget av en magnet. Drømmen stoppet alltid vet at jeg våknet opp dryppende våt av svette. Det hjalp ikke å rope på henne, hun var borte.
I perioden rett etter at hun døde ble jeg gjort oppmerksom gjennom skolen på at det fantes en kampanje som het Krafttak mot kreft. Med button på jakka og bøsse i hånda ble jeg Kreftforeningens ambassadør og gikk fra hus til hus i nabolaget og samlet inn penger. Pengene vi samlet inn skulle jo redde noen andre sin mormor, og slikt kunne man ikke si nei til.

I voksen alder har jeg opplevd kreft blant andre jeg har nær, og sykdommen tar fortsatt liv.

Kreftforeningen har fortsatt å samle inn penger gjennom Krafttak mot kreft. På samme måte kan du gå med bøsse for en god sak og du kan gjøre det for å hjelpe en mor, far, datter, eller sønn som trenger hjelp.
Jeg skal gå med bøsse under årets aksjon, og det med fotballen i beina.

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *