Livet uten kjæreste

«No filter!»

Dette blogginnlegget kunne sikkert fått mange navn, men når sant skal sies er de siste måneders hendelser så ulike de siste årene med familien at overskriften måtte bli som den ble. Etter at Jr´s mamma og jeg valgte å splitte opp tidligere i år har ukene fått en helt ny form, og der jeg en uke er konstant på jobb så har jeg fått et motstykke i pappaukene. Et motstykke som gjør at  jeg plutselig har en ny sjef på hjemmebane. Han vet nemlig å delegere den lille pjokken som nå styrer husstanden på Tjuvholmen med stø hånd.

Det første som slo meg da samlivsbruddet tidligere i år var et faktum var at hverdagen skulle få en større grad av «papparolle» i seg, og dette er noe jeg virkelig har gledet meg til. Det er liksom noe helt eget med det å få være 100% pappa, og 100% til stede i livet til den lille som har bodd i et annet land enn meg det meste av sitt liv. Det å pendle for å se han hadde sine gleder det også, men ingenting slår det å ha en bestevenn som spretter rundt med et smil om munnen i leiligheten til alle døgnets tider.

Den andre siden av det nye livet er at jeg plutselig har fått en logistikk-dimensjon på kjøpet som jeg er i ferd med å knekke koden på. Utenlandsreiser for risikojobb, eller prosjekter som TV og reklamejobber må nå skje på «Ikke pappa ukene», og det samme må kveldsmøter. Når det gjelder det å se venner, og andre jeg er glad i så blir det på samme måte. Pappaukene er nemlig hellige og 100% dedikert til den lille superhelten.

La meg dele noen tanker med dere.

Jeg har googlet mye når det gjelder hvordan ulike familier deler seg og tiden etter tilsvarende samlivsbrudd, og det kan synes som løsningen med annenhver uke er det som er trenden. I alle fall vet jeg med sikkerhet at det for meg er helt uaktuelt å ha en variant som mine foreldre valgte da jeg var barn. Jeg så min pappa en helg eller to i måneden, og dette gjorde sitt til at jeg så han så lite at jeg ikke følte at jeg hadde en far i hverdagen. Jeg tror den løsningen er antikk og så lite optimal som det er mulig å få det, men det er jo  også slik at folk er forskjellige.

Jeg merker også at det å få uker med mer mening enn det å bare bruke tid på egosentrerte ting som jobb, karriere og alt av blogg og fanteri er en sunn motvekt for meg. For Jr så tror jeg det er tilsvarende viktig å ha en klar farsfigur i tillegg til en mor som følger han opp i hverdagen.

Jr skal ikke behøve lure på hvorfor han så pappaen sin så lite i oppveksten.

Jeg vet i alle fall at Jr og jeg virkelig koser oss i hverandres selskap, og det at vi er bestevenner vil også gjøre det enklere den dagen det føles riktig å introdusere lillegutt for en fremtidig kjæreste eller livspartner. Selv om dette er frem i tid så er det liten tvil om at jeg alltid har trivdes best i forhold.

Inntil videre er det viktigste å lære den lille sjefen hvordan man blir en bra mann. I 2017 er det prosjektet en fulltidsjobb.

Just the two of us!

ererr

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

1 kommentar

  1. Herlig å lese hvor reflektert du er over papparollen. Er så enig – lik fordeling. Er selv alene – med en sønn som nå er 14, og har hatt annenhver helg. På grunn av faren flyttet vekk, og skole gjorde det vanskelig å pendle for ham ble det slik. Men som du skrev – blir ikke involvert. det har jo litt på faren og da selvfølgelig siden sønnen sin dør alltid står åpen…. men tror at savnet blir der, faren er litt uoppnåelig på en måte …. vanskelig å forklare. Ønsker deg lykke til og en flott dag:)