Midt mellom vår og høst – noen tanker fra et ferierende hode!

Kjære leser,

Det er ikke en ekte sommerdag uten nærkontakt med vann, og med vannet kommer også den ekte lykkefølelsen. Denne sommeren har jeg så langt vært god på to ting. Jeg har sovet mye, og jeg har vært så mye som mulig i vannet. Enten det skjer på brett, på magen, eller på svøm. Jeg har også fått med meg et og annet mageplask under forsøk på å hente frem gamle stupe-kunster, og i all denne kontakten med vann så har jeg virkelig funnet tilbake til essensen i det å være menneske. Jeg kaller det #sommerligharmoni.

Jeg har funnet den harmonien som du ikke finner i åtte til fire eller ni til fem. Du finner den i alle fall ikke bak en kontorpult eller bak en skjerm, og da mener jeg liten som stor. Du finner ikke mer harmoni i en smart-telefon enn i et nettbrett eller i en PC. Misforstå meg rett! Jeg elsker de digitale hjelpemidlene som gjør hverdagen så mye enklere, men noen ganger er det tilbake til naturen som gjelder, og da er det elementer som vann og fjell eller skog og brutal men ekte natur som gjelder.

Selv om kroppen var så kjørt at jeg knapt nok orket å rulle meg ut av sengen de første feriedagene, så bestemte jeg meg tidlig for en ting. Jeg skulle i alle fall gjøre en ting hver dag som gjorde at jeg sakte men sikkert bygget nytt overskudd. Det er nemlig noe helt essensielt i det å komme seg ut i naturen, og slik har det seg altså at jeg selv som Zombie har trasket kanariske fjelltopper, stått på SUP, surfet en bølge eller tre og svømt til den store gullmedaljen. I tillegg har jeg klart å karre meg på gymmet på dager hvor det er det minst fristende i hele verden.

Når jeg i dag først hadde tenkt til å ta en rolig dag rundt huset så kom naboen David med ideen om havfiske med en annen kanarisk kompis, og plutselig så er vi på vei ut på eventyr igjen. Jeg må si at jeg virkelig elsker den kreativiteten og spontaniteten som ligger i de spanske vennene mine, og der vi i Norge har blitt så låst i avtaler og elektroniske hjelpemidler at vi snart ikke kan ta en kaffe uten at det er avtalt på Facebook eller mail, så titter de kanariske vennene mine bare innom. De titter over gjerdet eller banker på døra med spørsmål om alt fra surfing til klatring og fiske.

Hvorfor forkastet vi denne praksisen egentlig?

Det hele minner meg egentlig om hvordan Norge fungerte på 80-tallet da jeg ruslet bort til kompiser med ballen mellom beina, og ønsket om å finne en lekekamerat i tankene. Hvorfor døde den praksisen egentlig? I alle de travelhetene som vi nordmenn har fylt kalenderen vår med så mister vi den følelsen av å leve som jeg setter så pris på her nede under kanarisolen. I Norge kan jeg ikke huske sist noen bare tittet innom for en kaffe eller med ideen om å dra på eventyr. Vi skal planlegge alt vi! I planleggingen så forsvinner den gleden som kommer når man overrasker en god venn. Alt skal planlegges.

Og planlegge det gjør vi. Om jeg skal se på kalenderen min for høsten så er det allerede så full at jeg har gitt meg selv forbud mot å se på den. I alle fall før den første uken i august. Før den tid skal jeg nemlig nyte friheten ved å være menneske. Et menneske med muligheter for opplevelser på både fjell og vann, og om få dager kommer både sønnen min og et par kompiser til Kanariholmen fra Norge. I tillegg har jeg en skikkelig skatt i vente.

Det er godt sommeren ikke er over. Nyt den godtfolk! Nyt og ta vare på hverandre.

Fortsatt god sommer.

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *