Ditt liv – dine regler

OG – Mitt liv – mine regler

Kjære leser, i kveld sitter jeg alene og spiser på restaurant mens jeg leser gjennom tekst til den kommende boken min, og filosoferer litt over livet. Om jeg ikke hadde sittet her og skrevet i kveld så vet jeg ikke helt hva jeg hadde gjort for det er liksom noe med det å bruke tiden som man vet å bruke den. For enkelte ville sikkert det å sitte slik som jeg gjør i kveld virket ensomt eller føltes som jobb, men jeg har en slags iboende forkjærlighet for restauranter, og siden jeg ikke har min egen så sitter jeg heller på noen annen sin, og skriver mens jeg nyter musikken og titter på folk som kommer og går.

En restaurant slik som den jeg sitter på nå er for meg selve pulsen i en storby, og det er denne pulsen som gjør at jeg har valgt å bo i byen. For enkelte andre er pulsen av storbyen sikkert en bar, pub eller nattklubb men slikt gir meg av en eller annen grunn kun følelsen av frykt og ubehag. Det er som om alkoholen i folka rundt meg på slike steder setter meg slik ut, og ja skal jeg være ærlig så takler jeg fulle folk jævlig dårlig. Sannheten er at jo eldre jeg blir jo mer misliker jeg overstadig berusa folk. Jo mer føler jeg meg ensom og annerledes når jeg er blant de som har tatt rusen til et høylytt nivå.
Her jeg sitter nå er stemningen helt laid-back, og jeg er stort sett omgitt av kjærestepar som er ute og nyter fredagen. Jeg er omgitt av mennesker som har funnet ut at meningen med helg er det å nyte hverandre, og da er det både lett og harmonisk å nyte deres lykkelige tilstedeværelse mens jeg skriver litt blogg, og bok.
For meg er nemlig det å skrive som en slags terapi, og der jeg etter en lang og tøff uke har gjort både TV, foredrag, reklame og analyse så føles skrivingen som et slags sted å rømme til der jeg kan skape min tekst som en kunster maler et bilde. Ikke det at mine tekster er kunst. Det er de virkelig ikke, men jeg liker den skapende prosessen som gir meg så mange a-ha opplevelser mens ordene kommer flytende. Det er ofte som om det jeg skriver gjør meg mer bevisst på den jeg er og den jeg vil være. Skrivingen gjør meg mer bevisst på at jeg har valgt et liv som jeg elsker, og selv om jeg i løpet av en uke er omgitt av både armer , og bein i fritt kaos så ville jeg ikke levd noe annerledes. Jeg ville aldri byttet ut min tilværelse med noe som helst annet.
Det er mitt liv, og i mitt liv så er det mine valg, og regler som gjelder. Ingen i verden kan tvinge meg til å leve med noe annet enn mine valg, og der enkelte tror at jeg jeg er et eller flere av prosjektene som jeg gjør så har de glemt at jeg er et menneske jeg også. Ikke bare risiko-general, foredragsholder, eller Svindeljeger.
Når helgen nå kommer så vet jeg at alle de flinke folka som jeg har jobbet med i løpet av uken er med familiene sine, eller er ute med venner og hever glasset i felles hygge. Jeg vet også at jeg når jeg ikke har pappa-helg kunne gjort samme men så kommer jeg alltid tilbake til at den jeg er ikke er en sosial-glasshever. Jeg er nok innerst inne en kontinuerlig skaper som har det å skape en ny drøm, et nytt Tv-program eller en ny bok som min rus i livet.
Dette kombinert med omgang med de ekte menneskene som ser meg som det mennesket jeg er og ikke bare som en av de mange rollene mine er det som gjør livet verdt å leve. Det å den fantastiske følelsen av å kunne gjøre en forskjell for noen som trenger det, eller kunne være pappa for en gutt som er så mye mer talentfull, og flink enn jeg var på tilsvarende alder. Det å se han vokse til er min fremste motivasjon i livet. Med det sagt godt.
Ta vare på hverandre – Det kan være kaldt der ute.
God helg

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

1 kommentar

  1. Takk for fin lesning. Du tok meg tilbake til den tiden jeg tilbrakte ettermidagene på samme måte, jeg fikk fredagsfølelse selv om mandagen akkurat er overstått.