Du skal lete lenge etter slik harmoni

Du skal lete lenge etter slik harmoni.

Kjære leser, har helgen behandlet deg godt så langt? På min side har sønnen og jeg rullet oss ut av senga og tuslet ned på den lokale bistroen for litt franske fristelser før vi skal fortsette med å gå tur på stranda. Dette er noe av det beste vi vet om, og spesielt om vi kan ta med noen leker som dronen vår, eller en ball som kan sparkes mens vi går. Det er slik vi gjør det på disse lørdagene, og søndagene som rammes inn av det jeg kaller pappatid. Det er slik vi liker å ha det, og om jeg skal erkjenne det så har Maximilian og jeg virkelig funnet et sett å tilbringe tiden vår sammen som virkelig fungerer, og gir oss begge en enorm glede. Det er ingen selvfølge at slike pappahelger blir perfekt, og det er jo ikke så rart for jeg har jo ikke søsken å tilby slik han har hos moren. Ikke har jeg det jeg vil kalle et A4 liv heller, men jeg har en enorm kjærlighet til den lille guttungen, og jeg vet at han har en pappa som kan vise han mye her i verden, og det selv om vi kanskje gjør ting litt utradisjonelt.

Ofte opplever jeg at kompiser som har vært gjennom et samlivsbrudd, og som har barn mister litt selvtillit når de skal håndtere pappa-rollen alene. De løser jo ting på en helt annen måte enn mammaen.

Det tok det faktisk ganske lang tid før jeg innså at mitt sett å leve er godt nok for junior, og grunnen var ganske enkelt at jeg til å begynne med lot meg påvirke av folk som sa at man ikke kunne spise ute med barn. At jeg ikke kunne leve i Oslo-sentrum med en sønn, og at det ville være umulig å ha han med på oppdrag og eventyr. Virkeligheten har vist seg en helt annen. Maximilian og jeg kombinerer det beste av det beste når vi kombinerer det å spise en sen frokost ute med det å gå en lang tur langs stranden. Andre ganger koser vi oss hjemme med en lang frokost før vi tar turen ut, men essensen er at vi alltid gjør ting som vi vil, og ikke det omverden kanskje forventer.
Dette tror jeg egentlig er hele nøkkelen til å være en god forelder. Det å vise mye kjærlighet, og gi barnet det beste av det man selv har lært. Jeg vil aldri kunne  bli en overbeskyttende forelder som ser farer på et hvert hjørne. Jeg er Svindeljegeren som vil at sønnen skal få et naturlig forhold til omgivelsene, og at omgivelsene skal få et naturlig forhold til sønnen. På denne måten får jeg en trygg og god sønn fordi Maxi vet at pappa alltid er der, men samtidig kan han få bånde med alle de menneskene vi møter på vår vei. Et godt eksempel der er alle de ansatte på stamstedet vårt som Maxi kort og godt kaller for vennene våre. De er virkelig det, og de vet å verdsette den lille røveren som spiser franske fristelser til han stuper.
Nå skal vi ut i naturen og gå tur langs Hvervenbukta godtfolk. Ta vare på hverandre. Det kan være kaldt der ute.

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

1 kommentar

  1. Jill W Berg-Hansen

    Synes du er flink jeg. Du ser din sønn og viser han at du er der, hvor man er og hva man gjør er ikke det viktigste. Bare en gjør det sammen. De beste minnene barn sitter igjen men er de enkle tingene som skjer og følelse av og bli elsket er og ønsket er den viktigste!
    Du har skjønt hva som må til, så gi deg selv en god klapp på skulderen 😉