Den veien du aldri går

Kjære leser, har du noen gang lurt på hva som ville skje om du brøt ut av alle dine vante mønstre? Om du tok til høyre ved porten utenfor huset ditt i stedet for venstre som du alltid gjør. Vel, jeg leker ofte med denne tanken, og de siste årene har jeg i stadig større grad klart å utfordre meg selv på slike ting. Innerst inne er jeg jo et skikkelig vanedyr, og der jeg nærmest alltid spiser på de samme stedene. Spiser de samme rettene, og bruker de samme produktene, varene og tjenestene så har jeg innsett at jeg må tørre å gjøre annet i blant. I perioder har jeg tatt meg selv i å være så forutsigbar at omgivelsene mine har lest mine bevegelser før jeg har handlet, og der jeg så ofte bruker andre menneskers forutsigbarhet på svindler-jakt, eller i andre situasjoner som forhandlinger av kontrakter og lignende så ser jeg at jeg også på privaten må gå ut av mine egne spor.

Et godt eksempel på dette er at jeg for en tid tilbake tok valget om å leie ut huset mitt på Gran Canaria denne julen. For meg var dette en «big deal» fordi jeg alltid er på øya i julen, og huset mitt der nede har vært min eneste juletradisjon de siste årene. Det å komme ned til spanske venner har blitt en slags samling med «familie», men nå er altså huset utleid, og derfor kikker jeg på alernativ Kjell-Ola jul i Mexico, og da muligens i kombinasjon med Cuba. Det er for meg noe helt spesielt med disse to stedene også, og der Tacolandet gir ro i sjelen, så er det å besøke Cuba som en slags befriende annerledesreise av de sjeldne. Det er liksom litt som å komme til en annen planet med et helt annet syn på alt mellom himmel, og jord.
Her hjemme har jeg også tatt noen annerledes valg den siste tiden. Som da jeg takket ja til «Kjendis søker kjæreste». Det «å takke ja» var en Kjell-Ola som gikk rett imot vanlig kjøreretning, men like fullt så var valget rett, og selv om jeg pusher komfortsonen så er det utenfor den at jeg blir en bedre, klokere, og visere Kjell-Ola. Samtidig var timingen veldig god, og det passet fint å gå litt nye veier i en tid da jeg hadde oppdaget, og innsett at jeg var i en blindgate. Slike blindgater er livet fullt av, og enten de kommer på privaten, på jobb eller andre steder i livet så er det å navigere seg ut av en blindgate ofte synonymt med å gå mot egne vaner, og vanlig adferd. Det å ha mot til å bryte med det du alltid gjør er en av de vanskeligste øvelser som vi mennesker gjør, men når vi gjør det så ser vi både annet landskap enn vanlig, og vi vokser som mennesker. Det i seg selv er en fin ting i en tid der så mange av oss skal selvrealisere på både den ene og den andre fronten. Min utfordring til dere alle er klar. Gjør noe denne uken som dere aldri ville gjort ellers. Gå en helt annen vei enn dere pleier, og få nye opplevelser på kjøpet.
Det gir glede – jeg lover!

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

1 kommentar

  1. Inger Karin Løvlie

    Hei. Har lest en del av innleggene dine nå, og jeg må si at det er interessant lesning. Det får meg til å undre,tenke og reflektere. Det har dukket opp et spørsmål mens jeg har lest, og det er hvorfor er du så opptatt av å «gå en annen vei» enn den du er vant til? Hva er din største gevinst ved det? Jeg vet at du har mye rett i dette du skriver, men mener du at man skal velge noe annet også hvis magefølelesen sier noe annet? For vi som er voksne ( iallefall mange tror jeg), har jo underveis kommet til at vi er fornøyd med det livet vi har. Vi har tatt valg underveis slik at vi syns at vi har det fint og bra, og det la jeg merke til i ett av dine innlegg også. Du elsker livet ditt,el måten du lever på. Du elsker storby og at det pulserer rundt deg. (hvis jeg har forstått det rett? ) Det vil vel alltid være ting vi ønsker å endre el skulle ønsket annerledes, men samtidig er vel det «perfekte» litt uoppnåelig,tenker jeg da.Og hva som er perfekt vil jo være forskjellig fra hvem du spør. For et liv er stadig i bevegelse, ting skjer. Det er ikke hvordan man har det, men hvordan man tar det. I alles liv er det opp, og ned-turer. Det viktigste må vel da være at nettopp idag er idag, og det er det eneste vi har. Jeg tenker ofte på at derfor må vi gjøre dagen idag til en fin dag,med handlinger og ord, slik at når vi legger oss har vi fred inni oss. Nei, nå må jeg stoppe. Dette er tema som man kan snakke om idet uendelige. Men jeg håper at du skjønte hva jeg mente. Og at jeg kanskje får et svar, hvis du finner tiden og interessen til å svare. Jeg ønsker deg lykke til i jakten på kjærligheten på TV2. 😉 Med vennlig hilsen Inger Karin fra Valdres.