En bris av velvære og et teit uhell jeg burde unngått

En bris av velvære og et teit uhell jeg burde unngått
«Drone under vann men hodet over, og da er returen sikret»

Kjære leser, mot slutten av sist uke rømte jeg landet med et mål for øyet, og nå kan jeg nå si at det å rømme eller ta stikkavfanten var riktig. Som dere kanskje vet så har jeg mange av mine beste venner her nede på Kanariøynene, og der mine kanariske venner og jeg finner roen uten å snakke om jobb, karriere, eller sosiale-medier, så kjenner jeg at harmonien brer seg i kroppen. Jeg kjenner alltid at det å komme hit er så godt for kropp og sjel på et sett som gjør at energien kommer tilbake i kroppen super-raskt, og selv om jeg nå vet at retur til Oslo-kaoset står for tur så vet jeg også at lykken her nede er så befriende fordi vi Kanari-gutta utelukkende nyter tid ute i det fri gjennom fjellturer, seilturer, fisketurer, surfeturer, sup-turer og andre eventyr. Vi nyter, og snakker om de menignsfulle tingene i livet, og de handler aldri om penger eller statusjag.

For meg har det aldri vært noen tvil om at disse vennene mine som ikke strever etter materiell velstand, som ikke streber etter de rette skolene, eller pengene til det neste status symbolet er de lykkeligste menneskene jeg kjenner, og de er det helt uten å ha ambisjoner om noe mer. Ja, kanskje drømmer de om å kjøpe seg en nyere bil, eller et nytt surfebrett, men jeg hører dem aldri unnskylde seg for at de jobber på restaurant eller for at de kjører taxi. De er stolte av jobbene sine, og de snakker aldri om at den er en steg til noe annet. Det i seg selv er befriende, og ofte må jeg bite meg selv i tungen når jeg tar meg selv i å se en jobb, eller noe annet positivt som en mellomstasjon. Jeg må som mine kanariske venner i blant klare å legge bort «sjakkspilleren» Kjell-Ola som alltid planlegger neste trekk i forretningsverden, eller innen prosjektene mine og heller finne frem han litt filosofiske versjonen av samme mann som drømmer om å redde verdenshavene eller klodens dyr.
Noen ting i livet skal man nemlig være fornøyd med som de er, og ofte er det mye viktigere å leve i nuet enn å drømme om så mye mere. Det å drømme og ting er fint, og jeg er selv en skikkelig drømmer på alle områder, men jeg har mye å lære av den kanariske roen som gir dem glede bare ved å være. Den gleden får jeg hver gang jeg kommer hit, og i dag så slo den meg på et nytt sett. La meg fortelle;
Vi var på båttur da jeg fikk for meg at jeg skulle fly den nye dronen min rundt båten, og mens jeg fløy dronen min og båten gjorde det en båt gjør så reflekterte jeg ikke over hvordan en bår til sjøs fungerer før dronen var på vei inn for landing, og telefonen min plutselig ringte. Dronen styres, og flyes fra mobilen, og der dronen gikk inn for landing mens telefonen ringte og skrek ut om anrop så gikk dronen i vannet og samtalen på vent. Dronen koblet seg nemlig på autopilot, og stedet den tok av fra var jo et annet enn der den av naturlige grunner måtte lande. Resultatet var at en svensk fyr hev seg i vannet for å redde dronen min mens jeg sto forvirret med telefonen som skrek ut om anrop fra en fyr som ville kjøpe foredrag på en søndag…Livet ass! Nei godtfolk, teknologien ass. En kompis her nede spurte meg i kveld hva jeg lærte av det hele, og da forsto jeg hva han mente. Jeg hadde glemt hele poenget med båtturen. At det å nyte naturen og omgivelsene er grunnen til at vi faktisk drar på båttur, og alt ikke alltid teknologien skal stå i sentrum.
Like fullt så er jeg nå full av energi til Oslo-retur, og mens dronen havnet under vann, så har jeg igjen hodet over vannet. Det hadde jeg ikke da jeg nedlasset av omverdens forventninger, og egne bekymringer kom hit ned sist uke. Jeg returnerer litt klokere og mye mer uthvilt. Oslo jeg er klar!
 
Oslo, jeg kommer nå!

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *