La dem bare vente!

Kjære leser, i går var jeg på det årlige «Guttas julebord med John Christian Elden, Ola Thune & co og der «Guttas» finner sted der finner jeg også rom for å reflektere over året som har gått siden vi satt slik sist. Det siste året har vært et eneste langt eventyr, og i dette eventyret som finner sted mens man funderer over livet så ser jeg at hverdagen fortsetter å overraske med stadig nye krumspring. Jeg ser at både jobb, og privatliv fra dag til dag tar helt andre retninger enn man kanskje hadde trodd men med stø kurs selv i storm så kommer man stadig nærmere de målene som først ble satt.

Snakker vi først om mål så har kyniske svindlere den siste tiden funnet et sett å nå sine mål, og det handler om manipulering av fakturaer fra kjente selskaper som vi alle betaler til fra tid til annen. Ved å bytte ut den mottakeren som vi ønsker å betale til med deres egen «røver-konto» så har bandittene på et finurlig sett skaffet seg en svindler-modell som både er nærmest umulig å oppdage, og klin umulig å etterforske. Mye kan nemlig tyde på at svindlerne får det helt til ved å angripe fakturerings-systemene til selskapene og endre kontonummer. På denne måten er både selskapet som sender faktura med noen annens kontonummer og betaleren det jeg på godt norsk kaller «fucked», og snakker om det sistnevnte.
Etter å ha forsøkt livet i Suburbia på Nordstrand en periode den siste tiden så er det en ting som mer enn noe annet har gitt meg følelsen av å være «stuck» eller «fucked», og det er livet i kø. Med kø-livet i stillestående på vei inn Mossveien har jeg innsett hvor mye jeg får igjen for å bo i byen sånn i hverdagen. Om jeg ser på dagen i dag så er jeg eksempelvis på Albert som jeg kaller hjemmekontoret i løpet av tre minutter, og tiden som andre bruker i kø kan jeg dermed bruke til å skrive blogg til dere. Den samme tiden på daglig basis gir meg ukentlig nesten syv timer med tid til skrive, og dette er noe av grunnen til at jeg får mye ut av døgnet. Kompiser spør jo alltid om dette, så nå har jeg forklart det til dere også.
Når vi først snakker om kompiser så har jeg denne uken endelig fått igjen «Casa Kleiven» på Aker Brygge fra håndverkerne som har jobbet der siden sommeren, og med dem ute av huset så kan jeg igjen gjøre den lille basen min i Oslo til et senter for gode venner, og bra folk. Det skal jeg utnytte til det fulle når jeg fremover skal gi Maxi og meg litt ekstra fokus på hjemmetid før julen er her. Julen kommer i før vi aner, og innen den tid skal jeg både ha ryddet litt opp i «Svindler-Norge», jeg skal ha brukt litt tid å utvikle Kleivenblogg men viktigst av alt så skal jeg sørge for at Risk Information Group også tar kampen mot banditter inn i Norge markeder som Sverige og Latvia. Det er nemlig nå mulighetene blir til og mens enkelte er så opptatt av å sitte på vent som i bilkø så gjør vi andre litt hver dag. Det er slik verden går fremover, og det er slik du og jeg ligger et hesthode før massene.
La de andre bare vente. Vi gjør!
God helg godtfolk
Litt bilder fra de siste dagene følger

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *