Hvem er din viktigste coach, mentor eller støttespiller? 

Kjære leser, hvem er din viktigste coach, mentor eller støttespiller?

Da jeg begynte å tenke på denne teksten så startet det egentlig med at jeg reflekterte over alle rådene jeg fikk da jeg en gang i tiden skulle inn i næringslivet som frisk og fersk blå-skjorte. Det startet med at en tidligere sjef så fint sa «du velger ikke en jobb du liker, men en sjef som gjør deg bedre». Det utsagnet har jeg aldri glemt. Like fullt så har jeg på veien hatt både gode og dårlige sjefer, men det viktigste med dem alle har vært at de har lært meg både det jeg skal gjøre, og ikke bør gjøre. Som læring, og for egen videreutvikling er det siste minst like viktig. Du lærer av dine egne feil og fiaskoer, men du lærer minst like mye av de dårlige sjefene som viser deg hvordan du ikke skal gjøre det om du en gang havner i hans eller hennes stol.
I tillegg til de gode, og dårlige sjefene har jeg alltid vært flink til å finne meg ulike coacher, og mentorer. Jeg innså nemlig tidlig at om jeg skal konkurrere med de beste, og nå målene mine på privaten, og i jobb så er det å ha noen å sparre med. Noen å hente innsikt fra. Noen som tenker på et annet sett enn jeg selv gjør, og som motvekt til meg har en annen ballast, og tilnærming til livet. Opp gjennom årene har jeg derfor funnet ulike samtalepartnere som har kunnet spille meg god gjennom de gode samtalene, og det gjelder enten det er på jobb eller privaten. Det gjelder nemlig å innse at vi alle bare er mennesker, og mennesker både prøver og feiler i hytt og pine. Som menneske har jeg feilet like mye som alle andre, og jeg har bomma på så mye rart opp gjennom at jeg sikkert burde ha gitt opp for lenge siden, men så er det noe med å innse at man ikke vet hvordan man gjør det. Gi opp altså!
Nei, når jeg sitter her og skriver til dagen tredje espresso så slår det meg at vi mennesker aldri blir utlært at vi aldri kan bli noe bedre enn den best mulige versjonen av oss selv. sagt med andre ord så vet jeg med meg selv at jeg er en litt bedre versjon av meg selv i dag enn jeg var i går og jeg håper å kunne være enda litt bedre i morgen. Da kommer den lille gruppen mennesker som jeg kaller for team-Kleiven inn, og det er i praksis de som holder meg gående i hverdagen. De som gir meg ærlige tilbakemeldinger, og innspill. De som ser meg, og løfter frem mine positive sider mens de oppmuntrer meg mens jeg jobber med mine forbedringsområder.
Den største feilen vi mennesker gjør er å tro at vi som mennesker er et ferdig produkt. Vi blir nemlig aldri perfekt, og vi må stadig jobbe for å komme nærmere den optimale versjonen av oss selv. I alle fall om vi skal hevde oss på arenaer som innebærer stadig tøffere konkurranse, og da mener jeg steder som arbeidsplassen, styrevervet på siden, eller hobby-vervet som krever minst like mye. Nei godtfolk, det er lenge siden jeg innså at jeg lever som en slags idrettsutøver i sesong. Mens sesongen pågår så spiser jeg riktig, jeg går til mental-trener, sparrer med coach og har et team av støttespillere som vil meg godt. Når sesongen er over så innebærer det jul eller sommerferie, og da lar jeg ferien bestemme alt. Toppform får bli til flopp-form før karusellen snurrer i gang igjen.
«Det handler om å spille på lag med de beste for å bli ditt beste jeg»
Med det sagt hvem er din viktigste støttespiller? Hvem gjør deg klar og sterk til alle hverdags-kravene rundt deg? Hvem sørger for at du er 100% ditt beste deg neste gang du skal prestere på en scene eller under et jobbmøte?
I den senere tid har jeg brukt litt tid på å være en slik støttespiller for andre som en slags mentor, og motivasjonen min er noe så enkelt som å gi litt tilbake samtidig som jeg kan sørge for at det jeg har lært over årene blir til noe mer enn bare læring for Kjell-Ola. Om jeg kan konvertere min driv og kunnskap til resultater for andre så er jo på mange sett sirkelen sluttet. Da har jeg sørget for å gjøre det samme som mine mentorer og støttespillere har gjort for meg opp gjennom. Det i seg selv er en givende øvelse det.
Hvem tar deg fra god til gull?
Hvor skal vi hente vår neste seier?

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

1 kommentar

  1. Jo, mentorer er viktige. Vi vokser ikke om ikke vi får utfordringer. Et ordtak sier at det er i motbakke det går oppover. Og det er helt sant. Ingen vokser bare med ros. Noen må stille de konstruktive spørsmålene, så man kan gå i seg selv og se på oppgaven med nye øyne. Samtidig må man være åpen for nettopp denne «kritikken». Er man verdensmester før man har begynt, har man tapt. Og kanskje trenger man ikke flere mentorer enn seg selv? Hvordan skal man bli den beste versjonen av seg selv? En ting er i hverfall sikkert, ingenting kommer av seg selv. Vil man nå et mål, må man jobbe med det. Og mest sannsynlig jobbe knallhardt. Skal du få, må du gi. Det kan sammenlignes med å kjøpe aksjer. Man blir ikke børsvinner uten å investere. Skal man nå sine mål, må man investere tid og krefter. Og min enkle konklusjon i en alder av snart 50, er at egentlig kan man bryte hele livet både privat og profesjonelt ned i de valgene man gjør. Man kan velge å bli en suksess, eller velge å skylde på livet for at man ikke når sine mål. Du sier Kjell-Olav: jeg ble mobbet som barn. Da har du valgt: jeg hadde en ulykkelig barndom, men jeg skal ikke la det ødelegge mitt voksne liv. Du kunne ha sagt: jeg kan ikke bli noe, for jeg ble mobbet som barn. Samme hvor vanskelig man har hatt det, kan man VELGE en bedre fremtid. Men man må investere. Det som trengs for å nå sine mål. Alle skal ikke være CEO, men man må gjøre sine valg til beste for seg selv. For det er det ingen andre som gjør det. Kort fortalt, jeg ble også mobbet som barn. Det kunne ha ødelagt meg. Men jeg har valgt: det er ikke min feil. Jeg har valgt at det ikke at det skal definere livet mitt. Jeg velger at mitt voksne liv skal være fantastisk, nettopp fordi jeg var ulykkelig som barn. Så enkelt, og samtidig så vanskelig. Og jeg har valgt å lytte til de mentorer som jeg synes har vært verdt å lytte til. Tatt imot kritikk, ofte begrunnet, og valgt å lytte til den for å bli bedre. Men igjen…. alt koker ned til valg….Men her er jeg,- som tjener bedre enn noen av mobberne, har en jobb jeg elsker, flott familie og jeg har det fint med meg selv. Fordi jeg VALGTE å følge drømmene mine, og fordi jeg VALGTE å ha det fantastisk😊