Naken

Kjære leser, enkelte ganger kommer dere med spørsmål eller ønsker som er litt utenom det vanlige og når dere først gjør det så vekker det noe i meg. Den siste tiden har flere av dere spurt om  de mindre «polerte» sidene av Kjell-Ola, og da ønsker dere ofte å se det som ikke er så «innpakket», eller fri for jåleri og glamour som enkelte av dere skriver. Vel, i bunn og grunn så er jeg en kjempe-nerd så det burde ikke være så vanskelig å by på det mindre glamorøse for å si det sånn. Min første kjærlighet i livet var idretten, og selv om jeg i voksen alder har forstått at det finnes to kjønn på kloden så var jeg sikkert den siste gutten i klassen min som kysset en jente. Det å være en fotball eller idrettsnerd var en veldig stor del av min oppvekst, og høydepunktet i helgene var å følge favorittlagene mine på Tv, eller på stadion om jeg var heldig. Lagene mine i oppveksten var Tottenham, Vålerenga og Las Palmas. I voksen alder har jeg hengt på et par spanske lag til, og det skal ikke skjules at jeg har en fascinasjon for Real Madrid. For meg er det på mange måter klubben over alle klubber.

Veldig tidlig forsto jeg at det var butikk eller business jeg skulle drive med og grunnlaget la jeg ved å jobbe i butikken til morfar på Grønland i Oslo i helger og ferier. Jeg ble tidlig satt i barnearbeid der – først som turist attraksjon i bunad – senere som selger av alt fra bygdekunst til møbler av det furu-rike slaget. Er det rart man har fortsatt i det samme sporet? Nei, egentlig ikke for morfar var den som lærte meg at det var godt nok å være Kjell-Ola. Han var vel egentlig den eneste som i oppveksten fortalte meg jevnlig at han var stolt av meg, og som tok meg med i alt sitt på et positivt sett. Han var en første som virkelig gav meg troen på meg selv. Sånn sett har jeg mye å takke historie-fortelleren morfar, eller «far» som jeg kalte han for. Han bidro til at jeg fikk troen på meg selv i perioder der jeg følte meg null verdt.
Om morfar var viktig for selvtilliten så var min mormor, eller mor som jeg kalte henne med på å gi meg så mye kjærlighet at jeg tilbrakte så mye tid som mulig hos mor, og far. De to var som en slags ekstra familie i tillegg til mamma som jeg alltid har satt veldig pris på. Mamma har alltid vært som en slags bestevenn, og kanskje spesielt i de periodene i livet da motgangen kommer i tettere bølger enn ellers i livet. Den reisen gjør vi alle, og da er det godt å ha noen i sitt hjørne.
Når jeg den dag i dag sitter på Albert og skriver på det jeg kaller hjemmekontoret, eller legger nye planer som nye Tv-ideer, bok-konsepter, foredrag eller selskaper som jeg mener at Norge burde hatt så er det de tre menneskene over så skal ha æren for at jeg faktisk evner å gjøre ide til handling. Det er de tre som alltid har latt meg være meg på tross av at jeg er en litt rar nerd som egentlig er så oppslukt i ideer, og det å skape at jeg enkelte ganger glemmer alt rundt meg. Det er de tre som har bidratt mest til at den litt introverte Kjell-Ola har kunnet holde hundrevis av foredrag, gjøre Tv og jobbe med kommunikasjon som direktør og leder. Det er også de tre som aldri har sagt et vondt ord når jeg har mislyktes, eller har feilet med prosjekter underveis. Det å feile er nemlig som morfar alltid sa en viktig del av livet, men det er bare vinnere som reiser seg og gjør det bedre neste gang.
Det var noe av det første han lærte meg, og det var vel også slutten på denne teksten som jeg også kunne kalt Kjell-Ola bak fasaden. Jeg gav teksten tittelen «naken». Det er slik jeg føler meg etter å ha skrevet disse ordene til dere.

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

1 kommentar

  1. Heidi Larsen

    Hei. Synes det er veldig fint å høre at de som ser «perfekte» ut, ikke trenger å være noen andre enn seg selv. Så tusen takk for det du deler. Ha en fin dag og god jul til deg og dine.
    Hilsen Heidi