Julegaven du ikke kan kjøpe

Kjære leser, jeg sitter i skrivende stund på Norwegian-flyet til Kanariholmen. Jeg sitter slik og tenker mens jeg sipper til en kaffe og skriver til dere. Det er i dag nøyaktig tre år siden en av de viktigste menneskene i mitt liv, morfar Kjell gikk bort. Det er tre år siden jeg mistet en bestevenn, og den gang som nå satt jeg på flyet til steinrøysa i Atlanterhavet. Øya som har vært en rød tråd, og klippe gjennom hele mitt liv.
Det er noe spesielt med at dette stedet som så mange forbinder med charter-turisme. For meg er det selve grunnmuren i livet. Nå reiser jeg dit igjen som jeg gjorde da morfar, eller «far» som jeg kalte han gikk bort og da som nå så jeg frem til tid med kanariske venner, og bekjentskaper som har fulgt meg gjennom store deler av livet. Det er på disse turene til den lille øya at jeg evner å se mitt eget liv i fugleperspektiv, og det er på disse turene at jeg setter nye mål, og legger ny kurs mot spennende nye horisonter som jeg ikke hadde evnet å se om jeg var nede på detaljnivå i hverdags-kaoset i Oslo. Det jeg prøver å si er vel egentlig at tid for refleksjon er det julen egentlig er for meg, og da mener jeg tid for å se hvordan landskapet former seg rundt en, og hvor langt jeg har kommet siden siste refleksjonstur for et halvår siden. Det er rart det der med disse refleksjonsturene, og det er rart hvordan «far» alltid er i tankene mine når jeg reiser sydover.
Far var en klok mann, og han er nok også den i min familie som har lykkes best i sitt virke. For meg vil han alltid være mitt største og eneste forbilde, og det handler vel så mye om hans evne til å se de fine tingene i livet som et vakkert smil, eller en idyllisk solnedgang som at han var en fantastisk forretningsmann. Disse ytterpunktene i livet forsøker jeg også være bevisst på, og jeg forsøker bruke hans oppskrift om å alltid være genuin, og dedikert i mitt virke. Enten det handler om risikoanalyse, tv, bok eller blogg. Jeg forsøker som han å være en som evner å la stemmen min bære budskap som er klare og tydelige enten de er kommersielle, idealistike, eller faglige. Jeg forsøker bruke morfars ord om å alltid være ydmyk som en rettesnor når det går bra, og hans ord om at «Det kommer alltid en ny bølge» når ting er tøft.
På Gran Canaria får jeg fokuset og energien som gir meg mulighet til å utføre det neste halvåret, og samtidig får jeg tatt valg om hvor i verden Kjell-Ola skal befinne seg om et halvår. Skal jeg være på TV, i bok, på radio, på RIG kontoret, i en forelesningssal eller på foredragsturne. Det er først når jeg uthvilt og klar for Oslo over nyttår ser hvor jeg skal være, og da blir veien til igjen. På samme måte som veien i høst gikk seg til med både DNB kampanjer, foredrag i Telenor Arena for Atea, henvendelser om flere nye tv-serier og en tvist på kjærlighetslivet som jeg ikke så komme.
Jeg vet at jeg med sikkerhet kan si at jeg på vei mot kanariholmen er lykkeligere enn jeg var sist jeg reiste ned. Jeg er minst like sliten, og kjørt som en vridd oppvask-klut men jeg er også klokere, mer reflektert og heldigere fordi jeg har funnet noe i livet som jeg aldri hadde trodd at jeg skulle finne. Jeg hadde et håp, men nå vet jeg at jeg er der. Det føles godt.
Når jeg om noen timer lander på Kanariholmen så er jeg i det som for meg er mitt Lykkeland, og selv om jeg som alltid er alene i julen så vet jeg at noe godt kommer. Jeg vet også at du kan finne ditt lykkeland og sted for refleksjon og meditasjon. Det er ikke alltid de mest fancy, trendy eller jålete stedene som gir denne roen. Heller tvert i mot, og der enkelte er så heldig å finne sitt sted for meditasjon i egen familie, eller med søsken etc så finner jeg det på en holme nærmere 4000 kilometer fra hjemlandet.
Det forteller meg en ting. Harmoni, lykke, og det genuine er det som gjør julen til en fantastisk høytid og den blir det du selv gjør den til. Julehilsen til dere alle fra en som i mange år gruet seg til julen. Fra en som aldri helt har funnet den familiejulen som alle snakker om.

God jul, og ta vare på hverandre. Min julegave kommer i år den 26.desember, og den kan ikke kjøpes for penger. Det kan ikke refleksjon, og det å finne veien i eget liv heller.

Jeg skal dele 26.desember gaven med dere senere lover.

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *