Gjest eller kunde?

Gjest eller kunde?

«Hvordan ble det slik at det å bry seg gikk av moten?»

Kjære leser, har du en fin dag så langt? Vel, om du nikker bekreftende nå så er jo det strålende, og rister du oppgitt på hodet så er det ikke fullt så bra, men likevel la meg fullføre. . Uansett om dagen er bra eller dårlig så langt så har du sikkert en iboende lidenskap i deg. En lidenskap som driver deg frem i hverdagen. En lidenskap som gjør at du er villig til å gå den ekstra milen for noe som betyr noe for deg. En lidenskap som den som skal forstå deg må forstå at du har. 

I mange situasjoner i livet er lidenskapen din selve bensinen som driver deg og gir deg fart, og den er i tillegg det som gjør deg til deg.  Den er superkreftene som kan gjøre hele forskjellen på suksess eller fiasko mens andre ganger er den ren terapi. Når jeg nå sitter her og skriver så sitter jeg på restaurant. Hele mitt liv har jeg hatt en lidenskap for hotell og restaurant. Jeg har tilbrakt mesteparten av mitt voksne liv på hotell og restauranter, og det handler om så mye. Det handler om god mat, og drikke, det handler om mennesker og det handler om at jeg nyter den atmosfæren som du får hos de som klarer å kombinere god service med sunne og gode råvarer og en imøtekommende holdning til kunder, eller gjester som det kalles i den verden. Når det kommer til det å ta vare på folk så er det få som behersker det bedre enn gode hotell og restaurantfolk. De er så gode på det å få deg til å føle deg hjemme at du praktisk talt ikke trenger et hjem, og slik har det seg at at jeg nesten konsekvent jobber på restauranter verden rundt. Om jeg da ikke er på analysehuset Risk Information Group (RIG) som jeg startet for snart ti år siden. 

La oss snakke om lidenskap. En av mine fremste lidenskaper i livet er knyttet tett opp til det som skjer i restaurantbransjen. En bransje som så ofte får negativ omtale, men tenk hvor langt de egentlig strekker seg i den verden for deg og meg. De er en av få bransjer som fortsett forstår det å ta vare på «gjester», eller kunder som vi andre kaller det. De er en av få bransjer der kunden fortsatt får mer enn den betaler for, og da mener jeg mer enn matretten. De byr på både smil, musikk og stemning uten tilleggskostnader.

Når jeg sitter og skriver til dere så er jeg nesten uten unntak på en restaurant, kaffe eller bistro, og det handler om så mye. Det handler om at jeg jobber best med folk rundt meg men uten at jeg behøver å være mer en høflig-sosial. Det handler om at jeg lar meg fascinere og imponere av folka som jobber i det som kalles «service» og bare det at det kalles service sier så mye om hva fokus tross alt er.  Det sier så mye om hvor langt denne bransjen går i å skape en atmosfære som gir deg og meg noen tilbake, og da mener jeg mer enn mat mot sulten eller drikke mot tørsten. Når jeg sitter og jobber på restauranter , eller hoteller så føler jeg at jeg er blant venner, og samtidig at jeg kan jobbe slik folk gjør rundt meg. Jeg slipper å få dårlig samvittighet fordi jeg  jeg oppslukt i den neste teksten til dere. Jeg slipper å forklare at jeg er på, og det slipper jeg fordi den som jobber «service» forstår. Når jeg sitter slik og jobber som jeg nå gjør så kan jeg ta meg i å bli forundret over hvor langt betjeningen egentlig strekker seg i å gjøre min, din og andres dag bedre, og de gjør det som oftest met et smil. Det i seg selv  er ganske så unikt i en tid der alt er så kostnadsfokusert at service gjerne kommer kombinert med ordet «gebyr». Når servitøren som i dette sekund setter mat på bordet (Pål Harboe), så ber han ikke om et servicegebyr, som de hadde gjort i de fleste andre bransjer. Ikke forventer han noen premie for ytelsen heller, og han gjør det alltid med et smil. Den holdningen kan mange lære av.

Faktisk vil jeg strekke det så langt at jeg vil si det slik; Om flere av de som jobber innen andre bransjer som bank, finans, IT, telekom etc hadde forstått det Pål og hans kollegaer har forstått så hadde de også hatt en annen kundetilfredshet og kunde-binding. La meg dele et eksempel; Da jeg her om dagen skulle bestille en ny forsikring så ble jeg sendt mellom tre ulike kundetelefoner og service-seneter før jeg til slutt gav opp. Da jeg samme dag skulle bytte telefon abonnement så opplevde jeg det samme. Opplevelsen var at jeg som kunde ikke ble tatt på alvor. Ikke fikk jeg ytret min misnøye heller fordi jeg i løpet av timene i venting på telefonen ikke fikk snakket med et eneste menneske som forstå kundetilfredshet.

Det er verdt å tenke på neste gang lar deg frustrere over de som yter service i den såkalte «servicebransjen».

Ta vare på hverandre – det kan være kaldt der ute.

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *