Om alt hatet der ute, og valget som måtte komme

«Sirkelen er sluttet»

Kjære leser, da jeg først begynte å skrive for et publikum i 2003 så var det fagartikler for aviser som gjerne kom på papir i form av papiravsier. Det var artikler om finansiering av terror, om korrupsjon, om nordmenns økonomi og verden sett fra en risikomanns-perspektiv. Den gang var det som markeds og kommunikasjonsdirektør i Dun & Bradstreet, og senere Bisnode at jeg skrev og jeg kombinerte det å skrive med å gjøre intervjuer om de samme temaene. Motivasjonen den gang var å belyse den faglige kompetansen som mine kollegaer og jeg besatt. Det var på den tiden at jeg takket nei til intervjuer med medier som ikke var på papir. Tro det eller ei. På den tiden var det liksom ikke status nok å snakke med nett-presse. Det må jo si noe om hvor gammel jeg har blitt. Den gang fantes ikke nett-troll, hatere og trusler. Amen!

«Det siste året mitt med økonomi som budskap i D&B så gjorde jeg mer enn 300 intevjuer med norske medier ifølge Retriever, og bladet Kapital rangerte meg som sjette mest sitert i landet innen økonomi. De som hetser på nett i dag de hadde vel Hubbabuba i reguleringen den gang»

 Da jeg i 2009 startet analysehuset Risk Information Group (RIG) med partneren min Preben så fortsatte vi å gjøre analyser for ulike medier, og spore-jobber på si der vi gjerne bisto i grave-saker for pressen. Mine kollegaer og jeg hadde jo fra starten av en ganske unik erfaring med slikt, og kombinasjonen med databasene våre som besto av kjente kriminelle, databaser over selskaper i skatteparadiser og systemer for å avsløre forfalskninger var en god kombinasjon med kunnskapen til folk i pressen. Vi var rett og slett et utfyllende ledd og det førte den gang til at jeg både fikk faste oppdrag med å forelese for journaliser. Gjerne der de utdannes eller tar videreutdanning. Det var på denne reisen at jeg ble kjent med Ole Eikeland som senere skulle bli min makker i Svindeljegerne og det var også Ole som først spurte om jeg ville blogge. Ole skulle på den tiden bygge opp et nettverk av næringslivsbloggere og siden vi så ofte snakket sammen i krim, og terrorsaker så havnet mitt navn på blokka. Kleivenblogg ble født. Vi laget en rendyrket risikoblogg med en touch av «mafia», og gangsterstoff.
Bloggen var den første tiden en ren refleksjon av jobbene jeg gjorde på RIG for kunder, men etter at jeg skrev et innlegg om hvorfor jeg ikke drakk alkohol i 2014 så forandret alt seg. Av en eller annen grunn tok det innlegget fullstendig av, og blogginnlegget «Min best bevarte hemmelighet» gav seg ikke før det hadde blitt lest noen hundretusen ganger. Jeg tror faktisk at det den gang var min første nummer 1 plassering på Blogglisten. Flere skulle følge.
Som enkeltinnlegg var kanskje «Min best bevarte hemmelighet» en suksess, men det gjorde også noe med profilen på bloggen min for plutselig ville dere lesere ha mer av min hverdag. Dere begynte å spørre nærmest daglig om trening, klær, livet mitt, og alt annet som ikke var fag. Dette var en endring for en fyr som over et tiår av sitt liv hadde snakket i mediene om trender innen økonomi. Om skatteparadiser, og om økonomisk utvikling og trusler utad. Gjerne da i finans-pressen. Jeg forsto det neppe da, men endringen dette gav ble på mange måter en omveltning fordi den endret min hverdag fra å skulle snakke om det som skjer i verden til å skulle snakke om meg, og det var ikke selvdrevet. Det var leser-drevet.
Da jeg noen år senere brøt med Nettavisen og deres plattform, så var det fordi en veldig stor del av min hverdag hadde blitt det å drive en blogg som ikke lenger var en ren fagblogg innen risiko. Den hadde blitt mer en kombinasjon av risiko, samt mitt liv, og livsstil som igjen var drevet av produkter og tjenester som ville assosieres med mitt verdisyn. Plutselig var det briller jeg skrev om for Interoptik. Jeg lanserte kinofilm med oppslag for film distributøren UIP og laget filmer for en Urmaker Tideman og Tag Heuer samt Thief og en rekke andre. På den tiden var jeg fortsatt hele dager på Risk Information Group og jobbet med analyseselskapet som var i ferd med å ta form. Jeg var risikomann på dagen, og skrev bloggen på kveldene. Underveis i denne perioden fikk jeg også en ide om å gjøre svindel-TV, og jeg bestemte meg for at det var neste mål. Å lage en virkelighets-drevet Tv-serie som omhandlet samfunnsproblemet som ingen egentlig belyser på et godt sett. Parallelt med å jobbe med konseptet utviklet bloggen seg mer, og mer mot det private i innhold, og på den reisen begynte det første hatet å komme fra lesere, eller følgere som mente at jeg burde holde kjeft.
Livet er ikke verdt å leve om du daglig skal måtte ta imot hat, og trusler til alle døgnets tider. Slikt unner jeg ingen, og aller minst yngre bloggere eller andre som stikker hodet ut. Jeg er heldigvis så gammel, og økonomisk frigjort at jeg kan velge annet.
Jeg husker fortsatt da jeg fikk den første mailen der noen truet meg på livet. Det handlet ikke om en rasjonell trussel slik jeg så gjerne ser fra kriminelle men om en slags jantelovsk, og hatsk melding som bare bunner ut i misunnelse og hat mot samfunnet. Det handlet egentlig ikke om meg spesifikk, men mer om at jeg så ut på et visst sett, og dermed ble skyteskive. Det handlet om et hat mot de som går egne veier, og kanskje «gud forby» lykkes. Der og da forsto jeg det ikke, men ettertiden skulle vise at vi i Norge er bedre på å leve etter janteloven enn grunnloven.
Det er ikke kriminelle med mål om økonomisk vinning jeg frykter mest i Norge. Det er de som i ren sjalusi og misunnelse heller angriper, truer, og sjikanerer andre i mangel egen gjennomføringsevne, og egen driftkraft. De som bakstreversk tar kvelertak på andre menneskers skaper-ånd og driv. Det er ingenting farligere enn når de som ikke klarer eller gidder skal rive ned andre rundt seg. Om samfunnet tillater slikt da gidder ingen.
Nei, kjære leser! Dette er ikke ment å skulle være et skryteinnlegg over alt jeg har gjort. Det er mer en fullføring av sirkelen for min del fordi jeg sist uke så meg nødt til å stenge Instagramkontoen min som følge av at flere år med hets, og trusler som stadig blir verre. Det virker som misunnelsen og kjønnsdriften her til lands styrer det meste, og da finner jeg det naturlig å melde meg ut. I skrivende stund vurderer jeg å legge ned både blogg, og annet av mitt offentlige virke også. Legge ned eller gjøre mindre personlig er vel alternativene. Så vil jeg heller bruke tid på TV, muligens film og Podcast som går mer tilbake til «basic».
Jeg har forsøkt å bruke mitt liv til å vise dere at det meste er mulig selv uten utdanning, og den tradisjonelle løypa. Jeg har vært en mobbeoffer, og en «annerledesfyr» som har gått mine egne veier, og det er essensen i det jeg har forsøkt å vise dere også på Instgram. At du kan følge drømmene dine selv om du ikke er en av de kule som fester, drikker, herjer på byen eller har gått på de mest fancy skolene. Mitt mål har vært å vise at vi alle er gode nok som vi er. At vi kan lykkes om vi lever ut drømmene våre hver dag. Det var mitt mål, men nå er støyen fra de som hater mer enn gleden ved å gjøre det og da er poenget med det hele nærmest borte.
Jeg er nemlig ikke en person som lever av sosiale-medier og har en drøm om dette. For meg er dette noe som har kommet opp ved siden av mitt naturlige virke og der pengene har vært en hyggelig greie som bonus.
Jeg har vært heldig som har fått oppleve så mye på reisen, og jeg innser hvor mye jeg kan se tilbake på med glede fra disse årene. Gjerne som ambassadør for briller og annet i perioder. De har vært en morsom reise og jeg liker kommunikasjon tross alt så har jeg funnet glede i å gjøre slikt. Jeg har imidlertid hele tiden vært klar på at min lønn kommer fra Risk Information Group som arbeidende styreleder, og fra ulike investeringer jeg har gjort i andre «start-ups». Ikke i hovedsak fra spons, og derfor er jeg også klar på at jeg bare har gjort samarbeid som har føltes fett.
Når jeg nå ser inn i krystallkula og skal legge kortene for fremtiden så vet jeg at det nye TV produksjonsselskapet jeg har starte sikkert vil få en sentral plass. Så vet jeg også at jeg har mye ugjort på Risk Information Group, og da spesielt i Finland som jeg er i ferd med å bygge opp. I tillegg koser jeg meg med bokprosjektet som aldri blir ferdig, og det ligger også en konkret henvendelse der på å gjøre film for kino. Sagt med andre ord, så har jeg ikke tid, lyst eller ork til å bruke tid på ting som stjeler energi, og det har blogg, og instagram blitt den siste tiden. I min verden da er det på tide med en revurdering. I tillegg er trusselbildet etterhvert så uoversiktlig fordi det er så mye misunnelse og hat der ute. I en slik verden vil jeg ikke at min største glede. Sønnen min skal måtte vokse opp. Da må jeg som far ta ansvar. Sønnen min fortjener ikke å bli truet på livet. Han fortjener ikke at pappaen hans skal leve med trusler heller.
Alle pengene i verden gjør det ikke verdt det.
God lørdag godtfolk. Ta vare på hverandre.
Og stay safe!

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

7 kommentarer

  1. Trist å høre😢Lykke til på ferden🤞

  2. Kjære venn!
    Stå på og se fremover!
    Husk: først ler de av deg, så angriper de deg, så følger de deg og dine alltid gode råd!
    Mvh Dan Viggo

  3. Anne Markgren

    Trist, vilket samfunn vi lever i. Ros ska du ha for ditt engagemang og stå på vilje. Lykke til videre😊

  4. Så trist å lese, viktig å gjøre det som er best for deg og dine. Masse lykke til videre med alt det du holder på med.

  5. Dette var godt skrevet. Det deler jeg. Jeg skjønner så innmari godt hvordan du har det. Kan ingenting om det som er ditt fagområde, men jeg leste en gang noe du delte fra fra livet ditt om samvær og barn. Det var så godt skrevet at jeg begynte å følge deg. Jeg synes du er flink til å skrive om vanskelige ting. Også dette som handler om netthets. Det var så bra at jeg sikkert kommer til å rappe en formulering eller to.
    Jeg har levd med absurd netthets i mange år, og er mer eller mindre stemplet som høyreekstrem, konspirasjonsteoretiker og full av hat mot alt og alle, av ukjente mennesker. Ingenting av det er sant. Men jeg har gitt opp å få det fjernet fra nett. Politiet bryr seg ikke. Det er nettkriminalitet og straffbar cyberstalking som tillates av politiet. Dessverre.

    Det beste rådet jeg kan gi deg er å ikke lese det. Bare fortsett som før og la være å lese hatmeldingene. Få noen andre til å lese det og heller varsle deg om det er alvorlig. Du skal ikke la de vinne. Så lenge du har et budskap som er av stor interesse for folk, privat eller profesjonelt, så skal du fortsette. 🙂

  6. Jeg fikk et tips om å lese dette blogginnlegget, og føyer meg inn i rekken av alle som leverer sympati- og støtteerklæringer. Det er viktig at dette settes på dagsordenen, og du gjør det på en troverdig og ryddig måte.

    Selv har jeg hittil ikke begynt å blogge, men har vært (og er fortsatt) aktiv på sosiale medier som Facebook og Twitter. Det hender jeg også lurer på om det er verdt det, på grunn av nettroll. -Men så tenker jeg på hvor viktig det er med stemmer som står frem og sier det blant annet jeg har å si.

    Det handler om å bruke ytringsfriheten til å fremme viktige demokratiske rettigheter, som å kjempe for likhet for loven, åpenhet i domstolene, økt rettssikkerhet i finansmarkedet og i barnevernet (likhetene er større enn jeg ante for noen få år siden), bekjempelse av klasseforskjeller som øker, og alle former for inhabilitet, samrøre og korrupsjonslignende forhold; inkludert overføringer til skatteparadis – som du åpenbart kan mye om.

    På slutten av 2000-tallet fikk jeg innsyn i hvor elendig det står til med forbrukernes rettssikkerhet i finansmarkedet, med vekt på Bankklagenemnda/Finansklagenemnda-Bank. Saksbehandlingen i flere saker viste at nemnda fungerte som finansnæringens forlengede arm. Udokumenterte påstander fra innklagede finansforetak, ble vektlagt som om det var en sannhet, mens veldokumenterte påstander fra den private part, ble ignorert. Den sterkeste parten vant, også når den svakeste burde vunnet.

    Jeg begynte granske forhold rundt nemnda, og fant ut at denne ordningen, som har offentlig godkjennelse ved kongelig resolusjon og fungerer som et førsteledd ved det ordinære domstolapparatet, var privat finansiert av finansnæringen selv. Hele klageinstituttet var kort og godt bygget opp etter prinsippet om bukken som passer havresekken – og alle vet hvordan det går. Det er en særnorsk og underkommunisert skandale.

    I 2011 skrev jeg i hui og hast et tydelig høringssvar til til en NOU v/Forbrukerdepartementet, om nemndsbehandling i forbrukertvister.
    https://www.regjeringen.no/contentassets/c341579096404e54a4c3867e32afd3da/elin_gregusson.pdf?uid=Elin_Gregusson

    Det «ble lagt merke til», og jeg fikk nye kontakter, mens innholdet prellet av som vann på den politiske gåsa. SV, av alle partiet, insisterte på at det var fornuftig at ACTA, DNB, Nordea, Storebrand Bank, Danske Bank osv, lønnet dommeren, nemndas flertall og sekretariatet. De argumenterte med at dette «ansvarliggjorde» finansforetakene. Forstå det den som kan.

    «Du må gå ut offentlig», sa de som kjenner meg. Du MÅ på Twitter, der «alle» er. Jeg nølte meg frem til å gjøre det, fordi jeg visste at det jeg hadde å si var viktig. Den 22. desember 2011 ble jeg intervjuet i Aftenposten i en ACTA-sak, og kritiserte nemnda åpent. https://www.aftenposten.no/norge/i/0nbxG/Vant-mot-Acta—men-jubler-ikke

    Samme dag begynte snøballen å rulle for alvor. Motkreftene mobiliserte, og de var ikke pinglete, for å si det forsiktig. Jeg skulle stoppes, og for å gjøre en lang historie kort; jeg fikk mektige folk mot meg. Finansfolk, advokater, byråkrater og dommere. Jeg ble beskyldt for «det meste», og personangrepene haglet fra nær sagt alle kanter.

    Da en kjent advokat angrep åpent, på Twitter, gikk startskuddet for alvor. Jeg ble «lovlig vilt». Nettrollene kom, og de kom i flokk – eller i små team. Det var absurd. De snakket aldri om sak, kun om person, i grove personangrep. Alt var feil. Utseende, sivilstand, klær, alder, bosted.
    Jeg ble beskyldt for å være alt det verste de kunne tenke seg. Gal, ond, stygg, psykisk syk, dum, kunnskapsløs, gammel, høyreekstrem, antisemitt, vaksinemotstander, «pedosverter», stalker, kriminell, en som angriper andres familiemedlemmer, «Den rødkledte, stygge, gamle Frognerfrua». Bortsett fra akkurat dette; gammel, stygg, gift, bosatt på Frogner i Oslo, med rød jakke på profilbildet, fantes ikke fnugg av sannhetsgehalt i påstandene. Jeg er politisk moderat, og skolemedisinsk forankret. Virkeligheten ble snudd oppned, og nettrollene projiserte egen adferd over på meg.

    Da jeg holdt et debattinnlegg om inhabilitet i domstolene på et møte om rettssikkerhet, i regi av Polyteknisk Forening, ble jeg kritisert som person. Ingen har så langt kritisert innholdet i det jeg sa. (Det er et amatøropptak, jeg var ikke klar over at det ble filmet, og jeg snakket uten manus – så litt rotete, men viktig innhold.)

    Jeg begynte å forstå hva «organisert cyberstalking» faktisk er. Høsten 2017, hadde Dagsrevyen et innslag om en finsk journalist, Jessikka Aro, som var utsatt for russiske «Trollfabrikker». Det var første gang jeg hørte begrepet, og jeg ble lettet. Det var akkurat de samme teknikkene jeg ble utsatt for.
    Man får livet sitt invadert.

    Den 27. desember 2018, ble begrepet gjentatt i Dagsnytt 18, da Aftenpostens utenrikskorrespondent opplyste at de finnes i alle land, inkludert i Norge.

    I dag vet jeg mye om nettrolling på alle nivåer i et hierarki, bygget opp som en hvilken som helst virksomhet. En Trollfabrikk. Oppdragsgivere kan bestille skittpakker og personangrep man knapt kan forestille seg er mulig, før man står midt i skittstormen. Netthetsen, hacking og ID-tyveri kan også gå over til fysisk stalking. Jeg har fått hatefulle telefoner, SMSer, eposter, sjikanebrev, avføring sendt pr. post, bevis på at ukjente oppholder seg rett utenfor døren, og legger igjen håndfaste bevis på at de har vært der.

    I fabrikkens førstelinjetjeneste finner man de samme personlighetstypene som du beskriver. Min erfaring er også at disse drives av hat og misunnelse, og på sett og vis ikke vet helt hvorfor de hetser. Tidsfordriv. Underholdning. -En følelse av å være viktig, kanskje? De er tidstyver og provokatører, men «noen» har nytte av disse nyttige idiotene.

    Tanken slår meg at med ditt kunnskapsnivå og valg av tematikk, så kan det kanskje ikke utelukkes at du også har motstandere som har nytte av å slite deg ut, og sette deg ut av spill? (Hvis du synes noe av dette er interessant, og har lyst til å «sammenligne notater» mht enkelte innen nettrollbransjen, så er du selvfølgelig velkommen til å ta kontakt.)

    Den 4. februar 2019 la daværende PST-sjef Benedicte Bjørnland frem trusselvurderingen for Norge. Hun brukte riktignok ikke begrepet «trollfabrikker», men tok i realiteten opp det samme. https://twitter.com/EGregusson/status/1102555536787148800

    Bjørndals fokus er et lite håp, synes jeg. -Et håp om at politiet vil begynne å ta problemstillingen alvorlig. -Særlig nå som Bjørnland er blitt ny direktør i Politidirektoratet.

    Kanskje vil politiet begynne å slå ned på straffbar netthets, nå? Jeg håper det.

    -Og så håper jeg du holder koken og fortsetter å blogge, Kjell-Ola Kleiven!

    Vennlig hilsen
    Elin Gregusson
    +47 958 57 251

  7. Hilde Evaldsdatter

    Syntes du gjør en flott jobb. Stå på videre🌹