Når jeg snakker ut med kriminelle – slik skjer det og derfor

«Slik gjør vi det når kriminelle snakker ut på kamera og dette motiverer meg til det hele»

Kjære leser, bloggen min får en litt ny retning fremover men den behøver ikke å bli kjedeligere av den grunn. Vi går bare litt mer til stedet der den startet for mange år siden. Riktignok i 2019 form, farge og historier. La meg ta dere med på innsiden.

Den siste tiden har jeg opplevd stadig oftere at venner og kjente, men også blogglesere og folk på gata har spurt meg hvordan i alle dager jeg får kriminelle til å snakke ut foran kamera. Dere har spurt hvorfor dialogen kan synes å være forholdsvis god i slike situasjoner. Aller helst når motparten har alt å tape. Dere har spurt meg hvorfor folk ikke bare gir meg en grunnleggende omgang juling når jeg møter opp full av spørsmål og interesse for kriminelle handlinger som det neppe skal snakkes om. Vel, først av alt så er jeg jo ikke Politi eller rettsvesen, og det verken på Svindeljegerne eller Naive Norge. Deretter så er jeg jo ikke ute etter å arrestere noen. Vel, jeg kan kanskje arrestere verbalt i blant og også dele ut noen verbale ørefiker men i bunn og grunn så er jeg jo ikke der for annet enn å få dem til å fortelle sin side av saken, eller sin historie. Jeg er der for å sørge for at de får muligheten til å besvare anklager og samtidig stå til ansvar for det de har gjort, men jeg er også der for å forstå og nettopp det tror jeg er viktig. Det er nemlig slik at ingen av oss er feilfri, og for meg er det en grunnleggende ting i samfunnet at om man står ved sine feil, og rydder opp så er man en bedre fyr eller kvinne enn en som fortsetter med dritt, og skylder på alle rundt seg. Det har faktisk ført til at jeg på den nye serien min Naive Norge for treffe en rekke kriminelle som faktisk vil snakke ut og dele sine kriminelle fortid, eller nåtid med meg på kamera, og det helt uten en jakt eller at jeg behøver å overtale verken ene eller andre veien. Hele konseptet Naive Norge ble faktisk til fordi kriminelle tok kontakt med meg og ville ta med meg inn i sin verden. Enten som en dag på deres «jobb», eller som i gjennom sine tilståelser og historier. Når jeg forteller om dette nå, så merker jeg at det hele høres helt kokko ut, men jeg tror det handler om at de ser at jeg er et menneske som dem, og at jeg som dem også forstår at essensen i den jeg sitter overfor. Vi er ikke noe bedre vi som jobber ni til fire eller tjuefire sju i utgangspunktet, og der vi skiller oss ut så har kanskje de folka jeg treffer for tiden et forbedringspotensiale. I alle fall om de skal følge rammene, eller loven som vi andre lever etter. I tillegg så liker jeg å tro at jeg kan få fortalt dem en ting eller to om livet, og da gjerne etter at de har fortalt om seg og sitt. Litt moral må jo historien få, og i alle fall om lovens lange arm ikke følger etter.
Når vi først snakker om loven så er jeg alltid mye mer redd for de som dyrker janteloven, eller hater de som gjør noe med livene sine enn de kriminelle som jeg har truffet så langt. Det har kanskje med at en kriminell som motiveres av penger, rikdom eller finansiering av misbruk er litt lettere, og enklere å lese enn totalt emosjonelle folk som drives av sjalusi eller misunnelse. Nettopp det tror jeg også er en medvirkende faktor for de vi treffer, som gjerne er vant til at folk er redd for dem, eller frykter deres livsstil får ikke den responsen av Naive Norge crewet. Til det har vi vært ute for mange vinternetter, og selv om vi i blant kan bli både overrasket og i tilfeller sjokkert så er vi alle bare mennesker når det kommer til stykket.
Med det sagt så har jeg null til overs for folk som skader, lurer, svindler eller forsøker å ta livet av andre. Om jeg fikk bestemme skulle vi alle levd i Kardemommeby, eller en Disneyland-like verden men siden verden først ikke er slik så føler jeg et ansvar gjennom de prosjektene som jeg engasjerer meg i å vise dere den siden av det norske samfunnet, eller verdenssamfunnet som sjelden, eller aldri kommer på norsk tv. Her hjemme lager vi programmer som så ofte viser den «vellykkede» og flotte siden av samfunnet, og vi elsker å sole oss i glansen av alt som Olje-Norge har kunnet gi oss, men jeg vil vise dere den andre siden. Jeg vil ta dere med til de folka som ikke lyktes på skolen. Som ikke forsto at natten var ti for å sove. Som aldri ville ta en betalt jobb fordi det var mye mer spennende å svindle eller bedra. Disse folka vil jeg introdusere dere for, og kun på den måten kan vi alle forså at Naive Norge, eller Olje-Norge er et samfunn som på lik linje med resten av verden er hardt som betong.
Vi som andre land har groteske hendelser og tragiske skjebner. Vi pakker det bare så falsk inn i materialisme og flukt som egentlig ikke hører hjemme noe sted. Virkeligheten er nemlig der selv om vi i Norge liker å skyve den under Luis Vuitton vesker, og dyre plagg. Virkeligheten er der og i 2019 så gir jeg den et nytt mikrofonstativ. Jeg kaller det Naive Norge – hardt som betong, og det vil sannsynligvis slå pusten ut av både deg og meg.
Om en drøy måned får dere se traileren.
Stay safe

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

1 kommentar

  1. Lene Olafsen

    Dette blir spennende å lese om 😊 Du får ha en fin dag 🌞