Skremmer deg ut av fredagsroen

«Vi kan ikke slurve med sånt»

Kjære leser, om du som meg er opptatt av utviklingen til samfunnet som vi bor i, og dets rammer da vil jeg dele noe med dere som har ligget i bakhodet mitt en lengre tid. Det har ligget og kvernet slik det så gjerne gjør, og det handler ikke om noe kompliserte veivalg, eller matematiske modeller for hvordan vi skal få et bedre sted eller land å bo i. Det handler om å forstå at vi tar unødvendig risiko i Norge, og før eller siden så går det galt.

Norge er  ikke lenger beskyttet av en geografisk plassering i utkanten av kloden. Ikke kan vi holde trusler som tidligere traff større samfunn enn vårt på en armlengdes avstand ved å skylle på fattigdommen som vi med potet, og fiske-økonomi leve under middels på frem til slutten på sekstitallet. Reklameplakaten som i flere tiår har fortalt verden at vi er verdens rikeste land har nådd alle klodens hjørner, og selv om vi fortsatt liker å tro at alt er så transparent her hjemme så er det ikke det. Tro meg! Det er sant!. Om vi skal ta den siste tidens bank skandaler der Swedbank og Danske Bank har blitt tatt med buksene nede med uetiske penger mellom hendene så er det mer i vente i Norden. Flere banker med nordiske bånd vil trolig gå på tilsvarende smeller, og skreller. De vil gjøre det fordi vi her hjemme har så overdreven tiltro til våre etiske kompass, og da snakker jeg enten det er norske, svenske, eller danske hoder involvert. Etter å ha jobbet med anti-hvitvasking, anti-korrupsjon og ikke minst anti-terrorfinansierjng i en år-rekkke så vet jeg at flere store konsern ikke har tatt slikt på alvor. Mange er flinke, men enkelte slurver, og det stopper ikke nå.
I Norge har vi ID-kontroll på «Brun og Bli» men ikke ved boarding på flyplassen om vi flyr innen Schengen. I andre Schengen land der ler de av oss.
Om vi skal ta den fysiske sikkerheten i Norge så er det også grunn til å riste litt på hodet. Når var sist dere eksempelvis opplevde at man på norske fly sjekket pass, eller ID-dokument mot billetten ved boarding? Når var siste dere opplevde at passasjerer ble stoppet fordi den, eller de lå på såkalte «flight ban lister» som blant annet dekker internasjonale terrorister, og andre som man ikke vil ha på fly over norsk luftrom? Når var siste dere opplevde at vi brukte de samme systemene for å sikre de reisende som vi i teorien skal bruke for å sjekke om norske penger, eller penger fra Norge ender opp, eller kommer fra folk som er involvert i terror? Etter «twin towers» hendelsen i New York ble systemer utviklet for å sikre oss både den ene og den andre veien, men selv ikke etter Breivik tok vi dette på alvor i Norge, og spør du meg så er dette å leke med vår alles sikkerhet. Om jeg eksempelvis reiser med fly, så vil jeg vite at noen har sjekket om sidemannen min på flyet er en kjent terrorist, eller en fyr med falsk identitet som utgjør en risiko for alle reisende. Jeg vil også vite at at personalet på flyet er sjekket mot det samme og at flyselskapet ikke setter kroner og øre spart på kortere tid på gate rremfor vår alles sikkerhet.
Ekstra «flinke» norske banker sjekker mot «flightban» lister når de får nye bank-kunder men flyselskaper gjør det ikke. Lister ment for å holde farlige folk av flyet brukes i bankverden. Snakk om bakvendtland.
En kvinne gav ti millioner til en «nett-kjæreste» hun ikke hadde truffet. Hvor finner man slike kvinner egentlig? Kvinnen ble selvfølgelig dating svindlet – noe hun aldri hadde blitt om hun hadde møtt svindleren face 2 face.
Om vi skal ta ballen litt ned til noe vi alle kan gjøre noe med så vil jeg snakke svindel. Hvorfor i alle dager er det slik at så mange nordmenn har overdreven tillit til folk de møter på nett? Hvorfor i alle dager gir vi penger til mulige nett-kjærester som vi ikke har truffet? Til suspekte meglerhus med fantasiaksjer som lover oss den store gevinsten, eller venner som trenger hjelp over den lille økonomiske kneika de sliter med? Hvorfor lar vi penger skli så lett ut av lommene våre selv om faresignalene når vi sitter bak en skjerm, og hvorfor gjør vi ikke det samme på gata? Om jeg stopper deg på vei hjem fra jobb og spør om noen tusenlapper til en flybillett så jeg kan reise å besøke deg, til en investering som vil gjøre deg rik, eller til mine egne regninger som har hopet seg opp så drar du neppe frem cash eller kortet.
Gjør du vel? Du vet nemlig som meg at luringer spiller på en av tre virkemidler; Grådighet, frykt eller kjærlighet.
Stay safe godtfolk, og ta vare på hverandre

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

1 kommentar

  1. Svært gode poeng vedrørende vår nærmest grenseløse naivitet. Det siste jeg har lagt merke til, er ulike svindelforetak som samler inn penger til privatpersoner, under foregivende av å hjelpe publikum via udokumenterte angrep på navngitte offentlig ansatte, eller på ulike service-instanser generelt, som NAV, barnevern, politi og lignende.

    «Hvorfor lar vi penger skli så lett ut av lommene våre selv om faresignalene når vi sitter bak en skjerm, og hvorfor gjør vi ikke det samme på gata?»

    Ironisk nok er det de samme giverne som er skeptiske til asylsøkere og andre innvandrere, som de mener utelukkende kommer til Norge for å lure oss og systemet vårt til å gi dem penger. 🙂