En bombe under bilen min gjør nytten om du mener det

Kjære leser, har du noengang tenkt over alt du poster eller ikke poster på nett? Har du reflektert over hvor mye av livet ditt som egentlig blir allemannseie? Vel, jeg skal ærlig innrømme at jeg den siste tiden har hatt veldig godt av en pause fra posting på Instagram, og en mer jobbrelatert linje på blogg og Facebook. At den samme pausen har gitt meg mulighet til å reflektere hvor mye vi egentlig deler er det liten tvil om og der enkelte gjør det for å øke lønningsposen så gjør vel ni av ti nordboere det for en blanding av oppmerksomhet fra omverden, og komplimenter fordelt i likes og delinger. Når sant skal sies så har jeg den siste uken brukt mer tid på å se hva folk rundt meg deler i sine sosiale-kanaler. Måltider, trening, og reise er vi gode på hverdag også, og ikke minst venner og familie. Vi deler egentlig alt, og i en verden der det ikke finnes noe rett eller galt så er det opp til den enkelte hva hver og en av oss deler. Det handler om ¨finne sine egne grenser. Sine egne formler for hvem man vil være utad og hvilket liv eller side av livet man vil vise frem. For enkelte er dette en skål med champagne, eller øl mens for andre er det en tur i skogen eller gymmet. Først komplisert blir det hele når man helt eller delvis lever av delingen, og har det som heltids eller deltidsjobb. Da blir et bilde av en god tur i skogen forkastet fordi et bikinibilde, eller bilde før en svømmetur gir bedre tall. Rent kommersielt handler jo mye om tall, og da snakker vi ikke om antall likes eller følgere men reach, og spredning. Rart det der!

Ofte leser jeg at følgere «disser», eller rakker ned på favorittbloggerne sine for bildene de poster eller tekstene de skriver, men igjen lesere og bilde tittere får egentlig bare det de etterspør. Det er nemlig i stor grad tall som avgjør om en blogger poster det ene eller det andre bildet. I tillegg til tall som sier noe om spredning, og hvor mange som har sett et bilde, så er det drivere som avgjør hva folk klikker liker på. Om man eksempelvis poster et bilde i bar overkropp så kan du banne på at «antall sett» tallene er helt hinsides. Kjønnsdriften er jo som kjent like sterk som janteloven her til lands. Et bikinibilde gjør nok den samme nytten som et bar overkropp for oss gutta, men bildet gir ikke nødvendigvis samme effekt i likes som noe mer politisk korrekt. Der går det nemlig et skille, og igjen så er det den som ser budskapet som avgjør om det blir suksess eller fiasko.
Når det gjelder å se verden fra et risiko perspektiv så handler alt om å se oppside mot nedside, og for meg blir da avgjørende med all eksponering om den er verdt det. Satt i et litt større bilde så vil jeg da spørre meg selv om det å dele noe fra min hverdag gir meg mer tilbake enn den støyen og turbulensen det gir. Eksempelvis vil meldinger der man blir truet på livet som i «se deg over skulderen», eller «du og sønnen din skal dø» ikke kunne rettferdiggjøres med millioner en gang. Selv om avsenderen ikke mener det som sies i ren handling så skaper slike meldinger slitasje, og unødvendig turbulens. Det er også en kjensgjerning at de som virkelig vil skade – de truer ikke de gjør. Om noen virkelig ville drepe meg så hadde de ikke sagt det på Instagram. De hadde plassert en bombe under bilen min, og BOM! Kjell-Ola var død. De som truer med å drepe på Instagram de er som regel kun ute etter å få oppmerksomhet, og på samme måte som personen som truet meg sist uke skle rett inn i offerrollen da den ble konfrontert med truslene så vil de fleste andre «stalkere», og «oppmerksomhetssøkere av syk karakter»  gjøre det samme. Det handler om at de ikke forstår egne handlinger før de får dem slengt i trynet som fakta. «Du sa jo faktisk at du skulle drepe meg»
Vel, slikt kan man ikke prate seg ut av, og da hjelper det å grine. Som en voksen mann som også er vant til å håndtere både banditter og kjeltringer så preller trusler stort sett av, men i enkelte tilfeller så må jeg ta det på alvor. Det handler om når noen truer andre enn meg. Eksempelvis sønnen min. Jeg kan ikke la det passere at noen truer han. Selv om de er både psykisk syke, og ute av stand til å ha både egen impulskontroll og dømmekraft. Enig?
Når jeg nå sitter og revurderer hvordan jeg skal leve fremover så vet jeg at mye vil måtte forandre seg, og grunnen er ganske enkelt at jeg innser at bitterhet, jantelov, og annet med negativt fortegn er et så stort minus at større grad av skjerming er både en befrielse og et fengsel for meg personling og jobbemessig men det er like fullt nødvendig. På den ene side så føler jeg at det er min rett å dele det jeg vil, men så lenge folk skal gi seg selv «retten», eller «lov» til å true, og sjikanere så blir prisen for høy. Det gjelder med andre ord å finne en gylden middelvei for det er liten tvil om at det å dele er en stor del av mitt profesjonelle virke. Om jeg da ikke skal legge helt om, og det er jeg uansett i ferd med å gjøre. Mer eller mindre.
Sist uke så valgte jeg å bryte med United Influencers som jeg har samarbeidet med det siste året, og jeg vil ta mine aktiviteter mer tilbake til røttene. For 2019 betyr det at jeg vil gjøre mer foredrag innen risiko, og allerede nå lanserer jeg to nye. Samtidig kommer flere nye TV, og video konsepter, og så forsøker jeg finne igjen skrivelysten på bok. Denne ble borte mellom alt maset som omgir blogg og tv jobb. Lysten til å jobbe med bankene og risiko har heller aldri vært sterkere enn nå men det er jo kanskje ikke så rart når man ser medaljens bakside med all synlighetsjobbingen, og den har en pris. Prisen er ikke timene det tar en fotoshoot eller en TV-jobb eller blogg men all slitasjen det gir i form av å skulle håndtere all galskap rundt. Den slitasjen er det du egentlig får betalt for. Den betalingen er det du må vurdere når en henvendelse skal vurderes som en ja, eller en nei. Med det sagt; Den siste tiden har jeg virkelig fått øynene opp for de mobilfrie sonene her i byen, og skal du virkelig nyte en slik fullt ut da skal du ta turen til «The Well» (Ikke spons) Jeg har den siste tiden innsett at det eneste stedet i Oslo by der jeg slipper å se sosiale-medier, og mobiltelefoner til enhver tid er på spaet. Spaet som blant enkelte kanskje er mest kjent fordi det er lov å bade der naken, er nemlig en genial plass og du er på sosial-media rehab. Om jeg skal tenke meg om så er det faktisk hovedstadens eneste alternativ. Det i seg selv er jo verdt å klappe i hendene for, og da har jeg ikke en gang sagt noe om effekten en god massasje, eller et steam-room alene kan ha på en sliten Kjell-Ola som legger planer for veien videre.
Kommende uke går veien for min del til å etablere analysehuset mitt Risk Information Group i Finland, samt spille inn litt mer «Naive Norge» stoff. Det sies at den komboen er helt fri for både jantelov og hat. I alle fall inntil videre.
God søndag. Nå er det tid for kompistid på Albert med kompis Salvador Baille før en god treningsøkt, og kanskje litt spa. <3 Søndag!
Ta vare på hverandre. Det kan være kaldt der ute

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

1 kommentar

  1. Laila Williams

    Sender en klem. Det vil alltid være hatere der ute. Vi håper vi for beholde deg , for du skriver så bra så artig å følge deg. Det er mange blogger der ute,men mye av dårlig kvalitetet. Mens din er bra ❤ Kos deg på spa. Klem.