Mitt mantra!

Mitt mantra!

«Jeg ble ikke født med DNA ment for suksess»

Kjære leser, var du en av de som fikk inn med te-skje fra barnsben av at du kunne lykkes i livet? Vel, i så fall er du heldig og da mener jeg heldig med stor «H. Om du som meg ikke var en av de som var like heldig med rammene for å få mestringsfølelse, og troen på deg selv gjennom oppveksten, men som kanskje til og med måtte sloss for å gi deg selv rammer og troen på at du kunne lykkes – da vet du hva jeg tenker på når jeg sier følgende; «Selvtillit og suksess var ikke i mitt DNA – ikke troen på at jeg kunne lykkes heller, men jeg har sloss for å komme dit jeg er i dag». Omtrent slik var tankene som gikk gjennom hodet mitt da jeg la hodet på hodeputen for å sove i går, og da var det først og fremst reisen fra en usikker og redd Kjell-Ola, som gjennom oppveksten ikke følte at han var verdt en dritt – til pappa Kjell-Ola som har som viktigste mål i verden å gi min sønn trygghet. Det handler nemlig av å gjøre ting litt riktigere og bedre  i dag enn i går.
«Jeg har aldri hatt de som alltid er der for meg, men jeg står fortsatt i stormen»
Det handler om at jeg hele mitt liv har innsett at det at jeg alltid har måttet gå mine egne veier har gjort meg både rar og utradisjonell, men på et sett så har jeg vært heldig likevel. Jeg har lært meg å stole på eget hode, og jeg har forstått at mestringsfølelse, og gode opplevelser fører til selvtillit og enda flere gode opplevelser. Det kan ingen ta fra meg!
«Ingen er perfekt men vi kan alle velge å være den beste mulig versjonen av oss selv»
På samme sett var dårlige opplevelser i min oppvekst med på å gi meg handikap gjennom nærmest hele livet så langt, og der jeg fikk et elendig forhold til vinter, vintersport, jul, nyttårsaften og veldig mye annet, så har de opplevelsene som begynte å komme ved at jeg flyttet til utlandet alene i tenårene gjort meg til den litt sære, egenrådige, sta, og målrettede Kjell-Ola som på veien innså at jeg ikke vil defineres utifra begrensninger som andre mennesker legger på meg. Jeg vil ikke bli fortalt at jeg ikke kan få noe til. Jeg vil ikke bli fortalt at noe er umulig og jeg vil i alle fall ikke bli fortalt at noe er umulig for meg. Ok, så er man bare et menneske men om jeg først har bestemt meg for noe så er det en regel som gjelder «Det er ikke lov å gi opp». Ikke er det lov å la mennesker rundt deg bryte ned dine håp, og mål for livet heller for bak deres nedslående profetier om din eventuelle fiasko så ligger deres egen usikkerhet. Det er egentlig deres manglende tro på dem selv som gjør at de heller slakter sin drøm enn å følge sin egen. Det er deres iboende mobber som gjør at de heller tar livet av din motivasjon enn å stable på bein mot til å gå mot egne mål, og når vi snakker om mot. Da jeg seksten år gammel dro til USA for å gå på skole så tok jeg et valg der jeg satt på flyet. Jeg skulle legge bort den sjenerte, redde, skakk-kjørte og usikre Kjell-Ola som dro. Ved landing på amerikansk jord skulle jeg slutte å tro at omgivelsene kunne styre eller definere meg. Jeg skulle heller legge en plan, og gi bånn gass mot målet. I det sporet har jeg mentalt sett vært siden, og selv om målene har endret seg underveis, og det meste jeg nå gjør handler om å vise sønnen min at pappaen hans er flink, dedikert og at alt er mulig også for han så er bensinen den samme. Egen driv og evnen til å heve blikket over alle de barrierene som legges rundt oss som mennesker. Evnen til å forstå at livet handler om å ta juling men holde kursen uansett for mister du troen på egen kurs, og mål i livet da kan du like godt bare gi opp alt først som sist.
Hvem er det som er der for deg når livet byr på utfordringer? Som alltid stiller opp når det er tøft? Om svaret er kun deg selv så gi deg selv et klapp på skulderen
Som mennesker må vi alle sammen ned i kjelleren og hente krefter i blant og det kan være perioder der man bar har lyst til å hive in håndkleet, men så kommer en ny bølge av håp, og det er sant som det er sagt. Havet går aldri tom for bølger. Når bølgen først kommer så kan du selv velge om du vil surfe den inn til land eller la den skylle over deg.
«Det var sekundet jeg forsto at jeg var alene i livet at jeg skjønte at jeg ikke kunne klandre andre enn meg om jeg ikke lykkes»
Det er ikke lov å gi opp. Om du ikke surfer denne bølgen inn så tar du den neste. Det bor en mester i oss alle. Om vi bare har mot til å hente den frem.
God påske.

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

3 kommentarer

  1. Bra igjen Kleiven. 🙂 Ingen kan ta fra deg selvrespekten uten ditt eget samtykke. Den må man aldri gi fra seg frivillig. God påske.

  2. Priscila Amado

    Kunna inte vara mera enig! Och känner igen mig själv i så mycket av det du skriver.. Glad påsk!

  3. Cred til deg for den insatsen og bekjempingen du har gjort mot svindel. Jeg lurte på om du har noe oppdatert info om hva som skjedde med proff point? Mvh