Du ser det ikke selv, men du har null kontroll

Kjære leser, hva er din avhengighet i livet? Vel, jeg har ikke noen sier du kanskje og da kan vi jo starte der. De fleste av oss liker jo ikke tanken på å skulle være avhengig av noe som helst og vi forbinder det med noe negativt som alkohol, dop eller annet grums. Når jeg tenker på avhengighet i denne sammenhengen så kunne jeg sikkert fulgt opp med å spørre hvor lenge du klarer å holde deg unna sosiale-medier? Hvor mange dager du kunne klart å gå uten mobiltelefonen din, eller hvor vondt det ville gjøre å slette Facebook, eller Instagramkontoen din. Det er nemlig med avhengighet som med så mye annet i livet. Den treffer deg der du ikke forsto at den kunne treffe, og den treffer så hardt at du ikke forsto hva som traff. I påskeferien hadde jeg samtaler med flere kompiser på temaet og vi var alle enige om at den avhengigheten som slo hardest var den vi tillot oss selv å ufarliggjøre. Den som handler om å være avhengig av kosttilskudd, trening på et sett som gjør det manisk og panisk, eller vår alles favoritt; «sosiale-medier». Den avhengigheten som utad virker som så lite farlig men som kan bidra til å ødelegge livet ditt fordi fokuset i livet blir så overdrevet på noe som i bunn og grunn utgjør et mili-sekund av betydning om den er balansert rett.

Når diskusjonen først kom opp i påsken så skyldtes det at jeg den siste tiden har brukt litt tid i forbindelse med et nytt TV-prosjekt med en fyr som er avhengig av å gjøre kriminalitet. Hans «greie» i livet er at han bare må være kriminell, og om han ikke svindler noen så gjør det like vondt for han som det gjør for deg om du ikke får din daglige dose mobiltelefon, sosiale-medier eller kaffe. Han lever og ånder for skurkestreker, og selv om det å følge han for meg som ser ting fra utsiden virker helt hinsides så gir det mening for han selv, og da er han like klar over konsekvensene som du og jeg er. Han forstår at han kan havne i fengsel, og at han kan bli dømt. Han forstår at han bryter loven, men han bare må og kan kjeder seg om han ikke gjør det. Da har liksom ikke livet hans mening. Forstå det den som kan. Jeg finner det hele fengslende fascinerende.
Om vi skal strekke strikken så kunne vi sikkert sagt at vi alle har en eller annen form for avhengighet i livene våre og at denne kun kan kontrolleres om vi er oppmerksomme på den. For min del handler det om enkle ting som at jeg vet at jeg må følge med på bruken av sosiale-medier. Jeg har til og med gitt meg selv regler for å sikre at jeg skal holde bruken nede. Kaffe har jeg også gitt meg selv noen restriksjoner på, og så har jeg lovet meg selv at jeg ikke skal føle at trening er noe som må skje hver dag. Det holder med en eller annen form for aktivitet som gjør at kroppen er i bevegelse. Om jeg klarer å holde mine egne regler så vet jeg at livet blir bedre. De sosiale-mediene de er avhengighetsdannende, men livet er så mye mer enn det som skjer på en skjerm. Livet det skjer der ute. Kaffe det har vært min måte å mobilisere våkenhet når jeg er som trøttest, og med tett kalender så fyller jeg dagene med den for å holde det gående. Treningen den holder meg i live.
Moralen i historien er vel egentlig at mye er bra til et visst nivå, men vi mennesker vi har det med å pushe grenser og bli blinde når det gjelder egen adferd. Vi har det med å finne det så mye enklere å rakke ned på alle andre enn å ta tak i oss selv, og da er det jo bare naturlig å måtte justere litt i ny og ne. Selv om avhengigheten muligens ikke er av den verste sorten, så blir livet så mye bedre om livet er i balanse. Det betyr for min del maks to timer i sosiale-medier per dag, og aldri mer enn fire kopper kaffe.
Hvor ligger du på kartet? Hva er din avhengighet?
Nå skal jeg hive meg over dagens første kaffe, og grønne juice. Så ønsker jeg dere alle en balansert lørdag uten krumspring av det fengslende slaget.
Noen bilder fra påsken min følger.
Enjoy your weekend!

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *