Topp tips for å avsløre løgnere

Topp tips for å avsløre løgnere
«En svindler er sjelden tjent med sannheten, men den er enklere å huske»
Kjære leser, i dette sekund har jeg avsluttet en intervjurunde med en såkalt kriminell i forbindelse med det nye TV-prosjektet vårt «Naive Norge – Hard som betong», og mens jeg i dag satt der og fyrte av spørsmål  så tok jeg meg selv i å tenke gjennom hvordan jeg egentlig skiller løgn fra fakta i det som kommer frem i løpet av en slik intens røver-seanse. Jeg har nemlig etterhvert blitt ganske god på å skille tåkeprat fra knallharde fakta, eller røverhistorier fra røvere og da er det jo egentlig på tide å skrive litt til dere.
I en slik intervjurunde som vi gjorde i dag så er det jo essensielt at oppfølger spørsmålene tar tak i både det som er essensen men også det som er en kjerne av sannhet i det som blir sagt, og der disse røverne ofte gjør halvsannheter til sannhet, og ren løgn til sitt liv så er hele nøkkelen i situasjonen for meg å ta tak i den ene prosenten som faktisk betyr noe. Når vi går inn i slike situasjoner så er vi alltid godt forberedt med alt vi har kunnet kartlegge, og dokumentere av fakta men rommet for å bløffe, eller fremstille seg selv i et bedre lys vil jo alltid være der, og da er hele essensen for min del «street-smartness» , og streng disiplin på å følge kroppsspråk og logiske avvik, eller brister. Et godt eksempel fra dagens samtale var en sekvens der svindleren, eller skurken klarte å fortelle i bisetninger ved tre ulike anledninger at han bor tre ulike steder, og sov alle de samme tre stedene foregående natt. Slik avvik er egentlig en ren invitasjon til å skyte med verbal mitraljøse fra hofta der og da. Det er imidlertid ikke alltid den beste metoden.
Ofte samler jeg opp og noterer slik avvik. Det kan nemlig være langt bedre å kunne legge frem en hel kjede av logiske avvik, brister og løgner på et senere tidspunkt. En annen tanke som ofte slår beina under et forsøk på å gjøre bløff til sannhet er når objektet du snakker med «tror», eller «husker dårlig» på ting som aldri ville blitt glemt om det virkelig hadde skjedd. Slike «tro», og tegn på usikkerhet er en ren invitasjon til oppfølger spørsmål av typen «Kan du utdype dette», eller «dette må du forklare nærmere for meg». Om den du snakker med ser i bakken, eller titter skrått opp til høyre som om svaret står i skyene så er det også en ren gavepakke til deg som er ute etter sannheten. og det gjelder ikke minst også om du merker at det ved at de samme spørsmålene stilles flere ganger gir ulike svar, eller varierende adferd. Om jeg skal være helt ærlig så er stressymptomer i slike intervjusituasjoner hos både intervjuobjektet og meg en faktor som må kalkuleres inn i likningen, men økt  stressfakter periodevis, og reaksjoner som virker unormale sett i sammenheng med spørsmålet er alltid gøy å grave i. Det samme er agressivitet, eller sinne på områder som ikke skal utløse slike reaksjoner. Om vi igjen skal ta et praktisk eksempel fra en nylig hendelse så ville intervjuobjektet helt ut av det blå banke meg opp, Grunnen var noe så enkelt som at personen ble avkledd som en løgner og avkledningen skyldtes at personen ikke klarte å gjengi samme historie to ganger. Sannheten er som kjent langt enklere å huske enn en røverhistorie fra røvermunn.
Om du lurer på om en røver historie har opphav i virkeligheten eller ikke så skal du be om å få den fortalt med noen minutter eller timers mellomrom. For hver gang du får den fortalt så stiller du mer detaljerte oppfølgerspørsmål.
Lykke til og «stay safe»
Alt godt fra meg.
Med ønske om en virkelighsnær dag til dere alle. NÅ skal jeg ut og teste badetemperaturen før middag og en påfølgende runde med forberedelser til mer Naive Norge opptak. «The devil is in the details»

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *