«Hard som betong» en tidlig lørdag

Kjære leser, i dag er det lørdag og jeg har stablet beina under meg og tuslet en tur bryggelangs før jeg nå sitter plantet på arbeidsplassen min for en skriveøkt på den lokale bistroen. Det er noe befriende med å kunne sitte her og skrive mens folk jobber rundt meg, slik at at jeg får se folk jobbe til min egen jobbing. Hadde jeg for eksempel sittet hjemme og skulle skrive så hadde jobbingen uteblitt. Da hadde jeg havnet inn i en sirkel av lek moro, eller husarbeid og vips hadde foredraget som jeg nå sitter og skal lage aldri blitt noe av.

Når jeg nå sitter her og skal lage et nytt foredrag så kjenner jeg på et i visst press. Forgjengeren til «spetaklet» jeg nå lager er gjort mer enn hundre ganger, og da i de fleste norske byer av en viss størrelse. Med det nye foredraget «Hard som betong»  skal jeg altså på nytt fylle saler, eller konferanserom i naiviteten og risikoens navn, og da er det mye av de samme virkemidlene som gjelder. Det handler om god gammeldags storytelling, og da gjerne kombinert med spennende tall som sier noe om tingenes tilstand her til lands. I tillegg har jeg med meg et arsenal av opplevelser og videoklipp fra innspillingen av den nye serien vår «Naive Norge – Hard som betong». En serie som følger opp Svindeljegerne, men på et mørkere, og mer brutalt sett. Det handler vel om å legge bort kompromisser, og forsiktighet til fordel for norsk virkelighet. En nødvendighet om Norge skal våkne opp fra dvalen som gjør at vi sett i forhold til folketall er det landet i verden, eller folkeslaget om du vil som blir svindlet mest.
Om jeg nå i skrivende stund skal si noe om hverdagen ellers for tiden så handler det mye om å følge opp arbeidet vårt med norske banker og deres anti-hvitvaskingsarbeide gjennom analysehuset RIG. I tillegg handler det om å sette puslespillbitene som blir Tv-serien «Naive Norge hard som betong sammen», og da handler det like mye om å treffe internasjonale kontakter som selve serien i seg selv. Med denne serien legger vi nemlig til rette for å kjøre den ut over landegrensene og derfor gjøres mye arbeid i å tilpasse den på både engelsk og norsk. Det i seg selv er et eventyr.
På privaten går jeg stort sett bare å sparker i gresset og venter på ar Jr igjen skal komme på pappahelg. Det er noe helt spesielt med å ha den lille røveren i hus. Med han i leiligheten slipper jeg nemlig alt annet som måtte stå i kalenderen og lar fritid være guttetid for oss begge. Det er aldri rom for det daglige kjøret med han på Casa Kleiven. Det er heller aldri rom for å tenke på annet enn lek og moro med den lille i hus, og det kommer godt med i en periode der jeg ellers snur og vender på det meste i livet. Det handler om å skape det livet som jeg ønsker i fremtiden. En avgjørelse av gangen. Et veivalg og standpunkt tatt er nemlig så mye bedre enn å stå på vent i et veikryss. Morgendagen skaper du i dag men det vet du jo.
Nyt dagen kjære leser, og ta vare på de rundt deg. Det kan være kaldt der ute og livet er ikke for pyser.

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *