Drømmen lever

Kjære leser, dere spør ofte hvordan jeg klarer å holde tempoet opp gjennom alle dagens gjøremål, og nå skal jeg dele men først noen ord om de siste dagers hendelser. Ordet jeg starter med er «WOW», og da handler det om både New York, og menneskene som gir den byen en puls som gjør at alt og alle har en genuin tro på at de kan lykkes.

Ofte har jeg her hjemme følt at vi nordmenn ikke er så flinke til å bygge hverandre opp. At vi nordmenn er flinkere til å finne et «men» etter noen gode ord om en venn, eller kollega enn et «og». I stedet for å si «Hun er flink, men ikke så flink», så burde vi heller henge på en positiv slutt på skrytet hvis ikke blir den jo bare destruktiv, og det gjelder jo så mye.

Da jeg kom til New York for både business og pleasure sist uke, så var det egentlig en litt små-spent Kjell-Ola som landet i storbyen. I veska hadde jeg nemlig med meg den nye Tv-serien Naive Norge – hard som betong, og der Sindre og jeg har vært serieskapere, og skapt vårt nye univers så er det å skulle presentere norsk naivitet, og norsk serie laget for nordmenn flest med engelske «undertekster» omtrent som å presentere amerikansk langrenn for skivante nordmenn. Anyways, Naive Norge – hard som betong er nå vist, og så vil fremtiden vise hvor veien går videre. Gøy var det i alle fall, og jeg vet at læringen var viktig og riktig.

Læringen i byen over alle byer gikk også langt utover tilbakemeldinger på TV-serien. Læringen i byen var også at det finnes en verden der ute som er så full av kreativitet og skaper-ånd at energien smitter over på en små-sliten Kjell_Ola som egentlig ser mest frem til sommerferie, og ro. Energien til byen som aldri sover er så viktig fordi den er en påminnelse om hvor små vi egentlig er, og også hvor lite Norge er i den store sammenhengen. Den gav mer energi til full gass de neste ukene. Den gav meg troen på at skaper-lysten, og driven som gjør at jeg kan takle 18 timers dager på jobb fortsatt er der. Nå skal det skapes til kalenderen skriker sommer!

For meg handler skaperånd og lyst om noe så enkelt som å få bruke evnene mine på ulike områder, og da mener jeg at allsidigheten er driven som gir arbeidsgleden og lysten bensin. For meg føles ikke blogg som jobb om jeg kombinerer det med annet. Ikke foredrag eller Tv heller, og kombinasjonen gjør at en form for arbeid fir meg energi til de andre oppgavene. Et eksempel på det overnevnte er at jeg i dag tidlig da jeg landet gikk rett i møte med en bank for å diskutere risiko og anti-hvitvasking. Denne samtalen gav meg driv gjennom hele dagen, og når jeg nå sitter på Albert Bistro og blogger til dere så burde jeg sikkert egentlig vært både døgnvill og «jetlagged» men jeg er først og fremst bare glad, og stolt. Stolt fordi jeg har dere som leser innleggene mine. Fordi jeg får oppfylle så mange av drømmene mine i ulike prosjekter. Fordi jeg vet at jeg har så mange støttende mennesker rundt meg i mitt daglige virke, og det er faktisk det som gjør at jeg gleder meg til å ta fatt på kveldens neste gjøremål. Det består i å finpusse det nye foredraget mitt «Hard som betong», så vil tiden vise om jeg rekker en treningsøkt før jeg kollapser i sengen til kvelds. I morgen er det nemlig en helt ny dag, og den starter med risikoanalyse på RIG før vi ruller videre med filming av Naive Norge, og tid med Junior på kvelden. Jobb er ikke jobb om du elsker det du gjør.

Det er mye kjærlighet i det å skape. Takk for følget i uken som gikk.

Stay blessed!

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *