Ukens snakkis, total fiasko og sinte hvite menn

Ukens snakkis, total fiasko og sinte hvite menn

Kjære leser, har du fått en god start på uken? Selv har jeg fått den første koppen med kaffe i kroppen, og hodet fungerer dermed like raskt som det skal etter den første kaffekoppen. Det ruller på, som vi sier hjemme hos meg, og der det ruller på der kommer også momentet som følger med rulling. La oss være enige om at det heter bevegelse. Et sted det ikke er mye bevegelse er prosjektet som kalles «Nasjonalt ID-kort». Nok en gang har de ansvarlige måttet utsette lansering av dette kortet som skulle være nøkkelen til å bevise hvem man er her til lands. Et bevis som kunne vært godt å ha i en tid der vi nordmenn er verdensmestere i å bli svindlet sett i forhold til innbyggertall, og uten et fullgodt alternativ for å bevise identitet er det bare skurkene som klapper i hendene. Dagens strykkarakter går til de prosjektansvarlige. Tilbake på skolebenken med dere.

Svenskene og 18 andre EU-land klarte å lage ID-kortet allerede for ti år siden. India har visstnok gjort det 1,5 millioner ganger i uken i seks år. 12 år etter at daværende justisminister Knut Storberget (Ap) lanserte nye ID-kort og pass i 2007 er prosjektet for pass som nasjonalt ID-kort ifølge Aftenposten utsatt igjen, og da kan man jo spørre seg hvordan det er mulig å mislykkes så fundamentalt med noe som i praksis gjøres av land som er langt større, og mer komplekse enn lille Norge. Når vi vet at det nye norske passet som skulle lanseres i 2014 fortsatt ikke er lansert, og at det hele skal skyldes manglende testing av dokumentets sikkerhetselementer så får jeg en følelse av at noen har sovet i timen. At noen ikke forstår alvoret, og at noen ikke har nødvendig kompetanse for å gjennomføre prosjektet. Dette er det du og jeg som straffes for. Både i form av at vi enklere blir svindlet, og at vi som skattebetalere må ta regningen. Det eneste som er dyrere enn kompetanse er som kjent inkompetanse. Inkompetansen blant disse ID-skaperne får trolig noen hundre millioner som totale kostnader med den tid og de ressurser som er brukt uten noe som helst resultat.

Hva skjer så ellers i verden? Jo, jeg registrerer at bompengeringer har blitt den store politiker-snakkisen, og at et parti lykkes med å profitere fullstendig på i-lands problemet «bompenger» mens et annet går fullstendig i oppløsning på grunn av samme sak. Samtidig har vi en moske-skyting som sklir tilsvarende rolig gjennom mediebildet uten nevneverdig oppstyr rundt hvorfor så mange sinte hvite, unge menn setter eget liv, og andres liv på spill som følge av vrangforestillinger. Burde vi ikke være mer opptatt av å kunne stoppe disse enn å stoppe biltrafikken in til byene, eller prisen på bommen?

La oss si noen ord om sinte hvite menn.

Når jeg de siste seks månedene har fulgt tilsvarende sinte hvite unge menn som endel av et nytt TV-prosjekt så oppdager jeg nærmest like ofte som jeg reflekterer over deres sinne og hat at det kan synes som om omverden i Norge ønsker å skyve disse folka under teppet. Ofte føler jeg at de ubehagelige delene av serien vi lager er noe som verden bare vil at skal bli borte. Enda verre er det når vi forsøker å snakke med kjærestene deres. Hvorfor er det en så stor frykt for å få høre hvorfor kvinner faller for, eller velger å være sammen med banditter, skurker, og lurendreiere? Hvorfor må kvinner som støtter nazister og banditter sladdes på Tv mens skurken kan vises. Slikt vil jeg aldri kunne forstå. 

Når det gjelder sinte hvite menn som skriker etter oppmerksomhet så kan jeg forstå at vi i narsissismens tidsalder har fått pr-kåte svindlere, banditter, røvere og snart også pr-kåte og sinte hvite menn. Felles for dem alle er at de søker oppmerksomhet for ting som strengt tatt ikke er annet enn drepen for omdømmet. I alle fall for folk flest. Med andre ord; Nå har bandittene forstått det reality deltakerne forsto for lenge siden. At et synlig fjes og en god dose «more balls than brains» kan gi cash på bok. I alle fall i teorien, så vil tiden vise hvordan nasjonen Norge tar imot yrkeskriminelle som deler fra eget liv i vår nye serie. Vi kaller det «True crime in present time». 

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *