Det gjør noe med deg

Kjære leser, er du klar for uken? Det er jeg, og etter en uke sist uke med mange opp og nedturer på jobbfronten er jeg nå virkelig gira på det å få hente litt krefter gjennom eventyr med de nærmeste etter jobb de neste to dagene. Når sant skal sies så elsker jeg virkelig ukedagene, og jeg nyter det at det skjer mye på alle fronter, men jeg finner også glede ved kontrasten som helgen representerer og ikke minst om den gir meg mulighet til å komme seg ut i naturen, eller på vannet i det som her til lands heter godvær. I kveld skal jeg nyte godværet med kjæresten, og samtidig diskutere med henne opplevelser fra noen av dagens mange gjøremål. 

Det er så fint å kunne snakke om ting som gir så mange inntrykk at man har problemer med å fordøye dem. Spesielt når man velger å gå det som ikke er noen enkel vei. Den litt vanskeligere veien er jo så mye mer spennende enn den veien som alle har gått før deg. Så hører det vel også med til historien at den er litt mer humpete.

Om jeg skal følge opp «godværet» med en tanke om det gode, så vil jeg egentlig bare få lov til å dele noe dere har spurt om de siste dagene. Flere har spurt meg hvordan det går med TV-serien vi lager for tiden, og svaret er at jeg har den «gode» følelsen. Samtlige «test-seere» som har sett de første episodene har kommet med konstruktive, og fine tilbakemeldinger og selv om vi med denne serien gjør noe som ikke er gjort, og som sikkert vil skape både diskusjon og furore, så mener jeg at det er en så viktig serie at det er, og vil være verdt det. Spesielt når vi etterhvert kanskje kan bidra til en bedre hverdag for svindel-ofre, og andre som har møtt på våre nye hovedrolle-innehavere. De kriminelle.

Så er det også flere av dere som har spurt hvor prosjektet vil gå (kanal). Svaret er at den kommer vi tilbake til. I skrivende stund vil jeg egentlig bare holde fokus på å lage den beste serien om kriminalitet som er laget her til lands. Jeg vil bruke tiden med makker Sindre på de mørkeste av de mørke sidene av samfunnet, og gi dere innblikk som ikke er gitt tidligere. Underveis i denne prosessen sitter vi  med mye rare opplevelser, og vi gleder oss veldig til å ta det hele ut til dere. Vi er nemlig veldig stolt, og kanskje litt spent på om dere etterhvert finner dette like spennende som vi gjør. Skummelt har det i alle fall vært til tider.

Så en liten refleksjon.

Om du ser deg i speilet for deretter å ta en titt på bildet av deg selv på bank-kortet ditt hva ser du da? Vel, jeg fikk i alle fall en overraskelse her om dagen da banken min sendte meg et nytt bank-kort. Bildet på kortet var nemlig av en 16 år gammel Kjell-Ola, og med det i lommeboken går jeg nå rundt og føler meg som en guttunge igjen. Det vil si med mindre jeg tar speilbildet mer på alvor enn ID-dokumentet som strengt tatt burde aldri burde blitt til. Det skal vel egentlig være slik at et bilde på bankkort i Norge ikke skal være mer enn ti år gammel, og i såfall skulle jeg vært maks 26, men virkeligheten sier 41. Med dette i bakhodet, og bank-kortet med bildet av meg selv som barn i hånden er det enda mindre forståelig hvordan vi som nasjon kan være det eneste landet i verden som bruker flere tiår på å lage et nasjonalt ID-kort.

Forstå det den som kan.

Stay safe godtfolk, og ta vare på hverandre. Det kan være kaldt der ute.

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *