Aldri igjen 2018

«Hemmeligheten bak et så langt fantastisk 2019»

Kjære leser, hvordan er det på din kant? Smiler livet, eller lar du fartsdumpene i hverdagen stoppe deg, eller hindre deg fra å oppfylle håp og drømmer? Vel, kjenner jeg deg rett så er du et sted mellom målene dine, og hverdagen, og i det daglige kaoset så blir drømmene litt som den ferieturen du ikke rekker å ta. Kanskje er du en av de som rettferdiggjør overfor deg selv hvorfor du ikke har kommet dit som du kanskje skulle ønske og det er helt greit. Det er ikke alle drømmer man skal løpe etter, og det er ikke alle mål man skal nå heller. Mål skal noen ganger gå tilbake til å være drømmer, og drømmer skal noen ganger få lov til å vokse til mål. Et godt eksempel på slik endring kan være periode-spesifikke hendelser som der og da kjennes rett, men som med modning viser seg å være helt feil, og i det virrarret som det å være menneske innebærer så er ting i livet sjelden konstant. Det er slik med det meste.

Om jeg som en slags gjennomfører av alt mulig rart skal gi et råd for drømmejakt, eller jakten på lykke så vil jeg slå et slag for den indre følelsen av glede. Den følelsen som ikke handler om statusjag, penger eller fine titler men den som handler om mestringsfølelse uavhengig av tid og sted. Det er noe med det å føle seg som en gjennomfører der det  betyr noe, og ikke bare hive seg på hamsterhjulet som alle andre.

På dette området har jeg lært mye det siste året, og gjennom det å se hva drømmene mine egentlig var, og er har jeg tatt en avstikker fra den veien jeg var på full fart inn på. Valg på den veien har gjort at jeg nå finner en indre ro som jeg ikke var i nærheten av for et år siden.  Ja,, så har jeg kanskje vært litt mindre synlig utad i 2019 enn foregående år, men det kommer med en bi-effekt av indre ro, og tilfredshet.

Først av alt fordi jeg nå har satt mine egne behov før omgivelsene sine, og på den måten har jeg i større grad evnet å skjerme den lille familien min også. Ved litt større fartsdumper som jeg måtte på i fjor og året før så ble jeg mer sliten enn godt var av og til en hver tid føle på at jeg til enhver tid skulle føle på press fra alle som hadde forventninger rundt meg. Dette ble til et stress og et press som egentlig gjorde at ting ble mindre ble gøy, og selv om jeg i slike situasjoner følte at jeg var priviligert så var pliktfølelsen alltid der som en kvelende greie.

Når sant skal sies er det lite som tar livet av lidenskap, dedikasjon eller drømmer som følelsen av tvang eller plikt, og med det sagt vil jeg egentlig bare oppfordre dere til en ting; SELV OM MYE HANDLER OM SUKSESS, ELLER DET Å «LYKKES» MED ALT MULIG RART I 2019, så er det lite som gir mer følelsen av «lykke» enn det å få rolig tid til å gjøre  det du virkelig brenner for.

For meg handler det om å gå den veien jeg vil, og ikke nødvendigvis den veien som omverden har definert for meg. 

Ha en nydelig dag godtfolk. Gjør den din!

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *