En sint skattebetaler

«Tenk om samfunnet så oss skattebetalere som sine investorer – da ville de trolig hatt mer respekt for folk flest, og fellesskapets penger»

Kjære leser, i dette sekund sitter jeg og spiser litt frokost på Albert Bistro mens jeg leser mailer fra dere og oppdaterer meg på gårsdagens valg i Norge. Det politiske landskapet er endret for alltid sies det og da er det ikke til de store partienes fordel. Det kan synes som om deler av folket lar enkeltsaker styre valgene de tar, og da er taperen de partiene som har en mer helhetlig politikk. Taperen er de som faktisk er i stand til å utvikle et samfunn over tid og ikke bare hive seg på enhver trend som lukter en rask stemme uten behov for å ta en titt i bakspeilet om et år eller to. Det er egentlig ganske så skummelt. Spesielt i en tid der AS Norge egentlig går ganske greit og tidene kanskje ikke skulle tilsi de helt store behovene for endring, men la oss kalle udyret ved dets rette navn; Politiker-forakt. Politker-forakt, og sinne over enkeltsaker gjør sitt til at enkeltsakspartier som ikke har løsninger på annet enn enkeltsaker plutselig sitter med en makt som få skulle kunne forutse. Jeg lurer på hvordan det blir å se i bakspeilet om noen år.

Når vi først snakker om bakspeilet. Jeg runder i disse dager tjue år i næringslivet, og da kan det være på sin plass med noen refleksjoner. Jeg husker så godt da jeg fikk det som egentlig var min første jobb, og hvordan jeg den gang hadde en grunnleggende tro på at om jeg bare var dedikert, og jobbet hardt og målrettet så ville drømmene, og målene mine falle i fanget på meg. Jeg husker at jeg tenkte at en god kombinasjon av et klokt hode, og heroisk innsats ville komme langt. Det er godt man ikke visste den gang det man vet i dag.

Det er godt man den gang ikke visste hvor mye blod, svette og tårer som skal med for å komme noen vei her i verden. Da hadde man trolig gjort noe helt annet, eller kanskje ikke. Det er for meg noen helt fantastisk i det å få kombinere kreativiteten som en god grunder har med en liten dose analytisk tilnærming, litt kremmerånd og masse pågangsmot. Det er noe ganske så befriende med å få bygge sin egen drøm, og selv om man enkelte ganger lider både en, to og tre nederlag i jakten på drømmene så kommer det som regel alltid en seier om man jobber jevnt og trutt videre. Det er vel det grunderlivet egentlig handle om. Å legge ned innsats som få egentlig kan eller vil for å få noe så enkelt som en drøm eller et mål til. Gjerne med hjelp fra omgivelser som har troen på din skaperånd eller dedikerte kremmerevne.

Opp gjennom årene har jeg vært så heldig å jobbe med flere ulike type investorer, og like ofte som jeg legger frem strategier og resultater for disse så føler jeg på ansvaret ved å få forvalte deres investerte midler. Jeg føler meg heldig som får håndtere deres investerte penger, og på samme måte som politikere og det offentlige Norge forvalter våre skattepenger så vil jeg alltid strekke meg langt i å sørge for at de får pengene tilbake. At investorene er så fornøyde at de vil «leke» med meg igjen senere, og her er hele forskjellen fra det offentlige Norge. Veldig få i det offentlige forstår at skattebetalerne er Norges investorer. Skattebetalerne er for systemet «mange bekker små», og dermed så lite synlige en for en at de har noen formell makt, men like fullt så er de systemets investorer, og når de ikke blir sett av de som styrer så har de bare et virkemiddel, og stemme på et annet sett.

Hvordan kan NAV få miste flere milliarder til svindlere med falsk ID uten at de ansvarlige bryr seg? Hvordan kan systemet lekke så mye penger alle veier uten at noen handler?

Når forvaltningen av det offentliges midler er så riv ruskende gal at NAV systemet kan miste milliarder av våre penger uten at noen bryr seg til svindlere. Når budsjettoverskridelser ikke får konsekvenser fordi få ser at det egentlig er skattebetalernes penger som sløses bort. Våre felles verdier som foredles dårlig fordi oljen har gjort tallene så store at mange er fartsblinde så vil skattebetalerne se andre veier etter løsninger og ikke minst verdier. Verdier som kanskje kan synes fine på papiret, men hvordan skal partier som ikke har noe grunnlag for å tenke samfunn, eller god utvikling av landets eller norske byers økonomi kunne forvalte våre interesser når de er tuftet på interesse for enkeltsaker? Det er dagens spørsmål fra en litt tenkende Kjell-Ola. En Kjell-Ola som håper at nasjonen våkner, og det før vi ender opp med folk i styre og stell som er for eller mot barnebursdag. For eller mot slips på søndager eller for eller mot sko med eller ute lisser. Vi trenger styre og stell som tenker samfunn som helhet og ikke bare er valgt som følge av forakt og sinne fra opprørske investorer. 

Slikt blir det ikke resultater av. Verken i næringslivet eller i nasjonen Norge.

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *