Kjære leser, la meg gi deg en liten oppdatering på livet, men først noen ord om noe som engasjerer meg i dag. Det handler om noe så enkelt som dyrevelferden. Før sommeren ventet Dyrebeskyttelsen Norge nye rekordtall av forlatte dyr. I fjor måtte de ta seg av 8048 kjæledyr. Etter høysesongen for dumping av kjæledyr ser anslaget på ingen måte ut til å være en overdrivelse, og da tenker jeg at det er på tide at vi alle gjør det vi kan for å gi dyrene i Norge tryggere, og bedre hverdag. Jeg ønsker meg et sterkt og godt dyrepoliti som kan gi de som ikke kan snakke for seg selv en bedre hverdag i Norge. Så, da var det sagt så tar jeg gjerne deres ønsker for året og ikke minst omverden i kommentarfeltet. La oss så snakke litt risiko;

Når det gjelder risiko så vil jeg gi dere en tankestrek når jeg først er i gang og denne gang handler det om mennesker som vi egentlig ikke kan vite sikkert hvem er. De siste årene har det nemlig vist seg at flere hundre tusen kunder i norske banker ikke har vært gjennom en god Id-kontroll og flere av disse har banken heller ikke bilde av, eller vet hvordan ser ut. Tidligere antok flere av bankene at dette var greit, men så viser det seg likevel at kjenn din kun «KYC» gjelder alle kunder, og ikke bare de nye. Når vi samtidig vet at deler av det offentlige Norge ikke vet hvem som egentlig mottar trygd og at disse heller ikke er verifisert så begynner det hele å bli ganske så skummelt. Det er kanskje en grunn til at man har en jobb tross alt.

Så var det livet da. Denne helgen har jeg lovet jr også kalt Maximilian å fly småfly, og når noe er lovet til pappahelg så er det klart at det skal gjennomføres. Turen går til Kjeller for deretter å fly mot skyene i en eller annen retning, og da blir eventyret til mens vi kretser der oppe i det blå. For Maximilian er det første tur opp i et så lite fly, men han er allerede klar på at kule gutter kan fly. Det gjelder visst både Superman, og Spiderman også. Bortsett fra selve flyturen med kjæresten og Maxi så skal et nytt foredrag forberedes og så blir det sikkert noen turer med klanens bestevenn hunden Bella denne helgen.

For de av dere som lurte på hvordan det går med TV-prosjektet som Sindre Sandemo og jeg tusler med så kan jeg fortelle at det for tiden er i klippen og i mellomtiden så forbereder vi å presentere det til kanaler i Cannes i midten av oktober. Det er ganske mye å tenke på av både praktisk og juridisk karakter når man følger kriminelle i deres hverdag, men slik må det være, og nettopp derfor tar det hele litt tid. Trøsten er imidlertid at samtlige som har sett episodene som er klare vil se mer, og det betyr mye når man lager noe som kommer fra hjertet. 

Det er nemlig et hjertesukk for meg at så få her til lands egentlig ser den mørke siden av samfunnet, og spesielt ofrene som liksom blir skjøvet under teppet av samfunnet. I vår nye serie er det eksempelvis påfallende at ofrene er de TV-kanalene er mest opptatt av å sladde. Ofrene ønsker jo selv å stå frem, og fortelle sine historier også er det de som liksom må beskyttes mot seg selv mens bandittfjes som truer, og herjer får si og tenke alt de vil. Jeg skal ærlig innrømme at jeg finner dette veldig urettferdig og kanskje spesielt når flere av disse som har blitt svindlet verken blir ivaretatt av samfunnet, eller av det systemet som egentlig skal ta vare på oss alle.

Det var en tankestrek fra meg godtfolk. Ha en nydelig helg og ta vare på hverandre. Det kan være kaldt der ute.

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *