Rikdom gjorde norsk naivitet livsfarlig

Rikdom gjorde norsk naivitet livsfarlig

«Vi nordmenn elsker å hate vulgære, eller nyrike øst-europere men på svindelsiden er det nordmenn som er flauest i klassen»»

Kjære leser, nå har jeg lyst til å skrive litt om noe som jeg finner viktig, og da mener jeg viktig som i den store sammenhengen. Nordmenn svindles nå for mest i verden sett i forhold til innbyggertall. Vi er alene i verdenstoppen når det gjelder å bli svindlet, og kort sagt kan nesten alt vårt svindel-tap dekkes inn av nettbasertsvindel.

Nettbasertsvindel med utenlandske gjerningsmenn. Det er noe å tenke på!

Vi nordmenn taper milliarder til nettbaserte skurker hvert år. La meg forklare dere hvorfor.

Det meste dreier seg om milliardindustri som kjærlighets-svindel, investor-svindel,  CEO-svindel og annen svindel som for norske politimyndigheter kan virke ufarlig. «Ufarlig» er kanskje også grunnen til at svindelsaker på nett med ukjent gjerningsmann gjerne blir henlagt omtrent samtidig med at de blir anmeldt. I tillegg til å virke forholdsvis ufarlige eller fri for vold er slike saker også vanskelig å løse, og internasjonale forhold kompliserer. Politiet vet jo også at skurkene som stjeler milliarder fra Norge og nordmenn vet å skjule sine spor og i «cyber-tåka» blir kalde spor raskt kjølige. Problemet med at disse sakene er kompliserte blir ytterligere forsterket ved at Politiet i all hovedsak er organisert for en annen type kriminalitet enn det som nå truer oss  på nett i 2019. I mitt møte med Politiet opplever jeg ofte at de fortsatt tenker at raneren truende kommer inn gjennom en dør mens dagens skurker gjerne sitter i Asia, eller Øst-Europa. Dagens banditter kan svindle «Naive Norge» fra egen sofa, og belønningen er gjerne rekordutbytte. Vi snakker om flere hundre millioner i enkelt tilfeller. Det handler om at fokus innen svindel hos myndighetene er på forebyggende, og at man fortsatt er organisert i politi-distrikter, og nasjonale organer mens kriminaliteten er global.

Det handler om internasjonale nettverk som kombinerer ulike former for kriminalitet. Ser man dem litt i sømmene så ser man også at disse nettverkene vet å bruke internasjonale barrierer til sin fordel. De kombinerer narko-kriminalitet med våpen og gjerne også smugling. Kriminalitet på nett gjøres fordi risikoen for banditten er minimal, og det er også straffen om det først går galt for skurken. Godt organisert er det gjerne også. Det er dermed ikke individer, som i egen regi svindler, men svindel-celler som gjennom sin struktur svindler for milliarder, og penger stjålet fra kjærlighets-hungrige nordmenn, nordmenn som drømmer om rask rikdom, eller økonomidirektøren som skulle gjøre toppsjefen glad men ble CEO-svindlet». Det handler om noe så enkelt som at når Nigeria-svindlere hver måned oppretter 25.000 kontoer i falsk navn, og med falsk identitet i England så blir disse misbrukt til å lure også nordmenn, svensker og dansker. Det handler om at konkurranseutsetting av selskapsetableringer innen EU gjør sitt til at ID-verifiseringskrav og «Kjenn din kunde prosessen» (KYC) bidrar til at det svakeste leddet i kjeden tiltrekker seg skurkene som igjen bruker disse landene som mellomstasjoner for penge-transaksjoner. Det handler også om at enkelte steder i verden har valgt en profil som tiltrekker seg skurkene, og nærmest beskytter disse mens andre land har valgt offerrollen. Vi nordmenn har blitt verdensmestere på offer-siden, og skal vi snu trenden så må Norge tenke helt nytt.

Først av alt så burde Politi-Norge få en ny organisering når det kommer til svindel. Ved å lage en spesialenhet hos Politiet på nettsvindel, og teknologibaserte trusler fra det store utland, så ville man i større grad kommet de store svindelligaene til livs. Samtidig handler det om å få Ola og Kari til å forstå at «Kjærlighet ikke koster penger» at Vi lever i en ny tid der «verifisering av fakta og sannhet» er viktigere enn noen gang, og tillit er noe  som må opparbeides over tid. Det norske tillits samfunnet må erstattes av det nye «kunnskapssamfunnet», og i det er det ikke rom for å være naiv, eller for å gi bort penger ved dørene.

Like galt som at Nav taper milliarder på svindel er det at norske individer gir bort pengene sine så altfor lett til lurendreiere. Like håpløst er det å tro det beste om folk intill det motsatte er bevisst når resten av verden ser verden helt motsatt.

Kjære leser, når jeg nå skriver dette innlegget så handler det om at jeg enkelte dager får flere tiltalls mailer fra nordmenn som er svindlet. De vet ikke hvem de skal gå til. 

Jeg får jevnlig mailer fra folk ansatt i det offentlige som er bekymret for at svindlere og lurendreiere får fritt frem, og da spør jeg dere kjære Norge. Når er nok egentlig nok?

Hvor mange skattekroner må  den enkelte av oss innbetale når svindeltap i det offentlige skal dekkes inn før vi tilter? Hvor mange millioner skal norske individer tape til notoriske banditter før vi skjerper oss? Hvor mange saker skal henlegges i Politiet før vi forstå at vi må tenke annerledes. Hvor mange skal få livene sine ødelagt av egen naivitet eller dumskap før vi forstår at Norge er i ferd med å ta en posisjon ingen vil ha.

Vi er verdensmestere i å bli lurt, men det er litt som Keiserens nye klær. Vi ser det ikke selv.

Hilsen fra en Svindeljeger som ønsker at folk flest skal forstå hva vi er i ferd med å bli.

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *