Mørke skyer og dyre lån

Mørke skyer og dyre lån

«Det å kjøpe seg glede i høstmørket og to grunner til bekymring»

Kjære leser, er du en av de som lar deg prege av de mørke eller grå dagene?  Vel, aldri i verden tenker du kanskje, og lurer på hvorfor spørsmålet  i det hele tatt kommer. Når sant skal sies så har jeg personlig blitt utrolig oppmerksom på hvor mye gråværet og vintermørket påvirker meg, og dermed kommer spørsmålet til dere også. Jeg er nemlig selv en fyr som er fullstendig avhengig av litt sol-sekunder, og blå himmel over hodet når tiden er som mørkest og får jeg det så går de mørke eller grå dagene deretter så mye enklere. Litt sol er rett og slett en nødvendighet som vi nordmenn burde få på blå resept om du spør meg. 

Helgen som var tok jeg konsekvens av behovet for litt sol og lys. Jeg dro derfor en tur til Madrid. Der fikk jeg i tillegg til hygge med kjæresten muligheten til å hente nye krefter og energi samtidig som jeg fikk litt inspirasjon til kommende prosjekter, og med den på plass kjenner jeg at dagens regn og gråvær bare preller av. Preller av som piss-regn på en Bergenser.  (Turen var ikke sponset og jeg betalte den med egne penger om dere lurte.  Enkelte av dere spør jo alltid om sånt).

Mens jeg samlet tankene i Madrid reflekterte jeg litt over noe som jeg ville dele med dere. Dette er nemlig verdt en tanke. 

Bekymring nummer 1:

Etter at de nye gjeldsregistrene ble iverksatt 1. juli, er en fullstendig oversikt over nordmenns forbruksgjeld endelig klar. Tallene vekker oppsikt. Nordmenn skylder til sammen 170 milliarder kroner, ifølge statistikk som E24 har fått fra Gjeldsregisteret. Det er mye mer enn myndighetene tidligere har lagt til grunn. Mer oppsiktsvekkende er kanskje hvordan denne gjeldsbyrden er fordelt. Tallene viser at en mindre gruppe – som like fullt teller 207.000 personer – sitter på 60 prosent av all forbruksgjeld i Norge, eller 86,9 milliarder. Det er skremmende!

Om vi samtidig ser på hvordan nordmenn i stadig større grad refinansierer gjeld ved opptak av ny gjeld så er gildet et komplett kaos, og da er det kanskje ikke så rart at enkelte bekymrer seg over utviklingen. Det kan nemlig tyde på at ståa for Ola og Kari´s glade dager er finansiert av annet enn bare egen lommebok. Når vi da nærmer oss jul og ny kjøpefest, så vil situasjonen kunne forverres ytterligere for enkelte og selv om gjeldsregisteret nå gir oss en bedre pekepinn, og mulighet for brems enn tidligere så er det ikke sikkert at det er nok. La meg gi deg grunnen til hvorfor.

Det handler om manglende innsikt i det totale bildet. Her har rammegiverne en jobb å gjøre.

Bekymring nummer 2:

Den siste tiden har jeg fulgt aktiviteten til en endel kriminelle som har valgt svindel ved låneopptak som sin forretningsmodell, og det jeg finner skremmende ved statistikken over i kombinasjon med svindel er at mennesker som egentlig ikke skulle kunne få lån blir misbrukt ved ID-svindel. En svakhet ved systemet som det er i dag er at det nye gjeldsregisteret kun dekker usikret gjeld, og dermed uteblir eksempelvis billån, eller annet der banken har et pant. Sagt med andre ord, så har billån tatt opp i andre menneskers navn blitt et yndet svindel-objekt, og det gjøres over en lav sko fordi svakheten ved etablering av billån kommer svindleren til gode. Først av alt er ID-kontrollen i salgsprosessen ved bilkjøp helt elendig. De færreste sjekker egentlig hvem kjøperen er, og grunnen er ganske enkelt at det sjelden eller aldri er krav om bank-id eller id verifisering ved bilkjøp. I tillegg ønsker jo selgeren salg, og tapene tar tid å innse for bankene om kontrollen hos forhandleren som treffer kunden er dårlig. 

Deretter vet ikke selgeren noe om den «reelle gjelden» til personen ved låne opptak. Grunnen er at gjelds-registeret ikke dekker bil-gjeld, og konsekvensen er blant annet at svindlere ved å stjele en identitet kan kjøpe mange biler i løpet av kort tid i en persons navn. En annen side av dette er at ryddejobben i etterkant blir massiv fordi bildet er så uoversiktlig.  Det gjelder ikke bare for svindlere men for alle som ikke vet å sette tæring etter næring og pusher grensene for hva egen økonomi takler av gjeld.

I flere tilfeller som jeg har sett  gir gjeldsregisteret et skjevt bilde, eller misvisende utsnitt av virkeligheten fordi kombinasjonen av sen oppdatteringsfrevens og ufullstendig innsyn i gjeld blir som å gi banken eller finansforetaket en krykke når den burde hatt to. Like fult er det hakket bedre enn før om det ikke gir en falsk trygghet. Det vil tiden vise!

Når det gjelder nordmenns stadig økende gjeld er det bare en ting å si. Det er nok flere som burde ønske seg impulskontroll til jul.

Med ønske om en god førjulstid til dere alle. Med eller uten impulskontroll.

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

1 kommentar

  1. Hei Kjell Ola.

    Dette var interessant å lese, og du tar opp flere ting som et av interesse. Enig i det du sier om at gjelden er uforholdsmessig høy, og det er liten tvil om at en betydelig gruppe låntakere har tatt opp for mye i gjeld.

    Samtidig mener jeg at ett spesifikt tiltak har blitt oversett i lang tid. Bankenes sikringsordning gir forbruksbanker den samme dekningen som vanlige sparebanker. Det brukes aktivt i markedsføring utenlands, blant annet i Finland og Sverige (hvor begge land som EU medlem har forsikring på 100.000 Euro versus 2 millioner i Norge). Det skaper en flom av innskudd til bankene, og er en form for indirekte subsidiering.

    Disse pengene brukes deretter til å tilby forbrukslån til de samme EU kundene, i bytte mot høyere innskuddsrenter. Med andre ord skaper sikringsfondet et incentiv til videre markedsvekst ved å «gire» inntjeningen i form av høyere innskudd. Skal man ta fatt i noe så bør det være å revidere denne ordningen i første omgang.

    Ellers kan man også revidere maksgrensen på rentefradrag ved opptak av usikret gjeld, der kredittkort er unntatt fra grensen på 17%. Det er ingen grunn til at kredittkort skal ha et slik unntak sammenlignet med ordinære forbrukslån.

    Ellers er jeg helt enig i det du sier om Gjeldsregisteret. Var dog ikke klar over at billån ble utelatt fra kalkulasjonen, og antar at du her sikter utelukkende til billån med sikkerhet. Jobber selv i bransjen, og har et ønske om at vi klarer å skape et stabilt rammeverk for alle parter.