Svarte penger og det store bildet

Kjære leser, i skrivende stund sitter jeg og leser om flere av hvitvaskings-skandalene som herjer med nordiske banker, og da kan man spørre seg følgende; Er det mangelfulle rutiner, og kontroll eller manglende etikk og moral som gjør sitt til at så mange banker i løpet av kort tid har blitt tatt med urent mel i posen når det kommer til anti-hvitvasking, og regelverksbrudd? Jeg har jobben med flere av de største bankene når det kommer til slike rutiner over tid, og jeg vet derfor alt om hvor mye ressurser som skal til for å kartlegge alt som kartlegges kan når det kommer til risiko utsatte overføringer fra mottakere, avsendere eller avsenderland som stinker skittent spill. Ofte er det et så komplisert puslespill at brikkene i seg selv ikke gir mening, men så skal man huske at bankene etterhvert har så mye ressurser i både ansatte og systemer at de egentlig finner det de vil finne. En av de større bankene som jeg begynte  å jobbe med på anti-hvitvasking for ti år siden var den gang rundt syv ansatte på det de selv kaller AML. I dag har banken 700 i samme funksjoner. Sagt med andre ord så bruker bankene i dag så mye penger på anti-hvitvasking og kartlegging av mulig misbruk eller juks at de egentlig kunne drevet kampen mot svart økonomi for samfunnet samlet, og på mange måter så gjør jo også bank og finansverden det i 2019. I alle fall målt i årsverk.

Etter Twin Towers hendelsen og 9/11 var det i praksis amerikanske myndigheter som skjøv ansvaret for å stoppe svart økonomi over på bankene, og noen tiår senere har verdens ulike nasjoner samlet seg mot hvitvasking, terrorfinansiering og korrupsjon i samfunnsansvarets, og frykten for bøters navn. Det skal ikke skyves under en stol for at myndighetenes mulighet til å bøtlegge eller straffe bankene er et vel så godt argument for at bankene handler, og nettop her har vi sett en stor endring de siste årene.

Da min forretningspartner Preben og jeg startet Risk Information Group (RIG) for et tiår siden, så var vi den gang overbevist om at vår innsats for bankene og finansverden ville handle om hvor gode vi var på å avdekke kriminalitet gjennom jobben RIG gjorde. Det skulle ta mange år før vi kom dit. I nesten et tiår ble vi stort sett målt på å ha en rutine  å tilby som kunne tilfredstille de ulike tilsynene, og slikt sett er det ikke så rart at det kommer mange saker i disse dager.

Transparens fra nyere tid gjør også tidligere adferd av det skitne slaget mer synlig og sett i et slikt lys vil saker som avdekkes i 2019 kunne kaste skygge også over tidligere tiders handlinger. Det vil flere nå måtte erfare. Selv om man den gang ikke hadde de krav og løsninger til transparens som man har i dag, så vil det bli lettere å dømme tidligere metodikk og etikk med fasit i hånden. Man vil også enklere kunne skyte budbringere med budskap som «vi har null tolleranse for hvitvasking» eller «nulltolleranse for korrupsjon» fra tidligere tider fordi fasiten og det faktiske bildet viser at de trolig den gang ikke levde etter egen lære.

Det er en kamel som kan være vanskelig å svelge. 

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *