Tvinges til kontakt med svindleren som svindlet deg

Kjære leser, det er nærmere et år siden sist jeg følte for å skrive noe som helst, men nå vil jeg si noe i en sak som engasjerer meg. 

«Det kan ikke være slik at svindeloffer skal tvinges til å ha kontakt med svindleren som svindlet den»

I dagens Norge har vi en utbredt rettferdighetssans som gjør sitt til at den som har blitt utsatt for noe urettferdig gjerne får oppreisning i en eller anne form. Har du eksempelvis blitt utsatt for vold, og har blitt tilkjent voldsoffererstatning som seg hør og bør, så vil du få utbetalt tilkjent erstatning fra staten. Staten vil deretter kreve inn pengene fra «voldsmannen/kvinnen». På denne måten sikrer vi at utbetalingen og oppreisningen faktisk skjer.  Gjerningsmenn har det jo ikke alltid med å ville betale for seg uten at staten legger nødvendig press.

«Det kan ikke være slik at det ikke får noen konsekvens for svindleren økonomisk at den blir idømt et erstatningsansvar. Svindelerstatning er i praksis umulig å inndrive, som betyr at offer sitter igjen med smellen»

Om vi drar sammenlikningen til bedrageri, eller det som på folkemunne heter svindel så er det slik at om du blir tilkjent erstatning i en svindelsak, så er du selv ansvarlig for for å kreve inn pengene fra svindleren eller via namsmannen. Staten forskutterer ikke erstatningssummen, og gir ikke bistand utover namsmannen, som  oftest ikke finner verdier å ta utlegg i.  Sagt med andre ord så er du nederst på offer-rangstigen som svindel-offer, og om vi da tar med i betrakning at svindelsaker ikke akkurat prioriteres i statistikkene som  omhandler løsningsprosent, eller ressursbruk i Politiet så blir du taper som offer på alle fronter ved denne kriminalitetsformen.

Om vi tar med i regnestykket at det å bli svindlet ofte gir offeret både psykiske og fysiske plager som følge av påkjenningen, og i tillegg kan gi dårlig økonomi livet ut så er mekanismen som skal bidra til å gi offeret en slags oppreisning en av de viktigste virkemidlene vi har. I mange tilfeller kan det å faktisk få utbetalt «erstatning» handle om liv eller død. I flere tilfeller som jeg har sett er tendensen at nordmenn som har blitt svindlet ender opp med å forsøke å ta sitt eget liv. I enkelt tilfeller klarer de det også.

Burde ikke vi som samfunn da i alle fall sørge for at de som faktisk klarer å bli tilkjent oppreisning får midlene som de er tilkjent? Burde vi ikke gi de som allerede er plassert i gapestokk sosialt som følge av å ha blitt lurt en litt enklere hverdag? Det er ikke rettferdighet å gjøre det enklere for banditter å rømme fra gjeld når offeret trenger all den hjelp de kan få.

Til dags dato har jeg aldri hørt om et svindeloffer som har fått utbetalt den tilkjente erstatningen.

Som Svindeljeger mener jeg at dette en tanke-strek som vi alle bør ta innover oss. Ukentlig blir jeg kontaktet av mengder med mennesker via svindelhjelp.no, og de vet ikke hvordan de skal takle all håpløsheten og skammen. På toppen av dette får de ikke tilkjent erstatning utbetalt.

Neste gang er det du, din familie eller jeg som ryker på en smell.

Nå må storsamfunnet ta ansvar, og hjelpe den svake part. Svindeloffererstatning for privatpersoner, begrenset oppad til 60G. Da ryker ikke huset for de fleste.

Del innlegget om du bryr deg!

Alt godt fra meg.

Mvh

Kjell-Ola Kleiven

– Svindeljeger

Styreleder Risk Information Group (RIG)

Styreleder Raven Cyber Intelligence Solutions (RCIS)

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *