«Produkter fra havplast er tingen om du skal handle og vil gjøre noe bra for verden»

Fra søppel til gatemote, briller og skateboard

Kjære leser, det siste året har jeg virkelig fått øynene opp for alt man kan lage av havplast, og når sant skal sies så har jeg brukt noen kroner på produkter som er laget fra søppel som kommer er hentet opp fra havet. Jeg har kjøpt meg en Real Madrid fotball-trøye, og havplastsko fra merket Adidas. Jeg har hamstret endel Gant skjorter i beste havplast stil, og nå har jeg endelig funnet et merke som lager briller og solbriller fra havplast. Det heter Sea2see. Når det kommer til å rydde opp i havene våre, så er det en oppgave som vi alle deler, og med det presset som er på vår generasjon når det gjelder å levere fra oss en klode som henger litt på greip til våre barn, så er det havet, og all søpla som flyter ut der jeg er mest bekymret for. I land tid har man mange steder i verden brukt havet som en ren søppelfylling, og alt som vi mennesker ikke lenger har ønsket har blitt dumpet til i det våte element. Det er nesten så man skulle tro at det for enkelte har vært slik at det å dumpe i havet har vært som å leve etter «om problemet er ute av synet så er det ute av verden». Når forskere nå har funnet mikroplast i fisk, og man samtidig vet at det vil være mer plast enn fisk i havet så er det grunn til bekymring.

 Det at kjente merkevarer som Gant og Adidas velger å gjøre produkter fra havplast er noe jeg virkelig digger, og om jeg skal gi andre honnør for å gjøre det samme så kan det være verdt å nevne Bureo skateboards, og det rene havplastmerket Ecolaf. Det er utrolig kult at disse evner å kombinere bærekraft med lønnsomhet. Det varmer nemlig både et blårusshjerte, og et miljøhjerte,
Her er noen av mine favorittprodukter fra havplast.
Jakken, og genseren på bildet er laget i havplast. Det gjelder også høyhalseren og losjakken på bildt øverst samt drakten til Real i midten. På bildet nedenfor er skjorten laget av havplast og kommer fra Gant.
 

Pågang, og frykt

Kjære leser, ny dag gir nye muligheter sies det, og med nye muligheter kommer også en liten tekst til dere. Den handler om en oppdatering på alt som skjer mens både snøen og livet flyr av gårde. Flyr mot lysere tider, og ikke minst mot den første pausen siden jula forlot oss. La meg ta en god slurk av kaffen på stamstedet her på brygga før jeg fortsetter.

De siste dagene har vi hos min arbeidsgiver Risk Information Group opplevd en større pågang fra folk som ønsker å sikre seg privat, og det er det med et frykten for å bli kidnappet som har satt en støkk i nordmenn. Frykten for å forsvinne sporløst har ført til at flere har hevet seg på mail og telefon til oss, og tro det eller ei, men nå er vi altså i ferd med å tilby det vi kaller «strategisk beskyttelse» til et større kunde-segment enn jeg visste fantes når det kommer til slikt. Livet vil alltid overraske sies det, og det gjelder visst også på jobb.
Om vi skal fortsette litt jobbrelatert så er januar måned høysesong for svindel av den truende arten, og vi ser allerede at ganske mange her til lands i løpet av årets første uker har blitt truet med det jeg vil kalle «løse trusler» i kategori Nigeria-svindel. Ganske mange av dere har røket på å betale også å da handler det om å betale for å slippe unna trusler som kan handle om alt fra utroskap til dumskap foran eget web-kamera. Uansett hva du blir truet med, så husk at det å betale sjelden løser noe som helst. Har du full panikk og total mangel på hvilepuls så er det beste tipset å spørre noen som kan slikt. Flere av dere spør meg jevnlig, og det er også lov.
Om jeg skal fortsette denne lille oppdateringen med å være litt privat, så kan jeg si at jeg virkelig nyter dagene med kjæresten min Thao, og etter at hun visste seg å være en ekspert på det å gå i fjellet har jeg innsett at jeg trenger en ny runde med kanariskefjell og kappløp med Thao opp fjellsidene. Vi kommer derfor til å ta en langhelg ned til øya igjen ganske snart, og denne gangen fyller vi Casa Tranquilo som jeg kaller huset mitt der nede med venner. Vi fyller huset med venner og bretter opp ermene for å lage nye minner under kanarisk sol, og i både fjell og sjø. Når vi snakker om fjell og sjø så har jeg for 2019 bestemt meg for at jeg har lyst til å lage et nytt nettvideo konsept der jeg oppdager mer av Norge.
Form og farge er ikke helt klart enda men jeg vet så langt at jeg i alle fall må finne veien til Sognefjorden, og Lofoten før 2019 blir til 2020. Det handler om å sette ut på eventyr i eget land. Om verden, og livet vil det slik da.
Flere av dere har spurt om noen bilder fra tiden etter jul, så før jeg hiver meg rundt for å gjennomføre et Naive Norge foredrag så slenger jeg ut følgende bilder til dere. På veien skal dere også få den gode følelsen av lykke som har hengt ved meg siden jeg ble kjent med Thao før jul.
La oss nyte dagen godtfolk. Nå skal jeg ut døra på Albert Bistro, og kjøre Naive Norge for noen hundre bankfolk.
Ta vare på hverandre godtfolk. Det kan være kaldt der ute.
 

En siste advarsel

En siste advarsel

Kjære leser, mens snøen laver ned utenfor vinduet sitter jeg her, og sipper til kaffen mens jeg skriver til dere, og da tenkte jeg nærmest først av alt å la en skikkelig luring få føre pennen. Her kommer budskapet. (Denne fikk jeg nemlig på mail i går, og det har nok mange av dere andre gjort også).

SISTA VARNING til kjell-ola.kleiven@rignorge.no!

Jag ger dej de sista 72 timmarna för att göra betalningen innan jag
skickar videon med din onani till alla dina vänner.

Den senaste gången du besökte en porrsite med tonåringar, laddade du ner
och installerade mjukvara som jag utvecklat.

Mitt program slog på din kamera och spelade in din onani. Min mjukvara har
även laddat ner alla dina e-postkontakter och en lista på dina
Facebookvänner.

Jag har både 4mqt5lai.mp4 med din onani såväl som en fil med alla dina
kontakter på min hårddisk.
Du är synnerligen pervers!

Om du vill att jag skall radera båda filerna och förtiga hemligheten, så
måste du skicka mej en Bitcoin betalning. Jag ger dej de sista 72 timmarna.
Om du inte vet hur Bitcoin skickas, så googla det.

Skicka 20.000 SEK till denna Bitcoinadress omedelbart:
39wkF4xUdaSYLmNzJKG9QuaY9yGESm1uTc

1 BTC = 32.800 SEK, så skicka exakt 0.613468 BTC till angiven adress.

Försök inte lura mej. Så snart du öppnat detta e-postmeddelande, så
kommer jag att få veta det.

Denna Bitcoinadress är kopplad enbart till dej, så jag kommer att få veta
om du sänt det korrekta beloppet.Om du inte gör betalningen, så kommer
jag att skicka din onanivideo till alla dina vänner i din kontaktlista som
jag hackade.

Här är betalningsuppgifterna en gång till:

Skicka 0.613468 BTC till denna Bitcoinadress:

39wkF4xUdaSYLmNzJKG9QuaY9yGESm1uTc

Du kan gå till polisen men ingen där kan hjälpa dej.
Jag bor inte i ditt land. Jag översatte detta meddelande till ditt språk
så du kan förstå det.

Lura mej inte!Glöm inte skammen och om du ignorerar detta meddelande kommer
ditt liv att gå i kras.

Jag väntar på din Bitcoinbetalning.

Rasmus
Anonymous Hacker

(Så kan vi jo bare konstantere først som sist at dette selvfølgelig er snakk om en generisk form for Nigeria-svindel, og at det ikke finnes noe å frykte)

God tirsdag godtfolk og stay safe.

 

Utpressing er utpressing uansatt hva det presses med

«Det å betale i en slik utpressingssak er det dummeste man gjør»

Kjære leser, i dag kunne vi lese i flere aviser at  naboer er i sjokk etter at milliardærkona Anne-Elisabeth Hagen (68) trolig er bortført, etter å ha vært borte i nærmere ti uker, og dermed har Norge fått en sak som så langt har vært lite vanlig her til lands men som like fullt er et økende problem i utlandet. Politiet antar at kvinnen er bortført. Det er framsatt krav om løsepenger, ni millioner euro (cirka 85 millioner kroner), som ønskes betalt i kryptovaluta. Politiet har ikke siktet noen i saken. Det hele kan minne om alt annen enn norsk hverdag og mer om en krimroman eller Hollywoodfilm.

Jeg kjenner rent umiddelbart at denne saken minner mye om det vi ser av annen utpressing her til lands, og da gjerne nettbasert sådan. Slike saker har jeg brukt tid på flere av. Denne saken skiller seg ut fra mengden av utpressingssaker i at det er et menneske som er tatt gissel, og dette reflekteres også i summen som utpresseren ber om. Utover dette virker det som saken har mye til felles med sex-tortion, deep-fakes utpressing, og andre former for utpressing som skjer i en tid der slike saker ikke gir nevneverdig risiko for utpresseren, og oppsiden rent økonomisk sett er høy. Om man ser på denne saken som nå topper de fleste nettavisene, så tenker jeg umiddelbart at metoden som her benyttes er metoder som vi tidligere har sett i land nær oss, og da gjerne i form av fenomenet Tiger-kidnapping. I disse tilfellene er det det å betale det samme som å gi utpresseren en velfungerende forretningsmodell, og da har man likevel ingen garanti for at problelemnt løses. Det å betale er også et sett å si at utpressing gir en lønningspose, og slik kan man ikke ha det.

Når et menneske er borte da kan ikke saken havne i bortglemt eller henlagt boksen hos Politiet.

Nei, kjære godtfolk. Denne saken er i all sin hollywoodske utforming tragisk for menneskene involvert, og for oss andre er den en påminnelse om at metoder som vi kjenner fra øst-europeiske utpressingsbander nå kan bli hverdag også her hjemme. Om alt er som det kan synes da for i slike saker så er det umulig å forutsi hva som egentlig har skjedd. I alle fall før alle kortene ligger på bordet.

 

Hekta på drone!

«Det å fly og ta bilder eller filme er så kult det»

Ja, dere har kanskje fått det med dere jeg er fullstendig hekta på å fly drone, og da er det jo bare naturlig å dele noen av drone-opplevelsene mine her på bloggen. Det er jo liten tvil om at jeg virkelig har funnet meg en ny hobby og bestevenn i Mavic Air dronen min, og før noen av dere rekker å lure. Jeg er ikke sponset av Mavic. Jeg har kjøpt dronen selv, og elsker alle opplevelsene den gir meg. Her har dere litt drone-gøy fra den siste tiden.
Ikke for annen grunn enn at drone er både kult og spennende. I tillegg får jeg kombinert et aktivt liv med noe av det beste jeg vet om. Film og bilder. Her kommer noen bilder fra flyturer den siste tiden.
 

Konturene av året ditt, og hamsterhjulet du valgte

Kjære leser, har du funnet formen på ditt 2019 enda? Vel, på min side så er jeg i alle fall i ferd med å se konturene av hva året skal gi, og hva det innebærer. Det i seg selv er en start, og midt mellom alle de daglige gjøremålene som gjør at man som regel er nede å detaljnivå i alt mulig rart, så evner jeg fortsatt å beholde litt av fugleperspektivet som jeg har igjen fra ferien. Jeg evner fortsatt å se de store linjene i hva jeg vil med 2019, og hvordan jeg vil at året skal se ut når vi sklir inn i 2020. Det er noe med å klare å holde på fuglepespektivet så lenge som mulig når hverdagene flyr unna mens vi hamrer føttene mot hamsterhjulet, og nærmest holder oss fast i det samme hjulet når farten øker og tiden flyr. For det moderne mennesket er «hamsterhjulet» en nærmest altoppslukende greie, og om du skulle være i tvil om hva jeg mener med uttrykket, så mener jeg din og min streben etter å være flink på jobb. Være en god familiefar, eller mor. Være en god kjæreste. Få tid til trening og venner. Dele minner i sosiale-medier, og finne tid til å ta vare på seg selv. Ta ansvar for egenutvikling og læring mens vi måles opp og ned av omverden som ser hele spetaklet fra utsiden gjennom kanaler som Instagram, Facebook, Blogg og Twitter. Jeg blir sliten bare av å skrive om det. #Likesandshares

Vi moderne mennesker spinner nærmest rundt vår egen akse i søken etter anerkjennelse og suksess i en tid der det å være litt flinkere enn i går, og litt smartere enn i fjor er målet vi alle streber etter. Vi streber etter finere titler, mer velstand og et enklere liv mens vi samtidig pådrar oss flere forpliktelser, mer ansvar enn vi hadde i fjor. Bare vi når toppen så blir alt så mye roligere tenker Ola og Kari Nordmann der han og hun retter på topplua underveis, men som en hver topptur-ekspert vet så blåser det mer på toppen enn noe annet sted. Når du endelig når toppen så lærer du også at det som regel ligger en ny topp bak det som syntes å være toppen over alle topper, og vips er du i hamsterhjulet igjen. Du løper mot en ny topp med konkurrenter i helene og frykt i blikket.
Nei, jeg tok meg selv i det da en bekjent tok tak i meg på trening i dag. «Hvordan rekker du å trene frem sixpacken med alle dine gjøremål» spurte han, og der et sted mellom hans utblesende spørsmål, og mitt morra-tryne så fant jeg svaret i et oppgitt gjesp, og et påfølgende sukk før jeg mumlet ut følgende; «Den forsvant med høststormen» sa jeg og innså samtidig at jeg måtte bli ført år gammel for å ikke overgjøre. Jeg måtte blir førti for å forstå at fine titler er gratis fordi forpliktelsene i en fin tittel ofte er mye jobb, og svette uten at kompensasjon nødvendigvis henger på greip. Det samme er det med veldig mye annet, og nettopp derfor søker jeg opp i mitt halvårlige fugle-perspetiv for å finne ut hvilket av hamsterhjulene jeg skal velge å stoppe innom i 2019. Jeg er nemlig for gammel til å løpe tjuefire sju, og jeg er også gammel nok til å se at jeg må velge mine slag og kamper. Jeg er også så klok av skade at jeg vet hvilke hamsterhjul som ser spennende ut, men som i realiteten vil være en prøvelse uten belønning for vi er mange som løper og alle kan vi ikke vinne. Alle kan ikke få belønning eller medalje heller, og spesielt ikke i disse tider der det er så mange om beinet. Så mange som vil ha suksess og nærmest for enhver pris.
Derfor har jeg også periode sixpack- den kommer når jeg har tid, ork, mot og lyst til å grave den frem.
Nei godtfolk! Jeg tror essensen i denne teksten er at jeg ønsker dere alle en god start på året i hamsterhjulet deres, og da mener jeg enten dere løper skoene av dere for mer penger, finere tittel, for barna i Afrika eller dyrevelferden. Uansett hva du velger å gjøre så vil du i løpet av 2019 måtte gå noen runder med deg selv på hvorfor du begynte å løpe i første omgang, og da kan det være greit å huske på grunnen til at du startet, og hvordan du så for deg reisen. Grunnen til at du valgte ditt virke eller din drøm å følge. Du gir jo ikke opp underveis for det er du ikke typen til, og før du vet ordet av det så er det både sommer og snart jul igjen.
Godt løp, og husk å puste med magen. Vi sees til sommeren med medalje rundt halsen, og pause-knekk i knerne.
Stay safe godtfolk, og ta vare på hverandre. Det kan være kaldt der ute.
 

10 argumenter som du bruker for å slippe å følge grunder-drømmen, og 10 svar

10 argumenter som du bruker for å slippe å følge grunder-drømmen, og 10 svar

Kjære leser, ofte blir jeg spurt om «hvordan» man mobiliserer krefter eller finner mot til å følge drømmen om egen virksomhet. Her følger deres grunner til at dere ikke tørr å satse på eget foretak, og mine svar på hvorfor dere likevel burde. Punkt for punkt. Deres topp 10 mot mine svar på de samme.
  1. Ideen min er ikke så genial likevel, så hva er vitsen
  2. Det er sikkert noen som har gjort det før meg
  3. Det er for risikabelt å starte noe eget i år – neste år er sikkert bedre
  4. Jeg skulle bare hatt noen millioner så kunne jeg ha startet
  5. Det hadde vært så mye lettere om jeg ikke bodde i Norge
  6. Ideen min er sikkert forut for sin tid
  7. Jeg er ikke kvinne fra bygde-Norge, så jeg får ikke støtte hos innovasjon Norge
  8. Jeg har det så godt der jeg er, og starte eget er risiko
  9. Å starte eget er en drøm, men tenk om det blir et mareritt..
  10. Tenk om jeg sier opp jobben min og angrer
Her følger mine svar som kanskje kan gi deg guts til likevel å gi gass.
  1. Ideen din er god nok til at du fortsatt har den i hodet, og det er ikke ideen i hodet som mangler noe men motet i brystet
  2. Ja, det kan hende at noen har vært før deg. Omtrent som Coca Cola før Pepsi men du kan være smartere. Porsche oppfant ikke bilen de perfeksjonerte den
  3. Du skal ikke utsette til i morgen det du kan gjøre i dag.
  4. Ingen ide krever millioner for å komme i gang. Om du trenger millionene underveis så er du allerede på vei
  5. Norge er verdens beste land å starte eget i. Om alt går til helvete så havner du ikke på gata. Kun på ny adresse i et litt mindre jålete postnummer
  6. Det har aldri skadet noen å være tidlig ute.
  7. Ta med en kvinne fra bygde Norge, eller søk fordi ideen din er god og selv innovasjon Norge må annerkjenne smarte folk fra byer i blant
  8. Du kan velge å bygge noen annen sin drøm eller du kan bygge din egen. Et liv uten risiko og «reward» er ikke et liv
  9. Selv et mareritt tar slutt, og da har du en ny mulighet til å skape en drøm
  10. Du angrer aldri på det du gjorde. Det gir læring å mislykkes. Å ikke gjøre, eller følge en drøm gir anger. Tenk bare om jeg hadde….

Lykke til

 

19 ting jeg virkelig ønsker meg for 2019

19 ting jeg ønsker meg for 2019

Kjære leser, vel overstått jul og nyttårsfeiring til deg! Jeg har hatt fantastiske dager under solen på Gran Canaria, og brukt tiden som jeg gjør best der nede. Enten ute på tur, eventyr, eller med vann under føttene på brett. Det er noe med hvor utrolig aktiv jeg klarer å være på Kanariholmen når ikke været stopper meg som det så ofte gjør jeg hjemme. Ja, jeg innrømmer det gjerne jeg blir lett litt værsyk her hjemme. I tillegg er jeg så utrolig dårlig på kulde og det å fryse, så mitt nyttårsforsett er rett og slett å bli flinkere til å gjøre alle de tingene som jeg gjør på «øya» her til lands. Det vil si uten å la meg stoppe av regn, frost, sludd, grå skyer, is, snø, hagl, og pissregn. Jeg har en drøm om å padle kajakk i Lofoten, rafte i norske elver, surfe bølger på vestlandet, og klatre i fjell som eies av troll og andre nordiske skapninger. Nei, det er mitt nyttårsforsett godtfolk å bli mer aktiv ute i det fri her hjemme. Selv om det både snør oppover og regner sidelengs.

 Når det gjelder jul, og nyttår som var så «feiret» jeg som alltid julen alene under Kanarisolen, og selv om jeg var invitert hjem til to ulike kompiser, og deres familier så valgte jeg i år julaften alene med «Game of Thrones» i senga. Det er noe med julen som gjør at den høytiden alltid gjør litt vondt, men så er det jo også noe med at jeg ikke hadde vært den jeg er om jeg ikke hadde hatt noen arr, og sånn. Det er gammel dritt som gjør at både jul og nyttår for meg er noe jeg aller helst rømmer fra, og med årets jul markert alene med «Game of Thrones», og kinamat så ble nyttår mye mer sosial og hyggelig. Nyttår markerte jeg med å gå en lang topptur i fjellet med den nye kjæresten. Verdens vakreste Thao. En tur som endte etter mørkets frembrudd med hodelykt på ned en bratt fjellside. Det var en opplevelse i seg selv. Om noen lurer på hva jeg gjorde da klokken slo tolv så satt jeg i en bil på jakt etter McDonalds for både min flotte kjæreste Thao, og jeg ville ha en enkel nyttårsaften. Vi ville avslutte året ute i naturen, og det ønsket fikk vi oppfylt. Bildene fra turen sier også alt, og de gir meg en god påminnelse om hva som egentlig er viktig i livet.
Når året nå skriker 2019 så vil jeg avslutte dette innlegget med 19 ting jeg ønsker meg for 2019.
Her er mine topp ønsker for året!
  1. Mer tid til å gjøre de tingene som egentlig betyr noe. Jeg snakker om mer tid til kjæresten, venner, og familie, og mindre tid på forpliktelser som ikke gir glede.
  2. Mer bevissthet blant folk flest når det kommer til problemet som havplast, og forsøpling av verdenshavene utgjør.
  3. Mindre tid på mobilen, og mer tid ute i naturen for min egen del.
  4. Mer oppmerksomhet rundt dyrevelferd, og viktigheten av å ta vare på alt som kan krype av gå av dyreliv i Norge. #Media
  5. Super-evner som gjør at jeg i større grad klarer å ta pauser fra sosiale-medier.
  6. En smidig og turbo-rask lansering av nasjonalt ID-kort i Norge. Nordmenn fortjener et godt nasjonalt ID-kort som kan bidra til enklere legitimering og mindre ID-svindel.
  7. En styrking av ID-kontrollen på Posten i Norge. Dagens løsning eksempelvis for PUM er en spøk. #Hjelp
  8. Innføring av felles «skolelunsj» på norske skoler. Fordi barna fortjener det.
  9. Mer bevissthet rundt flysikkerhet på norske flyplasser. Du skal fortsatt ikke kunne reise som Tore Terrorist.
  10. Muligheten til å ta «stikkavfanten», og besøke et par nye steder mellom slagene. Jeg har Vietnam, Bali og Singapore på blokka.
  11. Se fotball i Madrid, og feire Tottenham gull i England. Las Palmas opprykk i Spania hadde også vært fantastisk.
  12. Et godt treningsår på gymmet, på brett og i naturen uten skader.
  13. Fortsatt god helse.
  14. Et år uten politiker-skandaler i Norge. Vi tåler ikke mer politikerforakt her til lands.
  15. Mer bevissthet rundt viktigheten av kontanter. Kontanter er det eneste betalingsmidlet som ikke gjør deg avhengig av banken, eller digitale plattformer som i praksis eier deg.
  16. Mindre jantelov, og mer evne til å glede seg over andres suksess i Norge.
  17. Innføring av konsekvenser som harmonerer med ugjerningen for de som driver med netthets.
  18. Et år uten «hatmail» fra folk som av ulike grunner misliker meg eller andre. Rart hvordan man kan hate noen man ikke kjenner
  19. Mer ressurser til Svindelarbeid i norsk politi. Vi kan ikke leve med at svindlere så sjelden forfølges av politiet. Landegrenser bør ikke være en show-stopper når skurken er kjent.
 

Julegaven du ikke kan kjøpe

Kjære leser, jeg sitter i skrivende stund på Norwegian-flyet til Kanariholmen. Jeg sitter slik og tenker mens jeg sipper til en kaffe og skriver til dere. Det er i dag nøyaktig tre år siden en av de viktigste menneskene i mitt liv, morfar Kjell gikk bort. Det er tre år siden jeg mistet en bestevenn, og den gang som nå satt jeg på flyet til steinrøysa i Atlanterhavet. Øya som har vært en rød tråd, og klippe gjennom hele mitt liv.
Det er noe spesielt med at dette stedet som så mange forbinder med charter-turisme. For meg er det selve grunnmuren i livet. Nå reiser jeg dit igjen som jeg gjorde da morfar, eller «far» som jeg kalte han gikk bort og da som nå så jeg frem til tid med kanariske venner, og bekjentskaper som har fulgt meg gjennom store deler av livet. Det er på disse turene til den lille øya at jeg evner å se mitt eget liv i fugleperspektiv, og det er på disse turene at jeg setter nye mål, og legger ny kurs mot spennende nye horisonter som jeg ikke hadde evnet å se om jeg var nede på detaljnivå i hverdags-kaoset i Oslo. Det jeg prøver å si er vel egentlig at tid for refleksjon er det julen egentlig er for meg, og da mener jeg tid for å se hvordan landskapet former seg rundt en, og hvor langt jeg har kommet siden siste refleksjonstur for et halvår siden. Det er rart det der med disse refleksjonsturene, og det er rart hvordan «far» alltid er i tankene mine når jeg reiser sydover.
Far var en klok mann, og han er nok også den i min familie som har lykkes best i sitt virke. For meg vil han alltid være mitt største og eneste forbilde, og det handler vel så mye om hans evne til å se de fine tingene i livet som et vakkert smil, eller en idyllisk solnedgang som at han var en fantastisk forretningsmann. Disse ytterpunktene i livet forsøker jeg også være bevisst på, og jeg forsøker bruke hans oppskrift om å alltid være genuin, og dedikert i mitt virke. Enten det handler om risikoanalyse, tv, bok eller blogg. Jeg forsøker som han å være en som evner å la stemmen min bære budskap som er klare og tydelige enten de er kommersielle, idealistike, eller faglige. Jeg forsøker bruke morfars ord om å alltid være ydmyk som en rettesnor når det går bra, og hans ord om at «Det kommer alltid en ny bølge» når ting er tøft.
På Gran Canaria får jeg fokuset og energien som gir meg mulighet til å utføre det neste halvåret, og samtidig får jeg tatt valg om hvor i verden Kjell-Ola skal befinne seg om et halvår. Skal jeg være på TV, i bok, på radio, på RIG kontoret, i en forelesningssal eller på foredragsturne. Det er først når jeg uthvilt og klar for Oslo over nyttår ser hvor jeg skal være, og da blir veien til igjen. På samme måte som veien i høst gikk seg til med både DNB kampanjer, foredrag i Telenor Arena for Atea, henvendelser om flere nye tv-serier og en tvist på kjærlighetslivet som jeg ikke så komme.
Jeg vet at jeg med sikkerhet kan si at jeg på vei mot kanariholmen er lykkeligere enn jeg var sist jeg reiste ned. Jeg er minst like sliten, og kjørt som en vridd oppvask-klut men jeg er også klokere, mer reflektert og heldigere fordi jeg har funnet noe i livet som jeg aldri hadde trodd at jeg skulle finne. Jeg hadde et håp, men nå vet jeg at jeg er der. Det føles godt.
Når jeg om noen timer lander på Kanariholmen så er jeg i det som for meg er mitt Lykkeland, og selv om jeg som alltid er alene i julen så vet jeg at noe godt kommer. Jeg vet også at du kan finne ditt lykkeland og sted for refleksjon og meditasjon. Det er ikke alltid de mest fancy, trendy eller jålete stedene som gir denne roen. Heller tvert i mot, og der enkelte er så heldig å finne sitt sted for meditasjon i egen familie, eller med søsken etc så finner jeg det på en holme nærmere 4000 kilometer fra hjemlandet.
Det forteller meg en ting. Harmoni, lykke, og det genuine er det som gjør julen til en fantastisk høytid og den blir det du selv gjør den til. Julehilsen til dere alle fra en som i mange år gruet seg til julen. Fra en som aldri helt har funnet den familiejulen som alle snakker om.

God jul, og ta vare på hverandre. Min julegave kommer i år den 26.desember, og den kan ikke kjøpes for penger. Det kan ikke refleksjon, og det å finne veien i eget liv heller.

Jeg skal dele 26.desember gaven med dere senere lover.

 

Naken

Kjære leser, enkelte ganger kommer dere med spørsmål eller ønsker som er litt utenom det vanlige og når dere først gjør det så vekker det noe i meg. Den siste tiden har flere av dere spurt om  de mindre «polerte» sidene av Kjell-Ola, og da ønsker dere ofte å se det som ikke er så «innpakket», eller fri for jåleri og glamour som enkelte av dere skriver. Vel, i bunn og grunn så er jeg en kjempe-nerd så det burde ikke være så vanskelig å by på det mindre glamorøse for å si det sånn. Min første kjærlighet i livet var idretten, og selv om jeg i voksen alder har forstått at det finnes to kjønn på kloden så var jeg sikkert den siste gutten i klassen min som kysset en jente. Det å være en fotball eller idrettsnerd var en veldig stor del av min oppvekst, og høydepunktet i helgene var å følge favorittlagene mine på Tv, eller på stadion om jeg var heldig. Lagene mine i oppveksten var Tottenham, Vålerenga og Las Palmas. I voksen alder har jeg hengt på et par spanske lag til, og det skal ikke skjules at jeg har en fascinasjon for Real Madrid. For meg er det på mange måter klubben over alle klubber.

Veldig tidlig forsto jeg at det var butikk eller business jeg skulle drive med og grunnlaget la jeg ved å jobbe i butikken til morfar på Grønland i Oslo i helger og ferier. Jeg ble tidlig satt i barnearbeid der – først som turist attraksjon i bunad – senere som selger av alt fra bygdekunst til møbler av det furu-rike slaget. Er det rart man har fortsatt i det samme sporet? Nei, egentlig ikke for morfar var den som lærte meg at det var godt nok å være Kjell-Ola. Han var vel egentlig den eneste som i oppveksten fortalte meg jevnlig at han var stolt av meg, og som tok meg med i alt sitt på et positivt sett. Han var en første som virkelig gav meg troen på meg selv. Sånn sett har jeg mye å takke historie-fortelleren morfar, eller «far» som jeg kalte han for. Han bidro til at jeg fikk troen på meg selv i perioder der jeg følte meg null verdt.
Om morfar var viktig for selvtilliten så var min mormor, eller mor som jeg kalte henne med på å gi meg så mye kjærlighet at jeg tilbrakte så mye tid som mulig hos mor, og far. De to var som en slags ekstra familie i tillegg til mamma som jeg alltid har satt veldig pris på. Mamma har alltid vært som en slags bestevenn, og kanskje spesielt i de periodene i livet da motgangen kommer i tettere bølger enn ellers i livet. Den reisen gjør vi alle, og da er det godt å ha noen i sitt hjørne.
Når jeg den dag i dag sitter på Albert og skriver på det jeg kaller hjemmekontoret, eller legger nye planer som nye Tv-ideer, bok-konsepter, foredrag eller selskaper som jeg mener at Norge burde hatt så er det de tre menneskene over så skal ha æren for at jeg faktisk evner å gjøre ide til handling. Det er de tre som alltid har latt meg være meg på tross av at jeg er en litt rar nerd som egentlig er så oppslukt i ideer, og det å skape at jeg enkelte ganger glemmer alt rundt meg. Det er de tre som har bidratt mest til at den litt introverte Kjell-Ola har kunnet holde hundrevis av foredrag, gjøre Tv og jobbe med kommunikasjon som direktør og leder. Det er også de tre som aldri har sagt et vondt ord når jeg har mislyktes, eller har feilet med prosjekter underveis. Det å feile er nemlig som morfar alltid sa en viktig del av livet, men det er bare vinnere som reiser seg og gjør det bedre neste gang.
Det var noe av det første han lærte meg, og det var vel også slutten på denne teksten som jeg også kunne kalt Kjell-Ola bak fasaden. Jeg gav teksten tittelen «naken». Det er slik jeg føler meg etter å ha skrevet disse ordene til dere.