Fetisj for klokker

Litt fetisj og klokker

Kjære leser, det snør ute hurra! Hvit vinter er så mye bedre enn svart!

Flere av dere som følger bloggen og profilene mine i sosiale-medier har spurt meg om to ting relatert til klokker som jeg tenkte å slå sammen i samme innlegg  dag. Vi starter med det første. Det handler om nye klokker, og om favoritter med rett tid og look. Da snakker vi ikke om klokker som i mote-merker, men ekte genuine, og tidsriktige klokker av det mekaniske slaget som like gjerne kan fungere som arv i generasjoner som et smykke på armen. Jeg har som kanskje enkelte vet hatt det man kan kalle klokke-fetisj noen år, og med klokke-fetisjen kommer også en annen bi-effekt. Ønsket om å beherske kunsten å kjøpe klokker av det riktige slaget til en fornuftig pris. Enten det gjelder brukte, eller nye. 

Når det gjelder nye klokker så har jeg de siste årene stort sett gått med en av to rundt håndleddet. Enten en Heuer Autavia, eller en TAG Heuer Carrera. Begge disse klokkene er mekaniske og begge har jeg brukt like mye på jobb som til fritid. Flere av dere har spurt om  klokkene etter å ha sett dem på Svindeljegerne. Favorittene fra TAG Heuer kan dere se bilde av nedenfor.

Utover disse modellene som er nye har jeg noen klokke-favoritter av det eldre slaget. Gjerne da fra året jeg selv er født 1977, eller fra 50 og 60 tallet. I dette innlegget har jeg plassert noen av disse favorittene i bilder. Du behøver ikke gå skoene av deg for å kjøpe et klenodium av en gammel klokke om du kjøper smart på nett. Om du er flink til å kjøpe gjennom trygge kanaler kan du både få noe helt unikt, og noe som varer fordi klokker som ble produsert «in the good old days» ble laget for å vare. Selv elsker jeg å søke opp klokker, og da gjerne jo eldre jo bedre. At du får noe unikt som kompisene kan se langt etter er en bonus.

Om du er flink til å finne slike objekter med historikk, papirer og emballasje kan det også være butikk i å kjøpe klokkene. I alle fall enkelte av de mest spennende produsentene, eller merkene.

På bildet over har jeg på min TAG Heuer Carrera. Det kuleste med klokken er at du fra baksiden kan se inn i urverket.

Rolexen «Oyster perpetual» over er «vintage» og kan kjøpes på nett for rundt 25.000 kroner. Hvor mye kulere er det ikke med en klassiker fra et annet tiår enn å kjøpe en ny. Klokken holder seg godt i pris også.

På Svindeljegerne bildet over har jeg på meg min Heuer Autavia. Trolig den vakreste Heuer som noengang er skapt om du spør meg.

Håper mine klokke-favoritter kan være litt til inspirasjon. For meg er i alle fall klokker etterhvert blitt en hobby som gir meg mye glede. Klokker er jo også det eneste smykke en mann alltid kan bære.

Når det gjelder hvor jeg kjøper, og selger klokker på nett så foretrekker jeg www.chrono24.com (ikke spons/eller samarbeid). Rett og slett en god plattform.

Nyt tiden sammen godtfolk, og ta vare på hverandre.

 

Vi kan ikke la slikt passere

Hva skjedde i verdens rikeste land?

Kjære leser, tenk over følgende; om du skal bedømme meg, eller andre utifra et bilde da bedømmer du meg utifra et sekund av et liv! Omtrent slik kunne denne bloggen både startet og fortsatt men vi skal ikke gå den veien i dag. Vi skal bare la setningen streife oss et millisekund før vi går i en skumlere retning. 

Om du hadde visste at kriminell aktivitet forekom i sameiet der du bor, eller på arbeidsplassen der du jobber. Hva ville du gjort? Den siste tiden har jeg fått flere spørsmål med nettopp denne tematikken fra dere, og grunnen er nok at frykten for konsekvensene ved å si fra gjør sitt til at mange heller holder kjeft. På denne måten får den uønskede kriminelle aktiviteten fortsette eller fly under radaren om du vil. Det er det ingen som tjener på. I alle fall ikke du som boligeier eller for bedriften som på denne måten får leve med en stadig forverrende samfunns eller organisasjonskreft. En sykdom som slår beina under både levesett, arbeidsplasser, arbeidsmiljø og ikke minst bedriftens økonomiske grunnlag og eksistens.

For landet vi bor i er det å hindre kriminelle aktivitet synonymt å sikre at befolkningen både har rettferdige rammer for å leve sine liv, og for konkurrans-elementet som preger det meste i dagens samfunn. Om juksemakere vinner da taper både du, jeg og samfunnet. Om de som utfører ulovlige handlinger får fritt leide da forsvinner både motivasjonen til å følge boka, og respekten for loven vannes ut. Dette er også slik jeg ser det den største utfordringen med at politiet må prioritere eller ned-prioritere så mye som de gjør i sitt arbeid. 

Det kan ikke være slik at kriminelle havner i Holmenkollen mens de som følger boka og loven er taperne.

Det at de må velge bort saker som ikke omhandler vold, drap eller andre grove forhold som setter mennskeliv i fare gjør sitt til at svindlere har gode dager i Norge, og for befolkningen er det krise. Om vi som befolker landet i tillegg skal la være å si fra om kriminalitet som truer vårt nærmeste miljø da har vir virkelig tapt, og nettopp derfor skal vi alltid gjøre det vi kan for å varsle om kriminalitet som skjer i våre nærmeste omgivelser. Alltid! 

Som nasjon er vi avhengig av at kriminelle forhold som truer vår eksistens både anmeldes, og etterforskes eller følges opp på et seriøst sett, så får reklameplakatene om Norge som verdens rikeste land være argumentet for å legge mer ressurser til politiet. Vi er nemlig i ferd med å få tilstander i enkelte bransjer, og da spesielt ved visse kriminalitetsformer (arbeidskriminalitet, skatteunndragelser etc), som ikke kan tillates om tilliten til samfunnet fortsatt skal være høy. 

Penger til Politi og en befolkning som bryr seg!

Han en nydelig dag – Stay safe

 

Du og jeg, kloden og helgen

«Kloden trenger vår hjelp»

«Havet og regnskogen er to elementer på kloden jeg vil bruke min energi, og mine ressurser litt på. Hjelpe andre å hjelpe – rett og slett»

Kjære leser, her følger noen ord om noe som engasjerer meg for tiden; Vi har jo bare en klode og det er vårt alles ansvar å slå et slag for moder jord. Slå et realt slag der det faktisk kan gjøre en forskjell. Det finnes folk der ute som faktisk gjør en forskjell til det bedre, og nå har jeg lyst til å dele noen ord om noen jeg velger å støtte.

Den siste tiden har jeg lest meg opp ganske så mye på utviklingen av helse-situasjonen til kloden, og på søken etter ny kunnskap, så har jeg lest ganske mye hos Regnskogfondet. De sier blant annet følgende;

Over halvparten av all avskoging det siste tiåret skyldes jordbruk og da særlig produksjon av palmeolje, soya og kjøtt. Før var det småbønder som fikk skylda for avskogingen. Om lag 750 millioner mennesker er avhengige av skogen for livsgrunnlaget sitt. Småbønder, som ofte mangler retten til eget land, har til dels vært tvunget til å fjerne skog for å få inntekter fra avlingene sine.

Men i dag er det i hovedsak store, kommersielle selskaper som avskoger mest, særlig i de områdene der avskogingen er høyest, i Sør-Amerika og Sørøst-Asia. Dette har vi alle et ansvar for, og jeg anbefaler dere å støtte opp om Regnskogfondet om dere har mulighet. De gjør en utrolig viktig og god jobb for en klode som vi alle eier endel av.

Med det sagt;

Nå er snart helgen her og da er det jo på sin plass å dele litt om livet. Flere av dere har bedt om å få et personlig innlegg igjen. Ja, jeg er enig. det har vært en stund siden sist. Denne helgen har jeg ikke sønnen, og dermed blir det masse egentid. Det og tid med kjæresten og ut på tur med hunden selvfølgelig.

Disse helgene da vi ikke har barn i huset, annet enn hunden Bella så bruker vi aller helst tiden på trening, hvile og god mat i nabolaget eller rundt leiligheten. I kveld starter vi helgen med middag med venner på  restauranten Louise, og deretter blir det trolig en liten bursdagsmarkering for en kompis. Om morgendagen vil det slik så kommer det til å bli mer god mat, og masse trening på gymmet før kvelden igjen blir av det sosiale slaget. Om jeg ikke lurer meg unna da. Når sant skal sies er jeg Norgesmester i å lure meg unna det sosiale i helgene, og jeg kjenner veldig på at når ukedager med mye mennesker på jobb  går over i helg så ønsker jeg egentlig å låse meg inne hjemme med god musikk, god mat og hvile , en bok eller trening. Det er nesten som om det å være konstant over-sosialisert har blitt en yrkesskade, og midt mellom alle de sosiale tingene som kreves på jobb så føler jeg at det eneste jeg vil når jeg først har fri er å lukke døren til leiligheten og surre rundt egen akse med de nærmeste.

Når julebordsesongen nå er rett rundt hjørnet så vet jeg at det forventes både en, to og tre opptredener på ulike sosiale-sammenkomster, og der man ikke kan lure seg unna så forsøker jeg alltid finne glede i å forsøke å forstå menneskene som man treffer. Forstå menneskene som er tilstede, og hvor de kommer fra. Om jeg har et slikt fokus så opplever jeg at timene går raskt, og plutselig kan jeg heller surre de bort på noe av det jeg virkelig verdsetter. Som å surre rundt min egen akse igjen. Som å svømme, lese bok eller trene. Det er virkelig slik at jeg har blitt en skikkelig a-sosial fyr, og da er det ingenting som fred og ro i heimen. Kjedelig kanskje men sant.

Når det kommer til julebordsfylla, så har flere av dere spurt hvordan jeg som ikke drikker alkohol håndterer den. Vel, her har dere noen tips;

  1. Får du tildelt alkoholholdig drikke så betyr ikke det at glasset må tømmes. Jeg tar ofte i mot, og skåler med de andre men ber samtidig om en Farris eller Eplemost.
  2. Det å ikke drikke er ikke noe jeg gjør et stort nummer ut av. I løpet av kort tid er de fleste på en snutt og da er det allerede godt opptatt av seg og sitt.
  3. Ingen er mer populær enn den som kan kjøre folk hjem etter festen.
  4. Så snart folk er gode å fulle er ingenting bedre enn å hive på seg jakken å stikke av. Det å ta stikkavfanten er en undervurdert manøver.
  5. Med tidlig kveld hjem kan morgendagen starte så fantastisk bra. Ingen fylleangst. Ingen tabber, og ingen grunn til annet enn å nyte en ny dag.

Hangover er jo så utrolig 1990 tross alt.

God helg godtfolk.

 

NAV raner befolkningen

Kjære leser, de siste dagene har NAV stått for de største og feteste overskriftene av negativ karakter og da kan man jo spørre seg; Hva er det egentlig som skjer i det offentlige Norge, og hvorfor er det ingen som har fanget opp at NAV-systemet er så til de grader i utakt med resten av Europa?

Tenk dere følelsen av å bli uskyldig dømt for noe som er helt innafor, og godtatt av Europa! Det er grotesk det.

Det er «minimale» muligheter for å hindre trygdeeksport innenfor EØS, advarte professor Grete Brochmann politikerne før EU-regelverket ble innført. Hun forstår ikke hvordan feiltolkningen av lovverket har vart i sju år. 

Jeg forstår egentlig ikke at NAV i det hele tatt får eksistere i sin nåværende form, og jeg forstår i alle fall ikke hvordan et NAV som til de grader viser arroganse og ignoranse overfor resten av nasjonen får lov til å fortsette i sin nåværende form, og med sittende ledelse. Nei, jeg mener personlig at NAV må stykkes opp i flere mindre og mer oversiktlige enheter. NAV som det monsteret det fremstår som i dag er så til de grader uoversiktlig, og mektig at de til enhver tid kan bruke egen størrelse og eget rot som et forsvarsverk mot omverden. I stedet burde kanskje NAV vært delt opp i ulike og mer transparente deler som gir omgivelsene mer tillit, og tro på NAV som system.

Som borger av Norge og  skattebetaler er jeg bekymret, men jeg er også bekymret som fagmann.Rent personlig har jeg ikke annet forhold til NAV utover at jeg gjennom flere år har forsøkt å fortelle NAV at de ikke har forsvarlige rutiner når det gjelder verifisering av identitet i forbindelse med utbetalinger av trygd og velferdsgoder. Analyser vi har utført ved min arbeidsgiver RIG har vist at NAV er verstingen i Norge når det kommer til dårlig kontroll på det vi kaller «KYC» kjenn din kunde, og konsekvensen er att NAV som svindel-offer er perfekt. De blir svindlet hele tiden, og ingen bryr seg. Ingen bryr seg fordi så få forstår, eller velger å ta  innover seg at det faktisk er skattebetalernes penger vi gir bort til svindlere. Det er snakk om milliarder, men på NAV der vil ingen snakke med oss om problemet.

Nei, kjære leser! Det var deilig å få ut litt frustrasjon her!!! Nå lar vi NAV ligge, og lar i stedet politikerne rydde opp i det som bør løses opp på høyeste hold. Skattebetalerne, og alle som på feil grunnlag er straffet fortjener en skikkelig opprydning. 

Så over til noe langt hyggeligere. Denne helgen skal jeg teste ut mitt nye foredrag «Headlines» basert på hendelser fra mediebildet, og der risiko analytikeren får fritt spillerom til å dømme eller bedømme dømmekraften til de som styrer og steller der må vel det nye interaktive foredraget ha funnet litt hverdagsrefleksjon for folk flest.

Med det ønsker jeg dere alle en strålende helg. 

Ta vare på hverandre. det kan være kaldt der ute!

 

PEP – ordet som flere mennesker med makt hater

Kjære leser, la meg bruke litt tid på å forklare noe enkelte mennesker med makt hater.

«Om banken sier at du er en PEP – da er det egentlig et kompliment»

Forkortelsen som irriterer og provoserer politikere og maktmennesker over hele verden har et navn. Det kalles PEP (Politisk eksponerte personer)! La meg forklare deg hva dette egentlig handler om. Det handler nemlig om noe som maktfolk i alle former og farger burde være opptatt av, og PEP er virkemidlet som skal forhindre at slike mennesker til-røver seg goder de ikke skal ha. La meg introdusere ordet som utløser forkortelsen enkelte ikke kan forstå. «Korrupsjon» er ordet som gjør at vi har fått betegnelsen PEP, og da hører det jo med å forklare litt.

«Politisk eksponerte personer er fysiske personer som innehar eller har innehatt høytstående offentlig verv eller stillinger i Norge eller en annen stat enn Norge. Slike kunder skal underlegges forsterket kunde kontroll i bank og finansnæringen»

Slik sies det i lovverket, og for oss som har jobbet med slikt en stund så er det en ting som betyr mer enn noe annet; Alle såkalte PEPér skal risiko klassifiseres ved etablering av kundeforhold hos banker og finans-instutisjoner, og dermed skal det gjøres en litt utvidet prosess i forhold til risiko for blant hvitvasking og korrupsjon . Grunnen har dere fått over, og når enkelte av disse med tittel PEP lar seg irritere over et regelverk som kom i 2009, så burde de egentlig vite bedre. Det er nemlig ingen negative hendelser forbundet med å være PEP alene. En pep er noe så enkelt som en person med makt, og det er noe de fleste burde ta som et kompliment. Det å ha tilegnet seg en formell form for makt altså.

Når vi som jobber med slikt risiko klassifiserer PEPér så handler det om å bruke tid på de som har tegn på større risiko enn gjennomsnittet. En PEP fra et korrupt land, eller med et verv der korrupsjon kan være sannsynlig vil få mer oppmerksomhet enn andre og da spesielt om PEPén i tillegg har et transaksjonsmønster som tilsier at noe er unormalt. 

I det store og det hele så handler dette om de samme prinsippene som gjorde at kredittvurdering i sin tid ble automatisert, og tatt i bruk over en lav sko av finansverden. Det handler om bruk av offentlig informasjon og kombinere denne med profil-bygging som sier at «har du ti av ti kjennetegn på å være korrupt så er du mest sannsynlig det». Er du derimot en person med makt uten andre tegn til «grums» så sklir du raskt gjennom, og det gjør nok familien din også.

Ja, du hørte rett! Om du som PEP har familie, eller andre nærstående så blir disse også liggende i PEP-databasen som dine nærmeste. Hvorfor tenker du kanskje? Jo, igjen så handler det om statistikk og historie. Verden er nemlig slik at det statistisk sett er bevist at korrupte mennesker gjerne fører penger til familiemedlemmer eller andre som står dem nær. De ønsker å minimere risiko for å selv bli tatt og derfor bruker de gjerne familie, eller venner som mottakere av skitne penger. Dette er et kjent fenomen, men igjen er det statistikken som gjør at betydningen for familien ikke er all verden. Det vil da si med mindre familien din har ni av ti kjennetegn på å være korrupt.

Først da har du et problem, og ja spesielt om du er PEP. Makt er jo ikke en nødvendigvis en evigvarende status, og i alle fall ikke om du først misbruker den og er korrupt.

Her snakker jeg litt om PEP hos Dagens Næringsliv;

https://dntv.dn.no/m/aJKOYLvn/sikkerhetsekspert-det-betyr-ikke-at-det-er-noe-negativt-forbundet-med-deg

 

Om banker og kunders identitet

Om banker og kunders identitet

Kjære leser, vet banken egentlig hvem du er, og hvor gammelt er bildet på bankkortet ditt? Om du har et bilde på kortet da. Vel, om du tenker at det er en privatsak, og du behøver ikke å dele svaret med meg heller. Det jeg kan dele med deg er at norske banker nå er i ferd med å samle inn ID-dokumenter for flere hundretusen bank-kunder på en gang, og veien for å samle inn nettopp ditt dokument kan kreve litt av deg også. Du spør deg kanskje hvorfor? Hvorfor du må legitimere deg med pass overfor banken som du har brukt, eller har vært kunde av i flere år?

Det handler  om at banken som endel av «hvitvaskingsloven» plikter å gjennomføre det som i bank-verden kalles «KYC», eller kjenn din kunde prosessen. Som en del av denne plikter bankene å ha en kopi av ditt ID-dokument, og da  handler det om å ha et oppdatert ID-dokument på samtlige kunder registrert. Alternativet til å ha et godt oppdatert system for ID-dokumenter er å gi kriminelle og andre et gedigent smutthull for å skjule egen identitet ved overføring av penger, eller bruk av ulike bank-tjenester. Slik kan vi ikke ha det i Norge, eller andre ryddige land for den saks skyld.

Når det nå legges betydelige ressurser fra bankene i innsamling av ID-dokumenter for eksisterende kunder så handler det om at norske myndigheter strammer inn kravene til banknæringen, og dermed gjør smutthullet langt mindre enn det frem til nå har vært. Samtidig vil trolig flere av de rundt 60.000 menneskene som lever med falsk identitet i Norge måtte overbevise banken sin om at de faktisk er den de sier de er, og da kan omkringliggende kriminalitet også bli fanget opp. Alt som følge av at flere av oss må avlegge banken et besøk, eller på annen måte innrapportere en kopi av ID-dokument til banken som du eller jeg er kunde av. Bankene vil på sin side måtte verifisere at dokumentet som du laster opp er ekte og genuint.

For min del tenker jeg at dette er virkelig bra, og jeg tenker at det virkelig er på tide at vi som har vært kunde av bankene i mange år, og da siden før kravene til sjekk ved kundetableringer ble innført blir gått litt i sømmene. På den måten får vi ryddet opp i et vepsebol av rot som gjør det mulig for enkelte å leve med skjult identitet.

En liten innsats fra mange av oss kan nå føre til at flere juksemakere blir tatt. Det i seg selv vil gi samfunnet gevinst.

Ha en nydelig dag godtfolk – stay safe!

 

Sporhund, eller  sporløst forsvunnet

Sporhund, eller  sporløst forsvunnet

«I Norge er det altfor mye som ligger til rette for svindlere. Systemet er rett og slett skapt for å gi dem alle fordeler»

Kjære leser, om du er en av de som har blitt svindlet her til lands de siste årene så er du sikkert også en av de som har havnet i statistikkene over henlagte saker hos Politiet. Like fullt blir du først svindlet eller bedratt så er det kun en ting som gjelder og det er å Politianmelde. Om ikke annet så havner saken din i bunken over henlagte saker, og det i seg selv er har en effekt. Det slår ut på statistikkene, og bidrar til økt fokus på hvorfor svindel bør prioriteres når ressurser skal fordeles. Anmeld!

Med det sagt; Selv om det kan virke både håpløst og forgjeves når du opplever å motta henleggelsen så husk at det i alle fall har en effekt som utslag i tallene. Om du går i tanker om å engasjere noen privat for å finne pengene dine, eller løse saken så er det på ingen som helst måte veien å gå. Det å bruke mer penger på å finne penger som er tapt til svindlere er noe jeg virkelig vil fraråde å gjøre som privatperson, men har du millioner å bruke så for all del. 

«Dere ba meg skrive litt om dagjobben min, og hvordan vi jobber med risikoanalyse, sporing, kartlegging av risiko»

Om du er en av de som har interesse for hvordan vi gjerne jobber med slike saker for bank og næringslivskunder på et litt overordnet nivå så kommer noen ord om det her. Dere spør jo og graver ofte om slikt, så «here you go».

Flere av dere har spurt meg hvordan vi som jobber med sporing, analyse  og kartlegging av informasjon konkret finner informasjon på kriminelle, og individer som kan forbindes med risiko i det store utland, og da kan jeg jo bruke noen minutter på det som på godt norsk kalles «dagjobben» på RIG. Veldig ofte handler slik sporing i 2019 om skrivebordsarbeid, og når det gjelder sporing av risiko eller kriminelle i utlandet så starter vi gjerne med søk i ulike systemer. Noe av det første vi gjerne gjør er å søke i globale selskapsregistere på både person og selskapsnavn. Disse registrene kan kort og godt beskrives som et slags globalt Brønnøysund, og i disse databasene gjør vi søk på postbokser, personnavn, telefon-nummere og annet. Om man eksempelvis kjenner til et telefon-nummer som er assosiert med bandittene, så kan et søk ofte avsløre om flere selskaper, eller personer er knyttet til samme nummer. Det samme gjelder postboks adresser, og vet man først at postboksen er brukt til en form for hvitvasking eller svindel så er gjerne de øvrige selskapene som bruker samme postboks også shady. Om vi vet at et selskap eller en gruppe mennesker bruker en viss stråmann til å fronte så er dette gjerne noen vi forsøker spinne videre på. Det samme gjelder relasjoner som deler nettverk.  Mennesker som har felles interesser, verdier etc trekker gjerne sammen, og om de ikke nødvendigvis deler eierskap i selskaper etc her hjemme så kan man ofte finne fellesnevnere i det store utland.

Om vi har behov for å sjekke individet mot kriminell historikk etc i det store utland så finnes de mest alvorlige kriminelle forholdene i databaser av typen RDC, eller World-Check. Der finner du alt som kan tenkes innenfor økonomisk kriminalitet, svindel og terrorfinansiering. Slike systemer brukes av alle bankene, og også av myndighetsorganer som skatt og politi verden rundt. Hos min arbeidsgiver har vi i dag rettighetene på RDC for Norden og Baltikum, og vi jobbet tidligere med World-Check. Begge systemene gir god innsikt i kriminelle, og deres bakgrunn/nettverk.

Om du skal finne ut hvor noen befinner seg ute i verden så finnes det et hav av ulike IP-loggere, og skal jeg være helt ærlig så er slike ganske så geniale. I mange tilfeller der vi har behov for å finne ut hvor noen befinner seg rent geografisk så bruker vi slike. Enten det er snakk om for Svindeljegerne eller for andre oppdragsgivere.

Til slutt er det nesten alltid slik at skrivebordsarbeid etterfølges av arbeid lokalt, og på RIG så er vi endel av et nettverk som kan hente inn informasjon på bakken i 200 land. I praksis betyr dette at om du trenger informasjon om et individ eller et selskap i løpet av så lite som 48 timer så kan vi hente dette ut lokalt der det skjer. Om det gjelder Somalia, Iran, eller Kina spiller liten rolle når jobben først skal gjøres. I praksis brukes slike tjenester ganske aktivt av næringslivet i dag, og da gjelder det gjerne å risiko-klassifisere samarbeidspartnere eller selskaper i forbindelse med oppkjøp, mulig svindel, hvitvasking eller annet. I en global verden er truslene alltid til stede, og i en slik verden trengs nye virkemidler. 

Da er plutselig det å forstå trusselbilder en viktig del av vår alles hverdag.

Ha e nydelig dag, og ta vare på hverandre. Det kan være kaldt der ute.

 

Her havner dating-svindel, og Nigeria-svindel pengene fra Norge!

Her havner dating-svindel, og Nigeria-svindel pengene fra Norge!

«RISIKOANALYSE»

Kjære leser, dette blogginnlegget skriver jeg etter å ha jobbet med et større prosjekt en stund, og da passer det jo å oppsummere det her med dere som leser bloggen. Har du noengang fundert på hvor pengene fra dating-svindel, og annen suppe som gjerne skjer med internett som distribusjonskanal havner? Jeg snakker da om svindel som gjerne er global men som også treffer Norge knallhardt. Vel, om sant skal sies så er det så ille at nordmenn i fjor tapte nærmere 300 millioner på slikt og da regner vi kun på kjærlighetssvindel-delen, eller det vi kan kalle dating-svindel. Samlet utgjør total svindelen  milliarder, og da vil dere forstå hvorfor jeg følger opp teamet i dag med følgende spørsmål;

Hvor havner egentlig pengene fra nordmenn som tror de har funnet kjærligheten, men som i realiteten blir svindlet av kyniske nettverk?

I samarbeid med et lite panel med mennesker som har utfyllende kompetanse med meg har vi gått gjennom flere slike transaksjoner og svindeltilfeller, og funnene er spennende lesning. Blant annet finner vi at penger som stammer fra kjærlighets-sultne nordmenn er med på å finansiere våpenkjøp, terror og narkotika. Det er også med på å finansiere menneskesmugling og da kan man jo se hvordan de finansielle fingeravtrykkene til kriminelle, og da gjerne globale nettverk er i ferd med å forandre seg. I 2019 er nemlig dating-svindel med nett som kanal en så lønnsom geskjeft at det er med på å finansiere kriminalitet som er langt mer alvorlig. Våpen, terror og dop er så alvorlig som du får det, og nettopp derfor må også slik svindel stoppes. Det nytter ikke å prioritere ned etterforskning, eller henlegge sakene når pengene havner i så alvorlige kriminalitetsformer.

Alvorlig er det også at folk som er svindlet oftere enn tidligere etter å ha blitt lurt blir misbrukt som muldyr, ved å la de kriminelle bruke kontoene til ofret som transitt-stasjon. Dette gjøres gjerne ved en kombinasjon av trusler og manipulering. Resultatet er uansett at svindel-ofre blir til medvirkende kriminelle, og dette kan igjen medføre trusler som medfører farlige komplikasjoner.

Nei, godtfolk! Når jeg nå skriver om dette så handler det om at jeg daglig opplever at mange ikke ser hvor farlig dating-svindel egentlig er, og vi ufarliggjør det ytterligere ved å dumme ut de som blir svindlet. På denne måten gjør vi det enkelt for våpenhandlerne, menneskehandlerne og dop-langerne som sitter i den andre enden av spiralen.

Slik kan vi ikke ha det.

Stay safe godtfolk

 

Om TV-reisen til Cannes og det å følge drømmer

Kjære leser, så sitter man her og fordøyer inntrykk. Et døgn etter at «Under Dog – Media Group» partner Sindre og jeg kom hjem fra Cannes, og TV verdens «yippo» MIPCOM, så er vi fortsatt litt satt ut over all den gode energien som vi møte der nede. Aldri hadde jeg trodd eller forventet at TV-kanaler fra store deler av verden skulle ville snakke med oss om en litt sær , og annerledes TV-serie på norsk som omhandler kriminelle i nåtid. Aldri hadde jeg forventet å sitte i direkte samtaler med kanaler som elsker og vil ha serien vår på norsk ut i verden heller, og det blir liksom så sterkt å være tilstede når både de som representerer oss i Nordic World, og vi selv opplever å bli tilsnakket av folk som lurer på ting relatert til Naive Norge, og ikke minst Psyko. 

Når sant skal sies føles alt dette så uvirkelig fordi vi har jobbet så hardt det siste året med TV-serien vår, og der de fleste serier har en lang rulletekst full av folk så har Sindre, og jeg klart mesterstykket å gjøre rulleteksten så kort at vi uansett hvor mange land som kjøper serien vil gå i pluss. Det i seg selv er en bonus, og noe jeg er veldig stolt av. Når vi nå gasser på fremover så gjør vi det på et utradisjonelt sett ved å fortsette å tenke internasjonalt og fremoverlent. Vi skal nemlig fortsette å våge, og da vet jeg at det å besøke TV kanaler i New York igjen. I tillegg har vi noen ideer til nye prosjekter av det eksport-vennlige slaget, og der har vi allerede også lagt et løp. At noen av disse nye ideene er «drama», vil nok overraske mange, men sånn må det være om man skal utvikle, og pushe grenser over tid. 

Har du en drøm, så gjør den til et mål. Alt du behøver er en plan!

Når vi ført snakker om å pushe grenser så vil jeg bruke et sekund, eller tre på å hylle noen folk som virkelig imponerte meg i Cannes. Paulina, Ann Christin, Ola og Espen i Nordic World tok så godt vare på oss at jeg ikke har ord, og er det noen som fortjener alt godt i verden så er det dem. 

Nei, godtfolk! Jeg er litt utladet her jeg sitter med frokosten på Albert, men noen grønne-juice og espressoer senere så kan jeg love at jeg skal ha funnet tilbake til den Kjell-Ola som alltid ser etter muligheter, og setter fart mot nye mål. Kalenderen sier at jeg i dag skal tilbringe mesteparten av dagen hos en stor bank, og da er det anti-hvitvasking det handler om. 

I mellomtiden vet jeg at TV-partneren min Sindre klipper nattens begivenheter ned til sluttscenen av vår nye serie. Slikt blir det magi av. Når dere kan se den? Forhåpentligvis snart! 

Om livet vil det slik. Ha en nydelig dag!

Her får dere Cannes Traileren på Psyko, og litt bilder fra reisen.

Ta vare på hverandre – det kan være kaldt der ute.

.

 

Et slags oppgjør

Kjære leser,  hvordan har du det i dag? Smiler livet, eller lærer du? Omtrent slik bruker en av mine beste venner å ta imot verden, og med hans tilnæring til livet kan vi fortsette i samme sporet. Om det forventes fra en selv at man alltid skal være på topp, eller i flyt sonen som det også kalles så vil ikke livet bli annet enn skuffelse, og nettopp dette tenker jeg at det kan være greit å stoppe opp litt ved. Det er nemlig ofte slik at de som utad fremstår som de mest vellykkede gjerne sliter mest med seg selv, eller jobber livet av seg for å opprettholde en eller annen slags utad-fasade som blir en gedigen fallhøyde når hverdagen er alt annet enn rosenrød. Ja, medgang er utrolig fint og medgang gir det beste i verden. Mestringsfølelse, men så må det være lov å ikke alltid være på topp, og det må være lov til å synes at ting er vanskelig. Livet er jo det i blant.

Om jeg skal ta et slags oppgjør med noe jeg finner direkte skadelig så er det hvordan sosiale-medier legger press på oss alle når det gjelder det perfekte livet. Livet er nemlig like mye en kamp som et glansbilde, og selv om glansbildene selger så tror jeg egentlig veldig på at det å vise kampen for å komme dit er det mest spennende ved et menneskeliv. Kampen for å nå det som fra utsiden kan virke som en lang rekke suksesshistorier er så alt annet enn glamorøs, eller jålete. Kampen for å levere resultater å stadig holde seg på topp eller aktuell om du vil er det som egentlig er spennende. Ofte tenker jeg at sosiale-medier blir så teit fordi man bare ser ferierende, eller lykkelige mennesker men sjelden får vi innblikk i alt slitet underveis. Sjelden får man innblikk i tabbene som ulike suksessfulle mennesker lærte av.

Sjelden får vi se alt som gikk galt, og om dette skulle være tilfellet så er det gjerne pakket inn i jantelov, av noen som ikke ønsker glansbildet vel. Nei, når jeg satte meg ned med en kaffe på hjemmekontoret her på Albert i dag så var det i en slags påminnelse om alt slitet som har vært dette året. Om ting som stadig utfordrer hjernen min i hverdagen, og selv om jeg innser hvor utrolig heldig man er som opplever alt det man får oppleve så var dagen i dag en liten påminnelse om hvor vanskelig det tidvis er å fordøye alt som man går gjennom av inntrykk. Det å fordøye, er jo igjen den eneste måten man kan lære eller bli klokere, og selv dette har liksom gått av moten i vår tid. Vi skal liksom strebe mot stadig nye opplevelser og da gjerne før vi har fordøyd eller lært av tidligere suksesser, og feil. Samtidig skal vi hele tiden dele av våre suksesser, og pushe videre mot den neste store triumfen under påvirkning fra stadig flere påvirkere eller «influensere» som vet hvordan nettopp vi skal bli penere, sterkere, eller lykkeligere versjon av oss selv. I dette virvaret lever vi altså, og med alle disse kravene og forventningene fra omverden rundt oss, så har jeg i 2019 forsøkt å stoppe opp litt oftere enn vanlig, og ta bevisste veivalg. Jeg har forsøkt å lære fra feilskjærene fra i fjor, og på veien har jeg også ryddet bort de folkene i livet mitt som ikke ønsket meg genuin lykke eller suksess. Det er jo ofte slik at vi omgir oss med ulike typer mennesker, og i en alder av 42 så valgte jeg å fjerne en lang rekke mennesker som ikke står for ord som jeg finner viktig. Det handler om lojalitet, kontinuitet og godhet, men også om evnen til å ikke ta del i det hylekoret som jatter med deg for neste sekund ønsker deg alt vondt gjennom baksnakking, og dommedagsprofetier. 

Med disse ryddet bort sitter jeg igjen med de virkelig gode vennene, og de som vil at jeg skal lære gjennom refleksjon, og konstruktiv kritikk. Når vi først snakker om kritikk så har jeg lyst til å dele et triks med dere. Jeg bruker ofte folks motivasjon som en rettesnor for det meste her i verden. Om du forstår motivasjonen bak en handling så vil du også kunne ta bedre valg, og unngå feilskjær. Ikke minst når farten er høy, og du blir fartsblind. 

Om du tillater deg å være sårbar, eller by på deg selv og dine drømmer eller mål rundt folk som har en feil motivasjon for å lytte eller være til stede i ditt liv, så vil du også oppnå friksjon, frustrasjon og kanskje til slutt læring men det vil gjøre vondt.

Nettopp derfor har jeg i 2019 skjermet meg selv mer, og brukt mindre tid på offentligheten. Jeg har forsøkt å kombinere de to men så ser jeg stadig at jeg oftere nyter det å ligge litt lavere enn jeg har gjort de siste årene. Dette høres kanskje rart ut?

Vel, for meg har det vært fint og der jeg i fjor poppet opp med både briller på nesen, som brille front-figur, og som frontfigur for litt andre ting så har jeg i år holdt igjen på det meste av slik. Jeg har valgt en litt annen linje fordi slikt gir slitasje, og selv om det fra utsiden ser enkelt ut så merket jeg i fjor at jeg ble sliten av alle som skulle mene noe om hva jeg gjorde og drev med. 

Det er noe av det modigste jeg har gjort, og det har gitt meg et år som vil gjøre det enklere å sette kursen for neste år. Allerede til helgen reiser Sindre (partneren min), og jeg til Cannes med vår nye TV-serie og også her har vi mer kontroll. Vi har laget det vi selv vil se, og uten mye kokker og søl. Om ingen vil se serien så har vi likevel vært tro mot oss selv, og bare det er fremgang.

Ha en nydelig dag godtfolk.