Jantelovsfri lørdag, og en hyllest til ukas viktigste dag

Jantelovsfri lørdag
Styrer janteloven hvordan du snakker?
«Og en hyllest til lørdag»

Kjære leser, lørdag ass! Bare det å smake på ordet lørdag gjør meg glad. Lørdag er den deilige dagen som alltid skal tilbringes med de man er glad i. Dagen som er tilegnet ingenting annet enn å ta vare på de nærmeste, og fikse alt som ikke kan fikses når kalenderen er stablet med gjøremål som en kinesisk mur rundt de egentlige ønskene og drømmene som vi egentlig skulle ha brukt mer tid på. Lørdag betyr lang tur ute i det fri. Det betyr lang frokost, og det å surre rundt egen akse uten andre bekymringer enn når og hvor man skal spise. Lørdag betyr at sønnen titter innom, og at vi gjør gutteting som vi gjør best. Lørdag betyr også lørdagskveld som for meg innebærer det å nyte en film, og god mat hjemme eller spise et bedre måltid ute. Lørdag betyr at jeg lar negative kommentarer, og jantelov som kommer som direkte følge av at man stikker hodet ut være nettopp jantelov og ubetydelig fjas være ubetydelig fjas, og nettopp her kan vi stopp opp et sekund.

Noe av det mest destruktive jeg vet om er når folk som av ulike grunner ikke orker eller klarer å oppfylle egne mål og drømmer går til angrep på de som forsøker å følge sine. Når de som heller sitter på rumpa, og kommenterer negativt om alt og alle ikke gjør noe for å skape noe selv. Det er litt for mye slikt i Norge, og tenk om vi heller kunne være flinkere med komplimenter enn å slakte de som får noe til eller skaper noe. Har naboen din fått seg ny bil sier du? Da er han sikkert en flink fyr. Han søsteren din skrevet en bok? Så kult den vil jeg lese. Litt for ofte merker jeg at mange slenger på en «men» når de kunne slengt på en «og». La meg gi deg et eksempel. «Min gode venn John Christian Elden er en god venn, og en fantastisk advokat». Ordet «og» forsterker det positive, og gir meningen en utelukkende positiv klang. Motsatt vei ville de negative blant oss ha sagt «John Christian Elden, er en god venn, men stikker hodet for mye ut». Hva er det med disse «Men» folka. Jeg hører dem over alt «Kjell-Ola, er ganske flott, men har for stor nese», «Kjell-Ola skrev en bra blogg før, men ødela den med å bli for soft». «Kjell-Ola er flink, men burde ha fokusert på en ting, og ikke gjort blogg eller dårlig TV». Slutt med men! Bli heller positive «og» folk. Folk som løfter opp fremfor å trykke ned, og sånn kunne jeg fortsatt. Jeg har nemlig tenkt til å si i en neste vendig at en av få mennesker jeg kjenner som aldri sier noe negativt om noen er min venn John Christian som jeg nevnte over. Aldri har jeg hørt han si et negativt ord om et individ, og det kunne vi alle lært av.
Moral-preknen for denne gang er over, og jeg avslutter den som seg hør og bør med komplimenter til noen av de som står meg når. Kjære forretningspartner Preben, jeg kunne ikke klart meg uten deg – du er en av de flinkeste jeg kjenner. Salvador Baille, jeg beundrer ditt kontinuerlige pågangsmot og din dedikasjon for innovasjon. Peter Adolfson, du er en helvetes bra coach, John Christian, du er en fantastisk venn som jeg er stolt over å tilbringe tid med mellom slagene. Listen kunne fortsatt men vi stopper her. Løft folk opp, og de vil skyve deg høyere. Skyv folk ned og før eller siden så slår det tilbake.
God jantelovfri lørdag.
Ta vare på hverandre godtfolk – det kan være kaldt der ute.
 

En braksmell av et skremmeskudd før helgen

«Om svindel, risiko, mentorer og det å våge»

Kjære leser, i dag har jeg sendt jr i barnehagen, og mens jeg sitter og drikker dagens første espresso så har jeg lyst til å dele noe med dere som jeg ikke forstå at flere forstår. Det handler om sikkerhet, og om både deg og bedriften du jobber i. Over litt tid nå har je fått mailer fra IT-sjefer land og strand rundt som irriterer seg over ansatte som laster ned jobbmail på private nettbrett, telefoner og datamaskiner. Ansatte som bruker egen-innkjøpte verktøy til en kombinasjon av jobb, og fritid, og så langt høres det hele ganske så ufarlig ut. Problemet kommer den dagen da det privat innkjøpte teknologi-vidunderet ikke oppdateres som seg hør og bør med gode sikkerhetssystemer og beskyttelse mot «malware» og annen dritt. Problemet kommer når IT-sjefen ikke er i stand til å beskytte ditt private teknologi-kjøp, og dette opererer innenfor del helligste i bedriften. Problemet kommer også når uvedkommende eventuelt tar kontroll over dette, og det fra utsiden kan synes som om det er deg.

I 1987 drev Bud Fox i filmen Wall Street bedrift-spionasje ved å kle seg ut som vaske-personell, men i 2018 kunne den samme Bud stjålet den samme informasjonen uten å bevege seg ut av egen leilighet eller sofa for den saks skyld, og det er derfor de forbanna IT-sjefene skriver til meg, og ønsker at jeg skal adressere problemet. De skriver fordi enkelte av dem som følge av litt nonchelant bruk av egne verktøy blant ansatte har blitt utsatt for CEO-svindel. De skriver fordi det gjør det nesten umulig for dem å gjøre jobben sin, så sagt med andre ord. Før du laster jobbmailen, eller annet ned på ditt nye teknologi vidunder da bør du avstemme med gutta på IT. Enig?
Med det sagt har jeg lyst til å skrive litt om noe annet, og denne gangen så handler det om innlegget jeg skrev i går om det å ha en mentor, coach eller inspirator i livet sitt. Flere av dere har spurt om jeg kan påta meg en slik rolle for flere, men døgnet har dessverre ikke mange nok timer, og jeg har allerede en håndfull slike som jeg bidrar litt for. Jeg er dermed fullbooket på den fronten, men jeg har satt opp en liste over de av dere som ønsker å sparre med meg slik at jeg har mulighet til å vurdere det på nytt om ting skulle endre seg. I bunn og grunn  så handler det også om at jeg må føle at jeg har noe å bidra med i sammenhengen, og at utfordringene som den enkelte står overfor er av en karakter der min bakgrunn kommer til sin rett.
Avslutningsvis så har jeg lyst til å komme med en oppfordring til dere. Ta tak i en ting som dere har utsatt lenge. Gjør noe som dere har gruet dere til, og få det ut av verden. I går  tok jeg et møte som jeg lenge har kviet meg for å ha men resultatet er både så forfriskende og lettende at jeg anbefaler dere å gjøre det samme.
God helg og alt godt.
Ta vare på hverandre – det kan være kaldt der ute.
Denne helgen skal Jr og jeg teste det å bade ute vinterstid, og da er det denne påkledningen som gjelder – inn og ut av poolen som en polvotten,
 

Hvem er din viktigste coach, mentor eller støttespiller? 

Kjære leser, hvem er din viktigste coach, mentor eller støttespiller?

Da jeg begynte å tenke på denne teksten så startet det egentlig med at jeg reflekterte over alle rådene jeg fikk da jeg en gang i tiden skulle inn i næringslivet som frisk og fersk blå-skjorte. Det startet med at en tidligere sjef så fint sa «du velger ikke en jobb du liker, men en sjef som gjør deg bedre». Det utsagnet har jeg aldri glemt. Like fullt så har jeg på veien hatt både gode og dårlige sjefer, men det viktigste med dem alle har vært at de har lært meg både det jeg skal gjøre, og ikke bør gjøre. Som læring, og for egen videreutvikling er det siste minst like viktig. Du lærer av dine egne feil og fiaskoer, men du lærer minst like mye av de dårlige sjefene som viser deg hvordan du ikke skal gjøre det om du en gang havner i hans eller hennes stol.
I tillegg til de gode, og dårlige sjefene har jeg alltid vært flink til å finne meg ulike coacher, og mentorer. Jeg innså nemlig tidlig at om jeg skal konkurrere med de beste, og nå målene mine på privaten, og i jobb så er det å ha noen å sparre med. Noen å hente innsikt fra. Noen som tenker på et annet sett enn jeg selv gjør, og som motvekt til meg har en annen ballast, og tilnærming til livet. Opp gjennom årene har jeg derfor funnet ulike samtalepartnere som har kunnet spille meg god gjennom de gode samtalene, og det gjelder enten det er på jobb eller privaten. Det gjelder nemlig å innse at vi alle bare er mennesker, og mennesker både prøver og feiler i hytt og pine. Som menneske har jeg feilet like mye som alle andre, og jeg har bomma på så mye rart opp gjennom at jeg sikkert burde ha gitt opp for lenge siden, men så er det noe med å innse at man ikke vet hvordan man gjør det. Gi opp altså!
Nei, når jeg sitter her og skriver til dagen tredje espresso så slår det meg at vi mennesker aldri blir utlært at vi aldri kan bli noe bedre enn den best mulige versjonen av oss selv. sagt med andre ord så vet jeg med meg selv at jeg er en litt bedre versjon av meg selv i dag enn jeg var i går og jeg håper å kunne være enda litt bedre i morgen. Da kommer den lille gruppen mennesker som jeg kaller for team-Kleiven inn, og det er i praksis de som holder meg gående i hverdagen. De som gir meg ærlige tilbakemeldinger, og innspill. De som ser meg, og løfter frem mine positive sider mens de oppmuntrer meg mens jeg jobber med mine forbedringsområder.
Den største feilen vi mennesker gjør er å tro at vi som mennesker er et ferdig produkt. Vi blir nemlig aldri perfekt, og vi må stadig jobbe for å komme nærmere den optimale versjonen av oss selv. I alle fall om vi skal hevde oss på arenaer som innebærer stadig tøffere konkurranse, og da mener jeg steder som arbeidsplassen, styrevervet på siden, eller hobby-vervet som krever minst like mye. Nei godtfolk, det er lenge siden jeg innså at jeg lever som en slags idrettsutøver i sesong. Mens sesongen pågår så spiser jeg riktig, jeg går til mental-trener, sparrer med coach og har et team av støttespillere som vil meg godt. Når sesongen er over så innebærer det jul eller sommerferie, og da lar jeg ferien bestemme alt. Toppform får bli til flopp-form før karusellen snurrer i gang igjen.
«Det handler om å spille på lag med de beste for å bli ditt beste jeg»
Med det sagt hvem er din viktigste støttespiller? Hvem gjør deg klar og sterk til alle hverdags-kravene rundt deg? Hvem sørger for at du er 100% ditt beste deg neste gang du skal prestere på en scene eller under et jobbmøte?
I den senere tid har jeg brukt litt tid på å være en slik støttespiller for andre som en slags mentor, og motivasjonen min er noe så enkelt som å gi litt tilbake samtidig som jeg kan sørge for at det jeg har lært over årene blir til noe mer enn bare læring for Kjell-Ola. Om jeg kan konvertere min driv og kunnskap til resultater for andre så er jo på mange sett sirkelen sluttet. Da har jeg sørget for å gjøre det samme som mine mentorer og støttespillere har gjort for meg opp gjennom. Det i seg selv er en givende øvelse det.
Hvem tar deg fra god til gull?
Hvor skal vi hente vår neste seier?
 

Kampen mot hvitvasking og terrorfinansiering på norsk jord

Kampen mot terrorfinansiering på norsk jord
«Etter ti år i front med anti-hvitvasking ser jeg nye utfordringer»

Kjære leser, jeg hadde lyst til å skrive noe om hvitvaskings-regimet i dag og hvordan vi i Norge sloss mot hvitvasking, terrorfinansiering og korrupsjon. Sannheten er nemlig at vi etter hendelsen med Twin Towers (9/11) i New York har fått en rekke regelsett som globalt skal sørge for at noe slik ikke skal kunne skje like lett som den gang, og det er gjennom å strupe finansieringen av terror at mye av slaget står. Siden 2009 har vi her til lands hatt en norsk hvitvaskingslov basert på det tredje EU-direktivet for Anti-hvitvasking, og når nå det fjerde EU-direktivet og oppdatert hvitvaskingslov også nå er på plass, så krever det enda mer av lokale banker og finans-instutisjoner som fremover også må gjøre et utvidet kontroll på det vi kaller for PEP (politisk eksponerte personer). Det at det internasjonale samfunnet gjennom sanksjons-lister fra EU, FN og amerikanske OFAC, samt gjennom transaksjons-analyser tvinger mye av ansvaret for anti-hvitvaskingsarbeidet over på bank og finansnæringen er en innarbeidet praksis som vi har sett i en årrekke, men hva betyr det i praksis?

Vel, først av alt betyr det at bankene de siste årene har måttet ansette hundrevis av folk i finansnæringen som kun ser på forhold rundt anti-hvitvasking, terrorfinansiering og korrupsjon. Det betyr at hvitvaskingskonferansen til Finans Norge, Finanstilsynet og Økokrim hvert år setter deltaker rekorder, og i år deltok nærmere 600 mennesker. Det betyr også at bankene som egentlig ikke ser hele puslespillet til de kriminelle nettverkene blir sittende med mye av ansvaret for noe som samfunnet som helhet egentlig burde ta et utvidet ansvar for. En bank ser bare transaksjoner og adferd innen sin bank mens bandittene jobber på tvers og bruker alle fluktmuligheter når det gjelder det vi kaller for «layering» eller skjuling av pengers eier og opprinnelse. I praksis er det norske anti-hvitvaskingsregimet utrolig sårbart fordi vi som nasjon ikke får et bedre system enn det den svakeste delen av kjeden kan levere, og igjen slår det tilbake på bankene. Den banken med de dårligste rutinene for anti-hvitvasking vil utsette hele kjeden for risiko fordi kriminelle bander lett finner dette leddet. Dermed kan det svakeste leddet ved å briste sørge for at penger som stammer fra narko, eller er ment for terror havner inn i det finansielle systemet og når det først er inne så er det vanskeligere å finne opprinnelsen, eller merke det som «dårlige-penger» fordi pengene vaskes for hver gang de flyttes.
I Norge i dag har kampen mot anti-hvitvasking stått mye på det å fange opp bruk av kontanter. I tillegg har kampen stått på å fange opp overføringer til visse land, men når sant skal sies så er hvitvasking i 2018 så mye mer avansert enn det. Hvitvaskere som kan sitt fag i 2018, og snart 2019 bruker de beste advokatene og skatte planleggerne i verden. De vet også å bruke finansielle instrumenter som ikke reguleres, og de vet å blande hvit og svart økonomi til det som kan synes å være grå.
I skrivende stund sitter jeg og ser på en slik sak, og mens jeg setter meg inn i den så slår det meg at kampen mot hvitvasking ikke er en rettferdig eller enkel kamp. Kampen er ikke på noen som helst måte enkel fordi den på den ene siden har hvitvaskeren som har dette som sitt levebrød, og på den andre siden så møter den en bank som egentlig er til for å drive bank. Sagt med andre ord så trenger vi en profesjonalisering av anti-hvitvaskingsarbeidet i Norge, og da kan vi ikke skyve så mye av arbeidet på bankene som er satt sammen for å drive bank og ikke for å fange skurker. Vi må tenke nytt, og vi må tørre det nå.
Alternativet er at gangster penger, og banditt-bedrifter utkonkurrerer de lovlydige, og da vil vi alle lide som følge av at juksemakere får fritt spillerom. Da er dette ikke lenger et myndighets-problem men et samfunnsproblem.
 

Svindeljegern og «kidsa»

Han sikkerhets mannen!

I kveld sitter jeg og lander med en middag på stamstedet mitt etter å ha holdt et skole- foredrag, og mens jeg sitter her og gafler ned maten på høykant så smiler jeg for meg selv. Det er ikke hver dag jeg sitter sånn og smiler over livets små hendelser mens latteren sitter løst. I dag skyldes det en positiv opplevelse med «kidsa», og da føler jeg for å dele med dere.
Vanligvis når jeg holder foredrag så er det for bedrifter eller det offentlige Norge som i direktorater eller departementer, men i dag var et altså for en skoleklasse, og der jeg hos de førstnevnte gruppene vet omtrent hva jeg kan forvente så er skole-foredrag for kids selve motstykket til det forutsigbare. Det er mer som å bevege seg inn på et minefelt med pose over hodet, og slikt blir det underholdning av. La meg dele.
Da jeg først kom til skolen i dag så hadde jeg ikke mer enn parkert  bilen før jeg så kids peke med tilhørende uttrykk som «Der er han sikkerhets mannen» «Og Svindeljegern har ikke el-bil engang». Deretter så jeg de samme ansiktene igjen inne på skolen, og nå var det mer med forventning i øynene at de samme ungene satte øynene i meg. «Hva skal du snakke om a» skjøt en fra hofta mens en annen lurte på om jeg ikke heller kunne vise noen klipp fra Svindeljegerne sesong 3, enn å stå der og snakke. Deretter tok en tredje ordet og lurte på hvorfor de ikke heller kunne hatt besøk av noen som damer fra et program på en helt annen kanal. På det tidspunktet var det egentlig litt som om luft gikk ut av meg, men så kom jeg på at det jeg hadde i veska faktisk er ganske spennende. Det er jo rett og slett et budskap om den lille mannens kamp mot de store stygge skurkene det handler om, og da er det uvesentlig om man snakker til liten eller ord. Sagt med andre ord så fløy de neste førtifem minuttene unna, og det gjorde også alle spørsmål av annen karakter enn temaet for dagen. Rart det der!
Når jeg nå sitter her og reflekterer over seansen så tenker jeg at jeg skal forsøke å øke antallet slike «gratis» foredrag for skolekids fra en eller to i året til tre eller fire. Det er rett og slett så utrolig givende å gjøre, og da mener jeg jeg det virkelig. La meg avslutte med  følgende før jeg lar kidsa ta selve slutten. Om du ønsker besøk av meg og foredraget «Naive Norge», eller «Mitt beste jeg» som handler om å gå sin egen vei i livet til din skole da kan du sende en e-mail til post@kjellolakleiven. Jeg plukker ut to nå for førsste halvår 2019.
Med det sagt, så skal noen av barnas spørsmål få avslutte denne teksten;
  1. «Har en Svindeljeger pistol?» Nei, det har vi ikke
  2. «Har du gått på Politiskolen?» Nei, men det har ikke Superman eller Batman heller
  3. «Jeg skal bli hacker når jeg blir stor. Kommer du og tar meg da?» Det kommer vel helt ann på hvem du hacker
  4. «Jeg får ikke lov av mamma til å se Svindeljegerne kan du snakke med mamma?» Lett vi trenger alle seerne vi kan få
  5. Hvem er den mest spennende svindleren du har møtt? Jeg ville svart billettsvindleren fra sesong 1, og da mener jeg 10 av 10 ganger du spør.
 

Med kjærlighet for en firbeint bestevenn 

Kjære leser, er du en dyrevenn?

Jeg husker så godt den første hunden som fikk en plass i livet mitt. Hunden «Kim» var en Coliie, som verdens mest kjente hund Lassie. Kim og jeg var bestevenner. Jeg pleide å spille ball med Kim i hagen, og når jeg satt ved frokostbordet hjemme, så husker jeg at Kim alltid la seg ved føttene mine. Det var en slags pakt mellom Kim og meg. Det handlet om at jeg snek litt mat under bordet i bytte mot varme føtter. I tillegg utvekslet vi mye gode røverhistorier Kim og jeg. Jeg fortalte skrøner og Kim bjeffet til svar.

Da jeg ble litt eldre fikk mamma for seg at vi skulle ha en vakthund etter at vi hadde innbrudd i huset, og ble rundstjålet mens vi sov. Svaret på problemet ble schæferhunden Pia, som på mange venner ble min beste venn i oppveksten. Pia og jeg spilte mye fotball sammen, og vi gikk mye tur. I tillegg var Pia den hunden som jeg opp gjennom årene nok har tilbrakt mest tid med, og grunnen var ganske enkelt at jeg i de årene da vi hadde Pia var ganske mye alene. Det var liksom Pia og jeg som styrte rundt med ballen i beina, og glede i blikket da vi løp gjennom Liadalen på Ljan. Vi var som Batman og Robin Pia og jeg. Høyt og lavt!
Etter at Pia ble borte fikk mamma ideen om at vi skulle få oss en ny hund, og selv om hun egentlig hadde sagt at hun ikke orket å miste en bestevenn igjen så fikk vi fuglehunden Punky. Med Punky var det en ting som gjaldt, og det var å jage fugler i alle former og farger. Det var å jage fugl og ta stand på trær, og et sted midt mellom fugl og trær så fant vi en felles glede i at jeg kastet steiner i vannet som Punky jaktet på. Hun var en jakthund i sjelen Punky.
Etter Punky fikk min mamma og hennes mann både en Tessie, og en Bonnie også, og da jeg var i midten av tjueårene så kjøpte jeg en hund ved navn Hermine til min daværende kjæreste.

At jeg nå om dagen er mest med schæferhunden Zandy som min mamma og hennes mann har gjør sitt til at kjærligheten til de firbeinte har vært livslang, og slik vil jeg at det skal være for min sønn også. Jeg vil at han skal få et naturlig forhold til disse fantastiske skapningene som er så mye mer lojale og grasiøse enn oss på to bein. Nei godtfolk, Jeg har lyst til å slå et slag for noe som jeg synes er viktig i dag, og det handler om å støtte opp om dyrevelferden gjennom et medlemskap i Dyrebeskyttelsen. Det er nemlig ikke alle dyr som er like heldig som de du eller jeg har vokst opp med. Det er ikke alle dyr som opplever gjensidig kjærlighet eller lojalitet fra sin eier, og derfor kan og bør vi som er venner av de firbeinte gi til de som gjør en forskjell.

Dyrebeskyttelsen Norge Oslo og Akershus (DOOA) er Norges største lokalforening tilknyttet medlemsorganisasjonen Dyrebeskyttelsen Norge (DN).   DOOA arbeider etter DNs vedtekterog etiske plattform. De har pr. mars 2013 ca. 3.100 medlemmer og de arbeider hardt for å øke dette antallet. Jo flere medlemmer de har i ryggen, jo sterkere blir foreningens arbeid for dyrene ovenfor politikere, myndigheter og publikum. Dyrebeskyttelsen Norge med lokalforeninger har eksistert siden 1859 og gikk tidligere under navnet Dyrenes Beskyttelse.

DOOA arbeider ut fra ideen om at dyr skal vises respekt, medfølelse og toleranse, samt at dyr har en egenverdi på lik linje med mennesket. DOOA passer for alle som ganske enkelt er glad i dyr og for de som ser menneskets forpliktelser overfor dyr i lys av tanker om solidaritet, humanisme, rettighetstenkning og kjærlighet.

DOOA er registrert i Brønnøysund med organisasjonsnummer 983 549 438 MVA, samt i Frivillighetsregisteret. Våre viktigste inntektskilder er medlemskap, fjernadopsjon, Grasrotandelen fra Norsk Tipping, gaver, omplasseringsgebyr og tilskudd fra arv/legater.

Jeg er medlem av Dyrebeskyttelsen, og anbefaler det samme for deg om du er glad i dyr. Det er i tillegg til å gi meg god følelse i kroppen med på å gi dyrene en bedre og tryggere hverdag.

 

La dem bare vente!

Kjære leser, i går var jeg på det årlige «Guttas julebord med John Christian Elden, Ola Thune & co og der «Guttas» finner sted der finner jeg også rom for å reflektere over året som har gått siden vi satt slik sist. Det siste året har vært et eneste langt eventyr, og i dette eventyret som finner sted mens man funderer over livet så ser jeg at hverdagen fortsetter å overraske med stadig nye krumspring. Jeg ser at både jobb, og privatliv fra dag til dag tar helt andre retninger enn man kanskje hadde trodd men med stø kurs selv i storm så kommer man stadig nærmere de målene som først ble satt.

Snakker vi først om mål så har kyniske svindlere den siste tiden funnet et sett å nå sine mål, og det handler om manipulering av fakturaer fra kjente selskaper som vi alle betaler til fra tid til annen. Ved å bytte ut den mottakeren som vi ønsker å betale til med deres egen «røver-konto» så har bandittene på et finurlig sett skaffet seg en svindler-modell som både er nærmest umulig å oppdage, og klin umulig å etterforske. Mye kan nemlig tyde på at svindlerne får det helt til ved å angripe fakturerings-systemene til selskapene og endre kontonummer. På denne måten er både selskapet som sender faktura med noen annens kontonummer og betaleren det jeg på godt norsk kaller «fucked», og snakker om det sistnevnte.
Etter å ha forsøkt livet i Suburbia på Nordstrand en periode den siste tiden så er det en ting som mer enn noe annet har gitt meg følelsen av å være «stuck» eller «fucked», og det er livet i kø. Med kø-livet i stillestående på vei inn Mossveien har jeg innsett hvor mye jeg får igjen for å bo i byen sånn i hverdagen. Om jeg ser på dagen i dag så er jeg eksempelvis på Albert som jeg kaller hjemmekontoret i løpet av tre minutter, og tiden som andre bruker i kø kan jeg dermed bruke til å skrive blogg til dere. Den samme tiden på daglig basis gir meg ukentlig nesten syv timer med tid til skrive, og dette er noe av grunnen til at jeg får mye ut av døgnet. Kompiser spør jo alltid om dette, så nå har jeg forklart det til dere også.
Når vi først snakker om kompiser så har jeg denne uken endelig fått igjen «Casa Kleiven» på Aker Brygge fra håndverkerne som har jobbet der siden sommeren, og med dem ute av huset så kan jeg igjen gjøre den lille basen min i Oslo til et senter for gode venner, og bra folk. Det skal jeg utnytte til det fulle når jeg fremover skal gi Maxi og meg litt ekstra fokus på hjemmetid før julen er her. Julen kommer i før vi aner, og innen den tid skal jeg både ha ryddet litt opp i «Svindler-Norge», jeg skal ha brukt litt tid å utvikle Kleivenblogg men viktigst av alt så skal jeg sørge for at Risk Information Group også tar kampen mot banditter inn i Norge markeder som Sverige og Latvia. Det er nemlig nå mulighetene blir til og mens enkelte er så opptatt av å sitte på vent som i bilkø så gjør vi andre litt hver dag. Det er slik verden går fremover, og det er slik du og jeg ligger et hesthode før massene.
La de andre bare vente. Vi gjør!
God helg godtfolk
Litt bilder fra de siste dagene følger
 

Sover du i timen nå blir det dyrt for deg!

Sover du i timen nå kan det bli dyrt for deg!

Kjære leser, nå vil jeg dele litt info om noen svært gunstige overgangsregler som gjelder frem til nyttår, og om dere som meg vil gripe muligheten, så bør dere ta den. Sover du i timen nå kan du nemlig gå glipp av en gunstig mulighet!

Reklame

Jeg vet at mange spareglade har gevinster på aksjer og i aksjefond, etter å ha spart lenge og tålmodig. De har kanskje ikke solgt eller byttet nettopp på grunn av skatteregningen de da får. Nå kan de spareglade før nyttår flytte over til Aksjesparekonto uten utløsning av skatt ved overføringen. Deretter kan de realisere og reinvestere innenfor Aksjesparekontoen uten skatt, uansett størrelse på beløpet, og først betale skatt når gevinsten tas ut av Aksjesparekontoen. Det er en gavepakke. Så her har nasjonen en folkeopplysningsjobb å gjøre slik at flest mulig får med seg denne fordelen. 

La meg forklare:

Salg av aksjer, aksjefond og egenkapitalbevis utløser skatt ved realisasjon. Men ut 2018 kan du flytte slike inn i en Aksjesparekonto hos DNB uten å pådra deg skatt ved overføringen. Den fordelen skal du ta med deg!

Med Aksjesparekonto hos DNB kan du selge og kjøpe aksjer og aksjefond som du vil uten å måtte skatte av gevinsten før denne tas ut av ASK- kontoen, -og du kan samtidig velge blant et av Norges største tilbud når det kommer til både fond og aksjer. I tillegg får du full oversikt i Spare-appen, som gjør at du alltid har Aksjesparekontoen din i lomma. DNB er jo også Norges største bank og de ligger alltid langt fremme på gode tekniske løsninger.  

Med Aksjesparekonto er det skattemessig nærmest som å ha et eget aksjeselskap for privatøkonomien der du først skatter når du tar ut gevinsten.

Om du ikke har gjort det før så kan det være lurt å flytte aksjer og fond over på Aksjesparekonto nå, og grunnen er ganske enkelt at «overgangsvinduet» for flytting, uten å skatte av gevinsten ved overføring, til Aksjesparekonto lukkes ved årsskiftet. Men skal du rekke å flytte mellom banker/aktører, må du faktisk ha sendt inn flytteskjemaet senest 30. november!

Det er slik jeg ser det mange fordeler med en Aksjesparekonto. Hvis du etter første januar 2019 vil flytte aksjer eller fondsandeler til en Aksjesparekonto,vil du måtte betale (om foreslått sats i statsbudsjett bankes gjennom) hele 31.68% på gevinsten ved flyttingen i skatt. Flytter du imidlertid alt inn på Aksjesparekonto før nyttår så anses ikke flyttingen som realisering av gevinst. Du kan dermed nå flytte alt inn på Aksjesparekonto, og realisere for å re-investere uten at det utløser skatt inne i Aksjesparekontoen. 

Det er en sjeldent god løsning som har utløpsdato 30.11.2018 hvis du skal flytte fra en annen aktør/bank og 19.12.18 hvis du skal flytte innad i DNB.

Du kan faktisk også ta ut det opprinnelige innskuddet på Aksjesparekontoen uten skatt. Det er først når du tar ut gevinsten fra Aksjesparekontoen at det utløser beskatning (31,68%).

Det koster ingenting å etablere en Aksjesparekonto hos DNB, og det er enkelt å flytte aksjer og aksjefond som du har fra tidligere inn på Aksjesparekontoen. Deretter kan du velge aksjer og fond som passer deg, og du kan selv velge når du ønsker å bytte, selge eller reinvestere, eller ta ut innskuddet – uten å betale et øre i skatt før du tar ut gevinsten. Med andre ord er du sjefen for egen økonomi, og du kan styre unna alle de fallgruvene som er lett å havne i om du skal velge fond og investeringsmuligheter via mindre solide alternativer enn DNB.

Det er estimert at 440.000 nordmenn har opprettet en Aksjesparekonto ifølge VPS. Det bør også du gjøre om du handler fond eller aksjer.

Rent personlig er jeg opptatt av å føle meg trygg når jeg skal plassere sparepengene som jeg har slitt så hardt for, og nå har en andel av de fått et trygt hjem på Aksjesparekonto i DNB. Ved å opprette Aksjesparekonto kan jeg smile hele veien til banken. I tillegg kan jeg med god samvittighet utsette skatten, og dermed glede meg over å ha tatt en god beslutning til glede for både meg selv og familien.

Gode beslutninger går som kjent aldri av moten.

 

Et nederlag i dag kan være seier i morgen

Aldri alene så lenge jeg har dere!

Kjære leser, i skrivende stund sitter jeg og tenker på deg. Grunnen er ganske enkelt at så mye av hverdagen min de siste årene har handlet om nettopp deg som følger meg i det daglige, og enten det handler om blogg, svindlerjakt eller andre sider av livet så er du en stor del av det hele. Det har nærmest blitt som om den daglige kontakten med deg er en innarbeidet form for kommunikasjon, som gjør dagene mine litt mer fargerike, og spennende. Kontakten med deg gir meg ekstra mot når jeg trenger det, gode oppmuntringer underveis og ris når det fortjenes. Det i seg selv er en enorm verdi. Når kalenderen nå viser at det nærmer seg jul, så vil dagene endre litt karakter for min del, og igjen er du med på reisen. Jeg skal nemlig jobbe litt mer med bloggen fremover, samt kombinere det å skrive mer her igjen med å jobbe med bokmanuset mitt som begynner å ta form

Bokmanuset har måttet lide som følge av at Svindeljegerne sesongen ble mye lengre i innspillingstid enn ventet, men nå har tiden kommet og det har også tiden for å jobbe enda litt hardere med å gi risiko-analysehuset RIG et godt fotfeste i flere nye land. På toppen kommer innspilling av «Kjendis søker kjæreste» med Tv2/Monster, og endel foredrag som går kveldstid fremover. Sagt med andre ord så er jeg ikke arbeidsledig selv om Svindeljegerne sesongen på Tv3 er over. Jeg får mer tid til å dyrke mer av mine interesseområder og jeg er så glad og lykkelig for at reisen kan fortsette.
Denne reisen som vi er på sammen den har så mye spennende ved seg, og om det er en ting jeg egentlig vil si med dette innlegget så er det at livet handler om å følge, og fylle egne dager, og drømmer med innhold. Det handler om å sette seil mot det ukjente og gjøre det vel vitende om at livet er et eventyr med en start og en slutt. Det som skjer mellom disse låste faktorene som kalles fødsel og død kan vi i stor grad bestemme selv, men det gjelder å ta kontrollen selv for plutselig er reisen over, og da kan du ha glemt hvor du egentlig skulle.
Nei godtfolk! Jeg kan med sikkerhet si at livet med alle sine krumspring er en fantastisk greie, og hvor gang jeg tror at jeg har knekt koden så kommer en ny tvist som jeg ikke så  komme. Der hodet mitt er mentalt nå om dagen der hadde jeg ikke forutsetninger for å være for så lite som noen få uker siden.
Sagt med andre ord; Lev og følg hjertet og hjernen din. Selv om du lider nederlag i dag så kan du vinne i morgen.
 

10 ting for å få Svindeljegerstilen.

10 ting for å få Svindeljegerstilen.
«Lag på lag, og kroppsnære snitt med rom for å tenke fritid og jobb, på en og samme gang!»
Kjære lesere, flere av mennene og gutta som leser bloggen min har den siste tiden sendt spørsmål om hvordan jeg finner inspirasjon når det kommer til klær og sko, eller det enkelte av dere kaller Svindeljeger-stilen, og da er det jo på sin plass at jeg følger opp. Når det kommer til klær, sko og stil så har jeg alltid latt meg inspirere av eldre amerikanske filmer, og da gjerne hvordan Frank Sinatra, James Dean og de kule gutta «over there» gjør det, eller gjorde det «back in the days». Så hører det jo med til dette at jeg aldri har likt typiske amerikanske klær da de gjerne er altfor posete og store, og derfor liker jeg gjerne å kombinere ideer fra gamle filmer, og sånn med mer europeiske snitt.
Når sant skal sies så elsker jeg å leke med klær, og det behøver ikke være dyrt. Den svarte skinnjakken med pels (den har flere av dere spurt om), som jeg har brukt mye i årets sesong av Svindeljegerne er eksempelvis et plagg som jeg plukket opp på Zara til rundt tusenlappen. Det er på ingen måte dyrt for en skinnjakke. Skinnjakker er også en gjenganger i klesskapet mitt, og slike plagg kan vi gutta aldri få nok av. I alle fall ikke om vi kombinerer dem med skjorter, t-skjorter eller poloer. Både jeans og chinos kan også bæres til disse, så lenge bæreren gjør det med pondus og selvtillit. En skinnjakke eller to må vi gutta bare ha.
En annen ting som vi gutta bare skal ha i 2018 er en blazer som er tilpasset kroppen din eller min, og her er det nordmenn flest går feil. Nordmenn synes i mange tilfeller å tro at en god blazer, eller dressjakke kommer i «one size fits all» varianter, men det gjør de ikke. For at en god jakke skal sitte pent på nettopp deg så må den tilpasses deg, og din kropp. I praksis betyr det at du må sy den om, men det gjør også alle oppegående klesbutikker når du kjøper slike plagg.
  1. Tillatt deg å leke med flere lag av klær, og husk at en vest under en dressjakke gjør både jakken og skjorten kulere, og mer spennende  – om det harmonerer i stoff og mønster vel å merke.
  2. Tilpass dressjakkene til kroppen din. Du vil verken se ut som om du har presset deg inn i konfirmasjonsdressen eller har lånt pappas jakke
  3. Bukser skal ikke være for store. De skal sitte på deg, og ikke henge rundt deg. I lengde skal de ikke være lengre enn at du får frem både ankel og sko
  4. Bryt gjerne en mønstret skjorte med en hel-farget vest, eller slips
  5. Forsøk å la en farge gå igjen på deler av antrekket – i dag har jeg eksempelvis brune sko, brun bukse og brunt slips. Dressjakken og vesten er svart.
  6. Finn noen basisfarger som funker til deg, og lek med disse i ulike varianter og former. For meg er blå en slik farge. Det samme er burgunder, brunt, hvitt og sort
  7. Lek med tilbehør som klokke, six-pence og sko som komplementerer, og gir deg litt slagkraft.
  8. Er du som meg opptatt av stilen fra tiden da «gentlemen» hadde dress da skal du ha et godt utvalg med tørkler til jakkelommen. Det samme gjelder slips.
  9. Om du skal kjøpe t-skjorter da skal du velge ensfargede med fine snitt uten store logoer og print. Passform er det som skiller «løp fra kjøp»
  10. En god klokke er en «gentlemans-smykke», og på klokkefronten er det bare en ting som gjelder. Velg noe som reflekterer din personlighet. Velg noe som du vet at du kan bruke med stolthet, og gjerne noe som har en historie. Ofte er klokken min det første fremmede innleder en samtale med å ta opp, og det handler på ingen måte om at den er dyr, men mer at den passer til helheten og fremstår som prikken over den berømte «ién»

Med det sagt godtfolk – Ta vare på hverandre. Det kan være kaldt der ute.