Når du blir brukt til å svindle andre!

«Når du blir brukt til å svindle andre»

Kjære leser, livet ass! Hvordan har du det egentlig i dag?

Jeg er litt trøtt i dag etter noen intense dager med Svindeljegerne-innspilling og mye annet, men jeg vil dele noen ord om svindel. Halvveis ned i den første lille doble-espresoen på Albert, så kommer teksten. Jeg vil dele noen ord om noe som er i ferd med å bli så mye mer enn et problem for enkeltindividet. Problemet jeg skal snakke, eller skrive litt om nå er i ferd med å bli et samfunnsproblem, og nettopp derfor fortjener det så mye mer oppmerksomhet enn det egentlig får. I Politiet sier de som regel at problemet ikke kan stoppes fordi penger flytter landegrensen, og derfor henlegges gjerne sakene. Slik kan vi ikke ha det. Nå må vi alle ta ansvar godtfolk!
Vi må bruke hodet ved bruk av sosiale-medier, og vi må slutte å overføre penger til folk vi ikke kjenner.
De siste årene har stadig større del av livene våre endret seg fra å finne sted i den virkelige verden til å finne sted på nett. Med dette kommer nye utfordringer, og ikke minst trusler, og disse truslene kan bli dyre for kvinnen, eller mannen i gata. La meg illustrere ved et et eksempel.
For en tid tilbake ble jeg kontaktet av en kvinne som hadde mistet kontroll på¨facebook-kontoen sin. Den var rett og slett tatt skurke-kontroll over av uvedkommende, og disse hadde som et neste ledd i kjeden brukt kvinnen til å svindle også hennes venner. Samlet var tapene store og kvinnen som var i både økonomisk og omdømmemessig-trøbbel kunne ikke annet enn å slikke egne sår. Pengene var ført ut av landet via muldyr. Ansiktet hennes ble brukt til å lure venner og kjente. Disse tapte som kvinnen også mye penger.
For å forklare dette fenomenet på et enkelt sett så kan vi si at kriminelle i dag bruker en av tre midler for å lure deg. Empati, frykt eller grådighet. De legger opp svindelforsøk basert på hva de tror at du vil falle for og går deretter rett på lommeboka di. Er du eksempelvis en voksen kvinne så er det som regel «empati-kortet» de bruker. For menn i førti årene som meg så er grådighet et vanlig triks. De tilbyr oss via lumske triks å gjøre raske penger.  Raske penger, som er våre bare vi følger noen enkle triks.
I virkeligheten er det bare skurkene som blir rike.
Om vi fortsetter å bruke kvinnen som eksempel så kan vi si at hun skulle få store penger, ved å innbetale noen små penger. Går du først på kroken på denne så blir kravene stadig flere og hyppigere. Svindel-aktiviteten økes, og press legges på offeret. Om offeret begynner å betale så vet svindlerne at de kan pushe grensene. De bruker utprøvde metoder, og kynisk presisjon som gjør sitt til at ofre som tror at de har møtt drømmepartneren fortsetter å drømme, ofre som er redd og blir utpresset fortsetter å frykte, mens de som tror at de skal bli rike fortsetter å fantasere om alt de skal bruke penger på.
I virkeligheten er det helle skremmende effektiv manipulering som gjerne styres fra call-sentere i det store utland. Selv om dette ofte kalles for Nigeria-svindel så ville jeg brukt et helt annet navn på fenomenet. Først av alt fordi kun seks prosent av disse tilfellene kommer fra Nigeria. Deretter fordi Nigeria-svindel egentlig handler om brev som ble sendt ut som agn på nitti-tallet. Det vi nå ser er egentlig mer sofistikert fisking med tilpasset agn. Jeg ville kalt det «Sosialt drevet manipulasjon»  eller «sluk og snøre». Veldig mange biter på sluken.
Så ille er det faktisk at nordmenn taper flere hundre millioner bare på dating-varianten av stuntet, og da kan ikke en gang regne seg frem til hva totalen utgjør. Det handler garantert om milliarder. La oss være ærlig godtfolk.
Verken du eller jeg skal noengang overføre penger til folk som vi ikke kjenner. Det gjelder enten vi treffer dem på nett eller på nærmeste T-banestasjon.
Stay-safe godtfolk.
 

Nå var det nok!

I dag postet jeg følgende innlegg på en anonym chatte-gruppe på Kvinneguiden som ofte tar seg den friheten å tildele meg både kjæreste og uvenner. Nå var det nok! Her er hva jeg skrev til rykte-sprederne:

Hei, Kjell-Ola Kleiven her, om det er noe dere lurer på så er dere velkommen til å spørre meg direkte. For eksempel på Instagram, eller blogg.  Jeg forøker svare på stort sett alt jeg blir spurt om der så lenge det ikke er innenfor privatlivets meste private områder. Jeg har også en sønn å tenke på som far, og han fortjener ikke å lese dritt om faren sin basert på rykter og usanheter. Spør meg! Det er også et mye enklere, og bedre  sett å tilegne seg kunnskap enn å spre rykter, og usanne ting på nett. Det er lov å ha meninger om bloggen min, Svindeljegerne eller privatlivet mitt men det blir for drøyt om venner skal sende meg link til kvinneguiden hver gang det står noe som er helt hinsides. Før nå har jeg ikke sett meg nødt til å svare.

Jeg er en mann på førti pluss og tar ikke så mye av det som skrives om mitt privatliv på alvor. Det er jo en slags Tuppen og Lillemor lek uten at noen egentlig har snakket med den eneste som egentlig vet (meg), men for all del spør meg gjerne før dere tildeler meg kjæreste,eller uvenner…..

Alt godt fra meg.

Mvh Kjell-Ola Kleiven

 

En uforskammet og rampete dose perfeksjonisme

REKLAME

«Gjennomført, storslått & imponerende men likefullt innbydende, koselig og varmt»

Kjære leser, tidligere i år tok jeg turen til det som Moxy-sjef Ellen Arnstad på godt norsk kaller for sitt univers, og der Hellerudsletta møter Norges første Marriot-hotell der finner du også noe ganske så unikt. Ikke det at jeg hadde forventet noe annet når Ellen, og Moxy/Marriot inviterer til visning, men det krever litt å gjøre en bortskjemt hotell, og konferanse mann til lags. La oss gå til essensen!

På Moxy der fant jeg det meste, og det meste er gjort på et smakfullt sett. Det meste er også så stort at det minner om alt annet enn Norge, og en detalj som at de klarer 4000 til middag på en og samme gang. Det i seg selv sier alt.

For min del var imidlertid det mest imponerende at stedet på tross av størrelsen fremstår som kompakt og hjemmekoselig. Det egner seg faktisk like godt til å lansere en bok som til å gjøre et stort boksestevne, eller motorshow. Det egner seg like godt til det store som det lille, og det finnes alltid et nytt hjørne bak et hjørne. Eller en krok bak en krok.

Min tur til Moxy og X Meeting Point gav dermed like mye ideer, og motivasjon for gjennomføring av seminarer for analyseselskapet mitt Risk Information Group, som det gjør for min kommende boklansering. Den så jeg ikke komme, men jeg skal ha vise dere hva jeg mener.

For å illustrere har jeg fått laget en video fra min dag på Moxy. Dere får den under.

Så hører det også med til historien at jeg er stolt over å ha blitt ambassadør for Moxy. Et sted jeg garantert vil bruke mye fremover.

Opplev mulighetene du også her

 

15 grunner til at det å rømme bort helt alene til en annen by, eller et land er en god ide

15 grunner til at det å rømme bort helt alene til en annen by, eller et land er en god ide

Kjære leser,  la meg dele 15 gode grunner med deg.
Derfor valgte jeg å reise bort alene bursdagshelgen min, og det var ikke noe dramatisk bak avgjørelsen – slik enkelte av dere har antydet, og også har spurt om. Det handlet om å nullstille hode, kropp og sjel før nok en tøff uke. På tirsdag smeller nemlig premieren av Svindeljegerne sesong 2 av, og før den tid skal jeg gjøre både pressemøter, litt risikoanalyse på RIG, og filme mer til sesong 2.  Godtfolk, her skal dere få 15 gode grunner til å gjøre det samme.

Her er 15 gode grunner til å reise alene;

  1. Om du skrur av telefonen så er hele den verden du kjenner utenfor rekkevidde – halleluja
  2. Det er ingen som maser.
  3. Du kan gjøre alt det du vil.
  4. Du rekker å kjede deg litt
  5. Du kan spise på restaurant en gang i timen uten at noen ser rart på deg.
  6. Det er ingen som spør om du er frisk når du etter frokost i spisesalen bestemmer deg for å gå tilbake til sengen og sove videre.
  7. Du får samlet tankene, og tenkt gjennom alt du ellers ikke rekker å tenke
  8. Du blir bedre kjent med deg selv
  9. Du ser enklere hva som er bra og dårlig med hverdagen din hjemme
  10. Du får perspektiver på livet
  11. Du skjønner plutselig at det du trodde var normalt – kun er det for deg fordi du er fanget i egen hverdag
  12. Du kan ta deg skikkelig til rette på hotellrommet og snu alt på hodet
  13. Badekaret er plutselig stort nok
  14. Du kan velge om du vil nyte byen, eller nyte byens beste hotell uten annen lyd enn lyden av egen velvære
  15. Du sipper å forholde deg til alt som burde, skulle eller kunne vært gjort.

Alt godt fra At Six Hotell i Stockholm. De må bære meg ut herfra.

 

Slik markerer jeg 41-årsdagen min i dag

Slik markerer jeg 41-årsdagen min i dag

Kjære leser! I dag fyller jeg 41, og da passer det jo å starte dagen med en bedre frokost på Albert etterfulgt av en svindelprat på Radio Norge. Jeg er gjest der med makker Ole fra 09.00.

Om radioen går som den skal så fortsetter jeg dagen med litt risikoanalyse jobb på RIG, før det smeller igjen på Svindeljegerne innspilling, og deretter blir et bursdagshelg. Med bursdagshelg i vente kunne jeg sikkert både hatt fest, og og mye moro planlagt av det sosiale-slaget, men jeg har bestemt meg for å stikke av. Jeg har bestemt meg for å rømme  byen og landet om du vil og det handler om en enkel ting. Det handler om at jeg trenger å nullstille hodet mitt, og etter all over-sosialisert jobbing så er den beste måten å gjøre det på å tilbringe helgen i en eller annen hotellseng med intet annen fore enn alene tid. Det handler også om at jeg egentlig hadde et ganske klart ønske for disse dagene, men når det dessverre ikke blir slik så tar man det nest beste. Alenetid i en eller annen by, og da er det enkle trikset som følger.
Jeg tenker reise til Gardermoen uten billett så tar jeg bare det flyet som først går. Eneste forutsetning er at flyturen ikke tar mer enn et par timer, og at jeg kan være tilbake i Oslo søndag kveld. Alt annet er opp til tavla på Gardermoen, så vil tiden vise hvor skjebnen sender meg.
God helg godtfolk – stay safe
 

10 grunner til at du aldri kommer til å lykkes i livet

10 grunner til at du aldri kommer til å lykkes i livet

  1. Du ser ikke det fantastiske i deg selv.
  2. Du har fokus på et problem og ikke på muligheten som problemet gir
  3. Du lar deg skremme av negative folk som ikke har ditt talent
  4. Du lar deg distrahere av ting du ikke vil ha når det du egentlig ønsker deg ligger rett fremfor deg
  5. Du kommer med unnskyldninger når du heller burde komme på grunner til å lykkes
  6. Du spenner bein på deg selv ved å bruke tid på ting som du ikke kan gjøre noe med. Det gjelder både på jobb, og på privaten. Eksempelvis; Elsker ikke kjæresten deg – gå videre
  7. Du prøver når du burde gjøre.
  8. Du legger en plan men begynner å tvile når motgang kommer. Ikke tvil – smil! Motgangen bare tester deg
  9. Du kommuniserer forventninger til omverden som er så høye at alt blir en skuffelse
  10. Du velger å bruke tid på annet når du skulle lagt tid i drømmen.
Ikke vær en som faller for egen felle. Rett opp ryggen og gjør din drøm litt mer realistisk enn den var da du våknet. Det er en ny dag tross alt.
Stay safe godtfolk1
 

Fylla har skylda

Kjære leser, hva er ditt forhold til alkohol? Normalt sier du kanskje, og da vet vi begge med en gang hva du legger i det, men uten at du behøver å forklare mer. Normalt forhold til alkohol, er en merkelig betegnelse i Norge, men jeg hører basert på den norske tolkningen av normalen til det unormale, og det startet tidlig i livet.

Jeg husker helt fra jeg var barn at jeg ble utilpass rundt fulle, eller berusede folk. Jeg fikk en slags redsel på innsiden av egen kropp som gjorde meg redd, og skremt. Denne redselen har jeg fortsatt i egen kropp som førti-åring, og jeg vil nok aldri vokse den helt av meg. Fulle folk gir meg lyst til å løpe, eller stikke av.
Når jeg kommende helg fyller førtien så vil jeg ganske sikkert fortsatt være en av de unormale som ikke liker  å være i sammenhenger der folk har fått et glass, eller tre for mye.
For egen del tok jeg derfor også på et tidspunkt om at alkohol ikke var noe for meg. Ja, jeg gjorde det etter å ha vært på både en, to og tre byturer, og da gjerne like beruset som alle andre. Jeg er ingen stor tilhenger av alkohol, men jeg er heller ingen motstander sånn prinsipielt. Jeg tok mitt valg. Jeg gjorde det etter å ha vært gjennom min dose «fylla», men den gjorde meg heller aldri lykkelig. Den gjorde meg bare sliten, og der man blir mer sliten i en tøff hverdag så er det ikke verdt det. Fylla gir også dårlig dømmekraft, og skal du være en best mulig versjon av deg selv da er du uten tvil edru.
Du kan ikke stole på fylla – fylla gir dårlig dømemkraft
Når jeg skriver eller sier dette så spør folk alltid om jeg oppførte meg ufint da jeg drakk, eller var på byen. Svaret er vel egentlig et klokkeklart nei. For meg var alkohol med på å bidra til at jeg kun ble kosete, og i noen tilfeller mistet dømmekraften, men ikke mer alvorlig enn at jeg som singel ung mann havnet i feil seng. Det er lov som singel, og også som ung mann eller kvinne.
Så betyr det at jeg aldri vil smake alkohol igjen? Nei, det vil ikke nødvendigvis det. Jeg er ingen fanatiker og jeg innser at man aldri vet hva om kommer i livet. Jeg vet også at alkohol som nytelse kommer nederst på en lang liste av ting jeg foretrekker, og da kommer den langt under både melkesjokolade, og smoothies. Sagt med andre ord så kunne jeg sikkert tatt et glass vin om jeg traff en kvinne som så det som viktig i vår relasjon, men den sitter langt inne. Den sitter langt inne fordi rus, ikke skal være nødvendig for å ha det fint md noen.
For meg er nemlig alkohol en skremmende greie. Alkohol ødelegger også så altfor mye her i verden, og der den stykker opp familier, forhold eller karrierer som hadde mulighet til å bli noe så er det greit å huske at endorfiner kommer i mange former. For meg kommer lykkefølelsen så mye lettere andre steder enn via flaska. Et godt eksempel er trening, eller det å være ute i det fri.
I dag starter jeg nok en uke uten verken fyllesjuke eller andre abstinenser. Det kan anbefales.
 

Livredd, men ikke redd for å frykte

Kjære leser, ville du ha reist til et øst-europeisk land for å konfrontere en svindler på rømmen uten annen beskyttelse enn et kamera og en verbal-mitraljøse? Vel, problemstillingen var oppe til behandling i mitt hode sist uke, og svaret som jeg selv kom frem til var ja. Jeg ville reist på sekundet, så vil tiden vise om jeg da også ender opp i dette rare landet som det er snakk om. Når vi først snakker om risiko, så vil jeg følge opp det et lite sekund, men jeg vil gjøre det i en annen form enn spørsmålet over. Hva skremmer deg mest i verden? For meg handler ikke det om å konfrontere banditter eller bevege meg i farlige kretser. Det å frykte eller være redd som i redsel handler for min del mer om myke verdier, som i å få hjertet mitt knust eller drømmene mine pulverisert. Det å havne i slosskamp, bli truet på livet eller på annen måte være utsatt for oppførsel som ikke hører hjemme noe sted som helst det er helt greit. Da kjenner du i alle fall at du lever, og i tillegg så vet du at du gjør noe riktig. Det å bli truet betyr nemlig at folk som ikke har rent mel i posen frykter det du gjør og da er du på rett vei.

Når det gjelder det frykte noe så er det helt menneskelig og når jeg holder foredrag så spør folk som regel hva jeg er redd for. I slike sammenhenger så svarer jeg aldri «å få hjertet mitt knust». Det har jeg ikke baller til, så jeg svarer alltid hoggorm, eller høyder. Dette er de mer overfladiske formene for frykt som bor i min kropp, men om jeg skulle vært helt ærlig og gitt dem et svar som stikker dypere så burde jeg sagt; «Det å være en dårlig far» «Det å ikke bli elsket» «Det å ha en kjæreste som ikke er stolt av meg, eller elsker meg» «Det å bli oversett, eller neglisert av de man er glad i». Det hadde jeg kanskje sagt om jeg våget men slik ærlighet får du ikke fra et podie med noen hundre tilskuere. da er det nemlig så mye enklere å si hoggorm. Det er så mye enklere og samtidig er det jo sant.
Når det gjelder frykten som bor i en menneskekropp så har vi den alle og det finnes ikke et menneske som ikke frykter noe som helst. Selv en MMA-fighter eller en tungvektsbokser frykter. De frykter kanskje ensomhet, kjærligheten eller å ikke strekke til, men det kan de jo ikke si. Da er de jo ikke like tøffe mer, og hvem går egentlig på boksekamp for å se på en soft-is. Nei godtfolk, som svindeljeger er jeg oppmerksom på at jeg er et menneske og derfor får dere meg også som et. Jeg er jo i tillegg til Svindeljeger rollen, også far, bror, sønn og kollega. I fremtiden er jeg sikkert også både kjæreste, og ektemann og i de rollene er det i alle fall viktig å være ærlig med hva man frykter.
Det sies jo at ingen er feilfri, og vi gutter eller menn har det med å tro at det forventes at vi skal være tøffe til enhver tid. Dette vil jeg snu på! Det må være lov å være både Superman, og følsom gutt. Selv ikke Superman er Superman tjuefire/sju. Han har et stykke Clark Kent i seg også.
Stay safe godtfolk
 

Den du er når alt kommer til stykket

Kjære leser, i dag tidlig våknet jeg i barndomshjemmet mitt på Nordstrand og mens solen skinner inn gjennom vinduet, og lyden av sønnen som fortsatt sover skaper en slags harmonisk ramme i rommet, så innser jeg at jeg er så utrolig heldig som har mulighet til å rømme ut hit i blant. Det er noe helt eget med å tråkke litt rundt i området der man vokste opp, og det er noe helt eget med å kunne ta med Jr hit også. Grunnen til at vi er her litt for tiden er at leiligheten min bygges om, og i det kaoset som kommer med en ombygning, så er det deilig å kunne vende litt hjem til røttene på Ljan og Nordstrand.

De siste ukene har jeg vært konstant på reise, og etter at jeg kom hjem fra Capri så har jeg knapt nok vært innom leiligheten min, eller landet i en seng mer enn noen korte nattetimer for den saks skyld, og nettopp derfor er denne morgenen så etterlengtet. Det er den første morgenen da jeg for første gang på lenge bare kan nyte stillheten, kaffen og tiden med sønnen uten at det er noe som må gjøres, eller avtaler som skal rekkes. Det er også den første helgen etter at et viktig veivalg i livet ble tatt, og selv om dette føles kjipt så vet jeg at det vil bli riktig i lengden. Jeg vet hva som er viktig for meg, og  da kan ikke en blindgate som ikke fører mot målet om indre ro og harmoni stjele tid, og fjerne trygghets-følelsen i hverdagen som er så viktig i livet.
Når jeg nå sitter her og skriver til dere så skriver jeg med en dobbel espresso i hånden, og et klart bilde av livets virkelige kvaliteter i hodet. Det er så utrolig deilig å vite at jeg førti år gammel, vet så inderlig godt hva slags liv jeg har lyst til å leve, og hvilke verdier jeg har. De siste årene har jeg blitt så oppmerksom på at jeg vil bruke livet mitt til å gjøre ting med mening, og ting som gjør en forskjell. Jeg har blitt oppmerksom på at alle de overfladiske fellene i livet, og all «hypen» som stjeler oss bort fra det man egentlig vil, og skal. Ja, vi er alle offer for å bli trukket mot «hype» og ting som kanskje disharmonerer med de egentlige målene, og verdiene våre men så er det dette med å få tid, og rom i en hektisk hverdag til å reflektere over hva man egentlig ønsker seg, og hvor man skal være, eller hva man skal gjøre.
Fugleperspektiv er luksus når hverdagen stormer.
Det å skrive er for meg ren lidenskap, og selv om jeg enkelte ganger tar meg selv i å forsømme det som er viktig for meg. Det å skrive bokprosjektet mitt for Gyldendal, så er det en av de tingene jeg virkelig brenner for. Det å kunne gjøre noe for dyrevelferden er et annet område som jeg vil gjøre en innsats på. En annen ting som jeg kjenner at jeg brenner for er kampen mot plast i havet. Kloden skal jo leve videre også etter oss, og da kan vi alle gjøre litt. Når det gjelde Svindeljegerne og rydde opp litt så er jo det også en måte å bidra litt tenker jeg. det føles i alle fall godt å se at kriminalitet og svindel får litt konsekvenser for svindlere.
Mens jeg nå sitter her og drømmer meg bort så nyter jeg synet av sønnen som jakter biler på gulvet, og da vet jeg at dagen er i gang. Vi skal ut i naturen og suge inn inntrykk.
Når jeg nå sitter her så kjenner jeg også på at jeg har veldig lyst til å rømme til huset mitt under Sydensolen veldig snart – jeg savner rett og slett de spanske vennene som alltid byr opp til eventyr og vannsport. Jeg kjenner på at jeg gjerne skulle reist tilbake til Mexico, og jeg innser at turen som egentlig var booket dit om noen få uker, og ble utsatt på grunn av svindlerjakt egentlig hadde vært helt innafor nå. Jeg kjenner også på at dette er dagen da jeg skal vise sønnen min barndomsparadiset Hvervenbukta. Jeg kjenner på at vi sjal fly drone, og at verden med all denne høstsolen er et vidunderlig sted. Nå er det ut i naturen med Jr. I kveld skal han til moren, og da sjekker jeg inn på favoritt hotellet The Thief.
Jeg satser på at det stjeler meg bort fra hverdagen. Også denne gangen!
 
Svindeljegerne 2.0 kommer på Tv3 i September 2018.
 

Kjærlighet kan være så mangt

Kjære leser, i skrivende stund sitter jeg på Thon Hotel Maritimi Stavanger og venter. Jeg venter på at Svindelsaken som vi jobber med skal ta en neste overraskende sving, og mens jeg sitter slik og venter og jobber om hverandre så ville jeg bare skrive noen ord til dere. Det er jo en fin måte for meg å få spenningen og adrenalinet til å legge seg litt etter dagens hendelser tross alt.

Her om dagen fikk jeg en mail fra en leser som omhandlet hva jeg er opptatt av som far til en liten gutt, og nettopp den mailen hadde jeg lyst til å følge opp. I mailen skrives det nemlig blant annet at barn skal, og bør ha en mor og en far under samme tak for  bli en bra voksen, og her er jeg veldig uenig med innsenderen. Selvfølgelig er det det beste i verden om far og mor holder sammen, men når et brudd først kommer så er det viktigste at partene samarbeider til barnets beste, og at man introduserer en eventuell ny partner på rett sett. De færreste ekteskap eller forhold her til lands varer jo livet ut, og da kan man like godt først som sist innse at om et brudd først skjer så gjelder det bare å sette «kid awsome» først.
«Det er bedre å gå hver til sitt om et samliv ikke funker, og skape to harmoniske baser for et barn, enn å ha en som er disharmonisk eller i ubalanse»
Etter et brudd er det selvfølgelig spesielt viktig med stabilitet for barnet, og der jeg og min sønn finner hans og min tolkning av sønn og far rollen, så ville sikkert andre løst det annerledes. Moren til min sønn har en helt annen måte å være forelder på enn meg eksempelvis, men jeg vet at sønnen min verdsetter å ha to ulike, men trygge verdener å tilbringe tid i. På samme sett husker jeg at jeg selv som skilsmissebarn for hundre år siden satte pris på tid hos både mamma og pappa. Jeg satte pris på dette fordi både mamma, og pappa gav meg ulike perspektiver på det å bli et bra menneske. Fra mamma har jeg uten tvil plukket opp empati, og det å bry seg om omverden. Fra pappa har jeg nok plukket opp mer om næringslivet, og det å drive butikk en kanskje forsto da jeg var liten. Krigeren i meg har jeg også fått fra pappa, og det er den som gjør at jeg aldri gir opp.
Det å gi opp er nemlig å la seg bli slått av egen psyke, og slikt skal vi ikke ha noe av. Nei, skal man tape i livet da skal man gjøre det fordi man ikke var flink nok, eller fordi noen andre var bedre, så kan man heller gå hjem og jobbe for å bli enda litt sterkere, smartere, smidigere eller raskere.
Når det gjelder sønnen min så vet jeg at han på tross av at hans mor og jeg ikke bor under samme tak, eller er sammen opplever kjærlighet og trygghet i to ulike hjem. Jeg vet at han når han er hos meg får mye lek, moro og eventyr samt kunnskap om det jeg som far velger å dele av verdier og interesser . Jeg vet også at den dagen en ny kvinne flytter inn med meg og blir endel av min sønns liv på daglig basis, så vil min sønn også få fordelen av å ha enda en person som kan gi han trygghet, og ytterligere perspektiver på livet. Det igjen gir mestringsfølelse, og når det kommer til stykket så er det jo nettopp denne mestringsfølelsen som gjør at han med litt større sannsynlighet vokser opp til en fin gutt som finner sin vei i livet.
Det å avskrive et menneske fordi det har skilte foreldre, eller foreldre som har gått hver til sitt er noe jeg trodde man sluttet med på åttitallet, og i vår tid er jo derfor en slik holdning helt avleggs. Nettopp derfor vil jeg heller se muligheten det hele gir. I 2018 kan du klare deg like godt med to mammaer, to pappaer, eller skilte foreldre som på hver sin kant gir barnet kjærlighet. Det er kanskje ikke optimalt, men godt nok. Godt nok er det også med en bonus-forelder som bidrar på sitt sett, og der jeg var bonuspappa for to barn i et tidligere forhold så vet jeg at en fremtidig bonus-mamma for min sønn også vil gi Jr gode verdier og egenskaper på veien. Det handler om å ta del i barnets liv, og være en venn som deltar.
Fellesskapet som dannes rundt måltider, og tid sammen skaper grobunn for noe så traust som trygghet.
Det handler igjen om gode opplevelser på ukedagene, og turer og eventyr sammen i fjell, skog og på sjøen i helgene. Det handler om å leve sammen som en familie, og fokusere på trygghet og hygge. Det har aldri skadet noen!
Stay safe godtfolk!