«Hard som betong» en tidlig lørdag

Kjære leser, i dag er det lørdag og jeg har stablet beina under meg og tuslet en tur bryggelangs før jeg nå sitter plantet på arbeidsplassen min for en skriveøkt på den lokale bistroen. Det er noe befriende med å kunne sitte her og skrive mens folk jobber rundt meg, slik at at jeg får se folk jobbe til min egen jobbing. Hadde jeg for eksempel sittet hjemme og skulle skrive så hadde jobbingen uteblitt. Da hadde jeg havnet inn i en sirkel av lek moro, eller husarbeid og vips hadde foredraget som jeg nå sitter og skal lage aldri blitt noe av.

Når jeg nå sitter her og skal lage et nytt foredrag så kjenner jeg på et i visst press. Forgjengeren til «spetaklet» jeg nå lager er gjort mer enn hundre ganger, og da i de fleste norske byer av en viss størrelse. Med det nye foredraget «Hard som betong»  skal jeg altså på nytt fylle saler, eller konferanserom i naiviteten og risikoens navn, og da er det mye av de samme virkemidlene som gjelder. Det handler om god gammeldags storytelling, og da gjerne kombinert med spennende tall som sier noe om tingenes tilstand her til lands. I tillegg har jeg med meg et arsenal av opplevelser og videoklipp fra innspillingen av den nye serien vår «Naive Norge – Hard som betong». En serie som følger opp Svindeljegerne, men på et mørkere, og mer brutalt sett. Det handler vel om å legge bort kompromisser, og forsiktighet til fordel for norsk virkelighet. En nødvendighet om Norge skal våkne opp fra dvalen som gjør at vi sett i forhold til folketall er det landet i verden, eller folkeslaget om du vil som blir svindlet mest.
Om jeg nå i skrivende stund skal si noe om hverdagen ellers for tiden så handler det mye om å følge opp arbeidet vårt med norske banker og deres anti-hvitvaskingsarbeide gjennom analysehuset RIG. I tillegg handler det om å sette puslespillbitene som blir Tv-serien «Naive Norge hard som betong sammen», og da handler det like mye om å treffe internasjonale kontakter som selve serien i seg selv. Med denne serien legger vi nemlig til rette for å kjøre den ut over landegrensene og derfor gjøres mye arbeid i å tilpasse den på både engelsk og norsk. Det i seg selv er et eventyr.
På privaten går jeg stort sett bare å sparker i gresset og venter på ar Jr igjen skal komme på pappahelg. Det er noe helt spesielt med å ha den lille røveren i hus. Med han i leiligheten slipper jeg nemlig alt annet som måtte stå i kalenderen og lar fritid være guttetid for oss begge. Det er aldri rom for det daglige kjøret med han på Casa Kleiven. Det er heller aldri rom for å tenke på annet enn lek og moro med den lille i hus, og det kommer godt med i en periode der jeg ellers snur og vender på det meste i livet. Det handler om å skape det livet som jeg ønsker i fremtiden. En avgjørelse av gangen. Et veivalg og standpunkt tatt er nemlig så mye bedre enn å stå på vent i et veikryss. Morgendagen skaper du i dag men det vet du jo.
Nyt dagen kjære leser, og ta vare på de rundt deg. Det kan være kaldt der ute og livet er ikke for pyser.
 

Topp tips for å avsløre løgnere

Topp tips for å avsløre løgnere
«En svindler er sjelden tjent med sannheten, men den er enklere å huske»
Kjære leser, i dette sekund har jeg avsluttet en intervjurunde med en såkalt kriminell i forbindelse med det nye TV-prosjektet vårt «Naive Norge – Hard som betong», og mens jeg i dag satt der og fyrte av spørsmål  så tok jeg meg selv i å tenke gjennom hvordan jeg egentlig skiller løgn fra fakta i det som kommer frem i løpet av en slik intens røver-seanse. Jeg har nemlig etterhvert blitt ganske god på å skille tåkeprat fra knallharde fakta, eller røverhistorier fra røvere og da er det jo egentlig på tide å skrive litt til dere.
I en slik intervjurunde som vi gjorde i dag så er det jo essensielt at oppfølger spørsmålene tar tak i både det som er essensen men også det som er en kjerne av sannhet i det som blir sagt, og der disse røverne ofte gjør halvsannheter til sannhet, og ren løgn til sitt liv så er hele nøkkelen i situasjonen for meg å ta tak i den ene prosenten som faktisk betyr noe. Når vi går inn i slike situasjoner så er vi alltid godt forberedt med alt vi har kunnet kartlegge, og dokumentere av fakta men rommet for å bløffe, eller fremstille seg selv i et bedre lys vil jo alltid være der, og da er hele essensen for min del «street-smartness» , og streng disiplin på å følge kroppsspråk og logiske avvik, eller brister. Et godt eksempel fra dagens samtale var en sekvens der svindleren, eller skurken klarte å fortelle i bisetninger ved tre ulike anledninger at han bor tre ulike steder, og sov alle de samme tre stedene foregående natt. Slik avvik er egentlig en ren invitasjon til å skyte med verbal mitraljøse fra hofta der og da. Det er imidlertid ikke alltid den beste metoden.
Ofte samler jeg opp og noterer slik avvik. Det kan nemlig være langt bedre å kunne legge frem en hel kjede av logiske avvik, brister og løgner på et senere tidspunkt. En annen tanke som ofte slår beina under et forsøk på å gjøre bløff til sannhet er når objektet du snakker med «tror», eller «husker dårlig» på ting som aldri ville blitt glemt om det virkelig hadde skjedd. Slike «tro», og tegn på usikkerhet er en ren invitasjon til oppfølger spørsmål av typen «Kan du utdype dette», eller «dette må du forklare nærmere for meg». Om den du snakker med ser i bakken, eller titter skrått opp til høyre som om svaret står i skyene så er det også en ren gavepakke til deg som er ute etter sannheten. og det gjelder ikke minst også om du merker at det ved at de samme spørsmålene stilles flere ganger gir ulike svar, eller varierende adferd. Om jeg skal være helt ærlig så er stressymptomer i slike intervjusituasjoner hos både intervjuobjektet og meg en faktor som må kalkuleres inn i likningen, men økt  stressfakter periodevis, og reaksjoner som virker unormale sett i sammenheng med spørsmålet er alltid gøy å grave i. Det samme er agressivitet, eller sinne på områder som ikke skal utløse slike reaksjoner. Om vi igjen skal ta et praktisk eksempel fra en nylig hendelse så ville intervjuobjektet helt ut av det blå banke meg opp, Grunnen var noe så enkelt som at personen ble avkledd som en løgner og avkledningen skyldtes at personen ikke klarte å gjengi samme historie to ganger. Sannheten er som kjent langt enklere å huske enn en røverhistorie fra røvermunn.
Om du lurer på om en røver historie har opphav i virkeligheten eller ikke så skal du be om å få den fortalt med noen minutter eller timers mellomrom. For hver gang du får den fortalt så stiller du mer detaljerte oppfølgerspørsmål.
Lykke til og «stay safe»
Alt godt fra meg.
Med ønske om en virkelighsnær dag til dere alle. NÅ skal jeg ut og teste badetemperaturen før middag og en påfølgende runde med forberedelser til mer Naive Norge opptak. «The devil is in the details»
 

5 tips for å avsløre dårlige råd fra de rundt deg

5 tips for å avsløre dårlige råd fra de rundt deg
Gode råd er dyre men dårlige råd er dyrest
«Det eneste som er dyrere enn kompetanse er inkompetanse, eller råd gitt av de som vil deg annet enn vel»

Kjære leser, smiler livet for tiden? På min side kan jeg si at den rolig og energigivende påsken raskt ble til full gass i turbo-Oslo, og da er en pit-stop på den lokale bistroen det eneste jeg rekker mellom slagene og de ulike delene av turbo-onsdagen. Det er i pit-stop jeg kan skifte fokus fra risikoanalyse på RIG til blogg, eller TV-jobb. Det er også i pit-stop jeg kan bytte ut dress og slips med klær for trening eller TV, og da gjerne mens jeg henter motivasjon til nye basketak eller eventyr. Når vi først snakker om eventyr så har jeg lyst til å stille deg et spørsmål, og det handler om så mye mer enn du kanskje tenker. Det handler om hvor du snur deg når du skal søke de gode rådene, og da mener jeg enten det gjelder jobb eller privaten. Jeg har nemlig erfart at råd er som så mye annet i livet de kommer i to typer. Gode og dårlige! I tillegg kommer de rådene som ikke er råd men oppskriften for fiasko.  Jeg kaller dem «utfor kanten råd». Slike har jeg fått en god del av opp gjennom årene, og der de i sekundet de blir gitt kanskje fremstår som enkle og gode løsninger så er de egentlig ganske enkle å avsløre om du ser bak rådet. Lytter du til slike råd da dytter de deg gjerne utfor kanten, eller ender i full krise.

Hva er motivasjonen til rådets giver med rådet? Vil han, eller hun deg egentlig godt? Er rådet i tråd med dine egne vurderinger av situasjonen? Hadde du selv gitt rådet om situasjonen var motsatt? Har råd-giveren innsikt, og kunnskap om situasjonen du egentlig er i?
Et råd er jo ikke et fasitsvar men det skal gi deg bedre forutsetninger til å ta et valg, og derfor skal du aldri stole blindt på det du blir fortalt. Du skal ikke lytte til et råd alene heller, men gjerne hente inn flere ulike råd, og gjøre opp din egen mening i etterkant. Det handler om å bruke de kildene du tross alt har til kunnskap og når vi først snakker om kilder til kunnskap så tror jeg at en av de viktigste skillene mellom de som lykkes med målene sine i livet, og de som mislykkes er hvilken mulighet de har til å få gode råd. Hvilken mulighet de har til å snakke med mennesker som har forutsetninger til å mene noe om en problemstilling som er relevant for deg basert på en kompetanse som de har og kan eller vil dele. Ganske så ofte så opplever jeg at dårlige råd skyldes at kilden du spør ofte ikke vil innrømme at den eller de har nødvendig kunnskap eller erfaring til å hjelpe deg
Hvem er det du søker til når du trenger råd? Hvem er det du går til når de viktige valgene skal taes, og veien skal legges til mot ny suksess eller nye spennende mål? Vel, om du lurer på hvorfor jeg spør så har jeg den siste tiden gått mange runder med meg selv på retningen videre, og der valg om veien mot nye mål skal gåes opp så finner jeg alltid gode støtte i det sett med støttespillere som alltid evner å gi råd som er relevant for situasjonen. Jeg vet også etterhvert ofte i samme sekund som jeg søker råd hos en person om rådet er godt ment, og om det er verdt å lytte til eller om det kun tar meg lengre unna målet. Det har jeg lært ved å se på motivasjonen deres bak målet og med det i bakhodet burde jeg kanskje slutte å spørre slike folk men det blir jo i alle fall galt. Da vet jeg jo ikke om de fortsatt har en motivasjon eller tolkning av situasjonen som  harmonerer med min egen. Da vet jeg jo ikke om de egentlig er på mitt lag, eller om de bare meler sin egen kake, eller vil se meg brenne som et peisbål til deres underholdning. Om jeg skal si en ting om råd og mitt eget liv de siste årene så kan jeg si at den indre drivkraften i meg egentlig alltid vet hva som er riktig, men gode råd kan gjøre meg tryggere på at magefølelsen og vurderinger i øyeblikk der man tviler. I tillegg har råd fra folk som har kunnskap jeg ikke selv besitter gitt meg bensin, eller drivkraft til å sparke opp dører som jeg aldri hadde våget å sparke opp eller. Et godt eksempel på dette er dører som vi i disse dager åpner for å se på muligheten utenfor Norge for både det nye TV selskapet vårt, og for Risk Information Group. Gode råd er ofte dyre, men dårlige råd er dyrere.
I tillegg er de dårlige rådene en garanti for at du taper både tid, penger og risikerer tap av omdømme. Det i seg selv er grunn god nok til å gå en helt annen vet, eller som agenten min ofte sier; «Vil denne personen deg godt. Abso-fuckinglutely NOT Kjell-Ola»
Nyt dagen godtfolk og ta vare på hverandre. Det kan være kaldt der ute.
Gode tanker fra fotsoldat Kleiven. Til deres tjeneste
 

Bli med oss ut i norsk underverden

Når kriminelle tar kontakt med deg og vil på TV, så gi dem et mikrofonstativ

Kjære leser,
Hva skjer når mennesker med kriminell bakgrunn tar kontakt med deg, og vil treffe deg for å stå frem på Tv? Hva skjer når du faktisk tar dem på alvor og tar med et kamera for å lage TV serie om, og med de som vanligvis lever på skyggesiden i samfunnet? Vel, det er noe av det Sindre Sandemo og jeg forsøker finne ut i den nye serien vår, og skal jeg være helt ærlig så er det hele noe av det mest spennende jeg noensinne har gjort. Om vi samtidig tar med møter med luringer som på tross av å ha tjent store penger på lurendreieri velger å stå frem etter å ha fått etiske kvaler eller, lignende da skal det godt gjøres og toppe gildet om vi da ikke gjør som seg hør og bør. Hiver oss inn i en bil og reiser land og strand rundt med disse skygge-rytterene som ikke eier etiske eller andre skrupler. Når vi gjør det så er det vel vitende om at mye kan gå galt, og mye kan skje men  slik er det når det skal lages noe som aldri er laget. I alle fall ikke av det jeg har sett.
De siste månedene har vi altså tilbrakt mye tid med hoder som vanligvis ikke slipper sånne som meg eller deg inn i sine liv, og vi har kunnet gjøre det fordi disse menneskene på et eller annet sett også har et behov for å bli sett, eller forklare hvorfor de gjør som de gjør. De har som alle oss andre mye på hjertet, og nå har vi da altså gitt dem et mikrofonstativ, og et publikum. Hvorfor skal vi se på disse folka? Hvorfor slipper du til de som lurer og bedrar oss? Kanskje tenker du noe slik, og jeg er klar til å svare. Vi slipper dem til fordi deres historier er viktige. Fordi først om vi hører hva de har og si, eller lar dem forklare hvorfor de gjør som de gjør så kan vi jobbe for å fange opp svindlere, bedragere, lurendreiere og andre som misbruker vår tillit. Først da kan vi gjøre Norge til et tryggere land, og først da kan vi gi de som faller utenfor et alternativ til kriminnaliteten. Det handler nemlig om å forstå hvorfor det går galt, og hva som motiverer dem til å fortsette.
Da vi startet filming av denne serien så hadde vi mye tanker om hva vi kom til å møte, men virkeligheten er så mye drøyere. Den er så hinsides alt av fantasi, og den er så mørk at jeg til tider har hatt vondt i magen, med påfølgende søvnproblemer i dagesvis etter endt filming. Nei godtfolk, det er noe med å få se de rommene som sjelden vises på norske skjermer med øyne som vi kan dele med dere. Vi kaller det Naive Norge – Hard som betong, og snart kommer de første bildene.
Deres reaksjoner og tanker vil fortelle oss om skyggesiden er spennende også gjennom andres øyne eller om gleden og spenningen som vi har hatt mens vi har rullet gatelangs på kvelds og natterstid treffer også dere. Norsk underverden er nemlig kald, mørk, og dyster men den har også sjarm. Selv om den på film nok kan fremstå «Hard som betong».
Stay tuned.
 

Du ser det ikke selv, men du har null kontroll

Kjære leser, hva er din avhengighet i livet? Vel, jeg har ikke noen sier du kanskje og da kan vi jo starte der. De fleste av oss liker jo ikke tanken på å skulle være avhengig av noe som helst og vi forbinder det med noe negativt som alkohol, dop eller annet grums. Når jeg tenker på avhengighet i denne sammenhengen så kunne jeg sikkert fulgt opp med å spørre hvor lenge du klarer å holde deg unna sosiale-medier? Hvor mange dager du kunne klart å gå uten mobiltelefonen din, eller hvor vondt det ville gjøre å slette Facebook, eller Instagramkontoen din. Det er nemlig med avhengighet som med så mye annet i livet. Den treffer deg der du ikke forsto at den kunne treffe, og den treffer så hardt at du ikke forsto hva som traff. I påskeferien hadde jeg samtaler med flere kompiser på temaet og vi var alle enige om at den avhengigheten som slo hardest var den vi tillot oss selv å ufarliggjøre. Den som handler om å være avhengig av kosttilskudd, trening på et sett som gjør det manisk og panisk, eller vår alles favoritt; «sosiale-medier». Den avhengigheten som utad virker som så lite farlig men som kan bidra til å ødelegge livet ditt fordi fokuset i livet blir så overdrevet på noe som i bunn og grunn utgjør et mili-sekund av betydning om den er balansert rett.

Når diskusjonen først kom opp i påsken så skyldtes det at jeg den siste tiden har brukt litt tid i forbindelse med et nytt TV-prosjekt med en fyr som er avhengig av å gjøre kriminalitet. Hans «greie» i livet er at han bare må være kriminell, og om han ikke svindler noen så gjør det like vondt for han som det gjør for deg om du ikke får din daglige dose mobiltelefon, sosiale-medier eller kaffe. Han lever og ånder for skurkestreker, og selv om det å følge han for meg som ser ting fra utsiden virker helt hinsides så gir det mening for han selv, og da er han like klar over konsekvensene som du og jeg er. Han forstår at han kan havne i fengsel, og at han kan bli dømt. Han forstår at han bryter loven, men han bare må og kan kjeder seg om han ikke gjør det. Da har liksom ikke livet hans mening. Forstå det den som kan. Jeg finner det hele fengslende fascinerende.
Om vi skal strekke strikken så kunne vi sikkert sagt at vi alle har en eller annen form for avhengighet i livene våre og at denne kun kan kontrolleres om vi er oppmerksomme på den. For min del handler det om enkle ting som at jeg vet at jeg må følge med på bruken av sosiale-medier. Jeg har til og med gitt meg selv regler for å sikre at jeg skal holde bruken nede. Kaffe har jeg også gitt meg selv noen restriksjoner på, og så har jeg lovet meg selv at jeg ikke skal føle at trening er noe som må skje hver dag. Det holder med en eller annen form for aktivitet som gjør at kroppen er i bevegelse. Om jeg klarer å holde mine egne regler så vet jeg at livet blir bedre. De sosiale-mediene de er avhengighetsdannende, men livet er så mye mer enn det som skjer på en skjerm. Livet det skjer der ute. Kaffe det har vært min måte å mobilisere våkenhet når jeg er som trøttest, og med tett kalender så fyller jeg dagene med den for å holde det gående. Treningen den holder meg i live.
Moralen i historien er vel egentlig at mye er bra til et visst nivå, men vi mennesker vi har det med å pushe grenser og bli blinde når det gjelder egen adferd. Vi har det med å finne det så mye enklere å rakke ned på alle andre enn å ta tak i oss selv, og da er det jo bare naturlig å måtte justere litt i ny og ne. Selv om avhengigheten muligens ikke er av den verste sorten, så blir livet så mye bedre om livet er i balanse. Det betyr for min del maks to timer i sosiale-medier per dag, og aldri mer enn fire kopper kaffe.
Hvor ligger du på kartet? Hva er din avhengighet?
Nå skal jeg hive meg over dagens første kaffe, og grønne juice. Så ønsker jeg dere alle en balansert lørdag uten krumspring av det fengslende slaget.
Noen bilder fra påsken min følger.
Enjoy your weekend!
 

Mitt mantra!

Mitt mantra!

«Jeg ble ikke født med DNA ment for suksess»

Kjære leser, var du en av de som fikk inn med te-skje fra barnsben av at du kunne lykkes i livet? Vel, i så fall er du heldig og da mener jeg heldig med stor «H. Om du som meg ikke var en av de som var like heldig med rammene for å få mestringsfølelse, og troen på deg selv gjennom oppveksten, men som kanskje til og med måtte sloss for å gi deg selv rammer og troen på at du kunne lykkes – da vet du hva jeg tenker på når jeg sier følgende; «Selvtillit og suksess var ikke i mitt DNA – ikke troen på at jeg kunne lykkes heller, men jeg har sloss for å komme dit jeg er i dag». Omtrent slik var tankene som gikk gjennom hodet mitt da jeg la hodet på hodeputen for å sove i går, og da var det først og fremst reisen fra en usikker og redd Kjell-Ola, som gjennom oppveksten ikke følte at han var verdt en dritt – til pappa Kjell-Ola som har som viktigste mål i verden å gi min sønn trygghet. Det handler nemlig av å gjøre ting litt riktigere og bedre  i dag enn i går.
«Jeg har aldri hatt de som alltid er der for meg, men jeg står fortsatt i stormen»
Det handler om at jeg hele mitt liv har innsett at det at jeg alltid har måttet gå mine egne veier har gjort meg både rar og utradisjonell, men på et sett så har jeg vært heldig likevel. Jeg har lært meg å stole på eget hode, og jeg har forstått at mestringsfølelse, og gode opplevelser fører til selvtillit og enda flere gode opplevelser. Det kan ingen ta fra meg!
«Ingen er perfekt men vi kan alle velge å være den beste mulig versjonen av oss selv»
På samme sett var dårlige opplevelser i min oppvekst med på å gi meg handikap gjennom nærmest hele livet så langt, og der jeg fikk et elendig forhold til vinter, vintersport, jul, nyttårsaften og veldig mye annet, så har de opplevelsene som begynte å komme ved at jeg flyttet til utlandet alene i tenårene gjort meg til den litt sære, egenrådige, sta, og målrettede Kjell-Ola som på veien innså at jeg ikke vil defineres utifra begrensninger som andre mennesker legger på meg. Jeg vil ikke bli fortalt at jeg ikke kan få noe til. Jeg vil ikke bli fortalt at noe er umulig og jeg vil i alle fall ikke bli fortalt at noe er umulig for meg. Ok, så er man bare et menneske men om jeg først har bestemt meg for noe så er det en regel som gjelder «Det er ikke lov å gi opp». Ikke er det lov å la mennesker rundt deg bryte ned dine håp, og mål for livet heller for bak deres nedslående profetier om din eventuelle fiasko så ligger deres egen usikkerhet. Det er egentlig deres manglende tro på dem selv som gjør at de heller slakter sin drøm enn å følge sin egen. Det er deres iboende mobber som gjør at de heller tar livet av din motivasjon enn å stable på bein mot til å gå mot egne mål, og når vi snakker om mot. Da jeg seksten år gammel dro til USA for å gå på skole så tok jeg et valg der jeg satt på flyet. Jeg skulle legge bort den sjenerte, redde, skakk-kjørte og usikre Kjell-Ola som dro. Ved landing på amerikansk jord skulle jeg slutte å tro at omgivelsene kunne styre eller definere meg. Jeg skulle heller legge en plan, og gi bånn gass mot målet. I det sporet har jeg mentalt sett vært siden, og selv om målene har endret seg underveis, og det meste jeg nå gjør handler om å vise sønnen min at pappaen hans er flink, dedikert og at alt er mulig også for han så er bensinen den samme. Egen driv og evnen til å heve blikket over alle de barrierene som legges rundt oss som mennesker. Evnen til å forstå at livet handler om å ta juling men holde kursen uansett for mister du troen på egen kurs, og mål i livet da kan du like godt bare gi opp alt først som sist.
Hvem er det som er der for deg når livet byr på utfordringer? Som alltid stiller opp når det er tøft? Om svaret er kun deg selv så gi deg selv et klapp på skulderen
Som mennesker må vi alle sammen ned i kjelleren og hente krefter i blant og det kan være perioder der man bar har lyst til å hive in håndkleet, men så kommer en ny bølge av håp, og det er sant som det er sagt. Havet går aldri tom for bølger. Når bølgen først kommer så kan du selv velge om du vil surfe den inn til land eller la den skylle over deg.
«Det var sekundet jeg forsto at jeg var alene i livet at jeg skjønte at jeg ikke kunne klandre andre enn meg om jeg ikke lykkes»
Det er ikke lov å gi opp. Om du ikke surfer denne bølgen inn så tar du den neste. Det bor en mester i oss alle. Om vi bare har mot til å hente den frem.
God påske.
 

Valgene som definerer den du er

«De valgene du tar i dag definerer hvem du er i morgen»

Kjære leser, hvordan går det med deg? På min side har det de siste ukene vært iherdig jobbing med etablering av Risk Information Group (RIG)  i nye land, og på den veien har jeg møtt mye av de samme barrierene som vi møtte da vi startet analyseselskapet her i Norge for nesten ti år siden. Om jeg skal være helt ærlig så finner jeg alle disse utfordringene til den voksende babyen vår RIG-utland ganske så spennende, og selv om det kan være både tøft og krevende så er det noe med å få den genuine grunder-opplevelsen på nytt med litt andre farger, enn det som til slutt ble suksesshistorien RIG Norge. Her hjemme kan vi etterhvert skryte av å ha samtlige norske banker som kunder på våre risiko-analysetjenester, og i tillegg har vi en stor del av det offentlige Norge men det betyr det betyr lite når nye land og territorier skal erobres. Det betyr bare at vi har med oss en god dose selvtillit, og noen kunderelasjoner som krysser landegrenser, men der stopper det. I et nytt land må vi bruke tid på å bearbeide politikere og ramme-givere. Vi må forstå hvem som styrer spillet i markedet, og hvem som vil være kritiske venner i kampen mot «økonomisk kriminalitet» samt terror finansiering i det aktuelle markedet. For oss i RIG vil det å tenke utenfor boksen alltid være en fordel, og der de etablerte går sine veier så går vi våre.

Et godt eksempel på dette er at vi som regel alltid setter egen intuisjon og forståelse av markedet i førersetet når nye satsninger skal gjøres og vi lar aldri etablerte sannheter om ulemper og fordeler eller muligheter og begrensninger stå gjeldende uten at vi har testet dem ut. Det samme kan både du og jeg egentlig ta med oss over på privaten med stor fordel, og det vil uten tvil gi oss en stor oppside. Ganske så ofte opplever jeg at fordommer, og bysnakk, eller folk som uttaler seg om ting basert på røverhistorier blir fasitt for de som ikke selv setter seg inn i ting, og dette gir en falsk trygghet eller versjon av verden enten man befinner seg på jobb eller på privaten. Derfor forsøker vi på RIG alltid å la tallene snakke for seg så kan de som lar annet gjelde få seile sin egen sjø. På privaten er det ikke alltid like lett å underbygge enhver argumentasjon med tall, og ikke gjør det ting like hyggelig heller men som tall-mann så vil jeg alltid ha glede i å kunne bryte ned en god historie i tall. Hva koster det eksempelvis at NAV ikke har kontroll på hvem de utbetaler penger til? Eller hvor mye taper banknæringen som følge av mindre effektive rutiner på risiko, og det de elsker å kalle compliance? Vel, svaret kunne sikkert gi grobunn for gode prosjekter, og slik er det i privatlivet også. Noen raske tall, og gode tanker basert på disse kan ta livet av en rekke halvsannheter eller fordommer som har hindret deg å gå den veien du egentlig føler er riktig, og tar du først livet av disse med logikk så ligger veien helt åpen.
Da er du plutselig fri fra å defineres av egne eller andres begrensninger som holder deg nede av feil grunn, og du står fritt til å erobre verden på ditt eget sett. Det skal jeg ut og gjøre nå. En kaffe, og litt hygge med Maxi på den lokale bistroen er alt som skal til før vi tar et siste bad på brygga, og setter kurs mot sydligere breddegrader. Statistisk sett er jeg alltid til stede og lever mest i nuet når jeg har sønnen. Det forteller tilbrakt tid i sosialemedier.
Grip dagen godtfolk. God påske!
 

En bombe under bilen min gjør nytten om du mener det

Kjære leser, har du noengang tenkt over alt du poster eller ikke poster på nett? Har du reflektert over hvor mye av livet ditt som egentlig blir allemannseie? Vel, jeg skal ærlig innrømme at jeg den siste tiden har hatt veldig godt av en pause fra posting på Instagram, og en mer jobbrelatert linje på blogg og Facebook. At den samme pausen har gitt meg mulighet til å reflektere hvor mye vi egentlig deler er det liten tvil om og der enkelte gjør det for å øke lønningsposen så gjør vel ni av ti nordboere det for en blanding av oppmerksomhet fra omverden, og komplimenter fordelt i likes og delinger. Når sant skal sies så har jeg den siste uken brukt mer tid på å se hva folk rundt meg deler i sine sosiale-kanaler. Måltider, trening, og reise er vi gode på hverdag også, og ikke minst venner og familie. Vi deler egentlig alt, og i en verden der det ikke finnes noe rett eller galt så er det opp til den enkelte hva hver og en av oss deler. Det handler om ¨finne sine egne grenser. Sine egne formler for hvem man vil være utad og hvilket liv eller side av livet man vil vise frem. For enkelte er dette en skål med champagne, eller øl mens for andre er det en tur i skogen eller gymmet. Først komplisert blir det hele når man helt eller delvis lever av delingen, og har det som heltids eller deltidsjobb. Da blir et bilde av en god tur i skogen forkastet fordi et bikinibilde, eller bilde før en svømmetur gir bedre tall. Rent kommersielt handler jo mye om tall, og da snakker vi ikke om antall likes eller følgere men reach, og spredning. Rart det der!

Ofte leser jeg at følgere «disser», eller rakker ned på favorittbloggerne sine for bildene de poster eller tekstene de skriver, men igjen lesere og bilde tittere får egentlig bare det de etterspør. Det er nemlig i stor grad tall som avgjør om en blogger poster det ene eller det andre bildet. I tillegg til tall som sier noe om spredning, og hvor mange som har sett et bilde, så er det drivere som avgjør hva folk klikker liker på. Om man eksempelvis poster et bilde i bar overkropp så kan du banne på at «antall sett» tallene er helt hinsides. Kjønnsdriften er jo som kjent like sterk som janteloven her til lands. Et bikinibilde gjør nok den samme nytten som et bar overkropp for oss gutta, men bildet gir ikke nødvendigvis samme effekt i likes som noe mer politisk korrekt. Der går det nemlig et skille, og igjen så er det den som ser budskapet som avgjør om det blir suksess eller fiasko.
Når det gjelder å se verden fra et risiko perspektiv så handler alt om å se oppside mot nedside, og for meg blir da avgjørende med all eksponering om den er verdt det. Satt i et litt større bilde så vil jeg da spørre meg selv om det å dele noe fra min hverdag gir meg mer tilbake enn den støyen og turbulensen det gir. Eksempelvis vil meldinger der man blir truet på livet som i «se deg over skulderen», eller «du og sønnen din skal dø» ikke kunne rettferdiggjøres med millioner en gang. Selv om avsenderen ikke mener det som sies i ren handling så skaper slike meldinger slitasje, og unødvendig turbulens. Det er også en kjensgjerning at de som virkelig vil skade – de truer ikke de gjør. Om noen virkelig ville drepe meg så hadde de ikke sagt det på Instagram. De hadde plassert en bombe under bilen min, og BOM! Kjell-Ola var død. De som truer med å drepe på Instagram de er som regel kun ute etter å få oppmerksomhet, og på samme måte som personen som truet meg sist uke skle rett inn i offerrollen da den ble konfrontert med truslene så vil de fleste andre «stalkere», og «oppmerksomhetssøkere av syk karakter»  gjøre det samme. Det handler om at de ikke forstår egne handlinger før de får dem slengt i trynet som fakta. «Du sa jo faktisk at du skulle drepe meg»
Vel, slikt kan man ikke prate seg ut av, og da hjelper det å grine. Som en voksen mann som også er vant til å håndtere både banditter og kjeltringer så preller trusler stort sett av, men i enkelte tilfeller så må jeg ta det på alvor. Det handler om når noen truer andre enn meg. Eksempelvis sønnen min. Jeg kan ikke la det passere at noen truer han. Selv om de er både psykisk syke, og ute av stand til å ha både egen impulskontroll og dømmekraft. Enig?
Når jeg nå sitter og revurderer hvordan jeg skal leve fremover så vet jeg at mye vil måtte forandre seg, og grunnen er ganske enkelt at jeg innser at bitterhet, jantelov, og annet med negativt fortegn er et så stort minus at større grad av skjerming er både en befrielse og et fengsel for meg personling og jobbemessig men det er like fullt nødvendig. På den ene side så føler jeg at det er min rett å dele det jeg vil, men så lenge folk skal gi seg selv «retten», eller «lov» til å true, og sjikanere så blir prisen for høy. Det gjelder med andre ord å finne en gylden middelvei for det er liten tvil om at det å dele er en stor del av mitt profesjonelle virke. Om jeg da ikke skal legge helt om, og det er jeg uansett i ferd med å gjøre. Mer eller mindre.
Sist uke så valgte jeg å bryte med United Influencers som jeg har samarbeidet med det siste året, og jeg vil ta mine aktiviteter mer tilbake til røttene. For 2019 betyr det at jeg vil gjøre mer foredrag innen risiko, og allerede nå lanserer jeg to nye. Samtidig kommer flere nye TV, og video konsepter, og så forsøker jeg finne igjen skrivelysten på bok. Denne ble borte mellom alt maset som omgir blogg og tv jobb. Lysten til å jobbe med bankene og risiko har heller aldri vært sterkere enn nå men det er jo kanskje ikke så rart når man ser medaljens bakside med all synlighetsjobbingen, og den har en pris. Prisen er ikke timene det tar en fotoshoot eller en TV-jobb eller blogg men all slitasjen det gir i form av å skulle håndtere all galskap rundt. Den slitasjen er det du egentlig får betalt for. Den betalingen er det du må vurdere når en henvendelse skal vurderes som en ja, eller en nei. Med det sagt; Den siste tiden har jeg virkelig fått øynene opp for de mobilfrie sonene her i byen, og skal du virkelig nyte en slik fullt ut da skal du ta turen til «The Well» (Ikke spons) Jeg har den siste tiden innsett at det eneste stedet i Oslo by der jeg slipper å se sosiale-medier, og mobiltelefoner til enhver tid er på spaet. Spaet som blant enkelte kanskje er mest kjent fordi det er lov å bade der naken, er nemlig en genial plass og du er på sosial-media rehab. Om jeg skal tenke meg om så er det faktisk hovedstadens eneste alternativ. Det i seg selv er jo verdt å klappe i hendene for, og da har jeg ikke en gang sagt noe om effekten en god massasje, eller et steam-room alene kan ha på en sliten Kjell-Ola som legger planer for veien videre.
Kommende uke går veien for min del til å etablere analysehuset mitt Risk Information Group i Finland, samt spille inn litt mer «Naive Norge» stoff. Det sies at den komboen er helt fri for både jantelov og hat. I alle fall inntil videre.
God søndag. Nå er det tid for kompistid på Albert med kompis Salvador Baille før en god treningsøkt, og kanskje litt spa. <3 Søndag!
Ta vare på hverandre. Det kan være kaldt der ute
 

Skremmer deg ut av fredagsroen

«Vi kan ikke slurve med sånt»

Kjære leser, om du som meg er opptatt av utviklingen til samfunnet som vi bor i, og dets rammer da vil jeg dele noe med dere som har ligget i bakhodet mitt en lengre tid. Det har ligget og kvernet slik det så gjerne gjør, og det handler ikke om noe kompliserte veivalg, eller matematiske modeller for hvordan vi skal få et bedre sted eller land å bo i. Det handler om å forstå at vi tar unødvendig risiko i Norge, og før eller siden så går det galt.

Norge er  ikke lenger beskyttet av en geografisk plassering i utkanten av kloden. Ikke kan vi holde trusler som tidligere traff større samfunn enn vårt på en armlengdes avstand ved å skylle på fattigdommen som vi med potet, og fiske-økonomi leve under middels på frem til slutten på sekstitallet. Reklameplakaten som i flere tiår har fortalt verden at vi er verdens rikeste land har nådd alle klodens hjørner, og selv om vi fortsatt liker å tro at alt er så transparent her hjemme så er det ikke det. Tro meg! Det er sant!. Om vi skal ta den siste tidens bank skandaler der Swedbank og Danske Bank har blitt tatt med buksene nede med uetiske penger mellom hendene så er det mer i vente i Norden. Flere banker med nordiske bånd vil trolig gå på tilsvarende smeller, og skreller. De vil gjøre det fordi vi her hjemme har så overdreven tiltro til våre etiske kompass, og da snakker jeg enten det er norske, svenske, eller danske hoder involvert. Etter å ha jobbet med anti-hvitvasking, anti-korrupsjon og ikke minst anti-terrorfinansierjng i en år-rekkke så vet jeg at flere store konsern ikke har tatt slikt på alvor. Mange er flinke, men enkelte slurver, og det stopper ikke nå.
I Norge har vi ID-kontroll på «Brun og Bli» men ikke ved boarding på flyplassen om vi flyr innen Schengen. I andre Schengen land der ler de av oss.
Om vi skal ta den fysiske sikkerheten i Norge så er det også grunn til å riste litt på hodet. Når var sist dere eksempelvis opplevde at man på norske fly sjekket pass, eller ID-dokument mot billetten ved boarding? Når var siste dere opplevde at passasjerer ble stoppet fordi den, eller de lå på såkalte «flight ban lister» som blant annet dekker internasjonale terrorister, og andre som man ikke vil ha på fly over norsk luftrom? Når var siste dere opplevde at vi brukte de samme systemene for å sikre de reisende som vi i teorien skal bruke for å sjekke om norske penger, eller penger fra Norge ender opp, eller kommer fra folk som er involvert i terror? Etter «twin towers» hendelsen i New York ble systemer utviklet for å sikre oss både den ene og den andre veien, men selv ikke etter Breivik tok vi dette på alvor i Norge, og spør du meg så er dette å leke med vår alles sikkerhet. Om jeg eksempelvis reiser med fly, så vil jeg vite at noen har sjekket om sidemannen min på flyet er en kjent terrorist, eller en fyr med falsk identitet som utgjør en risiko for alle reisende. Jeg vil også vite at at personalet på flyet er sjekket mot det samme og at flyselskapet ikke setter kroner og øre spart på kortere tid på gate rremfor vår alles sikkerhet.
Ekstra «flinke» norske banker sjekker mot «flightban» lister når de får nye bank-kunder men flyselskaper gjør det ikke. Lister ment for å holde farlige folk av flyet brukes i bankverden. Snakk om bakvendtland.
En kvinne gav ti millioner til en «nett-kjæreste» hun ikke hadde truffet. Hvor finner man slike kvinner egentlig? Kvinnen ble selvfølgelig dating svindlet – noe hun aldri hadde blitt om hun hadde møtt svindleren face 2 face.
Om vi skal ta ballen litt ned til noe vi alle kan gjøre noe med så vil jeg snakke svindel. Hvorfor i alle dager er det slik at så mange nordmenn har overdreven tillit til folk de møter på nett? Hvorfor i alle dager gir vi penger til mulige nett-kjærester som vi ikke har truffet? Til suspekte meglerhus med fantasiaksjer som lover oss den store gevinsten, eller venner som trenger hjelp over den lille økonomiske kneika de sliter med? Hvorfor lar vi penger skli så lett ut av lommene våre selv om faresignalene når vi sitter bak en skjerm, og hvorfor gjør vi ikke det samme på gata? Om jeg stopper deg på vei hjem fra jobb og spør om noen tusenlapper til en flybillett så jeg kan reise å besøke deg, til en investering som vil gjøre deg rik, eller til mine egne regninger som har hopet seg opp så drar du neppe frem cash eller kortet.
Gjør du vel? Du vet nemlig som meg at luringer spiller på en av tre virkemidler; Grådighet, frykt eller kjærlighet.
Stay safe godtfolk, og ta vare på hverandre
 

Når jeg snakker ut med kriminelle – slik skjer det og derfor

«Slik gjør vi det når kriminelle snakker ut på kamera og dette motiverer meg til det hele»

Kjære leser, bloggen min får en litt ny retning fremover men den behøver ikke å bli kjedeligere av den grunn. Vi går bare litt mer til stedet der den startet for mange år siden. Riktignok i 2019 form, farge og historier. La meg ta dere med på innsiden.

Den siste tiden har jeg opplevd stadig oftere at venner og kjente, men også blogglesere og folk på gata har spurt meg hvordan i alle dager jeg får kriminelle til å snakke ut foran kamera. Dere har spurt hvorfor dialogen kan synes å være forholdsvis god i slike situasjoner. Aller helst når motparten har alt å tape. Dere har spurt meg hvorfor folk ikke bare gir meg en grunnleggende omgang juling når jeg møter opp full av spørsmål og interesse for kriminelle handlinger som det neppe skal snakkes om. Vel, først av alt så er jeg jo ikke Politi eller rettsvesen, og det verken på Svindeljegerne eller Naive Norge. Deretter så er jeg jo ikke ute etter å arrestere noen. Vel, jeg kan kanskje arrestere verbalt i blant og også dele ut noen verbale ørefiker men i bunn og grunn så er jeg jo ikke der for annet enn å få dem til å fortelle sin side av saken, eller sin historie. Jeg er der for å sørge for at de får muligheten til å besvare anklager og samtidig stå til ansvar for det de har gjort, men jeg er også der for å forstå og nettopp det tror jeg er viktig. Det er nemlig slik at ingen av oss er feilfri, og for meg er det en grunnleggende ting i samfunnet at om man står ved sine feil, og rydder opp så er man en bedre fyr eller kvinne enn en som fortsetter med dritt, og skylder på alle rundt seg. Det har faktisk ført til at jeg på den nye serien min Naive Norge for treffe en rekke kriminelle som faktisk vil snakke ut og dele sine kriminelle fortid, eller nåtid med meg på kamera, og det helt uten en jakt eller at jeg behøver å overtale verken ene eller andre veien. Hele konseptet Naive Norge ble faktisk til fordi kriminelle tok kontakt med meg og ville ta med meg inn i sin verden. Enten som en dag på deres «jobb», eller som i gjennom sine tilståelser og historier. Når jeg forteller om dette nå, så merker jeg at det hele høres helt kokko ut, men jeg tror det handler om at de ser at jeg er et menneske som dem, og at jeg som dem også forstår at essensen i den jeg sitter overfor. Vi er ikke noe bedre vi som jobber ni til fire eller tjuefire sju i utgangspunktet, og der vi skiller oss ut så har kanskje de folka jeg treffer for tiden et forbedringspotensiale. I alle fall om de skal følge rammene, eller loven som vi andre lever etter. I tillegg så liker jeg å tro at jeg kan få fortalt dem en ting eller to om livet, og da gjerne etter at de har fortalt om seg og sitt. Litt moral må jo historien få, og i alle fall om lovens lange arm ikke følger etter.
Når vi først snakker om loven så er jeg alltid mye mer redd for de som dyrker janteloven, eller hater de som gjør noe med livene sine enn de kriminelle som jeg har truffet så langt. Det har kanskje med at en kriminell som motiveres av penger, rikdom eller finansiering av misbruk er litt lettere, og enklere å lese enn totalt emosjonelle folk som drives av sjalusi eller misunnelse. Nettopp det tror jeg også er en medvirkende faktor for de vi treffer, som gjerne er vant til at folk er redd for dem, eller frykter deres livsstil får ikke den responsen av Naive Norge crewet. Til det har vi vært ute for mange vinternetter, og selv om vi i blant kan bli både overrasket og i tilfeller sjokkert så er vi alle bare mennesker når det kommer til stykket.
Med det sagt så har jeg null til overs for folk som skader, lurer, svindler eller forsøker å ta livet av andre. Om jeg fikk bestemme skulle vi alle levd i Kardemommeby, eller en Disneyland-like verden men siden verden først ikke er slik så føler jeg et ansvar gjennom de prosjektene som jeg engasjerer meg i å vise dere den siden av det norske samfunnet, eller verdenssamfunnet som sjelden, eller aldri kommer på norsk tv. Her hjemme lager vi programmer som så ofte viser den «vellykkede» og flotte siden av samfunnet, og vi elsker å sole oss i glansen av alt som Olje-Norge har kunnet gi oss, men jeg vil vise dere den andre siden. Jeg vil ta dere med til de folka som ikke lyktes på skolen. Som ikke forsto at natten var ti for å sove. Som aldri ville ta en betalt jobb fordi det var mye mer spennende å svindle eller bedra. Disse folka vil jeg introdusere dere for, og kun på den måten kan vi alle forså at Naive Norge, eller Olje-Norge er et samfunn som på lik linje med resten av verden er hardt som betong.
Vi som andre land har groteske hendelser og tragiske skjebner. Vi pakker det bare så falsk inn i materialisme og flukt som egentlig ikke hører hjemme noe sted. Virkeligheten er nemlig der selv om vi i Norge liker å skyve den under Luis Vuitton vesker, og dyre plagg. Virkeligheten er der og i 2019 så gir jeg den et nytt mikrofonstativ. Jeg kaller det Naive Norge – hardt som betong, og det vil sannsynligvis slå pusten ut av både deg og meg.
Om en drøy måned får dere se traileren.
Stay safe