Om du blir rundlurt av egen forretningspartner

Rundlurt av egen forretningspartner

I går fikk jeg en mail fra en bloggleser som lurte på om jeg kunne skrive litt om hva man skal gjøre om man oppdager at man har en kriminell forretningspartner, eller en forretningspartner som kynisk svindler eget selskap, og da kan jeg jo bare svare en ting.

Klart jeg kan. De siste årene har jeg hatt flere møter med fortvilte personer som opplever at den som skulle stå dem nærmest i næringslivet bevisst har gått bak ryggen deres eller gjort underslag fra eget selskap.

Det som kjennetegner de fleste av disse tilfellene er at personen som har blitt lurt har latt en dårlig magefølelse passere litt for lenge, og selv om tvilen gjerne har vært der over tid så har de latt ballen rulle. De har latt tvilen komme svindleren til gode og selv om de egentlig visste at de burde dokumentere, og undersøke om tvilen var begrunnet så har de heller latt det hele passere.

Vi mennesker liker jo å tro det beste om folk, og spesielt i partnerskap av typen kjærlighet eller forretningsliv så lar vi det gå altfor langt. Vi vil jo så gjerne at det ikke skal være sant, eller tilfelle.

Når du først begynner å få tvil eller en dårlig magefølelse som peker i retning av at du har å gjøre med en banditt så skal du begynne å dokumenere misligheter. Det å få dokumentert aktiviteten til den ilojale partneren er det første steget mot en fullstendig opprydning. Når dette først er gjort så er det også langt enklere å senere bevise egen uskyld. Svært mange som blir lurt på denne måten frykter nemlig at de selv skal bli anklaget, eller bli involvert og de frykter ord mot ord.

Dette er kanskje spesielt gjeldende i de tilfeller der den som har blitt lurt følte seg dum fordi den burde ha skjønt bedre. Ofte har også denne blitt lurt til å signere på papirer eller annet underveis , og dermed kan den å føle seg medskyldig eller utsatt ved en eventuell granskning eller lignende. Du er ikke medskyldig om du ikke aktivt bidrar til svindel.

I de fleste tilfeller der jeg har blitt spurt om råd i slike situasjoner så har jeg anbefalt å alliere seg med revisor og regnskapsfører for å få bedre overblikk og dokumentasjon. Deretter er det som gjelder å samle så mye informasjon som mulig før man eventuelt har en så god sak at man kan konfrontere. De fleste mennesker er konfrontasjonssky men dette er ikke mulig å komme utenom.

Neste steg er en anmeldelse av forholdet, og når  siste sceneteppet går ned så skal du stå igjen uten klovnenese på. Den skal den kriminelle partneren din få!

3 steg

  1. Dokumenter, og kartlegg bevis
  2. Konfronter
  3. Anmeld

Stay safe godtfolk.

 

Topp 20 tips som mannen i 2017 burde hente fra tidligere tiders gentlemen

«En ridder hadde manerer, og var mann på en og samme gang. Når gikk det av moten egentlig?

Det sies at ridderlighet aldri går av moten men i 2017 kan det enkelte ganger virke som om vi gutta har byttet ut godt «gentlemannskap» med latskap av ulike slag. Tilbake står vår tids damer med døra i ansiktet, og mental blåveis. La oss rette på problemet en gang for alle.

Det er mulig vi gutta i min generasjon har bomma fullstendig her, men det må da være lov å håpe at gutta for fremtiden finner tilbake til litt god gammeldags ridderlighet.

Som plaster på såret for vår tids damer, og som inspirasjon for oss gutta har jeg hentet frem noen av de gode gamle triksene fra håndboken. Triksene for gutter med dannelse, og i god tradisjon på KleivenBlogg velger jeg nå å dele tipsene med dere alle. Det skulle jo bare mangle om jeg på bloggen ikke gjorde mitt for å gjøre verden til et litt bedre sted for klodens menn og kvinner.

I dag er det tips av typen som gjør rå-barske menn til sofistikerte «gentlemen» som gjelder.

Ikke bare vil tipsene forhåpentligvis bidra til at damene føler seg ivaretatt av kjekke kavalerer med dannelsen i orden. De vil også føle at vi gutta har hentet hjem en sekk med riderlighet, og det er jo ikke så galt. I alle fall ikke i en tidsalder der mye av det mellom-mennesklige er byttet ut med nettbrett og smarttelefoner.

Om listen gir deg panikk så husk følgende;

Du behøver ikke imponere henne med alt du kan på en gang. La henne heller snakke, og gjør mer enn å late som om du lytter. Her følger mine 20 beste tips for å gå fra «busemann» til gentleman.

  1. Selv om du er størst så behøver du ikke presse deg inn døren først. Hold den heller åpen for henne og la henne gå før du følger etter
  2. Kjøp blomster
  3. Spander middag om du vil men motsi henne ikke om hun vil betale sin andel (vi lever i likestillingstidsalder tross alt).
  4. Del det du har og nyt de små tingene i livet, men ikke tro at du kan kjøpe henne med de store
  5. Skriv kort og brev for hånd
  6. Gå tur hånd i hånd
  7. Tilby henne å velge restaurant om dere skal på date. Det er ikke sikkert at hun som deg velger burger og øl
  8. Legg bort andre gjøremål når hun snakker til deg
  9. Legg bort andre gjøremål når du snakker til henne
  10. Tilby henne å velge først om valg skal gjøres
  11. Kjøp sjokolade
  12. Still spørsmål, og ta del i ting hun liker
  13. Vær en mann, og oppfør deg som en når ting skal løftes eller gjøres.
  14. Om du skal kjøpe en gave så kjøp noe hun liker – ikke noe du ønsker deg. Veldig få damer får kick av en fotballdrakt eller et ølkrus.
  15. Del tankene dine, og gi komplimenter
  16. Ikke snakk om andre damer
  17. Lytt
  18. Del drømmene dine, og lytt til hennes.
  19. Stoler er til for å trekkes ut om damen skal sette seg ved middagsbordet
  20. Gi komplimenter som kommer fra hjertet.

Damer dere kan sikkert plukke opp noen av triksene dere også. Det er ikke bare vi gutta som har sklidd fullstendig ut. La oss re-innføre ridderligheten i likestillingens navn. Stikkordet for dagen er gjensidig #respekt

Takk for oppmerksomheten, og for følget i uken som gikk. Med ønske om en harmonisk helg til dere alle.

God helg & Stay safe!

 

Raskeste veien til mer lønn og bedre betalt!

«Kjære sjef, jeg vil gjerne diskutere mitt mandat og ansvar her på huset»

Flere har spurt meg hvor veien går til mer lønn, og da kan jeg jo svare som min mentor alltid har gjort; Lønn får du i himmelen! Nei, fra spøk til revolver. Jeg har ikke forhandlet så mye lønn på vegne av meg selv opp gjennom årene. Jeg har forhandlet mandat og med et klart og utvidet mandat, eller ansvar på godt norsk er veien mye kortere til mer penger på bok også. De fleste arbeidsgivere meg selv inkludert elsker å snakke om en persons ansvar, og der godtgjørelse diskusjoner ofte føles som en påtvungen og fordyrende øvelse for en leder så er det mye enklere å dele ut mer penger til en person som skal gjøre mer ansvarsfulle oppgaver i morgen enn i dag.

Det er også noe psykologisk riktig i det å vise at man er en person som kan og vil mer enn forventet. At man er en person som ønsker å spille på lag gjennom å brette opp ermene  for bedriften.

Ved flere anledninger har det å påta seg mer ansvar for meg vært den korteste reisen til mer lønn. På samme måte ser jeg at ansatte som jeg selv har hatt opp gjennom årene er lettere å gi en påskjønnelse utover det vanlige om de viser seg villige til å løfte blikket og satse litt mer enn gjennomsnittet. Gode prestasjoner og vilje til å ta i et tak skal jo belønnes. Om du er en vinner i den jobben du gjør så skapes vinnerkultur og bedriften vinner også.

Middelmådighet blir det ikke mer kroner og øre til noen av.

Når jeg skriver dette så er jeg jo klar over at det ikke alltid fungerer slik men min erfaring er i alle fall denne, og da snakker jeg stort sett om den arenaen som jeg representerer som blåruss med erfaring fra store og små selskaper i både norsk og internasjonalt næringsliv.

En annen påskjønnelse enn fastlønn som jeg personlig er en stor tilhenger av er bonusordninger og da mener jeg enten de skjer på individuelt eller selskapsnivå. En bonus ved gode prestasjoner er ofte lettere å få enn ren økning enn fastlønn fordi den utbetales ved resultater utover normalen. Alle burde ha mulighet for å få noen bonuskroner, og da mener jeg så lenge de bidrar utover det forventede, og spesielt om det resulterer i kroner på bok for arbeidsgiver.

Gode prestasjoner skal hedres og æres. Mål skal nåes og prestasjoner over satte mål fortjener et ekstra klapp på skulderen. Det gjør forresten innsats utover det vanlige eller forventede også, og slikt bør derfor felles ned i belønningsordninger.

La oss hylle de ekstra gode initiativene godtfolk, og la oss gjøre det like før helgen! I år skal du nemlig la lønns diskusjonen ligge. Det er mandatet ditt du skal utvide. Deretter følger lønnen etter.

Topp 5 tips!

  1. Du skal aldri true med å slutte hvis du ikke får det som du vil
  2. Sørg for å bli målt på noe som er lett å måle – prester bedre
  3. Ikke forhandle lønn først. Først mandat og ansvar så lønn
  4. Ikke sammenlign deg med andre, se heller hvordan du kan bli en best mulig versjon av deg selv for selskapet.
  5. Hva måles lederen din på? Prester på det hun eller han måles på og dere er begge stjerner

Alt skal selvfølgelig være skriftlig:)

Lykke til!

 

10 ting jeg kaster i søpla den dagen jeg fyller 40

«Halvveis i livet men nesten helt i mål»

Det er fortsatt noen måneder igjen, men jeg har allerede begynt opprydningen fra de første 39 årene av mitt liv. Jeg snakker da selvfølgelig like mye om i klesskapet som livet generelt for om jeg skal være ærlig så har disse årene gitt like mye læring ved prøving og feiling som det har gitt suksess. Det har gitt mye glede, noen sorger og masse fremgang men totalt sett kan jeg ikke annet enn å smile over hvor langt man har kommet både mentalt, følelsesmessig og mer generelt på livets reise.

Da jeg rundet de første 39, så følte jeg meg tryggere på meg selv, og den jeg er enn jeg har gjort noen gang tidligere. Det blir spennende å se hvilken følelse det gir å runde 40.

Kanskje det å være halvveis i gjennomsnitlig levealder gir en følelse av å være gammel, veldig gammel! Nei, den følelsen jeg egentlig venter på er følelsen av å være voksen. Følelsen av å ha kommet i havn.

Når de 40 rundes så vet jeg garantert mye mer om hva slags bagasje jeg vil ha med meg videre på reisen. Jeg vet at det finnes mennesker i livet mitt som jeg ikke kan leve uten. Det finnes mennesker i livet mitt som jeg sikkert burde leve uten, og det finnes en masse spennende elementer i menneskene rundt meg som jeg ønsker å utforske videre.

Noe av det mest spennende jeg vet om er å få lære av flinke folk, og slik jeg tenker kan man lære av nærmest alle. Blant de som som lærer meg mest i løpet av en uke har jeg lyst til å trekke frem en veldig god venn som har lært meg at det gjelder å være tålmodig, som har lært meg at jeg ikke er alene om å ha dårlig samvittighet for alt og alle som jeg ikke rekker å se eller bruke tid med i løpet av en uke.

Jeg har som min venn alltid vært en av de som trikser og fikser for alle rundt meg og i jungelen av triksing, fiksing, vennskap og hendelser er det lett å gi bort så mye av seg selv at man både er tom og utslitt. Der er min venn og jeg veldig like, og kanskje er det nettopp derfor at vennskapet vårt har en dybde som jeg ikke finner i så mange andre av mine relasjoner. Kjære venn <3 Takk!

Folk som gir av seg selv og tar når de får er en en skatt som gull. Et vennskap skal nemlig ha balanse.

I fremtiden er det venner som dette jeg skal skatte, og ta vare på. Jeg skal fortsette å gjøre mye av det samme som jeg har gjort så langt men noen ting skal jeg kaste på sjøen eller  i søpla om du vil.

De 10 viktigste får du her,

  1. Karrierejag
  2. De gule solbrillene som på et tidspunkt var et «must have»
  3. Alle Facebook-venner på min privateprofil som jeg ikke har kontakt med eller merker noe til i hverdagen på nett. Oppryddingen har så langt fjernet mer enn 900 av dem og jobben fortsette. De kan heller følge min offentlige side.
  4. De overfladiske relasjonene i livet mitt som ikke gir meg noe utover stress og mas
  5. T-skjortene med stort print som forteller hvem som har laget dem – det å se ut som en super-sponset racerbil sjåfør er ekstremt lite voksent
  6. De overdimensjonerte «Ola-buksene», som henger igjen fra tiden som urban Oslo-gutt
  7. Singlet t-skjortene som en gang i tiden ble kjøpt for å vise verden at brystkassen og overarmene hadde gått fra gutt til mann
  8. Overdimensjonerte joggesko
  9. Noodlekokeren som jeg fikk da jeg første gang flyttet hjemmefra
  10. Noen dårlige venner som alltid gir meg dårlig samvittighet

Er det noe jeg skal ta vare på så er det alle de menneskene som gjør at jeg spretter opp av sengen, og har lyst til å bli en bedre,smartere, flinkere og raskere versjon av Kjell-Ola.

Takk for at dere er til! jeg er halvveis i livet men nesten helt i mål.

Stay safe!

15123282_10154184850293517_6175800602103060362_o (1).jpg
 

Denne galskapen koster Norge mange hundre millioner i året

Kjære lesere, jeg har lyst til å fortelle dere alle hvor skoen trykker i det offentlige Norge og jeg har lyst til å gjøre det raskt, og effektivt. 

De siste årene har tilstrømmingen av internasjonal arbeidskraft tilført nasjonen helt nødvendige hender for å utføre mange av de arbeidsoppgavene som AS Norge ikke klarer å dekke på egenhånd.  Vi har sett hele næringer få sitt behov for arbeidskraft bli dekket av utlendinger, og slik også andre rike nasjoner har gjort det før oss har vi nordmenn lent oss tilbake og tatt imot. Adel har alltid hatt tjenestefolk og vi nordmenn vil ikke ha det annerledes.

Vi har renholdsfolk fra Polen, snekkere fra Baltikum og servitører og bartendere fra Sverige (selv om disse nå er på retur). På toppen av det hele har vi vært gjennom en asylkrise, og en rekke andre hendelser som har gjort sitt til at Norge er et mer internasjonalt samfunn enn noengang tidligere. Dette har mye bra ved seg, men likevel skaper det utfordringer for det offentlige Norge, og nå skal jeg fortelle dere om en slik som koster oss flere hundre millioner om ikke mer.

Vi vet ikke hvem som befinner seg i Norge – Vi vet ikke hvem som hever penger via NAV eller jobber på anleggsplassene våre. Grunnen er ganske enkelt at rutinene for ID-verifisering  i deler av det offentlige er en spøk. Om vi tar NAV som et eksempel så har de ikke engang en førstelinje forsvarsmur for å sjekke om identiteter er ekte eller falske. De bruker ikke teknologi, og ser ikke behovet.

Selv har jeg forsøkt be om et møte med dem i flere år for å diskutere problemstillingen, men de kommer aldri tilbake.

De som har best rutiner for «ID-verifisierng» er skatteetaten, men i resten av det offentlige er det stort sett bare sorgen.

Hos min arbeidsgiver RIG avslører vi hver eneste måned flere falske identiteter på vegne av bankene og det offentlige, men der det deles ut mest penger der har i de valgt å stikke hodet i sanden. Forstå det den som kan!

Om du tar turen på Posten for å hente ut en bank-id så er situasjonen den samme. Det finnes ingen systemer som sjekker om identiteten din er ekte eller falsk. Hvorfor skal jeg bry meg om dette, tenker du kanskje? La meg hjelpe hjernecellene dine i gang. Du skal bry deg fordi systemet utbetaler penger til folk vi ikke vet hvem er. Systemet bidrar også til å hvitvaske identiteter som er falske fordi en dårlig kontroll i første omgang gjør sitt til at skurker får stempel fra AS Norge på at de er den de sier de er, og det helt uten en kontroll.

Systemet gjør også at en nisse med lua i hånda kan hente ut din bank-id på Posten helt uten å bli tatt med buksene nede, og det selv om han har falsk ID.

Når skattedirektøren for noen år tilbake sa at det er mer enn 1 million individer som har fått et D-nummer uten en reell ID kontroll i Norge, så sier det mye og det var den gang. Nå er alt så mye verre!

Jeg har ikke skrevet min siste blogg om de dårlige rutinene for ID-verifisering i det offentlige Norge. Ikke er det siste gang vi taper noen hundre millioner på at vi ikke vet hvem vi deler ut penger til heller, men hvem bryr seg. i har jo et helt oljefond og ta av.

På NAV der løper de fra den ene krisen til den andre og i mellomtiden så kan alle som føler for det hente ut penger i falsk navn.  Som skattebetalere er det du og jeg som taper.

Sånn er det med den saken!

 

Jeg kan ta selvkritikk, men jeg nekter å gi opp!

Jeg har alltid fått høre at jeg er så utrolig heldig med alt jeg gjør, og alt jeg får oppleve.

Venner og kjente elsker å påpeke at jeg tiltrekker meg spennende prosjekter som gir uante muligheter, og ja de har rett men det handler ikke bare om hell. De siste årene har jeg sjelden tatt en pause, og der mange mennesker har helg, hviledager eller ferie så har jeg fylt dagene med flere prosjekter og gjøremål. Muligheter som dukker opp er dermed like mye et resultat av en innsats, og «drive» som noe annet. En innsats som de færreste orker å legge inn. Jeg kaller det ikke flaks, men for all del la oss kalle det flaks i sammenhengen. Det gjør alt så mye enklere! Ikke minst for de som er opptatt av hell og lykke.

Min holdning til det å være grunder av et selskap eller initiativtaker til et prosjekt er som regel at du er villig til å leve slik de færreste vil leve for å oppnå det de færreste vil kunne få oppleve. Noen ganger blir det med drømmen, men som regel så går det om man aldri gir opp! Styrke over tid og viljen til å krige er viktig. Det er der jeg har min fordel. Jeg tåler juling.

Det er ikke lov å gi opp! Ikke skal du ta til takke med å bukke under for andres kritikk heller. Ikke på noen områder i livet.

Når det gjelder flaks så har jeg også lært at den har en bakside som heter uflaks. Om vi skal gi den et stempel også så har uflaksen for meg et stempel som stort sett tilsier at jeg finner min uflaks på områder som har med ordet kjærlighet, og dens tilhørende rolle kalt kjæreste å gjøre. Misforstå meg rett jeg har hatt flere kjærester opp gjennom årene, og de er alle flotte mennesker, men en gjenganger i mitt liv er at jeg har uhell i kjærlighet –  eller kanskje jeg rett og slett ikke er flink nok.

Kjærlighet er avhengig av rett tid og rett sted for to mennesker som føler det samme, og det samtidig.

Når jeg mislykkes på området så er det en skuffelse i seg selv fordi jeg ser det som noe av det viktigste i verden. Det å finne nettopp den som er ment for deg eller meg er selve kjernen i livet, men i motsetning til i «business», så kan du ikke argumentere ballen i mål. Ikke kan du diskutere deg til kjærlighet heller, og som regel holder det ikke med noen kjappe sjarmtriks engang. Kjærlighet er avhengig av rett tid og rett sted for to mennesker som føler det samme, og det samtidig.

Den er vanskelig den! Rent statistisk er den nesten umulig, og for min del har jeg statistikken mot meg.

I tillegg sier alle at når den rette kommer så blir allting så bra, men hva om den rette kommer og hun ikke er klar?

På dette området er jeg ingen vinner!

Jeg vet at jeg har opplevd følelser som skulle tilsi at jeg hadde kommet hjem, men for motparten har tiden og stedet vært feil. Jeg vet også at jeg har vært ute av modus når en jente har vært klar, og jeg vet at annet også kan ha vært en show-stopper, men en ting har jeg lært av det hele.

Om det å være en kriger i næringslivet er en tøff rolle så er det å være en kriger som sloss for kjærligheten så uendelig mye tøffere. Mang en gang har jeg sittet og lurt på om jeg skal gi opp hele konseptet. Om jeg aldri skal komme i mål med prosjektet å få oppleve det «å komme hjem» så husker jeg en enkelt ting. Jeg har en styrke, og den skal jeg bruke for alt den er verdt. Jeg er en kriger – Det er ikke lov å gi opp!

Da jeg var på så var hun av – om hun blir på så er jeg videre, og sånn går karusellen. Om drømmekvinnen eller drømmemannen ikke ser deg når du er klar så kan skjebnens ironi være at det er motsatt neste gang. Kjærlighet ass!

Du kan tape slaget men du skal vinne til slutt. Det gjelder alle faser i livet, og jeg nekter å godta at kjærlighet er noe annerledes.

 

Nytelse, velvære og «en pause» fra dagens stress og forpliktelser

«Jo våtere jo bedre, og det vannet har riktig varme der finner du meg»

Jeg har alltid hatt en fascinasjon og forelskelse for vann, og da mener jeg vann i sin mest fantastiske form. Flytende og varmt! Forførersk og transparent med farge som er som rent godteri for øyet.

Min fascinasjon for vann og vannets kraft har vært en livslang en, og der vann møter land der har jeg det alltid som best. Når jeg i flere år har rømt landet vinterstid for å finne ro på Kanariholmen, eller andre sydelige holmer  så handler det om kjærlighet for vann, og vannets magi. Enten det gjelder gjennom vannsport eller noe så enkelt som å svømme. Når jeg ser vann så ser jeg lykke, og da mener jeg enten  vannet befinner seg i et glass med isbiter eller i bassenget under meg. De siste årene har jeg klart å holde meg mer enn vanlig i Norge på vinterstid, og grunnen er ganske enkelt at jeg  at har funnet et sted å plassere føttene i vannet – også når du som leser dette labber innover på vidda med rim i barten, og vann i sin mest frosne form under plankene som du gjerne har blitt oppdratt til å kalle ski. Kjære landsmann, jeg har også en fascinasjon for frossen vann i både form som is og snø men jeg liker det best varmt og vått.

La meg illustrere ved et bilde fra Thief Spa.

18839672_10154759860108517_5170718523680574393_o

Noen ganger må man bare hoppe av karusellen, og stupe i det!

Dette er stedet der jeg søker tilflukt enten høststormene, vinterdagene eller den kalde våte norske sommeren herjer rundt mine frosne ører. I tillegg til vann i verdensklasse får jeg fred, og ro samt en liten virkelighetsflukt fra stress og press. Miniferie kaller jeg det. Som regel holder det med en time. Om solen skinner og badetemperaturen bikker de rundt tjue da finner du meg ute et steinkast unna samme sted. På badestranda. Det handler om å finne trivsel i hverdagen, og min trivsel er vann. Selv når det kommer til drikke.

Det å være på vannvogna er nemlig ikke så ille som enkelte hevder. Vann er i sin norskeste, reneste og mest forførerske form det beste et menneske kan få i seg, og det er en grunn til at det å kunne drikke norsk vann rett fra springen i mine øyne er det fremste godet vi oljebaroner av norden har av frynsegoder her til lands. Vann og rikelig med kyst som gir gode bademuligheter.

 

Monster-mennesker og handlingene ingen kan forstå

Terrorbølgen som skylder over verden får meg til å tenke, og tankene skal jeg dele med dere nå.  Stockholm, Paris og London – hvor stopper blodbadet?

En kompis av meg ringte denne uken, og spurte hvordan jeg syntes at han skulle fortelle om terror til sønnen. Han ville at sønnen skulle forstå at terrorhandlinger kan skje også på norsk jord. Han ville at sønnen skulle være forberedt på å takle slike angrep men han ville ikke skremme han. Da temaet kom opp så jeg umiddelbart ned på min egen sønn som satt ved føttene mine og så på TV. Maxi er bare tre så det er helt uaktuelt å snakke med han om slikt, men bildene som rullet over TVén og Jr´s glade utrop gjorde likevel at tankerekkene dreide i retning treåringen. «Monstre pappa» rope Maximilian, og veivet med armene mot tegnefilmen på «Cartoon Channel». Han klappet i hendene og smilte. På TV kan monstre være ganske sjarmerende og onde på en og samme gang.

På film og i barnas verden er monstre og skumle skikkelser veldig ofte beskrevet som slemme dyr eller fantasi-skapninger som utelukkende er menneskevonde. Disse skapningene er selvfølgelig totalt ufarlig i all sin klønete ondskap. De er sjelden mennesker som oss av kjøtt og blod, og om de er mennesklige på noen som helst måte, så er de gjort så svarte at det ikke kan tolkes som annet enn nettopp det de er «tegneseriefigurer».

I den virkelige verden er vårt tids monstre terrorister som uten å blunke et sekund tar livet av uskyldige mennesker. De er hjernevaskede zombier som konsekvent går etter «soft-targets» som barn, kvinner og eldre. Dette er toppen av feighet, men likefullt gir det dem en følelse av mestring, og de som gjennomfører de grufulle handlingene gjør det for å få respekt. Respekt i miljøer som er så er forskrudd at det ikke hadde vært troverdig om det hele ble gjort på film. Til det er nemlig motivasjonen for  for virkelighetsfjern. Det vil si med mindre de hadde vært som tegneserie-monstrene. Noe helt annet enn mennesker med forståelse av enkle prinsipper som iboende empati eller handling og konsekvens.

Det vil aldri være mulig for meg eller deg å forstå at mennesker kan ta livet av kvinner, og barn som terrorister gjør. Ikke kan vi forklare ondskapen heller. Til det er den for ond.

Det vi kan gjøre er å fortelle barn og ungdommer at «ting» som terror eller ren ondskap kan skje også i Norge. Ting som gjør at de må trekke seg unna hendelsen, og ikke mot den. Ting som gjør at de må varsle Politi eller annet myndighets personell. Ting som gjør at de må løpe og søke dekning.

Når slike hendelser først skjer må vi mennesker mobilisere handlekraft, og det er denne handlekraften som redder liv.

Det å skulle forberede unge eller barn ved å skulle beskrive handlingene i seg selv blir like lite effektivt som om Politiet skulle forsøke å demme opp for alle som skulle kunne kjøre ned en menneskemengde, eller sjekke håndveskene til alle som potensielt skulle kunne ha med seg et håndvåpen.

I Norge har vi allerede hatt ABB, og ja det kan skje igjen.

Kompisen fikk dermed tre tips av meg til sønnen.

  1. Om han havner i en hendelse som kan være terror skal han søke bort fra lyden, og ikke mot den
  2. Han skal varsle myndighetspersonell om han ser noe uvanlig, og han skal først av alt komme seg i sikkerhet
  3. Til slutt skal han varsle mor og far om at han er trygg.

Som mamma eller pappa blir det nemlig helt umulig å skulle forklare brutaliteten en terrorist har med seg i veska. Vi må starte med å forklare hva hvis.

Stay safe!

 

Topp tips for å unngå ID-svindel


Slik reduserer man muligheten for ID-Svindel i Norge

– Mann og kvinne skal ha robbet postkassene til over 1000 mennesker

Kjære leser, sist uke ble det mye fokus på et par svindlere som har lurt, eller ID-svindlet mer enn 1200 nordmenn og der flere av disse ikke engang forsto at de var svindlet før politiet tok kontakt så illustrerer dette hvor kompleks slik svindel egentlig er.
Politiet i Asker og Bærum har jobbet med den oppsiktsvekkende bedragerisaken siden i sommer.
De mener nemlig at en mann og en kvinne – begge norske fra det sentrale Østlandet – har stjålet sensitive dokumenter fra postkassen til over 1200 ulike mennesker i Oslo, Buskerud og Asker og Bærum.

Om dere skulle være i tvil. Dette er ille, og usedvanlig enkelt.

Spesielt ille blir det hele når vi vet at en ID-svindlet person kan oppdage krav og kjøp gjort i eget navn flere år etter at svindelen først ble avdekket, og i ID-svindel blir bevisbyrden på mange måter motsatt ved at den som har blitt svindlet må bevise at den ikke har gjort kjøp, opprettelser av nye ID-dokumenter eller bestillinger, men det finnes håp, og ikke minst virkemidler både fra myndighetenes og mannen i gatas hold.

La oss starte med myndighetene;

La oss få på plass Gjeldstegisteret fortere enn svint og la hver enkelt av oss få tilgang til dette via vår BankID slik at vi selv kan stoppe slik svindel.

Når min gjeld øker bør jeg før kredittkortet utstedes få et varsel dvs et brev til min offentlige postkasse der jeg med BankID kan gå inn å se eller velge hentested, og på den måten bli varslet om opprettelsen.

Bankene bør avvikle utsendelsen av bank, og kredittkort i Posten, og politiet bør slutte å sende pass i Posten.

På forbrukersiden er følgende viktig;
1. Sørg for å ha lås på postkassen. Selv om du bor i enebolig.
2. Makuler søppel, og sørg for at sensitive papirer aldri havner rett i søpla.
3. Sørg for å ha oppdatert malware, og trojanerbeskyttelse på PC
4. Vær bevisst på uttrekk, uttak og gjenpartsbrev som du ikke kjenner igjen
5. Sørg for å hente ut nytt pass på Politiet fremfor å få det tilsendt.
6. Om posten uteblir over lengre perioder så kan det være et faresignal. Ofte omadresserer svindlere Posten.
7. Legg inn frivillig kredittsperre om du er ferdig med å oppta gjeld og kreditter. Bisnode og Experian er de to ledende selskapene for dette i Norge.
8. Oppgi aldri personnummer, eller kortnummer på telefon eller mail.

I det norske tillitssamfunnet er det på tide å forstå at vi selv er ansvarlig for at personopplysninger ikke havner på avveie. Så får myndighetene være med og ta sin del av ansvaret.

Stay safe!

WWW.KJELLOLAKLEIVEN.NO

Følg meg gjerne på min offentlige profil på Facebook her; MIN FACEBOOK!

Les også – Dette kan vise seg å være den største tabben i nyere norsk historie

Les også – Påkjørt og så skjedde det som ikke skulle skje

Les også – Ikke la dem ta livet av krona

Les også – Er vi så lettlurte på Facebook

Les også – Da jeg drakk mine siste dråper alkohol

Les også – Min best bevarte hemmelighet

 

Lørdagsfølelser, over en kaffe

Så sitter jeg her da, og samler krefter over frokost på Albert etter nok en uke som har krevd både mot, krefter, og en dose tålmodighet. Den siste uken har jeg rukket å gjøre ferdig en reklamefilm med vennene mine i Marvelous. Jeg har gjort litt TV opptak til en kommende serie, og ikke minst så har jeg jobbet for å gjøre risikoanalyseselskapet RIG enda litt større, bedre og raskere enn det var i går.

Når uken skal oppsummeres så ser jeg at noe av det mest spennende som skjedde var at blogginnlegget «Mine 10 enkle tips til et lykkelig liv», har inntatt posisjonen som det mest leste jeg har skrevet etter at jeg brøt med Nettavisen/Blogg.no ved nyttår. Etter ganske mange år med blogg er det egentlig utrolig å se at innlegg som dette lever sitt helt eget liv. Det er som om de våkner til liv etter at jeg trykker publiser.

I skrivende stund er det noen tusen av dere som har delt innlegget på Facebook, og det forteller meg at innlegget traff en nerve. Det forteller meg også det samme som dere ofte skriver til meg i mail, og kommentarer. Dere som leser bloggen ønsker flere innlegg om verdier, og veivalg. Det skal jeg forsøke å levere!

Det er motiverende at nesten 100.000 leser et slikt blogginnlegg.

I tillegg har følgersiden her på Facebook nådd mer enn 300.000 mennesker siste uken. Det er ganske sinnsykt.

Når det gjelder faget mitt som risiko-mann så har det vært litt mindre av det på bloggen i det siste, og det skyldes to ting. Først av alt så jobber jeg med risiko to andre steder for tiden. Både på RIG, og med et TV prosjekt. Det blir dermed så mye av slikt i andre deler av livet mitt at jeg sliter litt med å skulle sette meg ned å skrive om det på blogg i tillegg.

Jeg kan imidlertid love at dere alle vil forstå hvorfor når TV prosjektet ruller i TV ruten. Så langt ser det nemlig fantastisk ut.

Når det gjelder privatlivet så har flere av dere spurt om jeg har fått kjæreste eller er sammen med eksen igjen. Svaret på begge er nei, og grunnen er ganske enkelt at jeg i denne fasen i livet har mer enn nok med å være en god far, og drive alle prosjekter fremover om jeg ikke skal forsøke å pleie et forhold i tillegg. Med tid og stunder er jeg imidlertid sikker på at den rette jenta dukker opp, så får v se om hun ønsker å leve med en Kjell-Ola som er høyt og lavt til alle døgnets tider.

Jeg har hørt at det kan være en prøvelse i seg selv.

Stay safe, godtfolk! Vi sees og høres snart igjen:)

Alt godt fra meg og god helg.