Nå blir science-fiction til virkelighet

Med filmen «Ghost in The Shell» er skillet mellom science-fiction og virkelighet i nåtid nærmest hvisket ut for godt, og nå skal jeg forklare deg hvorfor.

En fremtid der alle deler av et menneske kan modifieres og oppgraderes. Bør det skje? Se Scarlett Johansson i sci-fi-actionfilmen, «Ghost in the Shell», på kino 31. mars.

Sponset innlegg;  Kleiven Blogg  i  samarbeid med UIP

På samme sett som George Orwells 1984 tegnet et dystert bilde av fremtiden da den kom i 1949, så tegner «Ghost in the Shell» et bilde av en skremmende fremtid som er mye nærmere enn man kanskje skulle tro. La meg forklare!

1984 har etter den ble publisert i 1949 ofte blitt brukt nærmest som en klisjé på hvordan samfunnet er i ferd med å utvikle seg, etter farene som har oppstått med informasjonssamfunnet. Med filmen «Ghost in the Shell» tegner filmskaperne et minst like dystert bilde av fremtiden, og der 1984 angriper informasjonssamfunnet så angriper Hollywoodfilmen bruken av «hackbar» teknologi i menneskekroppen.

Ghost in the Shell – bygger på en Manga, og en kult-film fra midten på 90-tallet. Mye av uttrykket i filmen er tro mot opprinnelsen.

De siste årene har mange tilfeller av medisinske hjelpemidler som pacemakere, insulinp-umper og andre apparater som har ment å skulle holde oss friske og i live vist seg hackbare, og med det i bakhodet har skaperne av filmen skapt et univers der mennesker i jakt på evig liv har byttet ut innmaten i kroppen til fordel for teknologibaserte produkter som kan kontrolleres og utnyttes på de mest utspekulerte sett. 

Tatt i betraktning av at filmen er i science-fiction kategorien skulle man kanskje tro at jeg kunne la dette passere, men tematikken er i seg selv for fascinerende til det. Den er rett og slett for fascinerende fordi den teknologiske utviklingen nå går så raskt at det filmen viser ikke lenger behøver å være fjern virkelighet. Allerede i dag har vi sett eksempler på at folk med skumle motiver har kunnet ta kontroll over medisinske hjelpemidler gjennom hacking.

I Norge har vi allerede hatt debatten om «chiping» av alt fra peodofile til drapsmenn, og kjæledyr er i tilfeller også «chippet».For ikke å snakke om chipping av rovdyr. Når det  nå er mange forståsegpåere som snakker om «Internet of things», så har konsekvensen blitt at vi etterhvert har apper som styrer alt i livene våret Fra tannbørster, til lamper og biler. Selv superselskapet Tesla har vist seg å ha en hackbar app som kriminelle har kunnet ta kontroll over.

Litt lenger vest på kloden snakker Bill Gates om at vi må kunne forvente at roboter skal betale skatt fordi disse nå tar jobbene våre, og i dette sammensuriet av det vi tidligere kalte science-fiction så forsøker du og jeg å leve som før. Er det rart forvirringen er total? Nei, kjære lesere! Selv om Ghost in the Shell er en knakende god Hollywood film med den vakreste stjernen av dem alle i hovedrollen (Scarlet Johanson), så er det flere andre gode grunner til å gå og se denne filmen.

Først av alt så er det en film så får en til å tenke over hva som kan skje om teknologien får fortsette like fritt fram som den så langt har fått gjøre. Deretter er det vel lite som er mer fascinerende enn en god underholdningsfilm som kombinerer en nær fremtid med tendenser fra en skummel nåtid. Scarlet Johansson på kjøpet er heller ikke å forakte.

Filmen har premiere den 31. mars. Veien til kinoen finner du selv!

Facebook siden til filmen finner du her

Enjoy!

kjellOla_robot_2
 

Min neste kjæreste!

Ytterpunktene i livet, og en kopp god kaffe

Det er noe helt spesielt med å våkne til sol, og følelsen av vårlig varme i Norge og med denne følelsen som gjør at dagen nærmest starter som en energi-fest. Du kjenner kanskje følelsen? I dag tidlig hadde jeg nettopp en slik start på dagen, og med alt det sollyset som fulgte meg bortover brygga var det rett og slett umulig å gå forbi stamstedet. Slik er det som regel på slike morgener.

Albert Bistro på Aker Brygge, har for meg blitt selve symbolet på morgen-harmoni og en god start på dagen har ofte startet her med morgenavisene. Aller helst med en lett frokost mens nyhetsbildet får synke inn i hjernebarken.

I dag startet dagen nettopp slik, og det var mens jeg satt slik at jeg kom på noen ord som min mor alltid har sagt «like barn leker best». Hun mener det virkelig, og enten jeg har fortalt henne om kollegaer. venner eller kjærester som jeg har hatt gjennom årene, så kommer det alltid ned til de like barna som leker best.

La meg komme med en bekjennelse.

Jeg skal ærlig innrømme at jeg ved valg av kompiser, og forretningspartnere opp gjennom årene konsekvent har fulgt mammas råd. Det er kun ved valg av kjæreste at jeg kanskje har valgt det motsatte. Bevisst eller ubevisst så har jeg alltid lett etter en Ying som motvekt til Yang. Om det har fungert? Svaret blir vel noe sånt som tja, men til eget forsvar vil jeg kanskje si ja. Ja, det har funket i perioder!

Det som i alle fall er helt sikkert er at jeg for tiden er gift med jobben, og driver to-mannsfamilien med Jr og meg annenhver uke. Skal en fremtidig kjæreste komme inn i vår lille verden av eventyr så må det være en person som Jr omfavner, og som passer inn mammas gylne regel om like barn som leker best.

I en alder av snart 40 er det vel på tide å kaste egen prestige på båten til fordel for kloke ord fra en mor. Kloke ord som kanskje er viktigere enn noengang tidligere. Nå skal jo en fremtidig kjæreste ta del i livene til en liten og en stor gutt, og det kompliserer.

Inntil videre er det i alle en ting som er sikkert. Jeg nyter tiden med Jr, og ekteskapet med jobben er heller ikke av det dumme slaget. I begge tilfeller gjelder mammas regel. Like barn leker best!.

Stay safe godtfolk

www.kjellolakleiven.no

 

Jeg vil bare ha pengene mine!

En gruppe hackere forsøker nå å presse Apple for penger!

Det er ikke den ting som ikke kan stjeles i 2017, og nå melder en gruppe hackere at de har stjålet flere hundre millioner Applekontoer.

“I just want my money,” one of the hackers said.

Hackerne gir selskapet frist til 7. april med å betale.

En gruppe hackere forsøker å presse Apple til å betale for at de ikke skal slette innholdet på flere hundre millioner iPhone-enheter, melder Motherboard.

Bandittene hevder de har stjålet flere hundre millioner kontoer

Gruppen går under navnet «Turkish Crime Family» og de forlanger enten Bitcoin eller Ethereum til en verdi av 75 000 dollar, eller 100 000 dollar i gavekort på iTunes. Hvis ikke Apple blar opp, truer de med å slette innholdet som de angivelig skal ha tilgang til.

Motherboard skriver at hackerne har vist skjermbilder av en angivelig e-postutveksling med Apple. Et av bildene skal vise en samtale med en Apples sikkerhetsavdeling som ber hackerne om bevis for dataen de skal ha stjålet.

For å bevise dette, lastet «Turkish Crime Family» angivelig opp en YouTube-video som viser hvordan de logger seg inn på en av de stjålne kontoene. Den hevdes å tilhøre en eldre dame, og iCloud-kontoen inneholder flere sikkerhetskopierte bilder.

Om det viser seg å faktisk være tilfelle at hackerne har tilgang til Apple kontoene vil kyniske kriminelle nok en gang ha klart å slå beina under en teknologi kjempe ved bruk av skumle triks.

Nå har Apple uttalt seg i saken. Til Fortune sier en talsperson fra selskapet at det ikke har forekommet noe sikkerhetsbrudd hos selskapet. I stedet tror Apple at det er snakk om informasjon fra tidligere brudd hos noen tredjepartsleverandører.

Jeg sier som jeg alltid gjør. Alt som kan bygges kan hackes!

Vi følger fortsettelsen i spenning.

Les med om Hackerangrepet hos Motherboard.

 

Norden er i ferd med å bli fristed for hvit-vaskere av kriminelle penger

– Slik kan vi rydde opp i banditt-milliardene som hvitvaskes i Norden

Skandinavias to største banker trekkes nå inn i en omfattende sak om grenseoverskridende kriminalitet og hvitvasking av milliarder av kroner, som undersøkes av myndighetene i blant annet Moldova og Latvia.

Ifølge myndighetene i de to landene har et internasjonalt, kriminelt nettverk gjennom flere år lykkes med å skjule milliarder av kroner fra illegale aktiviteter via kontoer i en rekke store, internasjonale banker – deriblant Nordea Bank Danmark og Danske Banks filial i Estland.

For enkelte kan det kanskje være fristende å tenke at dette dreier seg om enkelttilfeller, og at dette er noe som bør ufarliggjøres, men sannheten er at også den internasjonale organisasjonen FATF tidligere har påpekt at kontrollen i Norge er elendig.

Samlet er det overført mer enn syv milliarder kroner til de skandinaviske bankene, fordelt på flere enn 1.700 overføringer mellom 2011 og 2014.

Dette viser data om overføringene som Berlingske Business har fått tilgang til i samarbeid med journalistorganisasjonen Organzied Crime and Corruption Reporting Projects (OCCRP) og det russiske dagbladet Novaja Gazeta.

La oss kalle det toppen av isfjellet.

Løsningen på problemet – Gå fra mange systemer til ett sentralt system!

«Flere av bankene har ansatt nå ansatt så mange risk- og compliancefolk at man skulle tro de at de ble målt i antall hoder»

Jeg mener at vi må tenke annerledes om vi vil forhindre at vårt banksystem blir misbrukt til hvitvasking utbytte fra kriminelle aktiviteter.

I stedet for ulike bank-interne anti-hvitvaskingssystemer i alle landets banker så burde bankene betale en avgift for å slippe hvitvaskingsanalysearbeidet. Avgiften bør¸ gå til å dekke et sentralt senter som analyserer finansielle transaksjoner i Norge på tvers av banker og transaksjonskanaler.  For å dekke kostnaden bør bankene betale en transaksjonsbasert avgift til myndighetene. En avgift som skal benyttes til et sentralt nasjonalt analysesystem.

På denne måten vil Politiet og myndighetene må få flere og bedre hvitvaskingsmeldinger, og vi vil dermed i større grad sikre at narkopenger, terrorpenger, og midler fra annen skummel aktivitet ikke havner i vår økonomi.

Alternativt kan myndighetene pålegge bankene ved lov å opprette et nasjonalt sentralt system, noe bankene rent økonomisk bør  kunne komme samlet bedre ut av enn ved dagens variant.

Det er enkelt å forstå hvorfor dette vil fungere bedre;

Hvitvaskere bruker en rekke ulike banker, og da hjelper det ikke se bildet ut fra kun en enkelt puslespillbrikke som en enkelt bank gjerne representerer. Gi myndighetene en større del av puslespillet så blir kampen enklere.

En nasjonal løsning betyr IKKE nødvendigvis at nasjonen skal styre systemet. Bankene kan og bør av ansvarsmessige forhold styre systemet og analysene og rapportere til myndighetene. På den måten ligger ansvaret  hos bankene, men det blir et mye bedre system, nemlig nasjonalt.

En bekjempelse av svart økonomi er en kamp mot tyveri av være felles goder, og da bør man være rustet for kamp ikke jakt på puslespillbrikker tross alt.

Det ville jo være trist om Norge og Norden ble kjent som en frihavn for terrorfinansiering og narko eller mafiapenger.

 

De 10 viktigste tingene som det å være i 30-årene har lært meg om økonomi

«Tretti eller førti-årskriser er bare tull. Her er hva jeg tar med meg fra trettiårene når jeg senere i år runder første 40»

Jeg bruker si at trettiårene var det tiåret da jeg ble trygg nok på meg selv til å innse mine feil, og begrensninger. Med det som utgangspunkt tok jeg denne uken pennen fatt med et formål av motsatt karakter. Hva har egentlig trettiårene lært meg om økonomi, og styring av egen karriere og ressurser?

Min topp 10 liste får du her.

  1. Du bør alltid ha oppsparte midler til å kunne håndtere en krise. Kriser vil komme!
  2. Det er aldri gøy å ha mer gjeld enn hva nattesøvnen klarer å håndtere.
  3. Det å orientere seg i jobb og karriere markedet er omtrent som å se etter en livsledsager på privaten. Det er først når du ser alt du ikke vil ha at du innser hva du innerst inne ønsker deg eller har.
  4. Trettiårene er tiåret da du kan, og kanskje skal hente ut avkastning på alt arbeidet du la ned i tjueårene. Så fort du har passert 40, kan kurven snu for i vår tid er kompetanse ferskvare og trettiårene er av mange betegnet som den økonomiske gullalderen. Cash in!
  5. Forbrukslån og kredittkort som ikke betales ned umiddelbart er den raskeste veien til fattigdom, og havner du først utpå den karusellen da er det greit å samle alt et sted. Dyr gjeld mange steder er krise! Ikke minst for nattesøvnen og dermed også helsa.
  6. Ta risiko om du har en drøm om å starte eget. Det er alltid mer gøy å bygge sin egen drøm enn å bygge andres og med det sagt, så er det beste valget jeg har tatt i 30-årene å satse alt på egen virksomhet.
  7. Bruk penger på å oppfylle drømmene dine, men ikke bruk tid eller penger på hva andre tenker eller forventer av deg så lenge de ikke er i samme båt som deg.
  8. Bruk penger på sunn mat og egen helse.
  9. Unn deg noen ekstra når ting går bra – for i tøffere tider er det greit å ha et minne om suksessen og hva den faktisk gav.
  10. Selv deg selv aldri på billigsalg. Gjør du det først en gang så er det umulig å ta seg ordentlig betalt etterpå.

I år blir jeg 40, og da er det jo på sin plass med spørsmålet som jeg får stadig oftere. Er jeg nært forestående en kommende 40-års krise? Nei, når sant skal sies så har jeg aldri hatt det bedre med meg selv og menneskene rundt meg enn det siste året, og mye skyldes nok den tryggheten som kommer med det å bli voksen.

Alternativet til å bli 40 er jo også ganske begredelig. Det å ikke skulle bli 40 er langt mer skremmende.

 

5 ting jeg alltid har med meg

Med risiko for å fremstå som et firkantet vanedyr!

Litt lett herfra på en søndag…!

Når jeg skriver dette sitter jeg på en av favoritt kafeene mine og spiser frokost mens jeg gnir søvnen ut  av øynene. Det er en av de dagene der jeg har byttet ut blådress og skjorte med hettejakke og jeans. Rundt meg summer stemmer i ivrig kafe prat, og jeg bestemmer meg for å skrive litt.

Kan du tenke deg noe deiligere enn å sitte på kafe, titte på menneskene, høre musikk og ta notater med noe så gammeldags som en penn? Vel, den gode gamle pennen, og notatblokken er blant mine beste venner, og der både telefon, nettbrett og PC har det med å gå tom for batteri når vi trenger dem som mest så er det sjelden slik at en god gammel følges-venn som penn og papir svikter i nøden. Det vil si med mindre pennen er uttørket og papiret er vått eller sammenklistret av kaffe eller annet grums.

Min favoritt penn er av det tunge slaget. I sølv med en stødig spiss og solid utforming.

Jeg har en egen forkjærlighet for den gode gamle pennen, og der det kan skrives klossete med pen, i liten notatblokk der vet jeg at ideene som ellers blir borte forblir på arket. Ved alle de daglige digitale virkemidler der lagrer jeg til enhver så mye at oversikten blir borte i mengden, og de virkelig gode ideene de skal ikke bli borte.

Når støyet fra menneskemylderet rundt meg buldrer som mest da liker jeg å dykke inn i et univers av musikk, og som stemningsskaper så er det ingenting som slår musikk. Spesielt ikke om den spilles til bildene av mennesker som haster i alle retninger. Det blir nesten som om tonene setter et slags «soundtrack» til livet, eller en følelse i bevegelse.

La oss snakke litt om følelser, og valg.

Det sies at vi mennesker er vanedyr, og av alle vanedyr så er nok jeg ekstra bevisst på faste rutiner. Hver eneste morgen legger jeg klar de viktigste tingene som jeg er helt avhengig av i løpet av en dag, og da mener jeg enten jeg skal på jobbtur til utlandet eller jeg har en aktiv-lørdag med Jr.

Jeg har nemlig etterhvert innsett at jeg ikke fungerer uten et lite knippe virkemidler som gjør alt så mye enklere, og selv om disse hjelpemidlene er enkle i sin egen utforming og funksjon, så er de likevel reisevenner av det slaget som alltid fortjener en tur ut av huset.

Her er fem ting jeg aldri forlater huset uten. Det er jo søndag og på KleivenBlogg er helgen personlig tross alt.

  1. Penn og en liten notatblokk (gode ideer kommer når du minst venter det)
  2. Høretelefoner (musikk er livet)
  3. Mobiltelefon (om ikke annet så for musikk)
  4. Solbriller (alle superhelter har maske)
  5. Armbåndsur (Ok, da så har jeg klokke fetisj)

Hva tar du med deg når du skal ut?

Min topp 5 søndags musikk denne helgen følger under;

Soft søndag:)

ererr
 

Hvem befinner seg egentlig i lufta over Norge?

Skal vi spare penger på å utsette oss alle for unødvendig risiko?

I dag tidlig gikk jeg om bord på et fly som jeg bruker å gjøre noen ganger i løpet av en arbeidsuke, og som vanlig så slo følgende meg; Hvorfor er det ingen som Id-verifiserer eller sjekker hvem jeg er før flyreisen? Verken norske myndigheter, norske flyselskaper eller Avinor vet hvem passasjerene på sete 4A, 3b eller 5F egentlig er. Ikke på noen andre seterader heller for den saks skyld. 

Er det slik vi vil ha det i norsk lufttrafikk?

Vi er mange av oss som bruker fly i ferie og arbeidssammenheng her til lands, og vi er mange som har mye å miste på at fly går i bakken med de vi har kjær om bord, men likevel er det ingen som stiller krav til myndighetene om kontroll av ID før ombordstigning på norske flyplasser. Det er for meg helt merkverdig at vi her til lands dropper sjekk av ID-dokumenter i både sikkerhetskontrollen, og ved boarding.

Har vi allerede glemt 9/11 og Twin Towers?

Om norske myndigheter skal ha noen som helst troverdighet i spørsmål om sikkerhet så må de tenke på sikkerhet i et sikkerhetsanalytisk perspektiv, og da forstår man raskt at det å ikke vite hvem som flyr inn og ut av norske flyplasser rett og slett er livsfarlig.

La meg dele litt data med dere.

Dere forteller meg ved dagens rutiner egentlig at vannflasken, og neglesaksen min er farlig men dere blåser i hvem jeg er.

I databasene ved min arbeidsgiver Risk Information Group har vi tilgang på informasjon om alle individer som befinner seg på ulike «Flight Ban lister fra blant annet EU, FN og USA» (Personer som ikke skal få gå om bord på fly/terrorister etc). Disse høyrisikoindividene er det ved dagens situasjon umulig å identifisere fordi ingen ved flyreise fra Norge har gjort en ID kontroll, og da hjelper det lite at vi i sikkerhetens navn tok fra en eldre dame vannflasken i det som på folkemunne kalles sikkerhetskontrollen.

– Flere tusen individer befinner seg på Flight Ban lister men i Norge har vi null kontroll på disse.

De samme høyrisikoindividene som ikke skal kunne gå om bord på fly blir i andre land stoppet ved en tidlig ID-sjekk på flyplassen, men denne dropper vi i Norge. Grunnen er som den alltid er at vi ikke har ressurser til slikt, og da kan man jo spørre seg selv;

Innenlands er det ikke ID-sjekk i vanlige tilfeller på verken tur eller retur.

Setter vi folks liv i fare for å spare noen kroner?

Ved mine tre siste flyturer har jeg opplevd det samme ved alle reiser. Det er null kontroll på vei ut av Norge, men på returen fra utlandet sjekker de alltid kombinasjonen av billett og pass. Enkelte steder sjekker de også Microchipen i passet for å se om denne er manipulert, men i Norge? Null! Enkelte vil kanskje si at det ikke er behov for å vite hvem som befinner seg i lufta på vei ut av Norge. Til de vil jeg si følgende;

Det er noen tusen navn på internasjonale «Flight Ban lister», og flere av disse befinner seg allerede innen Schengen. Tar vi sjansen på at disse ikke tar turen til kjedens svakeste ledd?

Også kalt Norge!

WWW.KJELLOLAKLEIVEN.NO

Følg meg gjerne på min offentlige profil på Facebook her; MIN FACEBOOK!

www.kjellolakleiven.no

TAKK FOR BESØKET!

Tips til bloggen kan sendes til Kjell-Ola.kleiven@rignorge.no

Alt godt herfra og stay safe!

Følg meg gjerne på min offentlige profil på Facebook her; MIN FACEBOOK!

 

Den siste gangen jeg drakk alkohol

Kjære lesere, jeg vil fortelle dere om siste gang jeg drakk alkohol. Flere har spurt og her er svaret!

Da jeg skrev blogginnlegget «Min best bevarte hemmelighet» for et par år tilbake var reaksjonene mange, og spesielt blant de som ikke kjenner meg, så godt fikk jeg mange rare blikk. Plutselig var jeg en av de raringene som ikke drikker alkohol. En av de snålingene som velger bort den tradisjonsrike norske drikkekulturen til fordel for gudene vet hva. 

Etter at bloggen som ble lest av et par hundretusen av dere hadde fått landet litt. Tro det eller ei, men slike monster-blogger må få lande i fred og ro, så gikk jeg gjennom alle de 167 kommentarene og mailene som var sendt fra lesere i anledning blogginnlegget. Spørsmålene fra bloggens lesere var mange.

Jeg vil være en best mulig versjon av meg selv, og det er enklere uten alkohol.

Det de fleste spurte om var hva som gjorde at jeg bestemte meg for å droppe både helgefyll, fuktige pubturer og lange lyse sommerkvelder med vin i glasset. De samme menneskene spurte om det var et spesielt øyeblikk som gjorde at jeg valgte å bli avholds.

Vel, sannheten er at jeg fortsatt husker det øyeblikket da jeg forsto at alkohol ikke er for meg. 

Jeg var ute med jobben og feiret en kontrakt med gode kollegaer da jeg tok meg selv i å tenke at det hele egentlig var ganske absurd. Rundt meg var feststemningen høy og champagnekorkene spratt slik de gjerne gjør når suksess i en eller annen for skal feires. Gleden over å ha lyktes gjorde at gutta og jeg var i ren lykkerus, og det nærmeste man kan komme er kanskje stemningen man kan finne i en garderobe, etter at et idrettslag har vunnet et mesterskap.

Selv om lagfølelsen, og kameratskapet var fantastisk så var hodet mitt mer opptatt av at jeg egentlig ikke hadde lyst på alkohol. Det var liksom noe med det å innse at jeg forsto at den tiden da jeg trivdes med et glass «god drikke» i hånden var over. Du blir ikke hva du drikker sa kroppen, og hodet nikket samtykkende. 

Mens vi feiret og koste oss ble den alkoholholdige drikken i glasset for min del byttet ut med eplemost på eget initiativ. Slik hadde jeg egentlig gjort det lenge, men det var først ved denne anledningen at jeg tenkte på det som et bevisst valg.

For meg og mine smaksløker er nemlig en Farris, Cola eller Eplemost å foretrekke fremfor øl eller vin i ni av ti tilfeller.

Der og da så bestemte jeg meg for at jeg ikke skal bruke kroppen min som søppelkontainer for stoffer som gjør den mer redusert enn nødvendig. Et valg var tatt.

De siste årene har jeg ikke drukket alkohol i det hele tatt. Om det kvalifiserer meg til kategorien avholds det vet jeg ikke, men jeg vet at jeg ikke liker ordet. Avholds er for meg et ord som passer på mennesker som mener at alkohol er synd eller noe som burde vært forbudt ved lov.

Jeg er og vil alltid være en gutt som elsker å være ute i sosiale lag. En gutt eller mann som i voksen alder har funnet ut at jeg ikke trenger alkoholen som støtte for å kunne sosialisere med andre mennesker.

I det store og det hele handler det å velge bort alkohol om at jeg foretrekker drikker som ikke gjør meg sliten eller påvirket. Dernest har jeg etter hvert innsett at alkohol er en energityv og i min alder er det ikke rom for slikt. Jeg har mer enn nok stress allerede om jeg ikke skal rave rundt med promillehandikapp eller «hangover» i tillegg til alt annet.

Likevel skåler jeg gjerne med deg om du vil ta deg en øl, eller et glass rødt eller hvitt. Det handler om gjensidig respekt, og forståelse for at vi alle er mennesker med ulike behov og preferanser.

Ønsker dere alle en formidabel uke. Med eller uten alkohol.

Det er ditt valg tross alt.

Alt godt herfra.

Her er hva Nettavisen skrev om alkohol bloggen, da den kom i sin tid.

Følg meg gjerne på min offentlige profil på Facebook her; MIN FACEBOOK!

www.kjellolakleiven.no

TAKK FOR BESØKET!

Tips til bloggen kan sendes til post@kjellolakleiven.no

Alt godt herfra og stay safe!

 

5 kjennetegn på at du er med i et pyramidespill

«Ja mulig du blir rik men du lurer samtidig venner og kjente»

De siste ukene har jeg fått flere mailer fra dere lesere som omhandler pyramide-spill, og såkalte «Ponzi schemes», og i god KleivenBlogg tradisjon tar jeg derfor fart og hamrer løs på tastaturet. Vi er nemlig mange her til lands som mener at aktiviteter som baseres på rekruttering av nye medlemmer for å generere penger til de som gikk først inn er et onde som må bekjempes. Ondet er nemlig rent lureri, og forretningsmodeller som er skapt for å blakke venner og kjente det liker vi ikke på KleivenBlogg.

Et pyramidespill baserer seg på penge-forflytninger – hovedsakelig ved å verve flere «nye» personer til konseptet. Mens de fleste pyramidespill tidligere dreide seg om ren penge flytting mellom nye og gamle medlemmer så er de fleste konsepter i dag kamuflert bak omsetning av ulike produkter eller tjenester.  Drømmen om rikdom er alltid belønningen om du «bare» bidrar litt.

«Pyramidesspill er det perfekte verktøyet for å lure de som ikke orker å jobbe for pengene»

Produktet i sammenhengen er i realiteten ikke relevant. Det fungerer kun som en distraksjon, eller som et alibi for å få fokus bort fra det som virkelig betyr noe. Vi snakker da selvfølgelig om rekruttering av nye medlemmer, også i kombinasjon med salg av produkter til overpris.

Det er de nye medlemmene som gir de tidligere medlemmene penger som yngler for de som er øverst i pyramiden. Utbyttet for «eierne» i virksomheten kommer fra flytting av penger mellom deltakere, og ikke fra sunn forretnigsdrift.

Fordi hovedfokuset selv i «setup» med produkter fortsatt er på å verve stadig nye deltakere er pyramideeffekten til stede i samme grad som før.

Om noe virker for godt til å være sant så er et det som regel det

Pyramidespill har eksistert i minst ett århundre. Forretningskonseptet [[multi-level marketing]] (MLM) er bygget etter samme prinsipp som pyramidespill, men er i de fleste land lovlig dersom det er salg av varer eller tjenester som er det sentrale, også i slike tilfeller er det mye gråsoner, og mange som driver med slikt er så overivrige på å selge ekstrem lønnsomhet, og umiddelbar rikdom at du like gjerne kan slette dem fra vennekretsen først som sist. Det er vel lite som er mindre sjarmerende enn venner som på død og liv skal selge deg noe.

Om du i tillegg blir sittende med en masse ubrukelige produkter som følge av krav til kjøp om disse, så kan jeg love deg en ting. Følelsen av å være lurt blir ikke mindre.

Hvem orker vel heller å bli lurt av venner og kjente.

Kjennetegn på at du er i et pyramidespill

  1. Løfter om umiddelbar rikdom, og velstand ved noe så enkelt som en liten investering eller innsats som fordrer plassering av penger eller rekruttering av venner. Rekrutereren har som regel gjort det selv og nå regner det penger over denne –  livet er en lek.
  2. En tendens til at de første som gikk inn er de eneste som tjener penger
  3. Lite innsats og mye penger
  4. Utbetaling til gamle medlemmer finansieres av innbetalinger fra nye medlemmer
  5. Om noe virker for godt til å være sant så er det som regel det

Stay safe!

 

Livet uten kjæreste

«No filter!»

Dette blogginnlegget kunne sikkert fått mange navn, men når sant skal sies er de siste måneders hendelser så ulike de siste årene med familien at overskriften måtte bli som den ble. Etter at Jr´s mamma og jeg valgte å splitte opp tidligere i år har ukene fått en helt ny form, og der jeg en uke er konstant på jobb så har jeg fått et motstykke i pappaukene. Et motstykke som gjør at  jeg plutselig har en ny sjef på hjemmebane. Han vet nemlig å delegere den lille pjokken som nå styrer husstanden på Tjuvholmen med stø hånd.

Det første som slo meg da samlivsbruddet tidligere i år var et faktum var at hverdagen skulle få en større grad av «papparolle» i seg, og dette er noe jeg virkelig har gledet meg til. Det er liksom noe helt eget med det å få være 100% pappa, og 100% til stede i livet til den lille som har bodd i et annet land enn meg det meste av sitt liv. Det å pendle for å se han hadde sine gleder det også, men ingenting slår det å ha en bestevenn som spretter rundt med et smil om munnen i leiligheten til alle døgnets tider.

Den andre siden av det nye livet er at jeg plutselig har fått en logistikk-dimensjon på kjøpet som jeg er i ferd med å knekke koden på. Utenlandsreiser for risikojobb, eller prosjekter som TV og reklamejobber må nå skje på «Ikke pappa ukene», og det samme må kveldsmøter. Når det gjelder det å se venner, og andre jeg er glad i så blir det på samme måte. Pappaukene er nemlig hellige og 100% dedikert til den lille superhelten.

La meg dele noen tanker med dere.

Jeg har googlet mye når det gjelder hvordan ulike familier deler seg og tiden etter tilsvarende samlivsbrudd, og det kan synes som løsningen med annenhver uke er det som er trenden. I alle fall vet jeg med sikkerhet at det for meg er helt uaktuelt å ha en variant som mine foreldre valgte da jeg var barn. Jeg så min pappa en helg eller to i måneden, og dette gjorde sitt til at jeg så han så lite at jeg ikke følte at jeg hadde en far i hverdagen. Jeg tror den løsningen er antikk og så lite optimal som det er mulig å få det, men det er jo  også slik at folk er forskjellige.

Jeg merker også at det å få uker med mer mening enn det å bare bruke tid på egosentrerte ting som jobb, karriere og alt av blogg og fanteri er en sunn motvekt for meg. For Jr så tror jeg det er tilsvarende viktig å ha en klar farsfigur i tillegg til en mor som følger han opp i hverdagen.

Jr skal ikke behøve lure på hvorfor han så pappaen sin så lite i oppveksten.

Jeg vet i alle fall at Jr og jeg virkelig koser oss i hverandres selskap, og det at vi er bestevenner vil også gjøre det enklere den dagen det føles riktig å introdusere lillegutt for en fremtidig kjæreste eller livspartner. Selv om dette er frem i tid så er det liten tvil om at jeg alltid har trivdes best i forhold.

Inntil videre er det viktigste å lære den lille sjefen hvordan man blir en bra mann. I 2017 er det prosjektet en fulltidsjobb.

Just the two of us!

ererr