Er bompenger nasjonen, eller lokal-Norges største problem?

Ingen politker men vi skal ta ivareta våre synspunkt og meninger – stem folkens!

Jeg er ingen politiker, og det har jeg ingen lyst til å bli heller, men jeg er en fyr som liker å stemme ved valg, og slik skal det være. Det å stemme ved valg er det som ivaretar demokratiet på et bra sett og grunnen er ganske enkelt at vi å unnlate å stemme indirekte lar stemmer fra folk som kan mene noe helt annet enn oss selv få bestemme. Det å stemme er selve essensen i demokratiet, og derfor setter jeg meg også ned og følger med på det som ruller over skjermen, eller gjennom avisene av politiske debatter og budskap når valgkampen først er i gang. Vanligvis gir dette meg en god grunn til å velge et parti, men årets valg er unntaket. Det kan synes som om det eneste som diskuteres er bompenger, og atter bompenger. Det kan synes som om de store partiene som mener noe om annet enn bompenger er i ferd med å gi bort alt av fornuft til partier som bare, eller delvis mener noe om bompenger, og slik kan vi ikke ha det. Folkens, bompenger er som valgmat en felle!! Når valget er avgjort, og har tippet en eller annen vei så sitter dere der med skjegget i postkasse om dere lar bompenger avgjøre valg av parti.

Det samme gjelder andre populistiske enkeltsaker som egentlig ikke betyr noe. Politisk skaper det sikkert kortsiktig gevinst for enkelte, men det øker ikke livskvaliteten til noen her til lands.

Det er ikke i-landsproblemet bompenger som redder eldreomsorgen, som gir oss bedre politi, finere veier eller bedre skoler. Det er ikke bompenger som gir deg og meg god økonomi, eller gode fremtidsutsikter. Det er ikke for eller mot bompenger som gir barna våre en fremtid heller, og i alt dette maset om bompenger eller ikke bompenger så glemmer både riksmedier, lokale medier, og politkere at nasjonen Norge har så mye viktigere ting å diskutere. Nasjonen Norge er ifølge egenreklamen verdens rikeste land, men fortsatt har vi politi som klager over for lite ressurser. Vi har sykehus som ikke evner å gi alle som venter den behandlingen som kanskje forventes hjelp, og da har jeg ikke engang begynt å si hva jeg mener om den nærmest totale nedleggelsen av forsvaret, eller politiets henleggelser av saker.

Greit nok, så er ikke alt dette lokalpolitikk, men det er jo ikke så mye bedre om vi bruker min hjemby Oslo som eksempel. Selv om jeg er opptatt av miljø, og bruker bil svært lite så er jeg opptatt av bil og transport, men det finnes så mye som betyr mer. Ikke minst politisk! 

Som en samfunnsengasjert borger av nasjonen Norge som bryr meg om hvordan skattebetalernes penger ivaretaes finner jeg det helt forkastelig at vi sløser bort et helt politisk valg på samtaler kun om bompenger. Gi oss heller noen nye tanker om hvordan grønt, bløtt eller rødt kan gjøre Oslo,  Bergen, Trondheim eller andre plasser litt bedre enn de er i dag. Gi oss løsninger på lokale problemer som virkelig betyr noe for individet og samfunnet. Ikke bare enda en populistisk enkeltsak. Gi oss noe som gjør oss som nasjon, og lokalsamfunn litt smartere.

Med eller uten bompenger. Regninga for alt her i verden må vi ta på den ene eller andre måten uansett. Det gjelder også biler og miljø.  Bom eller avgifter, og skatt. I praksis blir de samme sak.

Godt valg.

 

Aldri igjen 2018

«Hemmeligheten bak et så langt fantastisk 2019»

Kjære leser, hvordan er det på din kant? Smiler livet, eller lar du fartsdumpene i hverdagen stoppe deg, eller hindre deg fra å oppfylle håp og drømmer? Vel, kjenner jeg deg rett så er du et sted mellom målene dine, og hverdagen, og i det daglige kaoset så blir drømmene litt som den ferieturen du ikke rekker å ta. Kanskje er du en av de som rettferdiggjør overfor deg selv hvorfor du ikke har kommet dit som du kanskje skulle ønske og det er helt greit. Det er ikke alle drømmer man skal løpe etter, og det er ikke alle mål man skal nå heller. Mål skal noen ganger gå tilbake til å være drømmer, og drømmer skal noen ganger få lov til å vokse til mål. Et godt eksempel på slik endring kan være periode-spesifikke hendelser som der og da kjennes rett, men som med modning viser seg å være helt feil, og i det virrarret som det å være menneske innebærer så er ting i livet sjelden konstant. Det er slik med det meste.

Om jeg som en slags gjennomfører av alt mulig rart skal gi et råd for drømmejakt, eller jakten på lykke så vil jeg slå et slag for den indre følelsen av glede. Den følelsen som ikke handler om statusjag, penger eller fine titler men den som handler om mestringsfølelse uavhengig av tid og sted. Det er noe med det å føle seg som en gjennomfører der det  betyr noe, og ikke bare hive seg på hamsterhjulet som alle andre.

På dette området har jeg lært mye det siste året, og gjennom det å se hva drømmene mine egentlig var, og er har jeg tatt en avstikker fra den veien jeg var på full fart inn på. Valg på den veien har gjort at jeg nå finner en indre ro som jeg ikke var i nærheten av for et år siden.  Ja,, så har jeg kanskje vært litt mindre synlig utad i 2019 enn foregående år, men det kommer med en bi-effekt av indre ro, og tilfredshet.

Først av alt fordi jeg nå har satt mine egne behov før omgivelsene sine, og på den måten har jeg i større grad evnet å skjerme den lille familien min også. Ved litt større fartsdumper som jeg måtte på i fjor og året før så ble jeg mer sliten enn godt var av og til en hver tid føle på at jeg til enhver tid skulle føle på press fra alle som hadde forventninger rundt meg. Dette ble til et stress og et press som egentlig gjorde at ting ble mindre ble gøy, og selv om jeg i slike situasjoner følte at jeg var priviligert så var pliktfølelsen alltid der som en kvelende greie.

Når sant skal sies er det lite som tar livet av lidenskap, dedikasjon eller drømmer som følelsen av tvang eller plikt, og med det sagt vil jeg egentlig bare oppfordre dere til en ting; SELV OM MYE HANDLER OM SUKSESS, ELLER DET Å «LYKKES» MED ALT MULIG RART I 2019, så er det lite som gir mer følelsen av «lykke» enn det å få rolig tid til å gjøre  det du virkelig brenner for.

For meg handler det om å gå den veien jeg vil, og ikke nødvendigvis den veien som omverden har definert for meg. 

Ha en nydelig dag godtfolk. Gjør den din!

 

De ender opp som slakt

De ender opp som slakt

Kjære leser, denne uken har jeg vært på reise i det langstrakte Norge, og med reisen kommer altså alle de positive opplevelsene som man får når man kommer litt ut av hverdagen her i Oslo-gryta. Det er for meg noe veldig fint og spesielt med å få besøke steder i landet som jeg kanskje ikke hadde fått se om det ikke var for oppdrag for Risk Information Group, eller for foredrag som denne ukens lille Naive Norge turne. Det er noe genuint og ekte med å få besøke små plasser, og byer som består av mennesker som er villig til å dele. Mennesker som gir så mye energi at vi som besøker forlater proppfulle av ny giv. Mennesker og steder som ikke er så polert, eller pusset til glans som vi ofte er i litt større byer. Mennesker som stiller opp lyttende til foredrag, og etter endt sesjon deler refleksjoner og tanker som gjør at seansen blir komplett fordi alle parter forlater stedet litt klokere.

Denne uken hadde jeg blant annet gleden av å besøke byen Førde igjen, og selv om jeg nå har vært der et par ganger nå så blir jeg aldri lei av innflygningen til flyplassen Bringeland. Ikke blir jeg lei av naturen som omkranser byen heller, og når sant skal sies så elsker jeg virkelig å få reise rundt slik med foredraget mitt. Det er noe veldig givende med å få sparre, og diskutere samfunn, trusler og utvikling med engasjerte mennesker, og arenaen for meg har etterhvert blitt disse seansene med Naive Norge. Om noe skal komme ut av disse seansene så har jeg alltid med meg et håp om at folk som ser foredraget skal bli mer bevisst i hverdagen, og kanskje også flinkere til å stille kritiske spørsmål der det bør tenkes kritisk.

Når jeg ved endt seanse denne uken ble sittende og diskutere samfunn, og utvikling med engasjerte mennesker ved arrangør-bedriften så kjente jeg veldig på at vi som bor her til lands sammen har et ansvar for å gjøre nasjonen litt mindre naiv og blåøyd i morgen enn den var i går. Det er en nødvendighet om vi nordmenn skal bli litt klokere, og mindre utsatt for svindel, bedrag og annen faenskap.

Når vi nå først snakker om morgendagen så har jeg også et håp om at vi sammen kan gjøre en forskjell når det kommer til viktige problemstillinger, og da tenker jeg på de sidene av samfunnet som sjelden, eller aldri får oppmerksomhet. Jeg tenker på mennesker som faller mellom stoler i den norske velferdstaten. Mennesker som ikke passer inn, og som gjerne havner utenfor samfunnet i parallell-samfunn som før eller siden vil kunne utgjøre en trussel, og en ekstrem sikkerhetsrisiko for oss alle. Sinte mennesker som ønsker å rette eget hat mot det etablerte Norge.

Jeg tenker på hunder, katter, husdyr, og andre dyr og skapninger som ikke er i stand til å sloss for egne rettigheter og som ender opp som slakt fordi enkelte ikke vet å verdsette menneskets beste venner. Disse bestevennene våre er ofte de som får det verst når noe kollapser i samfunnet, og da gjerne også tilknyttet kollaps eller uheldige omstendigheter for eieren. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har sett dyr havne på gata eller bli avlivet fordi eieren tok dårlige valg, eller ikke visste bedre. Dette gjorde at jeg i fjor vurderte å engasjere meg litt for disse skapningene som virkelig trenger trenger all den beskyttelse som de kan få. Tilfeldigheter gjorde at jeg i fjor ikke satte av noen timer i året til Dyrebeskyttelsen, men jeg valgte å bidra for dyrene på annet sett.

En annen side av samfunnet som virkelig engasjerer meg for tiden er kampen mot havplast, og da tenker jeg igjen at vi alle kan gjøre litt med å være mer bevisst ved valg av produkter og tjenester. Det er mye god handling i å ta bevisste valg, og skal fremtiden for våre barn bli best mulig så må vi alle ta bedre og mer bevisste valg.

Anyways, denne teksten ble kanskje litt mer tenkende enn jeg hadde tenkt, men det har seg igjen slik at jeg blir litt tenkende etter noen dager på reise, og resultatet ble en tekst om ting som engasjerer meg. Med en god dose engasjement, litt positiv energi og masse håp om en strålende helg for dere alle så låser jeg nå kontoret ved nationaltheatret for dagen og setter kurs mot pappahelg.

Ha en nydelig helg, og ta vare på hverandre.

 
 

Uten forvarsel, men ikke uten grunn

Uten forvarsel, men ikke uten grunn

«Det finnes svakheter som gjør deg og meg mer sårbare enn du våger tenke på»

Kjære leser, hva skjer egentlig om uvedkommende tar kontroll over mobilen din? Vel, det spørsmålet bør du egentlig stille deg selv.  I vår tid er mobilen, og dens funksjonalitet så mye verre å miste kontroll på enn det lommeboken var en gang i tiden. Hvorfor? Med app-samfunnet godt integrert i telefonen til de fleste nordmenn er plutselig mobilen sentralen for alt i livet, og tar noen den fra deg så tar de egentlig kontroll over det meste. I alle fall om du som en god venn av meg har latt telefonen være uten passordbeskyttelse. Skulle du være en av de som er over gjennomsnittet opptatt av sikkerhet og har alt av sikkerhets-instillinger og beskyttelse på plass så skal du likevel være oppmerksom noen sekunder til 

Det er nemlig en godt beskyttet hemmelighet at inngangen til veldig mye svindel i Norge i 2019 er mobilabonnementer som opprettes i ditt, eller andres personnavn av uvedkommende. De stjeler ditt navn, din kredibilitet og dine personalia. De misbruker din kredittverdighet, for deretter å stjele identitet, eller opprette andre tjenester som gjør at du, og dine blir sårbare, og de gjør det med en enkel motivasjon. Økonomisk vinning. Det kan starte med noe så enkelt som at de tegner et mobilabonnement i ditt navn hos en annen leverandør enn den du har, og deretter flytter det uten at en god ID-kontroll gjennomføres. Skummelt er det.

I dag er nemlig mobilen til så mye, og det behøver jeg jo ikke fortelle deg. La meg bare dele hva jeg har brukt min til så langt i dag. Jeg har logget inn i Altinn med Bank Id for å registrere nye opplysninger, jeg har betalt noen regninger med samme bank-id på mobilen, jeg har signert en ny låneavtale med banken, og betalt noen regninger. I tillegg har jeg brukt mobilen til å styre både kameraet som overvåker leiligheten min mens jeg er borte, og fløyet dronen min med mobilen som også er endestasjon for bildene som dronen filmer. Det viktigste er imidlertid at jeg har brukt telefonen min til å endre passord og brukernavn på alt av sosiale-medier etc i løpet av de siste timene og grunnen er at den skal fungere som et ekstra sikkerhetstrinn, men er den egentlig det om noen andre har kontrollen?

Når jeg om noen timer hopper på kollektiv transport til Oslo S, så er det Ruter appen på mobilen jeg betaler med og når jeg litt senere går ombord på Flytoget så er det igjen mobil-appen til Flytoget som tar imot betaling. Dere har for lengst skjønt poenget, men så er det noe med teori og praksis da.

De fleste som kan selge deg, eller meg et mobilabonnement i Norge er selgere som har et element av provisjon i sin lønnsmodell, og kravene til legetimasjon er langt enklere enn for annet her til lands. Det er for eksempel strengere krav til å bli kunde i en bank enn å få utstedt mobil, men burde det ikke egentlig være samme? Jo, det burde det så definitivt og da kan vi ikke ha det slik at provisjonsselgere skal sørge for kontrollen. 

Ikke tele-leverandører med mer øye på profitt enn risiko heller.

 

Det gjør noe med deg

Kjære leser, er du klar for uken? Det er jeg, og etter en uke sist uke med mange opp og nedturer på jobbfronten er jeg nå virkelig gira på det å få hente litt krefter gjennom eventyr med de nærmeste etter jobb de neste to dagene. Når sant skal sies så elsker jeg virkelig ukedagene, og jeg nyter det at det skjer mye på alle fronter, men jeg finner også glede ved kontrasten som helgen representerer og ikke minst om den gir meg mulighet til å komme seg ut i naturen, eller på vannet i det som her til lands heter godvær. I kveld skal jeg nyte godværet med kjæresten, og samtidig diskutere med henne opplevelser fra noen av dagens mange gjøremål. 

Det er så fint å kunne snakke om ting som gir så mange inntrykk at man har problemer med å fordøye dem. Spesielt når man velger å gå det som ikke er noen enkel vei. Den litt vanskeligere veien er jo så mye mer spennende enn den veien som alle har gått før deg. Så hører det vel også med til historien at den er litt mer humpete.

Om jeg skal følge opp «godværet» med en tanke om det gode, så vil jeg egentlig bare få lov til å dele noe dere har spurt om de siste dagene. Flere har spurt meg hvordan det går med TV-serien vi lager for tiden, og svaret er at jeg har den «gode» følelsen. Samtlige «test-seere» som har sett de første episodene har kommet med konstruktive, og fine tilbakemeldinger og selv om vi med denne serien gjør noe som ikke er gjort, og som sikkert vil skape både diskusjon og furore, så mener jeg at det er en så viktig serie at det er, og vil være verdt det. Spesielt når vi etterhvert kanskje kan bidra til en bedre hverdag for svindel-ofre, og andre som har møtt på våre nye hovedrolle-innehavere. De kriminelle.

Så er det også flere av dere som har spurt hvor prosjektet vil gå (kanal). Svaret er at den kommer vi tilbake til. I skrivende stund vil jeg egentlig bare holde fokus på å lage den beste serien om kriminalitet som er laget her til lands. Jeg vil bruke tiden med makker Sindre på de mørkeste av de mørke sidene av samfunnet, og gi dere innblikk som ikke er gitt tidligere. Underveis i denne prosessen sitter vi  med mye rare opplevelser, og vi gleder oss veldig til å ta det hele ut til dere. Vi er nemlig veldig stolt, og kanskje litt spent på om dere etterhvert finner dette like spennende som vi gjør. Skummelt har det i alle fall vært til tider.

Så en liten refleksjon.

Om du ser deg i speilet for deretter å ta en titt på bildet av deg selv på bank-kortet ditt hva ser du da? Vel, jeg fikk i alle fall en overraskelse her om dagen da banken min sendte meg et nytt bank-kort. Bildet på kortet var nemlig av en 16 år gammel Kjell-Ola, og med det i lommeboken går jeg nå rundt og føler meg som en guttunge igjen. Det vil si med mindre jeg tar speilbildet mer på alvor enn ID-dokumentet som strengt tatt burde aldri burde blitt til. Det skal vel egentlig være slik at et bilde på bankkort i Norge ikke skal være mer enn ti år gammel, og i såfall skulle jeg vært maks 26, men virkeligheten sier 41. Med dette i bakhodet, og bank-kortet med bildet av meg selv som barn i hånden er det enda mindre forståelig hvordan vi som nasjon kan være det eneste landet i verden som bruker flere tiår på å lage et nasjonalt ID-kort.

Forstå det den som kan.

Stay safe godtfolk, og ta vare på hverandre. Det kan være kaldt der ute.

 

Gjør et «tja» til et «ja»

Kjenner du typen?

Kjære leser, det hender at jeg fra tid til annen har jobbintervjuer med folk som søker nye muligheter i noen av de selskapene der jeg er engasjert, og nå vil jeg dele hvem som absolutt aldri får jobben. Det er nemlig en generaltabbe som gjør sitt til at kandidater går rett i «nei» bunken. Det handler om om noe veldig enkelt men like fullt veldig vanskelig.
I møte med nye mennesker er det lett å skulle tråkke andre ned for å fremstå bedre selv, men enten det gjelder i møte med en potensiell partner på privaten, eller en ny arbeidstaker på en arbeidsplass kan enkelte kanskje ty til å «skyte» på, eller slenge med leppa om både den ene og den andre for å fremstå bedre selv, men skal vi være ærlig? Om du har valgt å jobbe på en arbeidsplass over lengre, eller kortere tid og senere slakter arbeidsplassen da er du ikke en arbeidstaker som jeg ønsker ombord på min skute, eller i min bedrift. Om en ansatt et sted på søken etter ny jobb slenger negative bemerkninger om sin nåværende arbeidsgiver mens de sitter i jobbintervju med meg da vet jeg umiddelbart at personen ikke kan brukes til noe som helst. det viser nemlig at personen ikke evner å forstå hvordan verden fungerer. Det viser i tillegg at de verken forstår lojalitet, eller prinsippet med å avslutte på et ryddig sett.
Litt av det samme prinsippet var også grunnleggende da jeg tidligere i år traff kvinnen som nå er min kjæreste. Det var både deilige å befriende at hun ikke brukt tid i bli kjent fasen på å slakte, baksnakke eller prate negativt om sine tidligere kjærester. Slike har vi nemlig hatt alle sammen, men det er en god grunn til at man går videre, og en god grunn til at man avslutter. Når det er gjort så er det ingenting som er bedre enn å holde fokus på fremtiden, og la fortiden være nettopp det. Fortid og historie.
Det finnes ingenting attraktivt med mennesker som skylder på omgivelsene eller slenger med leppa når de selv har valgt å være endel av noe. Nettopp derfor er raskeste vei å gjøre et «tja» til et «ja» i møte med meg å holde stien sin ren når det gjelder omtale av mennesker som man har møtt på sin vei.
Det motsatte er nemlig et tegn på alt som kan være galt, og nettopp derfor er det så befriende lett å gjøre «Tja» til ja om en kandidat har fokus på fremtiden mens det likestilte alternativet fortsatt er bitter, eller klandrer omverden for egen mangel på suksess.
Stay safe godtfolk & ta vare på hverandre. Det kan være kaldt der ute.
 

Om gjelda og pengene dine

Kjære leser, har du noen gang reflektert over hva et gjeldsregister egentlig burde inneholde? Vel, det har jeg og når vi nå endelig ser at nasjonen er i ferd med å få på plass registre over nordmenns gjeld så er jeg litt forundret over at de ikke velger å ta med nordmenns sikrede gjeld. Slik at vi får total bildet og den totale gjeldsgraden. Jeg tenker da først og fremst på gjeld der nordmenn har gitt banken pant i bolig, bil eller båt. Grunnen til at jeg mener at et gjeldsregister også burde ha med denne delen er at alternativet er et register som kun består av forbrukslån, og kredittkort. Det holder ikke om bankene skal kunne si noe om nordmenns gjelds og belåningsgrad. Ikke bidrar det til å redusere svindel heller fordi svindlere nå heller gjør ID-svindel gjennom bil-svindel, og annet der lån tilsynelatende er  sikret med pant i et objekt.

En annen side ved det hele er at vi ved oppføring av kredittkort som gjeld ifølge kilder får oppført kredittgrensen vår som gjeld, og for enkelte av oss som sjelden drar kredittkortet kan dette bli totalt misvisende. På privaten har jeg eksempelvis en tre, fire kredittkort og da vil det jo se ut som om jeg har kredit-trammen ganger antall kort i gjeld mens jeg egentlig knapt har brukt det ene. Slikt kan bli trøblete om man eksempelvis skal øke gjeldsgraden på bolig. Det reduserer jo muligheten til å låne mer ved behov. Dermed bør du egentlig slette de kortene du ikke bruker.
En annen side ved dette som man kanskje ikke har tenkt på er de som har kredittkort uten grense. En god advokat venninne av meg lurte veldig på hvordan registeret skulle håndtere hennes kort med ubegrenset kreditt, og svaret skulle jeg gjerne hatt. Blir det da satt uendelige gjeld, eller har hun fortsatt god økonomi? Også på papiret?
Når vi først snakker om risiko, og penger så har jeg lyst til å skrive litt om noe som dere stadig spør om. Dere spør ofte om mitt syn på ulike krypto-valuta, og da skal dere få svar her og nå.
Jeg ville aldri plassert penger i slikt selv, og grunnen er ganske enkelt at risikoen er for stor. Krypto-valuta er ikke regulert av noen nasjonalbank, og ikke vet vi hvordan den vil utvikle seg eller bli kontrollert heller. En annen ulempe er at skurker har lagt sin elsk på de ulike krypto-valutaene, og grunnen er ganske enkelt at dens kompleksitet gjør den perfekt til både svindel og bedrag. I tillegg er den såpass vanskelig å omsette eller konvertere til vanlige penger i gebyrer i form av tredjeparter og såkalte lommebøker at jeg heller ville valgt «hard core cash» ti av ti dager.
Sagt med andre ord så er «penger på bok» fortsatt min favoritt, og da mener jeg uansett om cashen kan virke fristende å bytte ut med valutaer som ifølge reklamen yngler som bare det på nett.
Stay safe godtfolk
 

Ukens snakkis, total fiasko og sinte hvite menn

Ukens snakkis, total fiasko og sinte hvite menn

Kjære leser, har du fått en god start på uken? Selv har jeg fått den første koppen med kaffe i kroppen, og hodet fungerer dermed like raskt som det skal etter den første kaffekoppen. Det ruller på, som vi sier hjemme hos meg, og der det ruller på der kommer også momentet som følger med rulling. La oss være enige om at det heter bevegelse. Et sted det ikke er mye bevegelse er prosjektet som kalles «Nasjonalt ID-kort». Nok en gang har de ansvarlige måttet utsette lansering av dette kortet som skulle være nøkkelen til å bevise hvem man er her til lands. Et bevis som kunne vært godt å ha i en tid der vi nordmenn er verdensmestere i å bli svindlet sett i forhold til innbyggertall, og uten et fullgodt alternativ for å bevise identitet er det bare skurkene som klapper i hendene. Dagens strykkarakter går til de prosjektansvarlige. Tilbake på skolebenken med dere.

Svenskene og 18 andre EU-land klarte å lage ID-kortet allerede for ti år siden. India har visstnok gjort det 1,5 millioner ganger i uken i seks år. 12 år etter at daværende justisminister Knut Storberget (Ap) lanserte nye ID-kort og pass i 2007 er prosjektet for pass som nasjonalt ID-kort ifølge Aftenposten utsatt igjen, og da kan man jo spørre seg hvordan det er mulig å mislykkes så fundamentalt med noe som i praksis gjøres av land som er langt større, og mer komplekse enn lille Norge. Når vi vet at det nye norske passet som skulle lanseres i 2014 fortsatt ikke er lansert, og at det hele skal skyldes manglende testing av dokumentets sikkerhetselementer så får jeg en følelse av at noen har sovet i timen. At noen ikke forstår alvoret, og at noen ikke har nødvendig kompetanse for å gjennomføre prosjektet. Dette er det du og jeg som straffes for. Både i form av at vi enklere blir svindlet, og at vi som skattebetalere må ta regningen. Det eneste som er dyrere enn kompetanse er som kjent inkompetanse. Inkompetansen blant disse ID-skaperne får trolig noen hundre millioner som totale kostnader med den tid og de ressurser som er brukt uten noe som helst resultat.

Hva skjer så ellers i verden? Jo, jeg registrerer at bompengeringer har blitt den store politiker-snakkisen, og at et parti lykkes med å profitere fullstendig på i-lands problemet «bompenger» mens et annet går fullstendig i oppløsning på grunn av samme sak. Samtidig har vi en moske-skyting som sklir tilsvarende rolig gjennom mediebildet uten nevneverdig oppstyr rundt hvorfor så mange sinte hvite, unge menn setter eget liv, og andres liv på spill som følge av vrangforestillinger. Burde vi ikke være mer opptatt av å kunne stoppe disse enn å stoppe biltrafikken in til byene, eller prisen på bommen?

La oss si noen ord om sinte hvite menn.

Når jeg de siste seks månedene har fulgt tilsvarende sinte hvite unge menn som endel av et nytt TV-prosjekt så oppdager jeg nærmest like ofte som jeg reflekterer over deres sinne og hat at det kan synes som om omverden i Norge ønsker å skyve disse folka under teppet. Ofte føler jeg at de ubehagelige delene av serien vi lager er noe som verden bare vil at skal bli borte. Enda verre er det når vi forsøker å snakke med kjærestene deres. Hvorfor er det en så stor frykt for å få høre hvorfor kvinner faller for, eller velger å være sammen med banditter, skurker, og lurendreiere? Hvorfor må kvinner som støtter nazister og banditter sladdes på Tv mens skurken kan vises. Slikt vil jeg aldri kunne forstå. 

Når det gjelder sinte hvite menn som skriker etter oppmerksomhet så kan jeg forstå at vi i narsissismens tidsalder har fått pr-kåte svindlere, banditter, røvere og snart også pr-kåte og sinte hvite menn. Felles for dem alle er at de søker oppmerksomhet for ting som strengt tatt ikke er annet enn drepen for omdømmet. I alle fall for folk flest. Med andre ord; Nå har bandittene forstått det reality deltakerne forsto for lenge siden. At et synlig fjes og en god dose «more balls than brains» kan gi cash på bok. I alle fall i teorien, så vil tiden vise hvordan nasjonen Norge tar imot yrkeskriminelle som deler fra eget liv i vår nye serie. Vi kaller det «True crime in present time».