Dette så de ikke komme

Det er nok ikke så mange av mine nærmeste fra tidlig ungdom eller sen barndom som hadde trodd at jeg skulle ende opp med å gjennomføre flere hundre foredrag for større forsamlinger i voksen alder, men mennesket er i stadig utvikling og der jeg i mine yngre dager fant en usikkerhet i det å stå fremfor et publikum så finner jeg noen tiår senere en enorm trygghet og indre ro i det samme.

Når sant skal sies så føler jeg mer press ved det å skulle «mingle» etter selve foredraget enn jeg gjør ved å snakke fra scenen. Det er nemlig noe helt befriende ved det å stå på en scene. Jeg holder mikrofonen, styrer showet, kan rette spørsmål ut i salen, og leke med tematikk som jeg vet at jeg behersker.

Noe helt annet er det å skulle håndtere dialog med publikum i etterkant, eller tilbringe lange kvelder over middager der de fleste er ukjente. Mange ganger skulker jeg unna slike middager, og om jeg først går så er det gjerne med det jeg kaller «kleiven-masken» på. Det handler om å underholde med produktet slik at jeg slipper å vise så mye privat.

Da jeg nå nylig holdt foredrag for First Hotels ved deres hotell på Arlanda i Stockholm så var det første gang på lenge at jeg følte meg mer stresset på scenen enn jeg pleier. Ikke det at jeg tror det var merkbart men det var et nordisk publikum, som jeg allerede hadde blitt kjent med ved bankett-middagen deres kvelden i forveien.

Grunnen til at jeg hadde litt mer puls var at jeg gjennom denne bankett-middagen hadde blitt litt mer kjent med dem alle.

Jeg følte nærmest at jeg fikk ta del i en familie, og deres middag sammen, og det er sjeldent. Foredraget var dermed plutselig forandret fra å være en seanse for en sal full av ukjente til å være en kombinasjon av foredrag og multimedia show for mennesker jeg kjenner. En slags utvidet familie.

Like fullt fant jeg en slags glede og stolthet i å få gjøre Naive Norge for dem, og da jeg ved en tilfeldighet traff dem alle dagen etter ved avreise fra Arlanda så var det både rørende og motiverende at de fortsatt hadde spørsmål, og funderinger rundt nordmenns forhold til risiko.

Et mål var oppnådd. Jeg hadde fått dem til å tenke utenfor boksen, og plutselig stilte de spørsmål ved etablerte sannheter.

Det er det foredraget Naive Norge egentlig handler om.

Les mer om Naive Norge her

 

Det å få sparken løftet virkelig karrieren min

«Det å bli avskiltet kan være noe positivt»

Så sitter vi her da. Jr og jeg med søndags-følelsen i magen og smaken av fransk frokost på tungen. Det har blitt en søndagsgreie for oss gutta å avslutte pappaukene med en frokost sammen på søndagen, og da er det greit å ha franske fristelser fra Albert Bistro i nabolaget.

Når vi sitter her og koser oss i dag, så er det to trygge og gode gutter som oppsummerer uka. To gutter som har jobbet hardt på hver vår front. Maxi har tatt stormskritt i barnehagen, mens jeg har jobbet knallhardt for RIG og også rukket lå gjøre en innsats på annet av prosjekter som TV og blogg. Når vi snakker om jobb så har jeg en sak, som jeg har lyst til å dele med dere.

For det som begynner å bli nærmere åtte år siden signerte jeg på en sluttpakke og avsluttet et arbeidsforhold til en arbeidsgiver som i veldig mange år hadde vært en stor del av min identitet. I Dun & Bradstreet systemet skaffet jeg meg et navn. Jeg jobbet med alt som gikk på synlighet for analyseselskapet som Markeds & Kommunikasjonsdirektør, og det var ikke sjelden at ulike medier tittet innom oss for å høre hvordan det sto til med helsa til norsk økonomi. Som selskapets ansikt utad var dette etterhvert så tett knyttet til mitt navn at jeg blant venner og kjente fikk tilnavnet «Mr Dun & Bradstreet». Den kronen var tung å bære når sluttpakken var signert.

Juridisk sett fikk jeg ikke sparken – jeg ble kjøpt ut av kontrakt fordi de ville bli kvitt meg men følelsen er den samme når du må gå på dagen.

For unge i dag er jobb, karriere og identitet tre sider av samme sak, og der jeg som en ganske ung Markedsdirektør signerte sluttpakke så oppsto umiddelbart en identitetskrise. I alle fall for omgivelsene som ikke visste helt hvor de nå skulle plassere meg. For meg selv så handlet det mer om å stå egne bein, og å vise omverden at det som hadde tatt meg inn på listen over Norges seks mest siterte personer innen økonomi under finanskrisen ikke var en tilfeldighet.

Selv om motivasjonen så absolutt var til stede for å brette opp ermene og sikte mot nye mål så husker jeg godt frustrasjonen over å ha blitt avskiltet. Det var tøff læring å innse at næringslivet ikke handler utelukkende om resultater men like mye om politikk, og trynefaktor. Det var også et annet element inne i det hele. Jeg hadde karantene, og kunne derfor ikke bruke tiden på annet enn å bli sluttpakkebrun.

Når det er sagt så har ettertiden vist at det å ta sluttpakken er det beste som kunne ha hendt meg. Ettertiden har også vist meg at vi mennesker kommer oss gjennom alt om vi bare ønsker det. I tillegg gav det hele en læring som gjør at jeg ikke ser for meg å være ansatt igjen i stort selskap. Den stol-leken er jeg ferdig med.

En sluttpakke er ikke verdens undergang. Ikke din heller! Det er starten på nye eventyr:)

Når Jr en gang i fremtiden skal ut i yrkeslivet så vet jeg i alle fall en ting som jeg skal gi han på veien. Rådet går som følger, Det er ikke hvordan  du takler medgang som definerer deg som person. Det er hvordan du takler motgang, og hvilke valg du tar når bølgene blåser opp hvite skumtopper rundt deg. Historien har nemlig vist gjentatte ganger at vi mennesker alltid kan snu en trussel til en mulighet.

Jeg hadde aldri startet RIG, begynt å blogge eller holdt nærmere 100 Naive Norge om jeg ikke hadde signert sluttpakke på D&B. Ikke hadde jeg gjort TV prosjekter heller. Bak enhver trussel ligger en skjult mulighet.

Den samme historien har også vist at det er lite som er mer populært en et sterkt «comeback». Sagt med andre ord;

Det å få sparken løftet virkelig karrieren min.

Tips om du ryker på en sluttpakke;

  1. Sørg for å bruke den første tiden effektivt og plei aktiv kontakt med venner og kjente.
  2. Spill på dine styrker, og bruk dine unike sider til å komme deg tilbake i posisjon for nye muligheter.
  3. Omgi deg med mennesker som vil deg godt.
  4. Lag et ideelt fremtidsbilde, og følg drømmene dine. Skal du oppfylle en drøm så må da ha en plan. Da blir drømmen til et mål.
  5. Sett realistiske delmål på kort og lang sikt.
 

Fem ting den oppvoksende generasjon vil gjøre bedre enn deg og meg

Tenk å være to og et halvt år gammel i 2017. Tanken er kanskje rar i seg selv, men når jeg ser på guttungen som sitter hjemme og ser på meg så skjønner jeg at dagens toåringer er noe helt annet enn da jeg selv var to. Dagens toåringer kan betjene mobiltelefoner, og nettbrett. De kan skru av og på TV eller stereoanlegg uten problemer, og om de vil så styrer de både downlights og klimaanlegget i huset også.

Da jeg selv var to år gammel så erindrer jeg at de mest avanserte jeg gjorde var å bygge Lego, eller leke med Playmobil. Sagt med andre ord, så er fremtiden for den oppvoksende generasjon utrolig spennende og der jeg ser egne begrensninger i egen forståelse av teknologi rundt hvert hjørne så vil trolig poden hjemme se muligheter i alle de samme dingsene.

Her er min topp 5 liste over ting dagens oppvoksende generasjon vil gjøre bedre enn deg og meg:

  1. Forstå konsekvensen, og bruken av sosiale-medier. De vil helt sikkert unngå blemmer som å poste bilde av middagen sin, eller den siste treningsøkten på Facebook fordi generasjon IQ forstår at slik bruk ikke er spennende for andre enn dem selv
  2. De vil garantert forstå at falske profiler som tar kontakt i sosiale-medier er nettopp ja «Falske-profiler», og dermed unngår de å gå i samme fella som pappa eller farfar. Kanskje vi til og med er den siste generasjonen som går fem på når det gjelder dating-svindel.
  3. Den oppvoksende generasjon er den siste generasjonen som kommer til å vokse opp i det jeg i dag kaller «tillits-samfunnet Norge». Grunnen er ganske enkelt at vi er i ferd med å få så mye nye trusselbilder som vår historiske barriere i geografisk plassering i utkanten av verden ikke kan beskytte oss mot. Den oppvoksende generasjon vil i motsetning til i min barndom måtte låse hus-døra, bruke malware beskyttelse på telefon, og nettbrett samt tenke sikkerhet i alle livets situasjoner. Også på digitale flater.
  4. Den oppvoksende generasjon vil tenke mye mer globalt i alt de gjør. Landegrenser har for dem langt mindre betydning enn for deg og meg. Ikke minst fordi verden i 2017 er global, og språk er vår tids mest verdifulle valuta.
  5. Den oppvoksende generasjon vil måtte ta yrker som ikke finnes enda, og der din og min jobb mest sannsynlig er erstattet av roboter om få år så vil de unge se muligheter. Jobber som for oss virker nærmest som «Science-fiction» vil for poden være like naturlig som det er for deg å ha et Skype-møte.

Tror du meg ikke? Spør din bestefar om hans drøm var å bli webmaster som barn. Tiden, og utviklingen preger oss mer enn vi klarer å ta innover oss.

 

En trussel gir alltid en mulighet

Når sant skal sies sitter jeg nå og samler tankene mens jeg hviler fingrene mot tastaturet. Det er i enkelte slike øyeblikk at KleivenBlogg blir til, og det er også i disse øyeblikkene at jeg egentlig bare lar hjernen kverne uten tanke på å la hodet fokusere på alt som skjer rundt meg. Det er som om det å rendyrke disse øyeblikkene der musikk på ørene, og fingrene på tastaturet gjør meg mer harmonisk, og i balanse enn om jeg ikke får slike øyeblikk.

De siste dagene har jeg vært i det store utland, og gjort et TV prosjekt som nå er i ferd med å ta form. Jeg har fått utfordringer på en arena som for en risiko-analytiker med høyt tempo er litt annerledes, og jeg har fått gjøre det jeg liker best i verden. Nemlig å treffe spennende mennesker, og utforske ulike perspektiver på temaer som befinner seg i det jeg kaller «gråsonen».

Det er alltid menneske-dimensjonen som motiverer meg i mitt daglig virke, og om jeg skal være helt ærlig så er det møter med spennende mennesker som gjør at jeg står opp om morgenen, og starter dagen dagen med et smil. Det er de samme menneskene som gjør at jeg hele tiden forsøker å lære, og forstå hvordan andre resonnerer, tenker eller lever.

Selv om slike møter ofte gir mye læring, så gir de meg alltid mye baggasje som jeg må fordøye i etterkant også, og nå sitter jeg altså her og forsøker ta innover meg hva de siste dagenes opplevelser egentlig er, og hva de innebærer. Ikke bare for meg personlig, men også for menneskene som var involvert.

Det er noe med å la alt synke, og falle i riktig folder før man igjen retter fokus mot nye eventyr, og nye opplevelser av ulike slag. Det er også noe med å bruke enhver pause mellom alle hverdagslige hendelser til noe konstruktivt, og slik at det seg altså at jeg sitter her på sete 26F, og skriver mens jeg samler tankene. Mens flyet jobber oss nordover så jobber fingrene med denne teksten. Den handler egentlig om noe ganske enkelt, så la meg spinne videre.

Det føles virkelig som et privilegium å få gjøre så mye ulike ting i hverdagen som jeg etterhvert får gjøre, og jeg innser mer enn noengang at jeg som en mann på snart førti lever et litt annerledes men like fullt et innholdsrikt liv. Jeg innser også at jeg faktisk har definert mitt eget liv basert på veivalg som kanskje virker rare for andre, men på samme sett som jeg forsøker å forstå de jeg møter på min vei så vil jeg at folk skal forstå at jeg gjennom mitt liv med blogg, RIG-jobb og mange ulike prosjekter forsøker rendyrke en allsidig hverdag uten selvpålagte barrierer og begrensninger.

Jeg opplever at altfor mange definerer seg selv ut fra utdannelse, eller arbeidserfaring. Altfor mange ser begrensninger når livet egentlig handler utelukkende om muligheter. Når det gjelder folks behov for å plassere andre  i boks, så er det neste enda verre. Hvorfor skal man legge begrensninger på andre menneskers drømmer, og muligheter?

Det finnes ingenting som er mer begrensende enn andre menneskers behov for å plassere venner og kjente i ulike bokser, eller med ulike merkelapper. Hvorfor begrense når man kan leve nærmest grenseløst?

Da jeg først begynte å blogge fikk jeg mange rare spørsmål om hvorfor jeg som en voksen mann blogget. De samme rare kommentarene kom da jeg for mange år siden startet eget selskap med risiko som forretningsområde.

Nei, kjære venner! Dette blogginnlegget har egentlig bare et budskap, og det kommer som alltid til slutt. Livet er en reise, og du får ikke ta den flere ganger. Følg alle drømmene dine, og la muligheter være et energi drops. Det er nemlig reisen i seg selv som gir opplevelser og ikke nødvendigvis målet.

Uansett får du ved spennende eller utradisjonelle veivalg alltid læring på veien.

God helg.

Fra ukens eventyr med Mr Westad – aka tvillingbror.

17692807_1628205040524753_1712185706_o
 

Dette gjør meg opprørt, og forbanna!

«Menneskehandel, smugling av skjøre menneskeliv og salg av livshistorier»

En side av problemet med falske ID-papirer som sjelden eller aldri omtales i norske medier er når yngre barn blir tatt med falske pass eller ID-papirer. Selve konseptet i seg selv vekker avsmak fordi brutaliteten som må ligge bak en slik avsløring er skremmende i seg selv, og ekstra merkelig blir det når foreldrene som reiser med barnet gjerne har papirer som består testen.

Ved min arbeidsgiver RIG sjekker vi hver uke flere hundre ID dokumenter for ekthet, og blant andelen som dukker opp som falske er det også en del barn.

Jeg har selv kjøpt falske ID-dokumenter til test, og også spurt om pris på barnepass.

I dialog med selgere av ID dokumenter for kjøp til testing har jeg et par ganger forsøkt å stille spørsmål med hva de anbefaler for reise til barn (barnepass), og her slår kynismen i bransjen virkelig inn. Ved to ulike tilfeller har jeg blitt anbefalt å kjøpe den dyreste versjonen av pass med chip til meg selv mens banditt nettverkene kort tid etter ber meg om å kjøpe en billigere versjon til barnet som jeg utgir meg for å reise med.

Grunnen er ganske enkelt at grensemyndigheter, og andre ifølge selgerne av pass og falske livshistorier vet å spekulere i at vi mennesker nødig stopper barn og mindreårige om avvik skulle oppstå. Det vil også vekke mindre oppmerksomhet om alt virker greit med passet til den voksne som barnet reiser med.

Den andre varianten jeg har sett selgere bruke er følgende; «Du vil vel ikke at barnet ditt skal bli avslørt med falsk ID. Kjøp det dyreste passet»

At selgerne av falske pass kjenner sine markeder er det liten tvil om, og dette bekreftes ved måten de ønsker å få betalt på. I samtlige forsøk vi har gjort på kjøp av falske ID-dokumenter, falske skolepapirer, og attester har vi blitt bedt om å betale via vekslingskontorer.

Dette betyr selvfølgelig ikke at alle lurendreiere bruker denne betalingskanalen, men at tre av tre som vi har handlet med helst tar seg betalt den veien, men tilbake til barna med falsk ID.

Den siste tidens asylkrise har ført til at andelen barn med falsk ID har økt og fortsatt vil måtte øke, og med dette kommer alle de etiske dilemmaene og kynismen. Bruken av intetanende barn som handelsvare for menneskesmuglere med skjøre liv som handelsvare er ekstremt lønsom.

I menneskesmuglerens verden er barn og voksne likestilte handelsvarer i menneskehandelens gullforgylte drømmebutikk, og lik matvarer står de utsilt på hylla med håp om en eveisbillett kjøpt til et bedre liv.

Da spiller det liten rolle at billetten ikke er kjøpt til evig opphold på i drømmeland, men rask retur tilbake til utgangspunktet.

Menneskesmuglere er jo som vi alle vet ikke tryllekunstnere. De de er juksemakere som selger kumøkk til prisen av gullstøv, og i dag er det falske pass til barn de kjører kampanjepriser på.

Jeg avslutter som min kollega gjorde tidligere i dag. «Faen ass, det her gjør meg opprørt!»

Her følger noen grunner til at mennesker kjøper falsk ID;

– Rett til arbeid ( falske Schengen dokumenter)

– Rett til opphold i Norge

– Rett til trygdeytelser (falske Schengen doumenter)

– Hvitvasking

– Terrorfinasiering

– ID-tyveri

Jeg vil gjerne vite hva du tenker om saken. Del dine tanker nedenfor om du vil!

God helg og stay safe.

Følg meg gjerne på min offentlige profil på Facebook her; https://www.facebook.com/kleivenkjellola 

www.kjellolakleiven.no

GREIT ELLER UGREIT? HVA MENER DU?

 

Dette gjør du om du blir avlyttet eller overvåket

Blir du avlyttet eller overvåket?

I en tidligere artikkel på bloggen skrev jeg om hvordan man identifiserer kjennetegnene på at en mobiltelefon er overvåket, eller blir spionert på. Artikkelen som tok for seg noen av de vanligste kjennetegnene på overvåkning er blant de mest leste innleggene jeg har gjort på www.kleiven.blogg.no, og spørsmålene i etterkant har vært mange.

Mange av dere spør meg hvordan man blir kvitt spion programvare på mobiltelefonen og svarene på dette spørsmålet kan deles i tre. En veldig grei variant er å tilbakestille til fabrikkinnstillinger.

Du kan bli overvåket av ex-kjæresten, konkurrenten, egen arbeidsgiver eller mamma!

I praksis betyr dette at telefonen, og dens apper og innstillinger settes tilbake til første gang du tok den ut av esken og i praksis vil dette bety at alle dine lagrede innstillinger blir slettet. Fordelen er imidlertid at infiserte apper, eller programmer fjernes og at alt som har blitt lagt inn i etterkant blir fjernet. For deg som bruker kan det virke drastisk å skulle slette alt, men det er en effektiv måte å sikre at dine samtaler forblir dine egne.

Skulle du ønske å sikre kontakter, apper eller annet kan du sørge for å ta back-up av innholdet, men da må du huske å kjøre en sikkerhetssjekk av innholdet. Om dette ikke gjøres kan du ende opp med å flytte problemet videre.

Om du ikke ønsker å sette telefonen tilbake til tilstanden den var i da den forlot esken for første gang kan det være lurt å kjøre en systemoppdatering for å fjerne trojanere, eller malware. Dette er ikke like effektivt som å sette den tilbake i original tilstand, men det er mindre drastisk og krever mindre av deg.

En tredje variant er å laste ned et program fra Google Play eller App Store som sjekker kontinuerlig om telefonen er overvåket eller sender informasjon til ukjente. Det finnes en rekke slike programmer, og flere av disse er gratis.

Sørg imidlertid for at du lastet ned et program fra e troverdig kilde. Det er en kjent sak at mange programmer i nettbutikker har spionfunksjonalitet og dette gjelder selv «snille» apper.

Om du ikke føler deg trygg etter å ha gjennomført et eller flere av tiltakene over da vil jeg anbefale at du tar med telefonen din til en mobildoktor. Det finnes flere slike der ute, og de kan forholdsvis enkelt stille en diagnose.

Stay safe!

Alt godt herfra:)

 

Følg meg gjerne på min offentlige profil på Facebook her; https://www.facebook.com/kleivenkjellola 

www.kjellolakleiven.no

www.kjellolakleiven.no

 

Nå blir science-fiction til virkelighet

Med filmen «Ghost in The Shell» er skillet mellom science-fiction og virkelighet i nåtid nærmest hvisket ut for godt, og nå skal jeg forklare deg hvorfor.

En fremtid der alle deler av et menneske kan modifieres og oppgraderes. Bør det skje? Se Scarlett Johansson i sci-fi-actionfilmen, «Ghost in the Shell», på kino 31. mars.

Sponset innlegg;  Kleiven Blogg  i  samarbeid med UIP

På samme sett som George Orwells 1984 tegnet et dystert bilde av fremtiden da den kom i 1949, så tegner «Ghost in the Shell» et bilde av en skremmende fremtid som er mye nærmere enn man kanskje skulle tro. La meg forklare!

1984 har etter den ble publisert i 1949 ofte blitt brukt nærmest som en klisjé på hvordan samfunnet er i ferd med å utvikle seg, etter farene som har oppstått med informasjonssamfunnet. Med filmen «Ghost in the Shell» tegner filmskaperne et minst like dystert bilde av fremtiden, og der 1984 angriper informasjonssamfunnet så angriper Hollywoodfilmen bruken av «hackbar» teknologi i menneskekroppen.

Ghost in the Shell – bygger på en Manga, og en kult-film fra midten på 90-tallet. Mye av uttrykket i filmen er tro mot opprinnelsen.

De siste årene har mange tilfeller av medisinske hjelpemidler som pacemakere, insulinp-umper og andre apparater som har ment å skulle holde oss friske og i live vist seg hackbare, og med det i bakhodet har skaperne av filmen skapt et univers der mennesker i jakt på evig liv har byttet ut innmaten i kroppen til fordel for teknologibaserte produkter som kan kontrolleres og utnyttes på de mest utspekulerte sett. 

Tatt i betraktning av at filmen er i science-fiction kategorien skulle man kanskje tro at jeg kunne la dette passere, men tematikken er i seg selv for fascinerende til det. Den er rett og slett for fascinerende fordi den teknologiske utviklingen nå går så raskt at det filmen viser ikke lenger behøver å være fjern virkelighet. Allerede i dag har vi sett eksempler på at folk med skumle motiver har kunnet ta kontroll over medisinske hjelpemidler gjennom hacking.

I Norge har vi allerede hatt debatten om «chiping» av alt fra peodofile til drapsmenn, og kjæledyr er i tilfeller også «chippet».For ikke å snakke om chipping av rovdyr. Når det  nå er mange forståsegpåere som snakker om «Internet of things», så har konsekvensen blitt at vi etterhvert har apper som styrer alt i livene våret Fra tannbørster, til lamper og biler. Selv superselskapet Tesla har vist seg å ha en hackbar app som kriminelle har kunnet ta kontroll over.

Litt lenger vest på kloden snakker Bill Gates om at vi må kunne forvente at roboter skal betale skatt fordi disse nå tar jobbene våre, og i dette sammensuriet av det vi tidligere kalte science-fiction så forsøker du og jeg å leve som før. Er det rart forvirringen er total? Nei, kjære lesere! Selv om Ghost in the Shell er en knakende god Hollywood film med den vakreste stjernen av dem alle i hovedrollen (Scarlet Johanson), så er det flere andre gode grunner til å gå og se denne filmen.

Først av alt så er det en film så får en til å tenke over hva som kan skje om teknologien får fortsette like fritt fram som den så langt har fått gjøre. Deretter er det vel lite som er mer fascinerende enn en god underholdningsfilm som kombinerer en nær fremtid med tendenser fra en skummel nåtid. Scarlet Johansson på kjøpet er heller ikke å forakte.

Filmen har premiere den 31. mars. Veien til kinoen finner du selv!

Facebook siden til filmen finner du her

Enjoy!

kjellOla_robot_2
 

Min neste kjæreste!

Ytterpunktene i livet, og en kopp god kaffe

Det er noe helt spesielt med å våkne til sol, og følelsen av vårlig varme i Norge og med denne følelsen som gjør at dagen nærmest starter som en energi-fest. Du kjenner kanskje følelsen? I dag tidlig hadde jeg nettopp en slik start på dagen, og med alt det sollyset som fulgte meg bortover brygga var det rett og slett umulig å gå forbi stamstedet. Slik er det som regel på slike morgener.

Albert Bistro på Aker Brygge, har for meg blitt selve symbolet på morgen-harmoni og en god start på dagen har ofte startet her med morgenavisene. Aller helst med en lett frokost mens nyhetsbildet får synke inn i hjernebarken.

I dag startet dagen nettopp slik, og det var mens jeg satt slik at jeg kom på noen ord som min mor alltid har sagt «like barn leker best». Hun mener det virkelig, og enten jeg har fortalt henne om kollegaer. venner eller kjærester som jeg har hatt gjennom årene, så kommer det alltid ned til de like barna som leker best.

La meg komme med en bekjennelse.

Jeg skal ærlig innrømme at jeg ved valg av kompiser, og forretningspartnere opp gjennom årene konsekvent har fulgt mammas råd. Det er kun ved valg av kjæreste at jeg kanskje har valgt det motsatte. Bevisst eller ubevisst så har jeg alltid lett etter en Ying som motvekt til Yang. Om det har fungert? Svaret blir vel noe sånt som tja, men til eget forsvar vil jeg kanskje si ja. Ja, det har funket i perioder!

Det som i alle fall er helt sikkert er at jeg for tiden er gift med jobben, og driver to-mannsfamilien med Jr og meg annenhver uke. Skal en fremtidig kjæreste komme inn i vår lille verden av eventyr så må det være en person som Jr omfavner, og som passer inn mammas gylne regel om like barn som leker best.

I en alder av snart 40 er det vel på tide å kaste egen prestige på båten til fordel for kloke ord fra en mor. Kloke ord som kanskje er viktigere enn noengang tidligere. Nå skal jo en fremtidig kjæreste ta del i livene til en liten og en stor gutt, og det kompliserer.

Inntil videre er det i alle en ting som er sikkert. Jeg nyter tiden med Jr, og ekteskapet med jobben er heller ikke av det dumme slaget. I begge tilfeller gjelder mammas regel. Like barn leker best!.

Stay safe godtfolk

www.kjellolakleiven.no

 

Jeg vil bare ha pengene mine!

En gruppe hackere forsøker nå å presse Apple for penger!

Det er ikke den ting som ikke kan stjeles i 2017, og nå melder en gruppe hackere at de har stjålet flere hundre millioner Applekontoer.

“I just want my money,” one of the hackers said.

Hackerne gir selskapet frist til 7. april med å betale.

En gruppe hackere forsøker å presse Apple til å betale for at de ikke skal slette innholdet på flere hundre millioner iPhone-enheter, melder Motherboard.

Bandittene hevder de har stjålet flere hundre millioner kontoer

Gruppen går under navnet «Turkish Crime Family» og de forlanger enten Bitcoin eller Ethereum til en verdi av 75 000 dollar, eller 100 000 dollar i gavekort på iTunes. Hvis ikke Apple blar opp, truer de med å slette innholdet som de angivelig skal ha tilgang til.

Motherboard skriver at hackerne har vist skjermbilder av en angivelig e-postutveksling med Apple. Et av bildene skal vise en samtale med en Apples sikkerhetsavdeling som ber hackerne om bevis for dataen de skal ha stjålet.

For å bevise dette, lastet «Turkish Crime Family» angivelig opp en YouTube-video som viser hvordan de logger seg inn på en av de stjålne kontoene. Den hevdes å tilhøre en eldre dame, og iCloud-kontoen inneholder flere sikkerhetskopierte bilder.

Om det viser seg å faktisk være tilfelle at hackerne har tilgang til Apple kontoene vil kyniske kriminelle nok en gang ha klart å slå beina under en teknologi kjempe ved bruk av skumle triks.

Nå har Apple uttalt seg i saken. Til Fortune sier en talsperson fra selskapet at det ikke har forekommet noe sikkerhetsbrudd hos selskapet. I stedet tror Apple at det er snakk om informasjon fra tidligere brudd hos noen tredjepartsleverandører.

Jeg sier som jeg alltid gjør. Alt som kan bygges kan hackes!

Vi følger fortsettelsen i spenning.

Les med om Hackerangrepet hos Motherboard.

 

Norden er i ferd med å bli fristed for hvit-vaskere av kriminelle penger

– Slik kan vi rydde opp i banditt-milliardene som hvitvaskes i Norden

Skandinavias to største banker trekkes nå inn i en omfattende sak om grenseoverskridende kriminalitet og hvitvasking av milliarder av kroner, som undersøkes av myndighetene i blant annet Moldova og Latvia.

Ifølge myndighetene i de to landene har et internasjonalt, kriminelt nettverk gjennom flere år lykkes med å skjule milliarder av kroner fra illegale aktiviteter via kontoer i en rekke store, internasjonale banker – deriblant Nordea Bank Danmark og Danske Banks filial i Estland.

For enkelte kan det kanskje være fristende å tenke at dette dreier seg om enkelttilfeller, og at dette er noe som bør ufarliggjøres, men sannheten er at også den internasjonale organisasjonen FATF tidligere har påpekt at kontrollen i Norge er elendig.

Samlet er det overført mer enn syv milliarder kroner til de skandinaviske bankene, fordelt på flere enn 1.700 overføringer mellom 2011 og 2014.

Dette viser data om overføringene som Berlingske Business har fått tilgang til i samarbeid med journalistorganisasjonen Organzied Crime and Corruption Reporting Projects (OCCRP) og det russiske dagbladet Novaja Gazeta.

La oss kalle det toppen av isfjellet.

Løsningen på problemet – Gå fra mange systemer til ett sentralt system!

«Flere av bankene har ansatt nå ansatt så mange risk- og compliancefolk at man skulle tro de at de ble målt i antall hoder»

Jeg mener at vi må tenke annerledes om vi vil forhindre at vårt banksystem blir misbrukt til hvitvasking utbytte fra kriminelle aktiviteter.

I stedet for ulike bank-interne anti-hvitvaskingssystemer i alle landets banker så burde bankene betale en avgift for å slippe hvitvaskingsanalysearbeidet. Avgiften bør¸ gå til å dekke et sentralt senter som analyserer finansielle transaksjoner i Norge på tvers av banker og transaksjonskanaler.  For å dekke kostnaden bør bankene betale en transaksjonsbasert avgift til myndighetene. En avgift som skal benyttes til et sentralt nasjonalt analysesystem.

På denne måten vil Politiet og myndighetene må få flere og bedre hvitvaskingsmeldinger, og vi vil dermed i større grad sikre at narkopenger, terrorpenger, og midler fra annen skummel aktivitet ikke havner i vår økonomi.

Alternativt kan myndighetene pålegge bankene ved lov å opprette et nasjonalt sentralt system, noe bankene rent økonomisk bør  kunne komme samlet bedre ut av enn ved dagens variant.

Det er enkelt å forstå hvorfor dette vil fungere bedre;

Hvitvaskere bruker en rekke ulike banker, og da hjelper det ikke se bildet ut fra kun en enkelt puslespillbrikke som en enkelt bank gjerne representerer. Gi myndighetene en større del av puslespillet så blir kampen enklere.

En nasjonal løsning betyr IKKE nødvendigvis at nasjonen skal styre systemet. Bankene kan og bør av ansvarsmessige forhold styre systemet og analysene og rapportere til myndighetene. På den måten ligger ansvaret  hos bankene, men det blir et mye bedre system, nemlig nasjonalt.

En bekjempelse av svart økonomi er en kamp mot tyveri av være felles goder, og da bør man være rustet for kamp ikke jakt på puslespillbrikker tross alt.

Det ville jo være trist om Norge og Norden ble kjent som en frihavn for terrorfinansiering og narko eller mafiapenger.