Skulker du legesjekken?

De siste årene har jeg stadig oftere blitt gjort oppmerksom på at det å skulke unna legetimer ikke er særlig smart, men jeg gjør det fortsatt.

Det er liksom noe med at det å gå til legen for en mann i sin beste alder føles som et nederlag, og nettopp derfor så hopper jeg heller over både bedriftslegen, og andre helsemedarbeidere som finner det på sin plass å kalle meg inn til time. Når sant skal sies så var det først etter å ha stilt som ambassadør for Movember at jeg for noen år siden fikk surret meg til å besøke en lege, og da var grunnen ganske enkelt at det var en del av kampanjen.

Hvordan er det med deg og helsekontroll eller legebesøk?

For flere menn enn meg vil jeg tro at et legebesøk fort kan bli en påminnelse om egen dødelighet, og det er kanskje derfor vi skulker. Vi menn liker nemlig å tro at vi er udødelige Supermenn med kappe på ryggen, og evner av det utenomjordiske slaget.

For å sitere en kompis «Døden er en jævlig sykdom».

Kjære kvinner, om dere lurer så er dette grunnen til at vi når vi er syke heller klamrer oss til dere, og  lider oss gjennom all eventuell sykdom enn å karre oss til en doktor som avskilter oss med beskjed om at vi må ut av sirkulasjon for å fikse både lakk, drivverk og motor.

For å være helt ærlig så er det frykten for å bli stemplet med en eller annen mystisk, eller uhelbredbar sykdom som gjør at jeg holder meg unna legen, men for å kompensere så har jeg nærmest pugget kjennetegn på de vanligste livsstilssykdommene, og da slenger jeg også på symptomene for prostata kreft – slikt tuller man ikke med. I tillegg har jeg lagt om kostholdet til en mer økologisk variant, og trener daglig. Dette trodde jeg var en helt ok variant helt til en kompis som lever omtrent som meg døde.

Mennesket som bilen må på service med jevne mellomrom – skulker du?

Sagt med andre ord; Selv jeg innser nå at jevnlige legebesøk er en nødvendighet fra man nærmer seg fylte førti. Et årlig legebesøk er min fremste ambisjon i første omgang, så får dette besøket være en helsekontroll av alt fra føflekker til blodprøver, og andre viktige undersøkelser.

Om du som meg er en mann eller kanskje også kvinne som så langt har skulka legetimen så skal du nå få et nytt perspektiv. Om ikke annet endrer ditt syn på legetimer og helsesjekker så kanskje min kamerats siste ord hjelper på veien. «Jeg burde sjekket meg selv før – ikke minst for barna min»

Det fikk meg til å tenke, og prinsippet om å skulke for å unngå ubehag er ikke verdt å dø for.

15493425_10154240647318517_206334537164715981_o

Jeg vil jo ikke skuffe Jr, og han fortjener en frisk og rask pappa!

Kreftsjekken for menn

Du trenger ikke søke lege for «småsykdommer», men hvis du får spesielle symptomer som ikke gir seg etter tre uker, kan det være lurt å snakke med legen din og eventuelt få en nærmere undersøkelse. Titt innom Kreftsjekken!

www.kjellolakleiven.no

TAKK FOR BESØKET!

Tips til bloggen kan sendes til post@kjellolakleiven.no

STAY SAFE

Følg meg gjerne på min offentlige profil på Facebook her; https://www.facebook.com/kleivenkjellola

 

Biljakten, en opplevelse på fire hjul

Reward, fra KleivenBlogg

«Vakre linjer og kurver er like slående som de alltid har vært»

Det er noen år siden det sto en bil på parkeringsplassen min i garasjen, og grunnen er ganske enkelt at jeg i hverdagen er såpass glad i å bruke føttene at jeg sjelden kjører noe sted. Med gangavstand til både kontoret og andre steder jeg besøker i løpet av en uke er bil behovet noe begrenset. Likevel har jeg et hjerte for vakre biler, og selv om norske myndigheter forsøke så godt de kan å ta livet av nordmenns mulighet til å kjøre vakre, elegante eller snertne biler så er det nå engang slik at hjertet fortsatt banker litt raskere når det ser et designsmykke av et kjøretøy.

Min favorittbil helt siden barndommen har alltid vært Porsche 356. Bilen som James Dean gjorde ikonisk da han kjørte seg i hjel i den. Personlig har jeg alltid kjørt biler som har appellert mer til hjertet enn til hjernen. Det handler ikke om pris men om kjærlighet til det litt merkelig, eller unormale om du vil.

Da jeg besluttet at å leve uten bil i hverdagen for noen år tilbake så var ikke det fordi at jeg ikke liker biler. Jeg elsker biler men med tanke på at bruksnytten som sentrumsborger i Oslo var såpas liten, så var det deilig med en bilpause. I tillegg følte jeg at miljøet fortjente litt drahjelp, og da var det jo greit at vi som ikke hadde akutt behov for bil kunne ta føttene til jobb, eller hoppe på nærmeste og beste trikk.

I løpet av tjueårene var bil noe av det jeg brukte mest penger på, og jeg skal innrømme at jeg har vært gjennom det meste av ulike sportsbiler. Som familiemann de siste årene har behovet endret seg, og selv om det er små raske biler som gir meg hjerteklapp så er det kanskje mer i SUV segmentet at jeg ville finne den bilen som var rett for meg om jeg skulle på biljakt.

Når vi først snakker om biljakt. I høst var jeg med en kompis ut for å titte på bil da jeg så et smykke at et kjøretøy. Fargen var som jeg liker best «sølv», og designet slo meg litt i bakken. Du vet som når du ser noe litt pent eller uventet som du ikke klarer å ta øynene fra.

Bilens navn var ikke så «fancy», men designet var noe jeg ikke kunne unngå å legge merke til. Litt sånn kjærlighet ved første blikk.

Da jeg kommenterte at bilen var helt rå, rent visuelt så hadde jeg ikke ventet at den skulle dukke opp i garasjen min, men slik er det altså med gode venner som har sansen for «practical jokes». Tidligere denne måneden sto plutselig en Audi S5 som den heter parkert på parkeringsplassen min. Til låns selvfølgelig men like fullt. Den vakre drømmebilen var plutselig tilgjengelig for en luftetur, og kjøre opplevelsen var ikke mindre slående enn de vakre linjene.

Kanskje det er på tide å igjen la parkeringsplassen min få romme en leieboer med vakre linjer. I såfall er alternativene mange og i bilverden er jo også mer miljøtilpasset og grønnere enn noen gang tidligere.

Jeg inviterer dere herved med på biljakten!

https://www.youtube.com/watch?v=BspTzOYAsU4&t=2s
 

Alle superhelter, og heltinner bærer maske!

«Jeg hopper i det som Clark Kent»

Kjære lesere, noen ganger overgår virkeligheten fantasien, og nå skal jeg gi dere et godt eksempel.

Sponset innlegg; I samarbeid med Interoptik

Sist uke fikk jeg en henvendelse fra mine gode venner i Interoptik som kunne fortelle at jeg var plukket ut til å gjøre en ny runde med ambassadørskap for brillekjeden med den oransje logoen. Enkelte av dere husker kanskje at jeg inngikk et samarbeid med  dem i fjor, og det rett etter at jeg innså at alderen at  hadde tatt et skikkelig jafs av det jeg alltid har sett som et skikkelig falkeblikk.

En risiko-analytiker kan ikke ta sjansen på å overse de små, men viktige detaljene. Svaret på svekket syn ble for meg briller til livets ulike roller.

Selv vi gutta må innse at briller må på plass før eller siden, og da er det bedre å hoppe i det som Clark Kent enn å krabbe rundt i blinde. La meg raskt og klarsynt spinne tilbake til ukens hendelse.

I god Interoptik stil var alt også denne gang lagt til rette for en dag langt unna de fleste av årets dager. I alle fall for en mann som til daglig bruker tiden på risiko, og økonomisk kriminalitet for kunder som foretrekker diskre omgivelser, og løsninger på problemer som ingen skal kjenne til. Denne uken var tilfellet helt motsatt.

Sammen med Janka Polliani, Marna Haugen Burøe og Vanessa Rudgjord var jeg gjennom en dagslang innføring i alt som gjelder på brille-fronten. Fra de små runde til de gode gamle gull brillene en super-gransker verdig.

Fra 20.mars til 8 april, vil  det være merkevaresalg med 50 % rabatt på et stort utvalg briller hos Interoptik. Min brilleside hos Interoptik med mine favoritter finner dere her.

Seminaret som fant sted på Cafe Christiania gav meg en god innføring i min nye brillegarderobe, og den fortalte meg også hvilke hensyn jeg med min ansiktsform skal ta ved kjøp av briller. I tillegg fikk jeg råd på hvilke briller som dette året er best egnet for jobb, fest og fritid. Alt takket være Interoptiks brillestylist som jeg også tidligere har fått gleden av å jobbe med ved tilsvarende anledninger.

For meg personlig er det at jeg slipper å tenke så mye ved brille kjøp den fremste grunnen til at jeg elsker å få råd av brille-stylisten. Alt blir så mye enklere når jeg som en mann på snart førti slipper å forstå trender, eller betydningen av de mange valgmulighetene som finnes på brillefronten.

Min personlige favoritt denne gang var gull-brillen fra Ray-ban til jobb som gav meg følelsen av det glade 80 tallet, samt Tom Ford brillen til fest. Begge finner du i min brille garderobe her. Brillemodel: Ray-Ban RX6389, veil.pris 1830,-

Etter at hun gjennom dialog med meg har valgt de brillene jeg bør ha, så får jeg ofte høre at jeg kler alle briller, men det er jo en bakenforliggende faktor. Som i risikoanalyse er analytikeren den avgjørende forskjellen, og der brille-stylisten gjennom analyse av mine ansiktstrekk finner de beste brillene for meg så unngår vi de største blemmene.

Resultatet er at jeg nå har seks nye par briller. To par til jobb, to til fest, og to til fritid. Om du skulle være i tvil om hvorfor du med svekket syn skal ha briller da må du huske følgende.

Alle superhelter bærer maske. Det gjelder hverdagshelter også!

Min favoritt til jobb; Brillemodel: Ray-Ban RX6389, veil.pris 1830,-

Min favoritt til fest; Brillemodell: Tom Ford FT5312, veil. pris: 3040,-

MIn favoritt til fritid; Oakley OX8077 veil.pris 1460,-

2017.03.13-Interoptik-Merkevaresalg-9481
2017.03.13-Interoptik-Merkevaresalg-11233.jpg

Fra 20.mars til 8 april, vil  det være merkevaresalg med 50 % rabatt på et stort utvalg briller hos Interoptik. Min brilleside hos Interoptik med mine favoritter finner dere her.

Bildene fra dagen er tatt av fotograf Thomas Lie Qvale.

 

Lyden av sekunder

Lyden av sekunder er alltid litt sterkere når det gjelder som mest. Det har jeg blitt fortalt, og slik har det seg altså at jeg står her og lytter til lyden av min egen klokke mens jeg venter på reaksjonen fra omgivelsene.

Jeg har nettopp fullført foredraget Naive Norge. 2700 sekunder, eller 45 minutter om du vil med frykt, skremsel, humor og ironi for en gruppe mennesker som jobber i det offentlige Norge. Jobben er gjort, og nå står jeg her da. Holder helt kjeft, og venter på reaksjonen fra de vel 100 tilhørerne som har vært med på seansen. Det er stille i konferanse-lokalet. Bare klokken min som tikker. Det er fire og et halvt sekund siden noen snakket sist. Det føles som en evighet

Konferansieren har takket meg for jobben og sagt noen ord om en skremmende foredrag. Jeg teller sekunder, og følger sekundviseren som danser av gårde.

Stopper du noengang opp slik? Stopper opp og lytter til lyden av sekundene som tikker av gårde. Det er befriende.

Når sant skal sies så forsøker jeg alltid å lytte til lyden av egen klokke i slike øyeblikk. Det å telle sekunder med klokken mens jeg selv er helt stille er en fin måte å sjekke temperaturen på tilhørerne. Hvor lang tid tar det før de klapper eller responderer? Det er også en fin måte å ta temperaturen på alt mulig annet også. Som for eksempel når du på jobb har lagt inn de siste salgsargumentene, og bare venter på kundens reaksjon på prisen eller forslaget til løsning. Da holder du helt kjeft og teller sekunder med klokken. «Tikk takk apparatet» rundt håndleddet er en god følgesvenn i slike øyeblikk. Den hjelper meg holde kjeft lengre enn motparten

Det klassiske armbåndsuret er en god følgesvenn i mange andre sammenhenger, også men jeg liker den best i de viktige øyeblikkene i livet. Det er liksom ikke helt det samme med en computer lignende greie rundt håndleddet som det er med en skikkelig klokke av det gamle slaget. Den computer lignende greia som har fått det fengende navnet smart-klokke blir liksom litt for smart for meg, og selv om jeg elsker alt det fantastiske som teknologien kan gjøre for meg så er det i bevisste øyeblikk så utrolig deilig å være fri for all den statistikk, og rapportering som smart-klokken gjør til alle mulige apper. Misforstå meg rett. En smart-klokke har også sine bruksområder, og jeg elsker den for at den vet å fortelle meg alt jeg trenger til trening, og fritid, men de viktige øyeblikkene da er det meg og den gamle mekaniske klokken som gjelder.

Ellers i livet har jeg jo allerede smart-Tv, smart-telefon, smart-kamera og høretelefonene mine påstår også å være av det smarte slaget.

Mulig det skyldes at jeg er en nostalgiker , men det får så være. Sannheten er i alle fall at tid er en for viktig ting i livet min til at den skal kunne hackes eller lagres på noens servere. Min tid er kvalitetstid, og den liker jeg best rundt armen. Med skinnrem, eller metall men alltid rapporteringsfri, og uten GPS med tilhørende sporing og kartlegging av hvor jeg er.

Smart-klokken den bruker jeg kun når jeg skal prestere, og prestasjonen skal pushes mot nye høyder.

Min mekaniske klokke er litt som kontanter utgått på dato men fortsatt en befriende følelse å bruke.

Når jeg nå pakker sammen Mac, og annet utstyr fra foredraget så er jeg 2700 sekunder eldre enn da jeg startet seansen.  Jeg har også noen sekunder kortere igjen å leve enn da jeg startet men det er ikke noe å bekymre seg over nå. Applausen fra publikum kom nemlig tre sekunder raskere enn sist jeg gjennomførte. Det i seg selv er verdt å feire.

I det løpet vi kaller livet er nemlig tid verdens mest verdifulle vare, og du får den aldri tilbake. Nettopp derfor holder jeg meg unna to ting. Tidstyver og klokker uten sekundviser.

 

Dette kan vise seg å være den største tabben i nyere norsk historie

Snakk om å gjøre i buksa med hele verdens øyne på Norge.

Selv velrenommertere Newsweek omtaler Norges giga tabbe. Jeg skjemmes!

Med 7000 oljemilliarder på bok skulle man tro at nasjonen Norge hadde råd, og vett til å beholde eierskapet til marinebasen Olavsvern i forsvarets hender, men salget som gav nasjonen Norge kun 35 millioner kroner kan vise seg å bli så mye mer enn et finansielt bomsalg. Det kan vise seg å bli den største tabben som er gjort i nyere norsk historie.

Basen kostet fire milliarder da den ble bygget.

Er det ok å la russiske skip bruke vår marinebase? Svaret er et krystallklart nei, og nå må noen ta politisk ansvar og rydde opp i fadesen. 

 Vi nordmenn fremstår som en gjeng med skogs-matroser!

Resultatet av salget av marinebasen er at vi nå har fått den aggressive russiske bjørnen som leieboer godt plantet på norsk territorium, og det som tidligere var en stolt norsk marinebase kan nå bli så mye mer enn en russisk forskningsstasjon i Norge. Det kan bli et viktig strategisk knutepunkt for det russiske forsvaret i Norge.

Det hele er skremmende, og fryktelig naivt.

«Ved et salg burde forsvaret sikret seg rett til å godkjenne en fremtidig leietaker. Det skylder vi både det norske folk og NATO»

«Det russiske nyhetsbyrået Sputnik har nylig omtalt Newsweeks artikkel som omhandler Norges fadese, og de peker på at det ironisk nok var Jens Stoltenberg som var statsminister da salget fant sted. Som de fleste bør ha fått med seg, er Stoltenberg i dag NATOs generalsekretær.

Hva er sannsynligheten for at Putin ville tillate norske interesser å overta en russisk militærbase for skarve 35 millioner? Han ville ikke gjort det for hele oljefondet.

«Det er positivt at andre, utenfor Forsvaret, kan benytte anlegget til verdiskapende aktivitet», sa daværende forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap) da salget av den topphemmelige marinebasen Olavsvern ble godkjent av Forsvarsdepartementet i 2013. Hun burde visst bedre. Om hun da ikke med «andre» mente Putin & Company?

På den andre siden av grensen til Russland sitter Russerne og ler av sitt naive folkeslag i vest. Nok en gang har naive nordmenn gjort seg bort.

For med Russland som leietaker noen få måneder etter salget kan mye tyde på at Norge har pisset ordentlig i buksa.

Vi er verdens rikeste land, og helt uten forsvar

7000 oljemilliarder kan være en god grunn for Russland til å angripe lille Norge. Den russiske bjørnen trenger som kjent å styrke seg finansielt, og vår nabo i øst rasler stadig mer hissig med sablene. De siste årene har russiske fly og u-båter jevnlig utfordret våre grenser, og som motsvar på vår NATO øvelse tidligere denne måneden der 5000 soldater deltok satte Putin 76.000 soldater i bevegelse.

Samtidig sendte Putins talerør ut en pressemelding med ordlyden «Norge provoserer og spionerer»

Onsdag kveld skrøt den russiske forsvarsledelsen av å ha 76.000 soldater i aksjon på Kola-halvøya. Forsvarsminister Ine Marie Eriksen Søreide ser likevel ikke grunn til å reagere.

For en en ubetydelig salgssum på kun 35 millioner kroner har vi risikert å miste 7000 milliarder, tilsvarende et helt oljefond.

Kanskje oljefondet som vi er så stolt av ender som finansiering av stadig mer kuler og krutt for Putin, og det russiske forsvaret. Våre politikere har i alle fall hjulpet dem langt på vei.

Følg meg opp Facebook og få nye blogginnlegg så snart de er ute. MIN Facebook profil

Denne teksten er en klassikker fra arkivet på KleivenBlogg – Det var blant Norges mest leste blogginnlegg i 2015! Denne uken tok innlegget av igjen og er lest av tusenvis bare det siste døgnet.

fTBn18mLAHk

LES OGSÅ MER OM OLAVSVERN SAKEN HER; http://www.thelocal.no/20150403/former-military-brass-express-russia-concerns 

LES OGSÅ MER OM OLAVSVERN SAKEN HER; http://www.ndtv.com/world-news/russian-ships-in-old-arctic-nato-base-set-alarms-bells-ringing-751886

WWW.KJELLOLAKLEIVEN.NO

 

 

Ja blir til ja

Om du ikke vil, og til og med nekter eller ikke gidder….da kan vi ha et problem!

Kjære lesere, nå skal jeg dele noe med dere som jeg finner grenseløst provoserende, og det handler vel så mye om ordbruken, som betydningen i seg selv.

Fra jeg var liten har min mor alltid sagt at jeg er en av de få som kan be «Folk om å dra til helvete, og de gleder seg til turen». Hun har sagt at snakketøyet mitt kan løse det meste her i verden, men en ting har jeg aldri klart å snakke til forandring. Jeg snakker selvfølgelig om folk som ikke vil, og da mener jeg noe som helst.

Å ikke ville noen ting – Det handler om holdninger med negativt fortegn.

Her til lands har disse «vil ikke folka» nærmest skapt sin egen religion, og der de fleste av oss vet at man må ville for å få det til, så er villikerne hellig overbevist om at deres avventende og tilbakelente holdning sparer dem for trøbbel, og holder dem langt unna mulig fare. Disse skeptikerne lever av å bremse. De lener seg godt tilbake, og legger armene i kryss før de blåser et barskt «vil ikke» ut mellom leppene.

For meg er disse folka som ikke vil noen ting en så stor provokasjon at jeg ikke orker å snakke dem til å endre standpunkt – og der det å ville og ha en vilje for meg er synonymt med både fremskritt, og suksess så innser jeg at  min «ja» religion har fått en verdig motstander i religionen til alle de som ikke vil.

Vil ikke foreldre får vil ikke barn.

Min tålmodighet er aldri mindre enn med folk som ikke vil verken fugl eller fisk . Det blir nesten som fanatikere av ulike religioner. De er hellig overbevist om at det å gå i vranglås, bremse eller spre «vil ikker» gir dem et bekymringsfritt liv.

Hvorfor ville i dag når du kan si vil-ikke til i morgen?

Det er nærmest som tro-samfunn dette med å svare ja til livet, eller «blåse ut en vil ikke ikke». Det er også nærmest sikkert at en som ikke vil om den blir litt pushet raskt ender opp med å ty til religionens sterkeste ord som er «jeg nekter». La meg gi deg et godt eksempel, «Per burde ikke du komme deg på jobb?» «Nei, jeg vil ikke» «Seriøst, skjerp deg» «Jeg nekter» .

«Jeg vil ikke på trening» «Jeg vil ikke ha mat» «Jeg vil ikke gå til jobben» «Jeg vil ikke sykle» «Jeg vil i alle fall ikke dele med deg»

Et annet godt eksempel kunne vært fra en samtale i dag tidlig der en hel bedrift stoppet opp fordi en ansatt på en av stam-kafeene mine ikke «ville» gjøre jobben sin, og da kan man jo spørre seg hvordan kafee-eieren taklet det utover dagen. En ansatt på kafe som ikke vil stå i kassa kan neppe regnes som en fullverdig ansatt.

Tilbake til det å ville, eller ikke ville om du vil.

Da jeg var barn ble jeg fortalt av min morfar at det å få tilbud om noe som regel fører til noe positivt. Det å takke ja til eventyr, arbeidsoppgaver, prosjekter, invitasjoner  og annet fører som regel til opplevelser, og det å svare ja gir som regel også ja i retur. Nei-folk, får ofte nei, men det skjønner de ikke. De er for opptatt av å si nei, eller «vil ikke» til å innse at minus og minus gir pluss kun i matematikken. I den virkelige verden der er det positivt fortegn som styrer, og det gjelder det meste i livet. Enten vi snakker jobb kjærlighet, eller annet som måtte skje med oss mennesker.

De gangene i livet da jeg føler meg heldig som får gjøre ulike prosjekter i hverdagen så tror jeg det handler om at jeg er villig til å gi det meste en sjanse. Om da bare tiden strekker til.

Det er nemlig noe selv vi ja-folk må ta innover oss. Når ja fra oss, blir til ja fra omgivelsene våre så kommer vi raskt over i prioriteringsfasen. Det  er i seg selv et skikkelig luksusproblem, eller privilegium om du vil, og det å kunne velge er aldri å forakte. Spesielt ikke om du vet å takke nei til det som ikke blir valgt med noe annet enn «vil ikke».

«Kanskje en annen gang» er jo et så mye bedre svar og da holder du til og med døren åpen for å bli spurt igjen.

 

Har vi grunn til å frykte terror i Norge på nasjonaldagen – 17mai?

Jeg opplever at stadig flere blant venner og kjente er skeptiske til å delta på årets nasjonaldagsfeiring i hovedstaden – de frykter rett og slett for terror.

De siste dagene har jeg fått flere spørsmål fra lesere av KleivenBlogg som spør meg hva jeg tenker om terrorfrykt, og terrortrussel opp mot årets 17 mai feiring. La meg bruke noen linjer på å forklare hvordan jeg ser saken.

Der hendelser som Stockholm-angrepet for kort tid siden var nærmest umulig å stoppe eller forutse på grunn av kombinasjonen av overraskelsesmoment og bruk av en bil som et våpen så har vi i tiden fremover en rekke datoer som peker seg mer ut som mulige mål for de med skumle hensikter. I mai er det flere høytidsdager og merkedager. Disse kan være typiske mål for terrorister da terrorister ofte liker å knytte aktiviteter opp mot symbolske dager, og datoer. IS skal jo også være kjent for å oppfordre til angrep på merkedager.

Når PST oppjusterer trusselnivået, så sier jo også det mye at den kommende perioden kan være mer utsatt enn andre, og det er her jeg mener at Politiet, og andre med spesielt ansvar for sikkerheten på disse dagene må tenke praktisk i forhold til risiko.

Hendelsen i Stockholm viste med all sin enkelthet at et kjøretøy kombinert med sprengstoff er en farlig kombinasjon. I Stockholm gikk heldigvis ikke sprengstoffet i bilen av, men bilen i seg selv gjorde stor skade. For 17-mai vil det dermed være essensielt å styre eller blokke all trafikk bort fra områdene der barnetoget går. Biltrafikk bør rett og slett holdes langt unna ruta, og Oslo-sentrum i år. Dette gjelder også sidegater som fører inn til selve toget.

Når det gjelder frykt for sprengstoff og lignende så vil man aldri kunne sikre seg 100% mot individer som ønsker å lage faenskap, men en god start er synlig Politi i gatene og ekstra beredskap. I tillegg bør mistenkelig adferd observert av publikum adresseres og meldes til Politiet.

Flere lesere av bloggen spør meg om jeg ville unnlat å ta barna til toget i år, og mitt svar er følgende; Jeg nekter å la frykt styre mitt liv eller mine handlinger, men jeg vil kanskje i større grad enn tidligere år sørge for å være tett på barna. Om noe først skulle skje vil jeg som forelder være i nærheten, og der sannsynligheten for at noen faktisk skulle skje er liten (Selv om den er større enn vanlig), så vil jeg likevel vite at jeg gjør det jeg kan for mine nærmeste ved en eventuell hendelse.

PST holdt for litt tid siden en pressekonferanse i forbindelse med funn av en sprengladning på Grønland i Oslo lørdag kveld og i lys av angrepet i Stockholm . Politiet i landets største byer og ved Oslo lufthavn Gardermoen har midlertidig bevæpnet seg etter angrepet i den svenske hovedstaden. Politiet har også økt tilstedeværelsen i de største byene. Dette er gode tiltak, og når det kommer til stykket må vi som borgere av nasjonen Norge sørge for å ha nødvendig tillit til Politi, og andre ansvarlige.

Utover dette kan vi ikke gjøre annet enn å sørge for å stemme på de politiske partiene som vet å adressere sikkerhet som satsningsområde. I årene fremover må vi nemlig kunne regne med at terrorisme som vi har sett i Europa de siste årene blir stadig vanligere, og da må norsk Politi få langt mer midler og ressurser enn de har i dag.

Alternativet er selvutslettende, eller naivt om du vil. La oss drepe uttrykket Naive Norge ved å vise at vi som nasjon tar sikkerhet på alvor.

Om noe først skulle oppstå så kan følgende være greit å huske;

  1. Trekk unna lyd og den eventuelle hendelsen – ikke mot den
  2. Kom deg raskt unna,
  3. Rapporter det du har sett, hørt eller observert til myndighetene

Dette er en artikkel jeg virkelig kan anbefale om temaet.

Stay safe!

 

15 tips til kvinner og menn som vil opp og frem i verden

– Det finnes ikke motgift mot et oppriktig og genuint smil

Da jeg var liten fikk jeg en huskeliste av min morfar som han mente at alle med ryggrad og press i buksen burde ha med seg i livet. Listen skulle ifølge han gi et godt fundament for et godt liv, og merk deg mine ord. Listen har i mange tilfeller gjort meg i stand til å tenke rett når det er fristende å kutte hjørner eller tenke feil. jeg har oppdatert listen for dere alle til 2017 standard.

Dere får den her:

  1. Gi komplimenter.
  2. Hils på folk i heisen, og det gjelder selv om du ikke kjenner dem.
  3. Hvis du ikke kan si noe til noen «ansikt til ansikt», da skal du ikke si det i sosiale-medier.
  4. Still spørsmål og lytt til svaret. Det verste som finnes er folk som avbryter svar på et spørsmål de nettopp selv har stilt,
  5. Slutt å sutre eller klage på alle rundt deg. Verden er ikke perfekt, og det er ikke du eller jeg heller.
  6. Ikke svar på telefonen på buss, eller trikk. Må du først svare så gjør det kort. Det er ingenting verre enn å ufrivillig måtte lytte til andres telefonsamtaler.
  7. Tilby deg alltid å betale om du er til lunsj eller middag. Er du på «date» så skal du i alle fall ikke sitte å vente på at motparten trekker frem kortet. Kan du ikke betale alt, så tilby i alle fall å betale din andel.
  8. Låner du penger av noen så betal tilbake umiddelbart.
  9. Bruk innestemme ute, og la utestemmen forbli utendørs.
  10. Møt opp i tid. Det å ikke kunne klokka er en lite sjarmerende egenskap hos et voksent menneske.
  11. Det burde være unødvendig å si, men dårlig hygiene er rett og slett drepen. Enten det gjelder karriere, kjæreste eller andre som du omgir deg med.
  12. Den beste måten å aldri få komplimenter er overdreven selvskryt.
  13. Du behøver ikke fortelle oss at du trener hver dag. Er det tilfellet så kan vi trolig se det.
  14. Kle deg for anledningen, og ikke som en påfugl
  15. Smil – det finnes ikke motgift mot et oppriktig og genuint smil.

Om du ikke skulle ha fått nok med de første 15, så vil jeg for egen regning legge til et bonus punkt for 2017. Om du har en samtale med noen så legg bort mobilen. Du tror kanskje at du multi-tasker men i praksis er du respektløs. Signaleffekten din er nemlig at telefonen din er viktigere enn den du snakker med.

Med ønske om en strålende torsdag til dere alle!

ererr
 

Slik takler jeg stresset, og holder meg i form

Jeg har aldri hatt ambisjoner om å være noe livsstils-orakel eller helseguru, men den siste tiden har jeg fått en del spørsmål fra lesere som spør hvordan jeg holder meg i form, og da tenkte jeg å dele noen ord om nettopp dette.

– Jeg kaller det på den sunne siden av kaos.

De siste årene har jeg tatt noen bevisste helsevalg av det slaget som alle kan klare. Du vet slike valg som passer inn i hverdagen til en familiemann med mange reisedøgn og en stressende jobb. Slike valg som gjør nattesøvnen litt bedre, og overskuddet litt mer samlet når jeg trenger det.

For meg handler det ikke om å velge bort de tingene i livet som jeg setter pris på, men å sortere bort de unotene som gir lite glede til fordel for en renere, og sunnere livsstil.

De er de enkle valgene satt i system. Skjønner du hva jeg mener?

For å forklare litt bedre skal jeg gi dere et eksempel;

Tidligere i dag spiste jeg lunsj som jeg så ofte gjør på favorittrestauranten i nabolaget.  Jeg spiste en biffsandwich med rent kjøtt og litt grovt brød til, mens jeg valgte en kaffe og en farris som drikke. Kaffe er en av mine laster, og jeg ville ikke byttet bort denne mot noe som helst. For meg er den nemlig i kategori «må ha».

Farris er for meg det nærmeste jeg kan komme «brus», og selv for en tidligere Cokakoliker er Farris såpass oppfriskende at det føles som et godt alternativ til vanlig vann.

Da er det litt lettere å gi slipp på brus.

Når det gjelder tilbehøret til maten så dropper jeg nesten alltid fetende sauser, og lyst brød. Pasta er en bonus iblant mens dessert er noen jeg unner meg en gang i uka eller to. Den fristende burgeren på nabo-restauranten den går sjelden ned på høykant fordi jeg vet at alt tilbehøret gjør meg både overmett og trøtt.

En burger i ny og ne er forresten helt greit så lenge man beveger kroppen i etterkant.

Når det gjelder fysisk aktivitet så har jeg alltid elsket dette, og derfor er et av de enkleste valgene i hverdagen å gå så mye som mulig.  Jeg går til jobb, går til møter og går til trening.

Det å gå er nemlig gull for en kropp som sitter altfor mye på kontor.

Når det gjelder trening så forsøker jeg å gjøre økter så ofte som mulig, og selv om disse ikke alltid blir så lange så forsøker jeg gjøre en innsats hver dag. Treningen behøver ikke være så omfattende, men den må gå i kategori en innsats. Med innsats så regnes en tur på gymmet, i svømmehallen eller ut på sykkel eller rulleskøyter.

Hovedgrunnen til at jeg trener er for å få sove. Med et slitent hode må jeg slite ut kroppen før jeg kan få god søvn. Alt man får på kjøpet er en bonus.

Tre til fem ganger i uka er greit med trening, alt over er bra og mindre er en skam.

Målet med de grepene jeg har gjort er rett og slett å opprettholde den fysiske formen jeg har, og selv om ribben sikkert kunne vært satt både høyere og treningen kunne vært hardere så konstaterer jeg at de bevisste endringene har gjort at jeg er i bedre form når jeg nå snart passerer førti enn den var da jeg passerte tretti.

Her er topp 10 listen med bevisste valg som jeg tok for å holde formen for noen år tilbake;

  1. Velger så ofte som mulig å spise ren mat som kylling, biff eller tunfisk med salat og tilbehør
  2. Dropper alkohol
  3. Går så mye som mulig.
  4. Forsøker å trene litt hver dag
  5. Har droppet brus
  6. Forsøker å velge økologisk mat så ofte som mulig.
  7. Spiser heller oftere enn å spise for store måltider
  8. Har alltid med meg nøtter eller annen nød proviant på reise, og når dagene blir lange.
  9. Velger mer proteinrik mat
  10. Spiser heller frukt og grønnsaker enn ren godis om søtsuget kommer.

Forhåpentligvis kan topp 10 listen holde meg i form til jeg passerer 50 også:)

Følg meg gjerne på min offentlige profil på Facebook her; MIN FACEBOOK!

www.kjellolakleiven.no

TAKK FOR BESØKET!

Tips til bloggen kan sendes til Kjell-Ola.kleiven@rignorge.no

Alt godt herfra og stay safe!

 

De får pengene og du får gjelda

Sleipere enn dette blir man ikke – de får pengene og du får gjelda!

«Jeg kom til å taste feil kontonummer da jeg skulle gjøre en overføring. Pengene skal dermed ha havnet på din konto, og jeg hadde satt pris på om du kunne tilbakeføre disse til kontonummer xxxx.xx.xxx.xx. Overføringen er på 150.000 og du finner den i nettbanken din datert den 18.01. Takk for at du tilbakefører»

 Slik starter svindelen som blomstrer for skumle bakmenn i disse dager. Med trygg telefonrøst og et stemmeleie som vitner om selvsikkerhet ringer svindlere rundt og ber deg tilbakeføre penger som dessverre har havnet på din konto ved et uhell.

Problemet er bare at svindleren har lånt opp pengene i ditt navn kun få dager tidligere og fullføring av svindelen er din videreføring av pengene. Om du gjør som du blir bedt om vil svindleren bli sittende igjen med pengene, og du med en gjeld på 150.000 kroner.

Det hele er en sofistikert form for ID svindel.

Flere av de som har blitt utsatt for denne formen for svindel er eldre og uføre, som gjerne er mindre kritiske til en oppringning fra en veltalende person som bare skal rette opp en feiltasting.

 «Vi har jo alle opplevd å taste feil kontonummer»

«Det er enda godt det finnes ærlige mennesker avslutter svindleren», før han legger på. Ja vi er jo ærlige vi nordmenn tenker vi der og da men få dager senere får vi vite at svindleren ikke er like ærlig.

Han har rett og slett lurt oss.

Tips for å gjøre deg vanskeligere for ID tyven: 

1.Sørge for å ha lås på postkassen. Det enkleste stedet å finne sensitiv informasjon om deg er nettopp der.

2.Sørg for å makulere senitiv informasjon før den går i søpla.

3.Vær kritisk ved bruk av sosiale medier og hva du deler i disse. De er gull verdt for ID tyver!

4.Overfør aldri penger basert på henvendelser fra fremmede uten å sjekke med banken

5.Om du ikke mottar post på flere dager kan en telefon til Posten være på sin plass. ID tyver er kjent for å omadressere posten når de angriper et offer. Gjenpartsbrev og annet vil da gå til tyven og hans postboks og ikke til deg.

Et søk på «kjøp av falsk id» på google er alt som skal til for at skurken skal kunne kjøpe et førerkort med sitt bilde og ditt navn.

Om du er ferdig belånt, og ikke ønsker å opprette ytterligere lån eller kreditter da kan du legge inn en frivillig kredittsperre hos kredittopplysningsselskapene Bisnode og Experian. En slik sperre kan sikre deg mot uønsket kredittopptak i ditt navn.

Ikke bli hans eller hennes neste offer.

Har du tips til bloggen, eller har du selv blitt utsatt for denne svindelformen? Send en mail til post@kjellolakleiven.no