Banker kaster penger etter meg

«BANKEN KASTER EKSTRA KREDITTKORTKRONER ETTER KUNDER UTEN Å INFORMERE»

I dag oppdaget jeg noe ganske så merkelig da jeg skulle betale kredittkortregningen min. Kredittgrensen var vippet opp noen titallstusen, og det helt uten at jeg var informert eller hadde bedt om det. Et problem i seg selv? Neppe, men like fullt overrasker praksisen meg, og det er liten tvil om at jeg selv hadde bedt banken om økt kreditt hvis dette var ønskelig.

For å beholde min tidligere beløpsgrense måtte jeg selv ringe selskapets nummer for å gi beskjed om at jeg ikke ønsket endringen, og da kan man jo spørre seg følgende; Er dette i det hele tatt innenfor god forretningsskikk?

I en tid der nordmenns forbrukslåns gjeld er i ferd med å ta av kan slike grep gjøre ting verre for enkelte.

Det er i alle fall liten tvil om at det å kaste ekstra kredittkroner etter gud og hvermansen neppe er innafor, og grunnen er enkel. Jeg er skeptisk til at banker deler ut lånte midler uten å informere om at det som i praksis er et lån som øker, og som man ikke er oppmerksom på.

For de som har problem med gjeldsbyrden, eller sliter med å betale ned kredittgjeld og forbrukslån vil en slik økning kunne være det som tipper dem utenfor kanten, og økningen i gjeld vil om den blir benyttet også utgjøre en signifikant sum per måned.

I ren forbauselse over oppdagelsen gikk jeg dit de litt forvirrede alltid tar turen. Til Google.

Etter å ha googlet temaet fikk jeg opp følgende;

– Finanstilsynet har fått flere henvendelser hvor kunder opplyser at de har mottatt melding fra kredittkortutstedere om at kundens kredittgrense er økt uten at kunden har søkt om dette, eller på annen måte avtalt en slik økning. Ofte er økningen betydelig, for eksempel fra 75.000 til 95.000 kroner. Foretaket opplyser i samme melding at hvis kunden ønsker å beholde den opprinnelige kredittgrensen, må han selv ta initiativ til dette, opplyser han.

Hvorfor klage du er jo kredittverdig, sier kanskje enkelte.

Vel, kredittverdig eller ikke så ser jeg ikke helt fordelen ved min nylig innvilgede kreditt. Selv om jeg nå har mulighet til å dra kortet mer enn før så er det nå engang slik at jeg ikke ønsker en høyere kredittgrense.

For min del er det en prinsippsak. For andre kan det være forskjellen på klare eller ikke klare gjelda.

Synes du at praksisen med å justere opp kredittgrensen uten å informere er grei? Del gjerne dine tanker i kommentarfeltet nedenfor.

Følg meg gjerne på Facebook her

Stay safe!

WWW.KJELLOLAKLEIVEN.NO

www.kjellolakleiven.no

TAKK FOR BESØKET!

 

5 tegn på at du blir forsøkt rekruttert til et pyramidespill

«Ja mulig du blir rik men du lurer samtidig venner og kjente»

De siste ukene har jeg fått flere mailer fra dere lesere som omhandler pyramide-spill, og såkalte «Ponzi schemes», og i god KleivenBlogg tradisjon tar jeg derfor fart og hamrer løs på tastaturet. Vi er nemlig mange her til lands som mener at aktiviteter som baseres på rekruttering av nye medlemmer for å generere penger til de som gikk først inn er et onde som må bekjempes. Ondet er nemlig rent lureri, og forretningsmodeller som er skapt for å blakke venner og kjente det liker vi ikke på KleivenBlogg.

Et pyramidespill baserer seg på penge-forflytninger – hovedsakelig ved å verve flere «nye» personer til konseptet. Mens de fleste pyramidespill tidligere dreide seg om ren penge flytting mellom nye og gamle medlemmer så er de fleste konsepter i dag kamuflert bak omsetning av ulike produkter eller tjenester.  Drømmen om rikdom er alltid belønningen om du «bare» bidrar litt.

«Pyramidesspill er det perfekte verktøyet for å lure de som ikke orker å jobbe for pengene»

Produktet i sammenhengen er i realiteten ikke relevant. Det fungerer kun som en distraksjon, eller som et alibi for å få fokus bort fra det som virkelig betyr noe. Vi snakker da selvfølgelig om rekruttering av nye medlemmer, også i kombinasjon med salg av produkter til overpris.

Det er de nye medlemmene som gir de tidligere medlemmene penger som yngler for de som er øverst i pyramiden. Utbyttet for «eierne» i virksomheten kommer fra flytting av penger mellom deltakere, og ikke fra sunn forretnigsdrift.

Fordi hovedfokuset selv i «setup» med produkter fortsatt er på å verve stadig nye deltakere er pyramideeffekten til stede i samme grad som før.

Om noe virker for godt til å være sant så er et det som regel det

Pyramidespill har eksistert i minst ett århundre. Forretningskonseptet [[multi-level marketing]] (MLM) er bygget etter samme prinsipp som pyramidespill, men er i de fleste land lovlig dersom det er salg av varer eller tjenester som er det sentrale, også i slike tilfeller er det mye gråsoner, og mange som driver med slikt er så overivrige på å selge ekstrem lønnsomhet, og umiddelbar rikdom at du like gjerne kan slette dem fra vennekretsen først som sist. Det er vel lite som er mindre sjarmerende enn venner som på død og liv skal selge deg noe.

Om du i tillegg blir sittende med en masse ubrukelige produkter som følge av krav til kjøp om disse, så kan jeg love deg en ting. Følelsen av å være lurt blir ikke mindre.

Hvem orker vel heller å bli lurt av venner og kjente.

Kjennetegn på at du er i et pyramidespill

  1. Løfter om umiddelbar rikdom, og velstand ved noe så enkelt som en liten investering eller innsats som fordrer plassering av penger eller rekruttering av venner. Rekrutereren har som regel gjort det selv og nå regner det penger over denne –  livet er en lek.
  2. En tendens til at de første som gikk inn er de eneste som tjener penger
  3. Lite innsats og mye penger
  4. Utbetaling til gamle medlemmer finansieres av innbetalinger fra nye medlemmer
  5. Om noe virker for godt til å være sant så er det som regel det

Stay safe!

 

Både Forsvarsdepartementet, UD og Forsvaret brøt mange regler da to F-5 jagerfly ble solgt til en amerikansk milliardær.

Kjære lesere, denne saken har jeg skrevet om flere ganger, men utvikling i saken gjør at jeg tar den opp, og det blir ikke bedre.

Det er lite som provoserer meg mer enn når «staten» Norge bestemmer seg for å selge statlige eiendeler til gi bort pris, og denne gangen slo de alle rekorder med et krumspring som er så dumt at selv de ansvarlige må ha lurt på hva de drev med. Jagerfly (F5) i bytte mot verdien av en ti år gammel bruktbil? Ja, det må være en god ide.

Manglende dømmekraft, eller kynisk kriminalitet?

– At ingen regler var fulgt er det jeg reagerer mest på, sier riksrevisor Per-Kristian Foss nå til NRK. Verken Forsvarsdepartementet eller Utenriksdepartementet har fulgt regelverket for salg av forsvarsmateriell sier .

 La meg illustrere det hele ved et bilde.


For prisen av to slike biler (bildet er hentet fra Finn) kunne du fått to F5 jagerfly i bytte, og da er det vel legitimt å spørre;

Hva er det vi driver med egentlig?

Riksrevisjonen om jagerflysalg: – Ingen regler fulgt

Noe er pil råttent i nasjonen Norge.

Da Forsvarets salgs-offiserer skulle bestemme prisen for to norske F-5-jagerflyene som for noen år tilbake ble solgt til et privat selskap i USA, så tok de utgangspunktet i sine egne reiseregninger. Forhandlingene må ha vært av det korte slaget for avtalen ble nedtegnet med flyene i bytte mot verdi tilsvarende en eldre Mercedes Sprinter, og et sted mellom salgsturen, og oppgjøret må noe ha kokt over for de ansvarlige i forsvaret.
Selv solgt som vrakgods ville flyene hatt en høyere verdi.

Reiseregningen for salgsmøtet skal ha vært utslagsgivende for at prisen for de to flyene ble på fattige 30 000 dollar, eller 231 177 kroner, som ble innbetalt på Forsvarets konto den 12. februar i år.

Så er det jo legitimt å spørre om selgende part da forstår at de i praksis gav bort flyene mot at de fikk salgskostnaden dekket?

Tilsvarende fly selges ifølge Dagbladet for mellom seks og 12 millioner kroner per stykk i USA. Selskapet Northern General Leasing (NGL), som Forsvaret solgte flyene til, bød opprinnelig seks millioner kroner per fly i 2008. Forsvaret skal også fått andre, langt høyere bud for flyene.

Er det noen som sa mulig korrupsjon?

Funnene etter Riksrevisjonens gjennomgang er nedslående for både Forsvarsdepartementet og Forsvaret:

  • Mangelfull forståelse av eksportkontrollregelverk
  • Ikke god nok intern kontroll i Forsvaret for å sikre at lover og regler ble fulgt
  • Forsvarsdepartementet har ikke ivaretatt sitt ansvar godt nok
  • Det har vært svak sporbarhet i salget
  • Det endelige salget førte ikke til størst mulig økonomisk utbytte

Jeg tipper at det reelle oppgjøret for flyene havnet i lumske lommer i et aller annet skatteparadis. Det er nemlig ikke mulig å gjøre en så dårlig deal!
Hadde de ansvarlig gjort den samme avtalen om de handlet med egne penger? Svaret er aldri i verden.

Granskingen av salgene er ledd i den pågående gjennomgangen av alle overskuddssalg Forsvaret har gjort, som følge av Dagbladets mange avsløringer rundt de såkalte «Nigeria-båtene», «Eritrea-lastebilene» og «Sudan-Beltevognene». Det er enda godt noen vet å gå slik galskap i sømmene.

Forvarsdepartementet opplyser til NRK at de selv kom fram til det samme som riksrevisjonen da de gransket seg selv.

Les mer om galskapen hos NRK

Følg meg gjerne på min offentlige profil på Facebook her; https://www.facebook.com/kleivenkjellola 

 

Svindlernes favoritt-redskap kostet oss 300 millioner i 2016

«Tapene kunne ha vært unngått med noen enkle grep»

I følge ferske tall fra Finanstilsynet har norske selskaper blitt CEO-svindlet for rundt 300 millioner kroner i 2016, og dermed har svindelformen «CEO-Svindel» som KleivenBlogg advarte om allerede for tre år siden tatt et massivt jafs av norske selskapers kontantbeholdning. Så mye er stjålet gjennom den sofistikerte svindelformen at gjennomsnittlig tap per sak nå er på hele 1,3 millioner kroner. Totalt er det innrapportert 214 slike saker i Norge i fjor. Når det gjelder fremtiden kan vi være sikre på at trenden vil fortsette med uforminsket styrke. Grunnen er ganske enkelt at dette har vist seg å være ekstremt godt butikk for de som står bak.

La oss trekke en paralell;

Nokas-ranet som for noen år tilbake stjal alt som var av medie-oppmerksomhether her til lands var på en brøkdel av det CEO svindelen, nå utgjør årlig men der Nokas med all sin røver brutalitet skapte fantastiske TV-bilder, drap og og påfølgende skurkejakt så flyr CEO svindelen under radaren. Kriminalitetsformen er også så enkel å gjennomføre fordi alt den krever er god informasjons insamling, og litt fiffig datakunnskap av den typen som tar kontroll over en e-mail konto eller annen infrastruktur som bedriften benytter seg av.

CEO Svindel – beste tips for å beskytte seg;

  • Epost eller SMS hvor du blir bedt om å overføre penger kan være svindelforsøk.
  • Innfør beste-farsprinsipp der flere attesterer og signerer
  • Følg alltid opp innkommende mailer med instrukser om å overføre i en annen kanal som eksempelvis på telefonen.
  • Les slike meldinger nøye. Se etter unormale elementer. Dette kan være manipulerte fra-felt og svar-felt, eller bruk av .com-domene i stedet for .no.
  • Epost formulert med en fremtoning i retning av tillit, trussel eller fristelser er også kjente tegn på svindelforsøk.
  • Se godt på og kontroller betalingsinformasjon og/eller faktura mot tidligere transaksjoner. Kontonummer avviker nærmest alltid fra normalen.
  • Ledelsen bør informere sine økonomimedarbeidere på forhånd, hvis de vet at det er aktuelt med raske pengeoverføringer i tiden som kommer.
  • Hvis du som økonomimedarbeider mottar epost fra sjefen om å overføre penger, så send sjefen en SMS hvor du ber om at overføringen bekreftes. Eller ring.
  • Dersom transaksjonen allerede er gjennomført og du er lurt bør du umiddelbart ringe banken og varsle om hendelsen.
  • Ikke legg ut oversikt over nyansatte på nettsiden til bedriften. Svindlere går alltid etter kjedens svakeste ledd.

Husk å politianmelde om du først blir utsatt for forsøk eller gjennomført svindel.

Stay safe!

 

Hvem trenger fotball når vi har sirkus?

Kjære lesere,

Dette blogginnlegget skulle aldri vært skrevet. Til det er dette egentlig for banalt å skulle bruke tid på, men etter å ha sett maktkampen  fra sidelinjen, så var det på tide med en anmeldelse av hele spetaklet. Velkommen til Sirkus Hauge! 

Det er ikke så ofte vi nordmenn får lov til å følge et komplett sirkus gratis fra sidelinjen, men det klovneriet som pågår mellom NFF, dommer Edvartsen og dommersjefen Hauge må være det nærmeste vi kommer et komplett sirkus, eller ledelsesløst spetakkel her i Norge. Mens lederen for hele bøtte-baletten truer med å gå av i beste «Tuppen og Lillemor» stil så kan vi andre skjenke en ny kopp kaffe og fylle på med småkaker. Tredje akt er i ferd med å begynne.

La meg ta dere med på innsiden av dommersirkuset som fra nå av bare bør kalles Sirkus Hauge.

La meg gi dere litt bakgrunn;
Edvartsen er rangert som Norges nest beste fotballdommer. Han fikk før sesongen velge dommerteam som nr. 4. Dommersjef Terje Hauge bestemte dette.

Edvartsen har hatt Rune Pedersen som mentor i 13 år. Hauge vraket Pedersen og satte opp seg selv som Edvartsens mentor.

Edvartsen reagerte på dette og fikk ingen begrunnelse av Hauge for disse beslutningene.
Medio mars før det hadde stått ett eneste ord i media om konflikten, la Edvartsen saken bak seg. Det klarte ikke dommersjef, og sirkusdirektør Hauge og begynte å sende ut dommer-oppsett uten Edvartsen. Da kom de første medieoppslagene!

La oss snurre til nåtid;

«Edvartsen dømmer ikke i runde 7», står det i en fersk pressemelding som Norges Fotballforbund sendte fredag. Pressemeldingen bekrefter bare det vi alle har sett fra sidelinjen. Apene er sluppet ut av buret, tigerne har inntatt manesjen, og sirkusdirektøren kan synes å ta det hele personlig. I all sin frustrasjon truet han med å «gå av», og gjør dette dermed enda mer personlig. Er ikke han sjef, og bør handle deretter? Rasjonelt!

Fra utsiden kan det virke som om sirkusdirektøren som skal handle profesjonelt, og rasjonelt lar det gå følelser i det hele, og den ene som burde ta dette personlig – Nemlig Edvartsen han ligger lavt og venter på neste trekk fra sirkus-ledelsen.

La oss være enig om en sak. Om dette var i næringslivet så ville vi snakket om et ledelsesproblem. Om dette skjedde blant blå-skjortene med dress og slips, eller i det offentlige Norge så ville man diskutert hvordan ledelsen kunne bruke slike metoder, og slik retorikk overfor et individ i egne rekker. Vi ville snakket om en leders-avgang, og da mener jeg ikke trussel om egen avgang, eller frivillig fratredelse men takk og farvel med en sjekk i hånden.

For Edvartsen så er det hele litt annerledes. Han representerer i saken kun seg selv, og sloss dermed kun for sin egen karriere.

Hvem trenger fotball når vi har sirkus som dette?

Torsdag sendte dommerforeningen et brev til NFF der de ba om at Edvartsen ikke har noe å gjøre som eliteserie-dommer før situasjonen endrer seg.

Kort oppsummert:

– Edvartsen er den første som har utfordret makt-eliten i dommer og fotball Norge ved å  kreve saklige begrunnelser for beslutninger som har blitt fattet.

– En bitter og kynisk dommersjef som tapte makt-kampen sist søndag lar følelsene ta overhånd og truer med å si opp hvis han ikke får viljen sin. En leder truer ikke med å si opp. Vil han bort så går han. Punktum!

– Da bunner det hele ut i; Fullstendig mangel på toppledelse i NFF, og det er vel det siste norsk fotball trenger i en tid der lagene på banen underpresterer så til de grader. Om de i tillegg skal håndtere en regelrett maktkamp i dommerstanden, så må NFF vokse på seg en helt annen ryggrad enn det vi har sett så langt.

På gata blant folk flest der befinner seg der kaller vi det baller. Baller og litt sunn fornuft.

 

Når venner utleverer deg til fienden

Kjære lesere, jeg ville gjerne dele noen tanker fra eget hode, men la oss begynne med overskriften.

«Ikke fortell dine venner det du ikke vil at dine fiender skal få vite»

Ved å følge ordene i overskriften over kunne mange av oss unngått trøbbel, men menneskers behov for å imponere, dele og spre det glade budskap om egen suksess kjenner ingen grenser. Spesielt ikke i sosiale-medier, og der vi tidligere fortalte røverhistorier om egen fortreffelighet til kompisen eller naboen over gjerdet så pumper vi den nå ut i lukkede og åpne programmer med navn som Facebook, Instagram, Twitter og Snap-chat.

Vi pumper budskapet ut til tusenvis av gangen, og gir oss ikke før vi har fått reaksjoner som gir oss digital ro i sjelen, eller den beroligende følelsen av umiddelbar suksess. Mangel på sådan gir som kjent nett-abstinens!

De faktiske konsekvensene av denne informasjonspumpingen har vi ikke alltid helt kontroll på, og grunnen er at mellom oss og mottakeren er det et lag av digitale duppedingser som fungerer som støtdempere for omverdens reaksjoner. La oss kalle disse for «kanaler» et lite sekund, og mens vi lar ordet synke inn så kan vi reflektere litt over hva ordet kanaler egentlig betyr.

På åttitallet da jeg vokste opp var ordet «kanal» det samme som NRK, og på den tiden var dette noe virkelig stort. Noe alle kjente, og alle hadde respekt for. Det var jo bare NRK her til lands.

Kanalen NRK var styrt av AS Norge, og derfor var innholdet av det lite kontroversielle slaget. Alt som ble servert var pakket inn i et statlig sukkerspinn av den «familiære» typen som beskyttet oss nordmenn fra å se eller høre noe som ikke var bra for oss. Kanelen visste best!

Kanalens helter på den tiden var ikoner, og superhelter fordi andre kanaler ikke fantes. Kanalen var selve rettesnoren for nasjonen Norge, og når den bestemte seg for at noe var viktig så visste hele landet det i løpet av sekunder.

I dagens verden er det du og jeg som er kanaleiere, og der trente mediefolk og redaksjoner tidligere forsto at det fantes en nødbrems så klinker du og jeg til med stadig drøyere budskap for å skape begeistring fra hylekoret som på nettopp vår kanal har oppdaget at noen har strukket spillereglene eller hoppet ut i et omdømmemessig svalestup uten hjelm eller sikkerhetsline.

Sekunder senere har nasjonen lært ord som «designer-vagina», eller «runke-sirkel». Det har nemlig kanalsjefene hos blogg A og blogg B bestemt.

I andre tilfeller ender bilder som sønnen i husstanden poster av familiens nye «Mercedes» på Facebook eller Instagram, opp hos skatteetaten som fornøyd kan konstatere at livsstilen til familien Hansen ikke harmonerer med inntekt, eller formue.

Plutselig er far i fengsel, og mor gråter ut om uretten som har skjedd på både Facebook, og Youtube. Sønnen han poster nå bilde av seg selv (selfie) på Instagram med hashtag «Living dat gangster life» mens datteren gråter ut på snap-chat.

Nå ryker nemlig både sommerferien i Cannes, og den nye YSL vesken hun alltid har ønsket seg.

Samtidig er det fullt drama hos naboen (familien Pettersen) fordi far var sykemeldt fra jobben, men likevel postet feriebilder fra Sydenferien. Mor er sint på far som nå er uten jobb, og mor tar til sosiale-medier for å dele sin frustrasjon med hylekoret som umiddelbart støtter opp. «Herregud, alle må da ha ferie»

«Vi deler oss stadig inn i trøbbel»

Der du nok som meg som liten ble fortalt av mor at du ikke skulle snakke med fremmede så inviterer vi nå alle mann alle inn i vår egen stue. Vi fyrer opp kanalen i beste sendetid og byr på detaljer om kroppsdeler, saldoer og kontoutskrifter som på tradisjonelle kanaler ville vært sensurert. Åpenhet heter det visst.

Enda verre blir det når enkelte kanalsjefer portretterer et «rik-mannsliv i beste sendetid, og det helt uten samsvarende inntekt»

På tross av at menneskene bak de ulike kanalene portretterer et drømmeliv er konsekvensen av å legge ut disse bildene ikke bare «likes» og massiv oppmerksomhet i mediene.

Ifølge en rekke internasjonale medier som The Telegraph finnes det mange tilfeller hvor barna ufrivillig avslører foreldrenes skjulte verdier og kontoer i skatteparadis.  Den sammen skrytingen som skulle gi dem annerkjennelse bidrar dermed til at mor og far havner i fengsel, men fortvil ikke!

Berømmelsen kan helt sikkert resultere i eget reality show i beste sendetid. Nå er det bare en sex video, og en avsløring om utroskap som mangler.

Så la meg avslutte der jeg startet.

«Ikke fortelle dine venner det du ikke vil at dine fiender skal få vite».

Følg meg gjerne på min offentlige profil på Facebook her; MIN FACEBOOK!

90A4F89D-22DC-4FDD-8A06DF71A25241B1-C4D34650-ED55-41FB-B58DD33B9D51326A

 

Topp tips om du skal kjøpe bolig på en kanariøy

Det er når du ligger nærmest horisontalt i en solseng at du kommer på ideene som aldri ville kommet i oppreist posisjon, og det var i et slik øyeblikk at jeg ble huseier på Gran Canaria. Ikke det at ideen ikke at streifet gjennom hodet tidligere også. Øya har vært mitt hjerte nær i mange år. Det var bare det at hus er dyrt (selv i Spania), vedlikehold er mye jobb, og arbeid har jeg nok av her hjemme.

I tillegg er jo kronekursen i fritt fall, om dagen og Euro er nå så dyrt at tårene triller bare man ser på vekslingskursen, men gjort er gjort, og spist er spist.

«Boligsalget til utenlandske kjøpere har i Spania økt hele 15 kvartaler på rad»

Pommes Frites land

Pommes Frites-turist kalte en kompis meg da jeg ferierte på Gran Canaria sist sommer. Han hadde neppe sett for seg at unge Kleiven skulle kjøpe et lite «hjem nummer to» på det han kalte for «Steinrøysa», og «Firfisle hølet». Han hadde nok heller ikke sett for seg at jeg skulle finne på å pendle mellom Oslo og «Pommes Frites» land, men sånn ble det nå engang, og jeg gleder meg som et lite barn.

87% av boligene som selges på Kanariøyene er brukte boliger

Jeg elsker nemlig begge stedene, og der Oslo er den vakre hjembyen min i nord, så er Gran Canaria stedet der jeg alltid har følt meg så utrolig velkommen. Stedet der jeg alltid finner roen, og stedet der jeg henter krefter til alle kampene her hjemme.

Boligsalget på Gran Canaria steg med syv prosent første kvartal i år.

Som liten fortalte morfar meg at konsekvensen av å gjøre var å ha gjort, og konsekvensen av å ha prøve var å ha prøvet. Med disse ordene friskt i minne gikk det det raskt fra ide til handling når og jeg ble enig med meg selv om å investere litt i bolig på steinrøysa. Jeg har alltid sagt at jeg ikke vil være en av de som prøver, men en av de som gjør, og nå er det gjort.

Om du som meg går med en drøm om å kjøpe eiendom på Gran Canaria, eller i Spania generelt, så skal du få noen gode tips på veien. Fellene er nemlig mange, og det er lett å gå seg bort i turist-feller og spansk byråkrati om man ikke har tunga rett i munnen.

Her er noen kjappe tips basert på mine erfaringer samt input fra tre av meglerhusene. Dette er meglere som mange nordmenn handler gjennom.

Vil du også kjøpe et hus under palmene?

TIPS OG PROSESS VED KJØP AV EIENDOM I SYDEN

– Identifiser området der du vil vurdere å kjøpe bolig, og ta kontakt med lokale rådgivere som kjenner markedet. Lokale forhold kan variere, og forskjellene fra gate til gate, når det gjelder alt fra type beboere, til renomme og felles goder er med på å skille suksess fra fiasko. Disse skillene er mye større enn i Norge. Det samme er skillene mellom ulike meglere å deres seriøsitet, så sørg for å velge en som anbefales på nett. Hold deg lagt unna de som har mye klager forbundet med sine navn.

– Kalkuler med en Euro kurs som er høyere enn dagens. Valutaen svinger såpass mye om dagen at du kan ryke på en smell om du ikke legger inn en margin.

– Bestem deg for om du ønsker en «ferieleilighet», eller en «permanent-leilighet». Reglene for utleie vil eksempelvis være ulik avhengig av hvilken type du velger. En permanent kan ikke leies ut på «kort-tid/ukes leie».

– Eiendomsmeglingsloven av 2007, Avhendingsloven av 1992 og Bustadoppføringsloven av 1997 finnes ikke i Spania. Som en følge av dette finnes det ikke krav til ansvarsforsikring eller sikkerhetsstillelse. Reservasjonsgebyr (normalt 10 prosent) vil bli satt på en klientkonto (mellom kjøper og advokat), og vil ikke bli overført før kjøpet er gjennomført hos Notarius.

– Bud er ikke juridisk bindende i Spania.

– Man overbringer bud muntlig pr tlf eller skriftlig ved bud-skjema som medfølger.

– Megler tar kontakt med selger og frembringer budet.

– Selger kommer ofte med mot bud visst han ikke er fornøyd med summen.

– Dette blir da informert om til kjøper igjen.

– Meglers jobb er å komme frem til en pris som både kjøper og selger kan akseptere.

– Når budet er akseptert vil megler sette opp en reservasjons-kontrakt mellom deg og selger. Reservasjons-kontrakten er gyldig når den er signert av begge parter og depositum er betalt (vanligvis 10 % av kjøpesum). Kontrakten fastsetter betingelsene man er blitt enige om.

-Den endelige kjøpekontrakten eller skjøtet, som i Spania kalles «escritura», vil senere signeres hos notarius.

– Hvis kjøper kansellerer kjøpet vil han tape depositumet. Bryter selger kontrakten, må han betale det dobbelte av depositum tilbake. Advokat og megler trekker fra honorar og kommisjon og restbeløpet vil bli tilbake betalt til kjøper.

– Restbeløpet (90%) innbetales til advokatens klientkonto minimum en uke før overskjøting (grunnet tiden det tar å oveføre penger fra Norge til Spania) og vil utbetales til selger først ved signering av skjøtet.

– Signering av skjøtet skjer hos notarius publicus og kjøper tar over boligen. Skjøtet er også kjøpekontrakten mellom partene.

– Notarius skal påse at selger faktisk eier boligen, at kjøpesummen betales, at oppgjøret er korrekt, at det ikke hviler uforutsette heftelser på boligen i eiendomsregisteret pr. transaksjons-dato, identifisere boligen, etc.

– Notarius er en offentlig oppnevnt nøytral person som skal ivareta både selger og kjøpers interesser, herunder å sørge for at oppgjøret blir korrekt.

– Hos notarius må kjøper og selger/utbygger møte personlig, eventuelt kan advokater representere partene med en fullmakt. Det er en rekke dokumenter som må medbringes, blant annet en «bankbekreftelse». Denne bekreftelsen fastslår at en spansk bank har mottatt pengene fra kjøper og hvilken bolig som skal kjøpes.

– I tillegg må kjøper på forhånd ha opprettet et såkalt NIE nummer  dette er et nummer for identifikasjon hos de spanske skattemyndighetene. Ved undertegning hos notarius må man ta med pass.

– Ved undertegningen fremvises bekreftelse på betaling av kjøpesummen til selger. Kjøper vil motta nøkler til boligen og eventuell annen nødvendig informasjon.

– Etter undertegning av skjøtet skal skatter og avgifter betales. Deretter sendes skjøtet sammen med skatteoppgavene til eiendomsregisteret. Det tar ca 2, 3 mnd fra undertegning til du mottar originalt skjøte på boligen. Strøm og vannkontrakter kan ikke inngås før etter overskjøtingen.

Lykke til, så kanskje vi sees på øya:)

Følg meg også gjerne på Facebook her; https://www.facebook.com/kleivenkjellola

 

Vil du sette sikkerhet eller personvern først der du bor?

«Personvern eller sikkerhet – om de to er motstridende da»

Kjære lesere, jeg vil gjerne ha dere med ut på veien med meg – til dagens Naive Norge  foredrag i Bergen.

Datatilsynet krever at 39 ulovlige kameraer fjernes fra Tjuvholmen

Etter at jeg holdt et «Naive Norge» foredrag tidligere i dag var det en kvinne i salen som strakte hånden i luften under spørsmålsdelen. Hun kremtet, og trakk pusten. Så kom hele grunnen til at denne teksten ble til.  Episoden vil jeg følge opp nå fordi den fikk meg til å tenke, og det mer enn vanlig etter spørsmåls-runder. Man nærmest så at kvinnen som hånden tilhørte ivret etter å kaste en brannfakkel mot meg der hun nærmest hoppet i stolen. Hun kremtet lett før hun tok til orde, og mens resten av salen mumlet seg i mellom slik man gjerne gjør etter et foredrag så tok kvinnen munnen full av ord og fyrte løs. Ordene som ble skutt ut var spørsmålet som jeg nå vil besvare, og siden spørsmålet var godt så tar vi det også i tekst form. Her kommer det;

«Hvordan kan man bo på Tjuvholmen eller Aker Brygge, som er Norges mest overvåkede boligområder når man som deg Kleiven er opptatt av personvern? Er ikke det dobbeltmoral?»

Nesten 200 kameraer overvåker deg når du beveger deg rundt på Tjuvholmen.

Vel, hvordan kan man bo på Tjuvholmen uten alle kameraene? Det var min første refleksjon. Jeg har selv gått mye i området både morgen, dag og kveldstid, og jeg har selv sett folk som er så fulle at de ramler utfor bryggekanten, folk som havner i sloss-kamper utenfor utesteder, og folk som har ligget fulle i kroker og kroker av den lille Bandittholmen. Når jeg nå beskriver hjemstedet mitt så merker jeg at det ikke høres ut som den idyllen jeg selv er så glad i men sannheten er jo at Tjuvholmen, og Aker Brygge er to små oaser i Oslo sentrum som er like mye til glede for tilreisende og turister som for oss som bor her.

Det er vel først og fremst også for de tilreisende at kameraene og vaktsentralen er der, men når sant skal sies så ser jeg også en fordel i at vi har vektere som går i bygget der jeg bor noen ganger i døgnet. Tjuvholmen og Aker Brygge er som bydeler ganske unike i norsk sammenheng, og de skiller seg fra de fleste bolig-ormåder ved at de deler av året er det reneste turist-feller. Ikke minst på merkedager som 17-mai, og i sommermånedene.

Områdene trenger en utvidet beskyttelse og kameraene oppfatter jeg ikke som en fiende.

For meg personlig har jeg ingen betenkeligheter med å si at jeg er opptatt av både personvern, og sikkerhet. Jeg har heller ingen betenkeligheter med å si at man i et område som har så stor gjennomtrekk av besøkende som Tjuvholmen er rødt til å ha en form form kameraovervåkning. Alternativet hadde vært en vaktstyrke på størrelse med Napoleons hær, og det hadde blitt dyrt på sameienes regning.

Et annet alternativt hadde vært å skyve hele spetaklet over på Politiet som fikk løse det utelukkende på sitt sett, men jeg tror selv de ser at man i områder som er så populære dag som natt må ha beskyttelse i private sikkerhets-selskaper.

Når det gjelder personvern så er jeg mer opptatt av dette i sammenhenger der info fra ulike kanaler kan samles i servere som et stort antall mennesker kan få tilgang på. Selvfølgelig kan alle kameraene på Bandittholmen bli hacket. Selvfølgelig kan de også bli misbrukt av uvedkommende, men om området skal være et senter for utesteder, restauranter, barer, og parker for folk flest så ser jeg ingen vei utenom. Jeg ser en større utfordring i mye av det som skjer i sosiale-medier og på internett generelt.

Det er kanskje vanskeligere for skeptikere flest å få gjort noe med, men der er ikke oppsiden bedre sikkerhet for deg og meg eller nabolaget men mer penger til kommersielle krefter.

Beholder gjerne kameraene på Tjuv jeg, så gir jeg heller fra meg litt av den overvåkningen som finner sted hver gang jeg gjør et Google søk, eller genrelt når jeg surfer på nett.

Hva mener du om saken?

 

Det viktigste er ikke lenger å gå en harmonisk søndagstur, men å ta bilder av den og dele i sosiale-medier. Får du ikke nok likes, så er turen ødelagt.

Hva skjedde med den tradisjonsrike norske søndagsturen i naturen? Hvordan ble den tatt over av Apple og Samsung?

– Blir turen bedre om man limer blikket på en IPhone eller Android-mobil? Hva skjedde med naturopplevelser, og god dialog?

Det var egentlig ikke meningen å bli personlig eller privat i dag, men dette innlegget hadde ikke vært mulig å skrive om jeg ikke delte tankene som kom med søndagssolen på morgenkvisten. Fra jeg våknet, og rullet meg ut av sengen har jeg hatt en følelse av spenning i kroppen. Ikke den type spenning som gir kriblinger i magen, eller lystige energibobler men den type spenning som gjør at man spenner hver muskel i kroppen.  Den type spenning som gjør at maskineriet surrer litt rundt sin egen akse før den finner veien den skal gå.

Da jeg tok mine første morgensteg i dag tidlig gikk føttene på autopilot til det faste kaffestedet i nabolaget, og jeg bestilte som jeg alltid gjør.  En dobbel Espresso og en ferskpresset Smoothie.

Det som gjorde opplevelsen litt annerledes denne morgenen var at jeg la merke til at alle jeg møtte på veien gikk og surfet på nett med telefoner og nettbrett. Fem av fem mennesker gikk der og trykket. To av fem hadde til og med spesialtilpassede hansker for smarttelefon og nettbrett. Vel inne på kafeen sto damen bak skranken og klikket på telefonen sin mens hun tok imot min bestilling, og slik fortsatte det.

Har vi sluttet å snakke sammen?

Vel plassert ved bordet var situasjonen den samme. Selv kjærestepar og andre som var tidlig ute for å markere morsdag og søndagssol satt og tastet på skjermen. De pratet ikke sammen de tastet! Pekefinger rett, og skjermen ladet med smarttelefon magi.

Selv ute blant folk salt alle med nesa plantet i den samme skjermen som de sitter klistret til hjemme og på jobb også.

Glem den vakre morgensolen, vi må poste at vi spiser frokost på kafe!

Alle rundt meg tastet og pekefingre ble pekt mot skjermen som seg hør og bør på søndagstur. Selv fikk jeg «tasteangst» av det hele. Jeg la umiddelbart fra meg alle planer om aktivitet på både nettbrett, smarttelefon og PC mens jeg satt blendet i lyset og så på morgensolen.

Verden den tastet og tastet.

Utenfor vinduet stoppet et utenlandsk par opp og pekte på solen, og utsikten. Jeg sendte dem et smil i retur for utsikten den var virkelig vakker og jeg er stolt av nabolaget mitt. Stolt av måten sjøen og solen møtes til en ny morgen rett utenfor vinduet i hjembyen min Oslo.

Det utenlandske paret de stoppet og hentet opp en selfiestang. Selv utlendinger vet å «poste» på søndagstur. Solen kunne ikke engang få ha deres oppmerksomhet i fred. Den måtte deles, og «likes».

På innsiden av vinduet følte jeg meg utladet. All tastingen og «likingen» min fra gårsdagen, og dagen før der satt i kroppen min som en fysisk sperre. Jeg var uttastet, og lei. Ikke fordi jeg ikke liker sosiale medier og alle mulighetene som ny teknologi gir, men lei fordi de samme sosialemediene ikke lenger er våre eiendeler de eier oss.

Om Facebook eier meg så er det kanskje ikke så rart at jeg jobber gratis med å oppdatere dem på alt jeg gjør.

Vi bruker så mye tid på disse mediene at vi har glemt menneskene rundt oss. Vi deler ikke lenger gode opplevelser med venner på kafe. Vi deler dem med mennesker vi ikke snakker med. Vi chatter med andre selv når vi sitter ansikt til ansikt med venner.

Vår sosiale status og suksess rangeres i «Likes», og delinger. Den rangeres i «Re-post» og «Re-tweets». Som blogger føler jeg dette mer på kroppen enn de fleste og nettopp derfor skriker jeg et varsko.

Finnes det en tid eller sted da vi lar mobilen hvile helt?

Om utviklingen fortsetter er vi snart ikke annet enn retusjerte profilbilder på en sosial plattform, og i en slik verden er det ikke mye menneskelig varme.

Det viktigste er ikke lenger å gå turen men å ta bilde av den

Snakk sammen på søndagsturen godtfolk. Telefonen kan vente hjemme.

God morsdag:)

FØLG MEG GJERNE PÅ FACEBOOK HER; https://www.facebook.com/kleivenkjellola

 

Skulker du legesjekken?

De siste årene har jeg stadig oftere blitt gjort oppmerksom på at det å skulke unna legetimer ikke er særlig smart, men jeg gjør det fortsatt.

Det er liksom noe med at det å gå til legen for en mann i sin beste alder føles som et nederlag, og nettopp derfor så hopper jeg heller over både bedriftslegen, og andre helsemedarbeidere som finner det på sin plass å kalle meg inn til time. Når sant skal sies så var det først etter å ha stilt som ambassadør for Movember at jeg for noen år siden fikk surret meg til å besøke en lege, og da var grunnen ganske enkelt at det var en del av kampanjen.

Hvordan er det med deg og helsekontroll eller legebesøk?

For flere menn enn meg vil jeg tro at et legebesøk fort kan bli en påminnelse om egen dødelighet, og det er kanskje derfor vi skulker. Vi menn liker nemlig å tro at vi er udødelige Supermenn med kappe på ryggen, og evner av det utenomjordiske slaget.

For å sitere en kompis «Døden er en jævlig sykdom».

Kjære kvinner, om dere lurer så er dette grunnen til at vi når vi er syke heller klamrer oss til dere, og  lider oss gjennom all eventuell sykdom enn å karre oss til en doktor som avskilter oss med beskjed om at vi må ut av sirkulasjon for å fikse både lakk, drivverk og motor.

For å være helt ærlig så er det frykten for å bli stemplet med en eller annen mystisk, eller uhelbredbar sykdom som gjør at jeg holder meg unna legen, men for å kompensere så har jeg nærmest pugget kjennetegn på de vanligste livsstilssykdommene, og da slenger jeg også på symptomene for prostata kreft – slikt tuller man ikke med. I tillegg har jeg lagt om kostholdet til en mer økologisk variant, og trener daglig. Dette trodde jeg var en helt ok variant helt til en kompis som lever omtrent som meg døde.

Mennesket som bilen må på service med jevne mellomrom – skulker du?

Sagt med andre ord; Selv jeg innser nå at jevnlige legebesøk er en nødvendighet fra man nærmer seg fylte førti. Et årlig legebesøk er min fremste ambisjon i første omgang, så får dette besøket være en helsekontroll av alt fra føflekker til blodprøver, og andre viktige undersøkelser.

Om du som meg er en mann eller kanskje også kvinne som så langt har skulka legetimen så skal du nå få et nytt perspektiv. Om ikke annet endrer ditt syn på legetimer og helsesjekker så kanskje min kamerats siste ord hjelper på veien. «Jeg burde sjekket meg selv før – ikke minst for barna min»

Det fikk meg til å tenke, og prinsippet om å skulke for å unngå ubehag er ikke verdt å dø for.

15493425_10154240647318517_206334537164715981_o

Jeg vil jo ikke skuffe Jr, og han fortjener en frisk og rask pappa!

Kreftsjekken for menn

Du trenger ikke søke lege for «småsykdommer», men hvis du får spesielle symptomer som ikke gir seg etter tre uker, kan det være lurt å snakke med legen din og eventuelt få en nærmere undersøkelse. Titt innom Kreftsjekken!

www.kjellolakleiven.no

TAKK FOR BESØKET!

Tips til bloggen kan sendes til post@kjellolakleiven.no

STAY SAFE

Følg meg gjerne på min offentlige profil på Facebook her; https://www.facebook.com/kleivenkjellola