Sannheten om frivillig kredittsperre

– Er frivillig kredittsperre virkelig den best veien for å unngå ID-svindel?

De siste dagene har flere «eksperter» uttalt seg positivt til frivillig kredittsperre, og dens fortreffelighet og selv om det er lett å si seg enig i mange av fordelene ved kredittsperre så er det likevel mange begrensninger ved løsningen som ikke er så godt belyst.

Først av alt er det viktig å forstå at en kredittsperre kun hindrer opptak av lån hos institusjoner som baserer sin utlånsinnhenting på bruk av kredittrapporter fra Experian og Bisnode. Skal du opprette en kredittsperre så må du dermed registrere sperren hos begge disse, og det må gjøres manuelt hvert enkelt sted.

Det finnes betalbare løsninger også, men la oss et sekund fokusere på gratissperre hos kredittopplysningsselskapene.

Om nye kredittopplysningsselskaper skulle finne på å etablere seg i Norge (skjer fra tid til annen), så må du også kontakt disse med tanke på å legge inn sperre.

Deretter vil det være slik at du neste gang du skal søke om nytt kredittkort, telefonabonnement eller lignende må korrespondere med disse på nytt for å oppheve sperren for deretter å gå gjennom samme prosessen en gang til få å igjen sette den på plass.

Det sier seg selv at ID-verifiseringskravene til kredittopplysningsselskapene må være ekstremt strenge slik at ikke ID-tyven kan slette, eller oppheve sperren uten videre. Du vil dermed kunne oppleve at prosessen forbundet med å bytte tele, banktjenester eller annet lett kan føles mer som en en vinternatt i en russisk vinterstorm enn et kjapt besøk hos en moderne nordisk finansinstitusjon.

Uten denne «seig-piningen» er nemlig ikke sperren noe verdt.
«Sperre eller ikke – jeg kan loppe deg uansett»

Når det først er snakk om frivillig kredittsperre så kommer vi heller ikke utenom at også kredittopplysningsselskapet er avhengig av å gjøre en sikker ID-verifisering, men ingen av disse selskapene har så vidt jeg vet tatt i bruk teknologi for å sjekke om du virkelig er den du sier at du er når du legger inn eller fjerner sperren. Sagt med andre ord, så er det ikke verre enn at en svindler med falsk ID i ditt navn lettere kan oppheve en frivillig kredittsperre enn å ta opp lån i banken fordi de fleste banker i dag har systemer for å sjekke om et pass, eller ekte ID dokument er ekte eller falsk.

Så med alt dette sagt. Frivillig kredittsperre kan være en grei løsning for å redusere risiko for å bli ID-svindlet, men noen fullgod beskyttelse er det ikke. Til det er prosessen for rigid og den faktiske oppsiden for liten, men det kan det jo hende at det offentlige Norge eller smarte kommrsielle aktører sørger for å ta sperre tankegangen et steg videre.

Resultatet kan da bli en bedre løsning enn den hulete paraplyen de serverer oss som beskyttelse mot de mørke skyene i horisonten.

Følg meg gjerne på min offentlige profil på Facebook her; https://www.facebook.com/kleivenkjellola 

www.kjellolakleiven.no

 

Er du, eller kjenner du Norges beste hacker?

«Alt som kan bygges kan hackes – eller er det egentlig slik?»

KleivenBlogg jakter nå på Norges beste hacker til et spennende hacking-prosjekt.

Er du en mester på å ta deg inn bak beskyttede områder som nettsider, sosiale-medier eller e-mail kontoer? Da kan du være personen vi søker til et nytt og grensesprengende prosjekt i regi av KleivenBlogg.

Prosjektet som har oppstart i juni måned vil teste dine evner til å knekke beskyttede områder, og du vil bli betalt for jobben. Om du er riktig person vil du i vårt lille eksperiment få spille på alle strengene i ditt spekter av kode-knekke ferdigheter, og du vil kunne gjøre det innenfor lovlige rammer. I tillegg vil du få møte mennesker som deler din interesse for IT, sikkerhet og som lik deg liker å prestere på et høy nivå innen utfyllende fagområder.

Prosjektets base vil være Tjuvholmen i Oslo, og det vil bli forventet at du er ved prosjekt-basen inntil tre dager.

For mer informasjon kontakt post@kjellolakleiven.no

 

Twitter suspenderer 377.000 kontoer med terror-innhold

Twitter suspenderte 377.000 kontoer med terror-innhold

Tidligere denne uken offentliggjorde Twitter at de har suspendert nærmere 377.000 kontoer som angivelig skal spre terror, og terror-inspirert innhold gjennom delingstjenesten, Innholdet som det reageres mot er i all hovedsak forbundet med ekstremisme og terrorisme.

Når hele 377.00 kontoer nå slettes så er dette mer enn 60% høyere enn antall kontoer som ble slettet første halvår 2016, og det følger også en trend der ulike nasjoners myndigheter i stadig større grad engasjerer seg for å få slettet innhold i plattformene til de ulike sosiale-mediene.

Med Trump på plass i stolen som verdens mektigste kan vi nok forvente en ytterligere økning i krav om sletting, eller suspendering av kontoer, og med det kommer også spørsmål som vi alle burde stille oss. Hvem og hva skal definere hvilke kontoer og organisasjoner som er å betrakte som terrorister? En manns frigjører er jo som kjent en annen manns terrorist, og verden spinner nå rundt så raskt at det kan være vanskelig å se skogen for bare trær.

Sagt med andre ord. Om du i 2017 blir suspendert, blokkert og slettet av samtlige sosiale-medier, så skal det godt gjøres å leve et normalt liv i etterkant. Når vi vet at disse plattformene i tillegg vet alt om deg så blir jo et annet tema hvem som eier, eller kan benytte seg av all din informasjon når du først er blokket, suspendert og kastet på dør.

Nei, la oss snurre tilbake til start. Det er selvfølgelig bra at verden tar blokkering av budskap som fremmer terror på alvor, men la oss i samme slengen tar kriteriene for utestengelse på alvor.

Om Trump skal være fasiten så er vi vel snart på suspendert lista alle sammen.

 

Topp 10 byferie tips med barn i Oslo

Min første ferie med barn i egen by

Kjære lesere, sist uke spurte jeg dere om tips til byferie i egen by, og dere tipset.  Her følger «to do-listen» for bypåsken 2017 med Jr. Påsken er pappa-uke tross alt.

Det er ikke så ofte jeg tilbringer feriedager i egen by, men denne gang ble det slik og resultatet av det hele er «Guttas bypåske 2017».  En begivenhetsrik liten byferie i egen by med bestevennen min som wingman, Det er vel det man kaller sjarmerende små vesner med kontoen for sjarmpoeng fylt til randen.

Når startskuddet for denne tirsdagen gikk av så var lille wingman raskt ute med ønskelisten for dagen. Han ville titte innom Albert Bistro på Aker Brygge for litt morgen hygge. Maxi har nemlig skjønt at de der lager favoritt frokosten hans, og de serverer den alltid med et smil og litt ekstra syltetøy til «croissanten». Slikt slår knock-out på små gutter. Deretter sto en tur på lekeplassen på Aker brygge på agendaen, og siden ferien først er i gang så fortsetter turen med en tur på kino. «Bamse» skal visstnok være en film for alle aldere så den må jo være midt i blinken.

For de neste dagene har tips om alt fra det å ta turen til Ekeberg for å se på dyrene, gå tur langs fjorden fra Tjuvholmen til Sørenga, badeland, galleri-runde og teknisk museum. Det er også flere som har tipset om å ta turen med ferge fra Aker Brygge og ut på øyene så det blir sikkert også benyttet. Det er jo ikke hver dag man tar ferge med jr og en masse turister i egen by. I såfall blir det sikkert en tur innom museene på Bygdøy.

Det kan man som turist i egen by.

Tross alt.

Topp 10 tips til påske i Oslo med barn,

  1. Frokost i solen på Aker Brygge
  2. Ta banen opp til Holmenkollen
  3. Ta ferge ut til Bygdøy eller øyene i fjorden
  4. Kino på dagtid
  5. Gå tur langs fjorden – Det har blitt utrolig fint fra Tjuvholmen til Sørenga
  6. Besøk dyrene på Ekeberg
  7. Oslo er full av museer (teknisk museum er blant våre favoritter)
  8. Vigelandsparken (Sinnataggen er og blir en klassiker)
  9. Lekeplassen på Aker Brygge (deilige omgivelser for både barn og voksen)
  10. Is på Paradis Tjuvholmen (om sommer-køen ikke er der enda, så betyr det at du er en av vårens vinnere)
17835033_10154595691443517_33700291105316108_o.jpgAdobeStock_74184300.jpeg

God bypåske.

 

Nå lopper de bilene våre igjen

Bilen til min venn «H» så mer ut som en knust brusflaske enn som en bil da han fant den sist uke. Nå ruller en ny runde med BMW-bandittenes favorittbrekk over landet.

At Facebook kan brukes til så mange vet de fleste av oss, og da jeg sent sist uke sveipet innom nyhetsfeeden på det sosiale-nettsamfunnet, så var det mer enn gamle Vietnam fotografier og vennefyll som fylte listen. Ettersom jeg skrollet nedover så dukket det ene bildet av knuste bilruter opp etter det andre, og felles for de fleste bildene var det var rasket ut både multifunksjonsratt og ekstrautstyr som på godt norsk kan tyde på et godt gammeldags bestillingstyveri.

Ikke en, ikke to men flere!

Det var nemlig flere på min venneliste som var utsatt for samme sak, og det hadde ikke bare hendt at med ulike venner på samme dag. Det hadde hendt på ulike sider av byen og i omtrent samme tidsrom.

Mye kan dermed tyde på at bandittene raider byen på jakt etter biler som har alt av ekstrautstyr. Slikt utstyr er jo gullverdt i bandittverken, og er det noe landets bilforhandlere har lært oss de siste årene så er det at slikt koster. Bilen er billig men alle duppedingsene som vi bare må de de koster flesk.

Flere tips fra blogglesere oppgir at bil-banden skal ha øst-Europeisk opphav.

Nei, godtfolk. Tiden har kommet til der alle for å plassere et godt plassert og aktivert kamera på dashbordet i bilene deres, og når brekket først skjer så får dere bilde av både Kjell Kriminell og Ronny Røver.

Enn så hodeløst som slike innbrudd kan virke så må nemlig jobben med å fjerne fastmontert utstyr gjøres, og slikt tar ikke to eller tre sekunder.

Spesielt ikke når operasjonen er mer enn hærverk. Den er bestillingstyveri.

Dere er advart!

Stay safe!

Bildene i saken er brukt med tillatelse fra bilenes eiere.

Alt godt herfra og,

STAY SAFE!

WWW.KJELLOLAKLEIVEN.NO

Les også – Ikke la dem ta livet av krona

Les også – Er vi så lettlurte på Facebook

Les også – Da jeg drakk mine siste dråper alkohol

Les også – Min best bevarte hemmelighet

Følg meg gjerne på min offentlige profil på Facebook her; MIN FACEBOOK!

www.kjellolakleiven.no

TAKK FOR BESØKET!

Tips til bloggen kan sendes til Kjell-Ola.kleiven@rignorge.no

Alt godt herfra og stay safe!

 

Slik sjekker du om Facebook-bildene dine blir misbrukt på nett

Har noen stjålet ansiktet ditt?

100.000 mennesker blir utsatt for ID tyveri hvert år – for mange starter det hele online

«Plutselig var mitt profilbilde brukt av en person som utga seg for å være Peter fra Tyskland. Mitt ansikt, og mitt bilde ble misbrukt av en nettsvindler»

For en tid tilbake ble jeg gjort oppmerksom på at flere «falske» profiler på Facebook brukte et av mine profilbilder som profilbilde.

Profilene som selvfølgelig var falske hadde stjålet billedfilen online, og bildet ble presentert å skulle være av både Peter fra Tyskland og Frank fra Belgia. I tillegg fant vi i oppryddingen en profil som utga seg for å være meg i både navn og bilde. Skremmende, men ikke unikt.

Over de siste ukene har jeg fått en rekke mailer fra personer som har opplevd mye av det samme, og den som sier det best er kanskje John fra Trondheim han beskrev det i en mail på følgende sett;

«Da en fremmed dame kom bort til meg på Supern, og spurte hvorfor jeg var så overlegen forsto jeg at noe var galt. Sekunder senere viste hun meg en chat som var krydret med amorøse meldinger, og avsender var et navn jeg ikke kjenner. Profilbildet var mitt»

Det kan skje deg også!

Med digitale bilder stadig lettere tilgjengelig for nedlasting i sosiale medier er antall mennesker som rapporterer om bilder på avveie økende. Tyveri av dine bilder kan medføre både digital ID svindel, og annen trøbbel.

Før du vet ordet av det kan ditt ansikt bli misbrukt på Facebook, Instagram, Tinder, eller Twitter. Før du vet ordet av det kan ditt ufrivillig ansikt flørte med fremmede eller spørre dine Online venner om å låne penger i en svindlerskapt «desperat» situasjon.

Om du er i tvil om hvor ditt bilde er brukt eller finnes på Internett kan du følge linken under, og laste opp bildet ditt.

Det enkle er ofte det beste:)

Etter å ha lastet opp bildet vil du få en oversikt som viser hvor bildet ditt ligger online. I tillegg vil du få en oversikt over bilder som ligner på ditt aktuelle bilde.

Her søker du; https://www.google.com/imghp?hl=no&gws_rd=ssl

For bloggtips kontakt kjell-ola.kleiven@rignorge.no

Lykke til.

 

Din helse er i 2017 et mulig hackermål

De kan «hacke» pacemakeren din

«Jeg er ikke en person som har noe å skjule», sa personen da temaet «hacking» ble adressert fra Naive Norge-scenen og plutselig ble det helt stille i salen. Damen på rad tre hadde avbrutt foredraget for å fortelle oss alle at hun ikke hadde noen frykt for å få telefonen sin hacket, og nå hadde hun publikums blikk rettet mot seg. Det var nærmest så du kunne høre en knappenål falle i lokalet. «Jeg har ingenting å skjule, og hele sikkerhets-industrien sprer bare frykt for å selge sine egne produkter, og tjenester», sa damen. Igjen var stillheten til å ta og føle på. Jeg holdt helt kjeft.

Damen tok ordet igjen. «Vi må ha tiltro til teknologi» sa hun og enkelte nikket med. «Eksempelvis har jeg pacemaker» sa damen og fortalte deretter at at hun ikke kunne opprettholdt et normalt liv om hun ikke hadde visst at denne ville holde liv i henne uansett.

Pacemakeren var det som skulle til for at damen forsto at hacking er et onde selv om du ikke har noe å skjule.

La meg forklare.

I 2017 er de fleste proteser, pacemakere og annet som vi omgir oss med knyttet mot et nett, eller en eller annen form for rapporteringskanal og da handler det ikke lenger bare om å sikre pc, nettbrett eller telefonen. Det handler om at alt kan hackes. Fra bilen din til den nye badevekten din som rapporterer din utvikling i fettprosent eller yteevne.

Sannheten er at selv en pacemaker kan fjernstyres eller skrues av. Til og med når du sover, og det stopper ikke der!

En reell fare for fremtiden i sammenhengen at vi alle får plassert så mye teknologi i egen kropp at også mennesker av kjøtt og blod kan bli hacket eller programmert til annet enn egen vilje, og her snakker vi ikke om fremtid men om nåtid. Utviklingen går nemlig så fort, og det er så mye som er tilknyttet nett at stadig nye trusler oppstår.

En god kompis som har hacking som fremste hobby er allerede klar i sin tale. En pacemaker er ikke noe vanskeligere å hacke enn andre tekno-produkter. Damen i salen er dermed ikke så trygg som hun kanskje skulle tro for med litt data-triks og tilhørende frekkhet kan pacemakeren hennes skrues av menns hun sover.

Med det i bakhodet er det større grunn til å ta teknologiverdens nyvinninger med tilhørende trusler på alvor. Det er lov å tenke – stille spørsmål og forstå trusselbilder. Det stopper nemlig ikke ved pacemakeren. Vi er i ferd med å pushe grensene stadig lengre for hva vi benytter av nye produkter og tjenester, men de færreste stiller spørsmål som «Hva rapporterer dette produktet», eller hvor mye av dette korresponderer via Internett, GSM eller andre elektroniske kanaler.

De færreste tar seg tid til å sjekke hva en app egentlig ber om tillatelse til eller om appen lagrer informasjon om ditt bruker mønster.

Moralen i historien er enkel.

Det er lov å stille spørsmål.

 

Datakriminalitet øker betydelig ifølge Kripos

«Kripos ønsker seg flere anmeldelser, men jeg er skeptisk til at anmeldelsene faktisk vil komme»

– Vi ser en stor økning av kriminalitet begått via nett, og mot datasystemer. Angrepene er mer sofistikerte og avanserte, sier Håvard Aalmo, leder for seksjon for datakriminalitet i Kripos til NRK.

Datakriminalitet er den typen kriminalitet flest nordmenn utsettes for, men som færrest anmelder, ifølge Politidirektoratets innbyggerundersøkelse.

Håvard Aalmo, leder for seksjon for datakriminalitet i Kripos. Aalmo advarer mot en økning i datakriminalitet og oppfordrer flere til å anmelde til politiet. Aalmo mener flere vil utsettes for datakriminalitet i tiden framover. Spesielt løspengevirus, «direktørsvindel» og «phishing», der den kriminelle utgir seg for å være for eksempel en kollega eller bedrift.

I tillegg ser Kripos en økning i tjenestenektangrep mot bedrifter, som er ment å skape ustabilitet i nettet eller å få tjenester til å bryte sammen. Noen ganger er angrepene knyttet til pengeutpressing.

Bare en av ti bedrifter som utsettes for datakriminalitet, anmelder, ifølge mørketallsundersøkelsen.

Når det nå kommenteres at man ønsker flere anmeldelser så er det et ønske som forplikter fra Kripos og politiets side. Når flere anmeldelser ønskes så holder det ikke å henlegge saken få minutter etter mottatt anmeldelse pga bevisets tilstand. Ikke holder det å nedprioritere sakene som man får i fanget heller, men selv med økt fokus på faktisk etterforskning så tviler jeg på at Politiet før ønsket om økt antall anmeldelser oppfylt. Til det er sakskomplekset for omfattende til at Politiet kan gjøre noe fra eller til og volumet av saker er også så stort at dagens ressursbilde ikke holder til å dekke en brøkdel.

I teleselskapet Telenor sier man at førsteprioritet er kundene,og at man derfor velger å ikke anmelde. – Vi prioriterer heller ressursene våre på å sørge for at kundene våre ikke lider skade, sier Caroline Lunde, informasjonssjef i Telenor.

I 2016 ble Telenor utsatt for 3600 dataangrep, i tillegg til utallige svindelforsøk. De leverte inn 47 anmeldelser.

Andre kunder som utsettes for angrep kvier seg for å anmelde fordi en anmeldelse lettere kan havne i mediene og flere har også erfaring med manglende prioritering av anmeldte forhold fra Politiets side. Svaret blir dermed å gjøre egne utredninger og kontroll fremfor å gå gjennom myndighetene. Det er dermed mer enn ønsker om flere anmeldelser som skal til for at nordmenn flest anmelder den siste svindelen, eller det siste hacker-angrepet de ble utsatt for.

Det hele handler om tillit til Politiets kompetanse og løsningsevne, og om dette kommer på plass så vil kanskje nordmenn som er svindlet i større grad anmelde. Det vil igjen komme samfunnet til gode fordi ressursene til arbeid mot datakriminalitet da vil måtte økes.

 

9.april 1940 ble Danmark og Norge invadert av tyskerne – det har nok dagens politikere glemt

Kjære lesere, jeg har tidligere skrevet om min bekymring for tilstanden og ressursene som legges i Norges forsvar, samt rikets sikkerhet, og nå kommer tall som tilsier at flere av oss ønsker et økt politisk fokus på forsvaret. Det er godt å vite i en tid der det kan synes som om mange har glemt hva som skjedde den 9 april 1940.

Før morfar døde for et par år siden lovet jeg han å skrive innlegg som vekker de som har glemt.

Min egen morfar som selv opplevde krigen har mang en gang fortalt meg historier fra en periode i norsk historie som skjemmes av en typisk norsk naivitet – naivitet helt frem til Norge var et okkupert land. Han pleide ofte å fortelle meg om hvordan livet var under krigen og ikke minst hvor dårlig forberedt Norge var da tyskerne kom.

Det var en Arbeiderparti-regjering som styrte Norge i 1939. Ved valget i 1936 fikk partiet 42,5 prosents oppslutning med blant annet følgende punkt i deres program under utenrikspolitikk:«Det norske Arbeiderparti vil bekjempe enhver rustningspolitikk. Militærvesenet omlegges til vaktvern.»

Ifølge Aldrimer.no ønsker 77 prosent av norske velgere forsvars- utenriks og sikkerhetsspørsmål inn i valgkampen for Stortingsvalget i september.

Det viser en undersøkelse Norstat har gjord i mars på vegne av Norges fredsråd.

– Temaene norsk utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitikk har lenge glimret med sitt fravær i norske valgkamper. Politikerne legger skylden på at folk flest ikke bryr seg om dette, men denne meningsmålingen viser nettopp det motsatte: Folk flest bryr seg om tematikken, og vil høre mer om det i valgkampen, uttaler Hedda Langemyr, daglig leder i Norges fredsråd, i en pressemelding.

På spørsmålet “Mener du spørsmål vedrørende norsk utenrikspolitikk, forsvar og sikkerhet er viktig og noe de politiske partiene burde fokusere på i valgkampen?“ svarer altså mer enn tre av fire ja.

Interessen varierer med partitilhørighet. Forsvarsspørsmålene står høyest på agendaen blant velgerne fra Senterpartiet, Venstre og Høyre.

– Temaene norsk utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitikk har lenge glimret med sitt fravær i norske valgkamper. Politikerne legger skylden på at folk flest ikke bryr seg om dette, men denne meningsmålingen viser nettopp det motsatte: Folk flest bryr seg om tematikken, og vil høre mer om det i valgkampen, uttaler Hedda Langemyr, daglig leder i Norges fredsråd, i en pressemelding.

Rent personlig mener jeg at forsvaret av Norge bør stå ekstremt høyt på den politiske agendaen i en tid der spenningsnivået internasjonalt når stadig nye høyder.

La oss håpe at politikerne tar til vettet, og gir nasjonen Norge og rikets sikkerhet den oppmerksomheten det fortjener. Vi trenger et sterkt forsvar av nasjonen Norge. Spesielt i  en tid der det kan virke som om mange har glemt at Norge for kun et par generasjoner siden var et okkupert land.

To generasjoner etter 1940 er vi verdens rikeste land, men forsvaret vårt er i ferd med å bli en spøk og norsk naivitet er fortsatt like fremtredende. Forstå det den som kan!

 

En slik påske så jeg ikke komme

«Pappa, bestevenn og et mislykka forsøk på ferie»

Denne uken sjekket jeg mulighetene for å komme meg sydover til Kanariholmen. Det er jo påske tross alt og selv store sterke gutter lengter etter sol og sommer på denne tiden av året. Egentlig hadde jeg håpet å kunne ta med lillegutt ned til Casa Kleiven på den lille runde sydenøya, men i en ny verden med koordinering av mine, og hennes uker så lot det seg ikke gjøre. Det vil si alternativet var plutselig flybilletter til 10.000 kroner per person med mellomlanding og med slike priser er det mer fristende å reise til månen eller en annen nærliggende planet.

Det at prisene flyr i taket rundt feriene er jo ingen hemmelighet men prisene denne påsken for «sistelitenfolket» er så kokos at jeg får fysisk kvalme bare ved tanken. Alternativet med bypåske i Oslo har jeg ikke prøvet ut på mer enn et tiår, men egentlig er det sikkert en ganske smart greie. I stedet for å plaske rundt med badeand og snorkel blant kanariske venner, og norske landsmenn med solhatt, og solstikk blir det heller plaskefri ferie med kino på dagtid, og klippekort på parker og lekeplasser. I tillegg har jeg godt til innkjøp av badebalje til minsten, med tilhørende termometer så vannet garantert holder kanarisk badetemperatur.

Om dette ikke skulle være nok for å holde entusiasmen oppe gjennom alle de obligatoriske helligdagene så har jeg alliert meg med kjøpmannen i nabolaget. Han har lovet å stille med påskeegg og tilhørende Litago på egstremt kort varsel ved behov. Det gjelder å tenke løsning i alle kriser.

For min egen del har jeg funnet ut at jeg skal forsøke å gjøre en treningsøkt hver dag. Det har vært dårlig med trening de siste dagene som følge av mye reisevirksomhet i jobb, og når slike uker fylles til randen blir det dårlig med egenpleie. Påsken blir dermed fylt med et besøk eller fem til Jobbsprek som gymmet i nabolaget heter. I tillegg så har jeg lovet meg selv at jeg skal bygge litt voksen-Lego (Ikea) til rommet til Jr. Gutten har jo blitt stor, og da er det på tide med litt møbler for store gutter.

Om det ikke holder meg aktiv så har jeg en lang liste med blogginnlegg som lesere av KleivenBlogg ønsker seg. Disse handler om alt fra kriminalitet til kontantfritt samfunn og forvaltning av offentlige midler i Norge. I tillegg har jeg registrert at dere stadig oftere etterspør saker om mer livsstil baserte temaer.

Det å skrive slike innlegg som dere etterspør er vel en direkte konsekvens av at vi etterhvert kjenner hverandre ganske godt kjære lesere, og da blir ønskene om innlegg mer spesifikke. Eller som en leser sa det sist uke; «Kleven, det er mistenkelig at du ikke byr på påskeplanene dine». Kjære leser, du leser dem nå.

Så benytter jeg samtidig muligheten til å ønske dere alle en harmonisk påske. Enten den finner sted på en Sydenøy, på påskefjellet eller hjemme i hus eller hytte. Det er tiden sammen som skaper minnene.

Langfredag og påskeaften kommer uansett. God påske!

Har du gode tips til ting jeg kan gjøre med Jr på snaue tre år, så send gjerne forslag eller kommenter nedenfor.