En slik påske så jeg ikke komme

«Pappa, bestevenn og et mislykka forsøk på ferie»

Denne uken sjekket jeg mulighetene for å komme meg sydover til Kanariholmen. Det er jo påske tross alt og selv store sterke gutter lengter etter sol og sommer på denne tiden av året. Egentlig hadde jeg håpet å kunne ta med lillegutt ned til Casa Kleiven på den lille runde sydenøya, men i en ny verden med koordinering av mine, og hennes uker så lot det seg ikke gjøre. Det vil si alternativet var plutselig flybilletter til 10.000 kroner per person med mellomlanding og med slike priser er det mer fristende å reise til månen eller en annen nærliggende planet.

Det at prisene flyr i taket rundt feriene er jo ingen hemmelighet men prisene denne påsken for «sistelitenfolket» er så kokos at jeg får fysisk kvalme bare ved tanken. Alternativet med bypåske i Oslo har jeg ikke prøvet ut på mer enn et tiår, men egentlig er det sikkert en ganske smart greie. I stedet for å plaske rundt med badeand og snorkel blant kanariske venner, og norske landsmenn med solhatt, og solstikk blir det heller plaskefri ferie med kino på dagtid, og klippekort på parker og lekeplasser. I tillegg har jeg godt til innkjøp av badebalje til minsten, med tilhørende termometer så vannet garantert holder kanarisk badetemperatur.

Om dette ikke skulle være nok for å holde entusiasmen oppe gjennom alle de obligatoriske helligdagene så har jeg alliert meg med kjøpmannen i nabolaget. Han har lovet å stille med påskeegg og tilhørende Litago på egstremt kort varsel ved behov. Det gjelder å tenke løsning i alle kriser.

For min egen del har jeg funnet ut at jeg skal forsøke å gjøre en treningsøkt hver dag. Det har vært dårlig med trening de siste dagene som følge av mye reisevirksomhet i jobb, og når slike uker fylles til randen blir det dårlig med egenpleie. Påsken blir dermed fylt med et besøk eller fem til Jobbsprek som gymmet i nabolaget heter. I tillegg så har jeg lovet meg selv at jeg skal bygge litt voksen-Lego (Ikea) til rommet til Jr. Gutten har jo blitt stor, og da er det på tide med litt møbler for store gutter.

Om det ikke holder meg aktiv så har jeg en lang liste med blogginnlegg som lesere av KleivenBlogg ønsker seg. Disse handler om alt fra kriminalitet til kontantfritt samfunn og forvaltning av offentlige midler i Norge. I tillegg har jeg registrert at dere stadig oftere etterspør saker om mer livsstil baserte temaer.

Det å skrive slike innlegg som dere etterspør er vel en direkte konsekvens av at vi etterhvert kjenner hverandre ganske godt kjære lesere, og da blir ønskene om innlegg mer spesifikke. Eller som en leser sa det sist uke; «Kleven, det er mistenkelig at du ikke byr på påskeplanene dine». Kjære leser, du leser dem nå.

Så benytter jeg samtidig muligheten til å ønske dere alle en harmonisk påske. Enten den finner sted på en Sydenøy, på påskefjellet eller hjemme i hus eller hytte. Det er tiden sammen som skaper minnene.

Langfredag og påskeaften kommer uansett. God påske!

Har du gode tips til ting jeg kan gjøre med Jr på snaue tre år, så send gjerne forslag eller kommenter nedenfor.

 

Stockholm mitt Stockholm

«Det finnes ikke noe feigere og mindre heltemodig enn terror»

Kjære lesere, i dag tidlig hadde både kaffen og frokosten en litt annen smak enn vanlig. Hendelsen i Stockholm i går ettermiddag der en kapret lastebil pløyet seg gjennom folkemengden i en gågate gjorde både kvelden i går og morgenen i dag litt surrealistisk. Det er som om den idyllen som vanligvis preger de nordiske hovedstedene er byttet ut mot et grått teppe av frykt og kaos. Et teppe som lett kan bli tykkere om vi lar frykten ta fra oss den nordiske roen som til daglig styrer oss nordboere. Ikke la det skje!

Som region har vår geografiske plassering i utkanten av verden tidligere gjort oss mindre sårbare for denne type angrep, men ekspertene har varslet om at terrorhandlinger er noe vi må forberede oss på, og i går så fikk de rett.

I tider som disse er det lett å ty til frykt, men vi kan ikke la frykt styre oss,

Fire mennesker ble drept og minst 15 ble skadet da en kapret lastebil braste inn i en gågate i sentrum av Stockholm fredag ettermiddag. Den kaprede lastebilen tok fyr etter angrepet, og ble fjernet fra åstedet natt til lørdag. I bilen fant politiet sprengstoff. Med andre ord det hele kunne gått langt verre om hendelsen hadde fått utarte seg.

Bortsett fra Oslo er kanskje Stockholm den byen jeg har tilbrakt mest tid i opp gjennom årene. Ikke minst på jobb, og nettopp området der det hele fant sted har vel de fleste av oss nordmenn besøkt en eller flere ganger.  Som en stolt borger av Norden, er jeg forferdet over hendelsen, men jeg er samtidig klar på at dette kommer til å bli noe vi vil måtte leve med også i vår del av verden. Som en såkalt «risikoekspert» vet jeg at angrep som utføres av ekstremister som handler på eget initiativ, eller etter eget hode er nesten umulig å stoppe. Jeg vet også at der Norge fikk et tøft møte med terror gjennom ABB der har nå svenskene fått en hendelse som vil sette de svenske verdiene , og den svenske toleransen på prøve. Ikke minst vil sikkert mange stille spørsmål ved hvordan det hele kunne skje.

Kunne det hele vært stoppet?

Det er langt enklere å skulle stoppe et miljø som planlegger aktiviteter som krever dialog, kommunikasjon og samhandling enn å skulle fange opp en gal person som gjør alle forberedelser på innsiden av eget hode. Hvilken av de to kategoriene gårsdagens hendelse hører hjemme i er kanskje for tidlig å si, men en ting skal vi uansett ha i bakhodet.

I en tid der Internett fungerer som en døgnåpen propagandakanal for alle med ekstreme i ulike retninger, og kravene til enkeltindividet i samfunnet er så tøffe og også ekskluderende som de er så vil enkelte kunne søke til ekstreme handlinger og miljøer. Dette er selvfølgelig nedsiden ved det popularitets styrte samfunnet der mange faller utenfor, og søker tilhørighet, anerkjennelse og status i miljøer som vet å skape frykt gjennom andres svakhet. En svakhet som i utgangspunktet er religionsuavhengig. Ekstremister er ekstremister uansett hvilken religion de skyver foran seg som alibi for vold. Likevel er det en ting som de ekstreme aldri kan ta fra oss.

Ta vare på hverandre – det kan være tøft og kaldt der ute.

Vi nordboere kommer fra en fredelig kultur. En kultur og et knippe nasjoner som er bygget på en slags nordisk ro, og harmoni. Det er den roen og indre kraften vi må søke mot når vi står overfor angrep som i går.

Kjære Sverige, i dag er vi nordmenn like svenske som dere. Vi er alle i samme båt når våre verdier, mennesker og byer rammes av død og kaos. Vi har alle grunn til å samles om beholde vår nordiske ro, og våre verdier som fred-skapende folkeslag. I dag sender jeg tanker til venner og kjente i byen jeg elsker!

Stockholm mitt Stockholm!

17814295_10154214271721012_1840179477510334035_o.jpg
 

Nå brukes Wifi-nett som sikkerhetshull for å angripe din Android

Det er enda ikke klart når en sikkerhetsoppdatering som dekker hullet er på plass.

Sikkerhetsforskere avdekket nylig et svakhet i fastvaren til Broadcoms trådløst-brikkesett. Dette finnes i flere iOS- og Android-enheter.

I et ferskt blogginnlegg forklarer Google Project Zero hvor enkelt sikkerhetshullet kan utnyttes av personer med skumle hensikter og ønske om å ta kontroll over din Android. Kort oppsummert kan angripere ta over en enhet så lenge den er i nærheten av et Wi-Fi-nettverk og brukeren er ikke nødt til å foreta seg noe for at enheten skal kompromitteres eller skades.

Ofte hender det at ofrene lures til å trykke på lenker eller installere skadevare, men her kan angriperne lure seg inn uten handling fra brukeren.

Mandag sendte Apple ut iOS 10.3.1-oppdateringen som tetter hullet, men Google jobber stadig med å tette hullet for Android-plattformen.

Greit å vite for alle oss som har Android-telefoner.

 

 

Rik på blogg

«Bloggerfrue – Millioner av gode grunner til å bli blogger, og de står på konto alle sammen!»

– Karriere mot strømmen!

«Slutt å drømme. Det er nærmest umulig å bli profesjonell fotballspiller» sa Sara på åtte år og slo samtidig en knyttneve i magen på sin to år eldre storebror Karl.

Han sto som forsteinet og så ut i luften der han midt mellom den mentale knock-outen som fulgte ord-tiraden hennes og den hardtslående neven fikk det uttrykket i ansiktet som bare treffer den som har fått drømmen om rikdom og berømmelse overkjørt av en gedigen dampveivals av det brutalt rosa slaget.

– La oss gå tilbake til begynnelsen av historien…….

Karl på ti år er en habil fotballspiller, og han trener minst to dager i uken med laget sitt. De spiller kamper i sommerhalvåret, og reiser rundt på vintercuper i de kaldeste vinter og høstmånedene slik som mange unge håpefulle fotballspillere gjør.

Sara hun skal bli blogger, og mens Karl trener med ballen så øver hun seg på både hyppige klesskift autografskriving, og voksen gange med vrikkende hofter på rød løper i familiens stue. Sara hun trener sjelden på norsk skriftlig. Annet enn på skolen da, men der er hun til gjengjeld riktig god i både norsk og engelsk.

Begge søsknene drømmer begge om å tjene millioner i fremtiden på sine respektive aktiviteter, men hvem har egentlig størst sjans for å lykkes?

La oss starte med litt tall-lek. Det er cirka 300.000 bloggere i Norge, og cirka 364.000 aktive fotballspillere. De rundt 364.000 fotball-spillerne er igjen fordelt på 28.146 ulike lag, og der disse spiller og vinner sammen så taper bloggere helt på egenhånd.

Bloggerne er til gjengjeld fordelt på ulike plattformer, og er man heldig å være en av de som har kontrakt så kan man tjene penger hos Blogg.no eller United Bloggers, men tjener man millioner?

Hvor mange bloggere trener egentlig på å blogge? De spiller bare kamper de!

Av de største bloggerne i Norge så er det cirka tjue, tretti stykker som tjener penger (som man kan leve av) mens antallet profesjonelle fotballspillere i Norge er cirka 500.
Andelen som tjener millioner blant bloggerne begrenser seg til en håndfull, men tilsvarende for fotballspillerne er nærmere ti ganger så mange.

Med det sagt; Om du skal velge yrke basert på muligheten til å tjene millioner og gå på rød løper så skal du heller bli fotballspiller enn blogger. Om du fokuserer utelukkende på pengene og sannsynlighet for god lønn som andel av det totale antall som utøver yrket så skal du bli advokat, eller lege.

Fotball og blogging er fantastiske aktiviteter som fritidssysler, men glem ambisjonene om rask rikdom

10 av 10 advokater og leger får lønn mens tilsvarende for andelen av bloggere og fotballspillere utgjør promiller.

Bloggere og fotballspillere er ikke engang i nærheten, men om du er en av de 15/300.000 delene som lykkes så er alt mulig.

Ute i verden er det selvfølgelig enda større summer å tjene på både blogg og fotball, men blant både internasjonale fotballspillere og bloggere er nordmenn nærmest ikke-eksisterende.

Greit å vite før man hiver seg over et yrke som ikke gir annen tilgang på røde løpere enn via bi-jobben på Teppabo.

Lykke til!


Fotball-hue, og vi har jo alle en Mix Diskerud eller Martin Ødegard i magen.

Følg meg gjerne på min offentlige profil på Facebook her; https://www.facebook.com/kleivenkjellola 

www.kjellolakleiven.no

 

Så rik kan du bli på å lage «fake news»

Kjære lesere,

Mange av dere har spurt meg hvorfor falske nyheter er i ferd med å ta av som fenomen i sosiale-medier, og svaret er som det alltid er med svindel og uetiske aktiviteter av ymse slag. Penger! En svært aktiv skaper av falske nyheter fortalte nylig en rekke medier om gigantiske inntekter som følge av oppslag uten rot i virkeligheten. Han fortalte om månedlig inntekt på mellom 5.000 og 10.000 dollar for å skrive falske nyhetssaker som engasjerer folk flest.

En av de største sidene for falske nyheter kaller seg ABC News. Skremmende likt den virkelige siden ABC News.

Han er bare en skribent, og da snakker vi om toppen av isfjellet.

I mange av disse tilfellene er sakene rent oppspinn om kjente politikere eller personligheter og sakene er ikke snaue. Det siste året har vi kunnet lese at Johnny Depp og en rekke andre kjendiser som lever i beste velgående er døde. Vi har kunnet lese at en ledende FBI agent som etterforsket Hillary Clinton ble funnet drept (saken ble delt over 500.000 ganger på Facebook), og vi har kunnet lese at paven fra Vatikanet anbefaler amerikanere flest å stemme frem Trump (delt mer enn 100.000 ganger).

Nei, kjære godtfolk. Jeg er ikke et sekund i tvil om at dere alle forstår at slike saker i ni av ti tilfeller er falske men likevel klikker dere på linken som kan synes å være fra en mer eller mindre toverdig kilde.

Det hele blir nemlig litt som med personlighetstestene som mange av dere lar dere fristes til å trykke på i sosiale-medier. Bakmennene mobiliserer, og flørter med nysjerrigheten deres gjennom små agn av fristelse og belønningen er kunnskap basert på fri fantasi, men likevel så lar vi oss friste. Resultatet er at skribenten, nettstedet, annonse-nettverket og Facebook tjener penger.

Sidevisninger er nemlig god butikk for den som selger slik og med delinger i så store volum er det nærmest umulig å ikke bli rik. I tillegg kommer eventuell betaling for å publisere løgn som fremmer selskaper, politiske budskap eller annen bløff, og da kommer jo virkelig de store pengene til syne. Hvor er vel betalingsvilligheten større enn om man kan vippe et politisk valg eller senke eller øke verdien på en aksje? Vi snakker store penger.

Sett fra skribentens side er mye av trikset å få mennesker med mye følgere til å dele saken, og da gjerne også personer som har et navn som gir deling troverdighet. I Trump leiren var det eksempelvis flere av hans nærmeste som delte falske nyheter om både egen og konkurrerende presidentkandidat. Resultatet var at skribenten fikk et enormt løft i antall sidevisninger.

Det er nemlig på nett som i verden ellers. Meget god butikk å selge søppel til massene.

 

En hyllest til mormor


– Mer personlig enn dette blir jeg ikke
I 1987 var jeg ti år gammel, og det viktigste i livet var å spille fotball med gode venner på løkka. Med ballen klistret til føttene og den hvite Nordstrandsdrakten badet i grønske var livet topp, og sorgene var få.
Det er noe med unge gutter og leken med kula som frembringer en lykkefølelse som lite annet kan gi, og selv om jeg ikke hadde en pappa som delte min lidenskap for lærballen så hadde jeg en drøm.
Jeg hadde en drøm og et brennende ønske om at min mormor skulle få se meg spille en ekte fotballkamp på Nordstrands guttelag, men slik gikk det aldri.

Drømmen var at hun skulle se meg spille fotball, men mormor døde før hun kom så langt. Mormor døde av kreft i eggstokkene i 1987, og hun gjorde det bare to år etter at hun først fikk diagnosen. Da hun døde var hun bare 57 år gammel.
For en ti år gammel gutt som hadde hatt en trygg oppvekst i fredelige Norge var døden til «Mor» som jeg kalte henne en skikkelig kalddusj og et slag i fjeset. For barn vil aldri forstå døden og i hvert fall ikke når den rammer noen du har nær.

For meg ble «Mors» plutselige død, et sjokk som fulgte meg dag og natt. I søvne hadde jeg ofte jeg mareritt der jeg så ansiktet hennes gjennom isen mens jeg gikk på skøyter. Det var som om hun fløt etter skøytene mine som om hun var fanget av en magnet. Drømmen stoppet alltid vet at jeg våknet opp dryppende våt av svette. Det hjalp ikke å rope på Mor, hun var borte.
I perioden rett etter at hun døde ble jeg gjort oppmerksom gjennom skolen på at det fantes en kampanje som het Krafttak mot kreft.

Med button på jakka og bøsse i hånda ble jeg Krafttak mot kreft ambassadør og gikk fra hus til hus i nabolaget rundt Ljan Skole og samlet inn penger. Pengene vi samlet inn skulle jo redde noen andre sin mor, og slikt kunne man ikke si nei til.
I voksen alder har jeg som alle andre nordmenn opplevd kreft blant andre jeg har nær, og sykdommen tar fortsatt liv.

På samme måte som da jeg var barn har kreftforeningen fortsatt med å samle inn penger gjennom krafttak mot kreft. På samme måte kan du gå med bøsse for en god sak og du kan gjøre det for å hjelpe en mor, far, datter, eller sønn som trenger hjelp.
Om det gjør sitt til at noen andre får mulighet til å oppfylle sin drøm da vet jeg hva jeg skal under årets kampanje. Jeg skal gå med bøsse, og det med fotballen i beina.

Lite har forandret seg siden 1987 tross alt!

«Ja Kjell-Ola, kampanjen du deltok i for Mormor finnes fortsatt» – Fra møte med Anne Lise Ryel, Generalsekretær i kreftforeningen under årets Movember kampanje.

Årets kampanje finner du her; https://kreftforeningen.no/krafttakmotkreft/

Følg meg på Facebook her https://www.facebook.com/pages/Kjell-Ola-Kleiven/444642162330426

 

Om du lurer på hva jeg tjener

Om du lurer på hva jeg tjener da kan du bare spørre meg!

Kjære leser, tidligere var det fritt frem å søke på nett etter informasjon i skattelistene, uten at den du søkte etter fikk vite det, men i 2014 endret Stortinget reglene, og temmet delvis søkegalskapen blant folk flest. I morgen slippes listene for 2015 i sin nye form, og da er det jo på sin plass å spørre dere. Åpene eller lukkede skattelister?

Mitt svar er følgende;

«Den eneste gode grunnen til at skattelistene skulle ligget åpent ute i søkbar form for alle er at nabo-rapportering feier enkelte skattesnytere av beina. Det sørget jo tidligere janteloven for ved at naboer innrapportere naboen om inntekt ikke stemte med forbruk»

Tilbake til nåsituasjonen

«Skattesøk har i flere tilfeller utgjort en sikkerhetsrisiko for individer som er bemidlede, da de dukker opp som banditters neste offer via nett søk»

Endringen med loggførte søk er en bedring, men like fullt kunne «snoking i skattelistene» vært fullstendig unntatt offentlighet. Skatteunndragelser og svarte penger ved jantelovsporet er det eneste som skulle tilsi det motsatte, og da blir jo det hele litt bakstreversk.

Like fullt.

At Norge i mange tilfeller er et bakvendtland er det liten tvil om og noe av det merkeligste med vårt langstrakte land var at vi tidligere lot hvem som helst søke på likningen til venner og kjente på nettet uten logg mens vi ikke lot bankene få innsyn i nordmenns usikrede gjeld ved søknad om lån. Gjeldsregister for sikre og sikret gjeld er fortsatt ikke politisk korrekt nok til å bli en realitet i nasjonen, men skattelister med navngiving av søkere ved søk på din eller min inntekt er bedre enn det var.

Sagt med andre ord.

Gjeldsregister – Ja takk! Snokementalitet – Nei takk!

Jeg vil heller at banken skal vite med sikkerhet hva jeg har i gjeld enn at naboen, eller kollegaen skal vite hva jeg tjener eller har i formue, og grunnen er enkel. Det er liten tvil om at vi har en snokermentalitet her til lands som nå er delvis temmet. Fullt temmet blir den først om vi tar bort søkemuligheten helt.

La meg bli litt privat.

I ny og ne sjekker jeg hva som oftest søkes på i Google sammen med navnet mitt, og svaret er at en av de vanligste søkene sammen med navnet mitt er skatt. Altså i sammenhengen skattelisten som viser hva jeg har tjent tidligere år, og selv om listene ikke lenger ligger åpent søker altså folk fortsatt i Google ruta i håp om å finne inntekt, og formue til venner og kjente, eller fiender og ukjente.

Det kan de bare fortsette med for åpent på nettet finner du sørgelig lite.

Krav om identifikasjon av når man søker i skattelistene har satt en delvis stopper for nordmenns behov for å kikke hverandre i kortene, men er det egentlig slik at skattelistene burde være tilgjengelig for andre enn skattemyndighetene og en selv?

Jeg tviler og tar gjerne deres innspill på det hele. Trenger naboen, eks-kjæresten eller rivalen virkelig å vite hva du eller din samboer tjener? Ballen er deres!

WWW.KJELLOLAKLEIVEN.NO

Les også – Dette kan vise seg å være den største tabben i nyere norsk historie

Les også – Påkjørt og så skjedde det som ikke skulle skje

Les også – Ikke la dem ta livet av krona

Les også – Er vi så lettlurte på Facebook

Les også – Da jeg drakk mine siste dråper alkohol

Les også – Min best bevarte hemmelighet

Følg meg gjerne på min offentlige profil på Facebook her; MIN FACEBOOK!

www.kjellolakleiven.no

TAKK FOR BESØKET!

Tips til bloggen kan sendes til Kjell-Ola.kleiven@rignorge.no

Alt godt herfra og stay safe!

 

«Nordmenn låner seg til fant – men nå kommer hjelpen»

«Nye regler kan gjøre det enklere for mange»

I dag tidlig startet jeg dagen med en bedre frokost i vårsolen på Aker Brygge. I godt selskap med dagens papiraviser og , og det var den stadig mer opphetede situasjonen i gjeldsmarkedet som først og fremst fanget min oppmerksomhet. Det er nemlig urovekkende hvordan nordmenns usikrede gjeld som forbrukslån, og kredittkortbruk er i ferd med å skyte til himmels.

Nå kommer hjelpen

Tre departementer styrt av Frp holder mandag pressekonferanse om hvordan regjeringen skal få kontroll med den raskt økende forbruksgjelden, og det er ikke et sekund for tidlig. Den usikrede gjelden til Ola og Kari vokser stadig raskere enn før, og der stadig flere får betalingsproblemer så møter de aggressive utlåns instutisjoner som svar på allerede etablerte lån. Med andre ord; Flere betjener gammel forbruksgjeld med – ny gjeld.

Forbruksgjeld er usikret gjeld med effektive renter ofte mellom 10–30 prosent.

La meg dele litt av innholdet i det som nå presenteres fra politisk hold,

– Kredittkort og forbrukslån kan gi økonomisk frihet, men det er mange som opplever for aggressiv markedsføring, og for mange havner i en gjeldsfelle. Regjeringens tiltak vil bidra til at markedet fungerer bedre, sier finansminister Siv Jensen (Frp).

1 Forbudt å ikke oppgi hele gjelden på fakturaen hver måned

Fra og med i dag er det ikke lenger lov for kredittkortselskapene å oppgi annet enn hele den utestående gjelden på fakturaen når kredittkortgjelden faktureres en gang i måneden.

Det skjer etter at Finansdepartementet forskriftsfester at finansforetakene pålegges angi samlet utestående kreditt i beløpsfeltet ved fakturering av kredittkortgjeld. Fordi det er en forskriftsendring og ikke en lovendring, trenger det ingen ytterligere politisk behandling i Stortinget. Vanlig bransjepraksis har vært å fakturere et minimumsbeløp.

Resultatet at gjelden ofte vokser folk over ørene uten av de nødvendigvis skjønner hva som skjer.

2 Ny lov om gjeldsinformasjon

Finanstilsynet og andre ansvarlige myndigheter har fått stadig dypere rynker i pannen etter at forbruksgjelden steg med 10 prosent i 2015 og nye 15 prosent i 2016.

NRK meldte allerede i fjor høst at regjeringen vil innføre et gjeldsregister som gir bankene oversikt over folks totale gjeld.

Nordmenn har i dag en samlet forbruksgjeld på 90 milliarder kroner, og det er ikke uten grunn at svært mange nye aktører har begynt med utlån av penger mot liten eller ingen sikkerhet.

Men nå foreslår regjeringen å innføre en ny lov om gjeldsinformasjon, som skal gjøre at bankene i sanntid skal kunne få oversikt over hvor mye forbruksgjeld en person har fra før.

Uten en slik oversikt kan det være vanskelig for bankene å gjøre en korrekt kredittvurdering, og kunden får kanskje innvilget et større lån enn det som er forsvarlig.

– Den nye loven kan bidra til mer korrekte kredittvurderinger, slik at forbrukslån og annen kreditt ikke gis til personer som kan få problemer med tilbakebetalingen, sier forbrukerminister Solveig Horne (Frp).

3 Vil forby aggressiv markedsføring

Regjeringen kommer også med en ny forskrift om markedsføring av kreditt. Forskriften skal motvirke at folk havner i gjeldsfella etter å ha lånt penger med begge hender.

Den aggressive markedsføringen av forbruksgjeld skal nå til livs, mener regjeringen.

– Markedsføring av forbrukslån må skje på en ryddig måte. Regjeringen vil bidra til at færre presses til å ta opp usikret lån eller kreditt som kan bli en belastning resten av livet, sier justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen (Frp).

For egen del vil jeg legge til at det ved innføring av et eventuelt gjeldsregister må være et samlet register over nordmenns usikrede, og sikrede gjeld (eksempelvis i bolig) Først ved å samle all gjeld på et sted og oppdatere dette med jevn frekvens vil vi få et godt vern mot svindel, mislighold, og rent misbruk av kreditt-foretakenes tillit. Det er nemlig ingen menneskerett å kjøpe på kreditt. Ikke er det en menneskerett å handle med betaling senere heller. I gamle dager het det å handle på krita, og der gårsdagens «krita» hadde noe flaut og «pinlig» over seg så har dagens forbrukslån med alle sine gebyrer og rente blitt så diskre og lett tilgjengelig at de som først er på gjelds karusellen ikke får sukk for seg før ny gjeld er tatt opp.

Forslaget fra politikerne kommer i helt rett tid.

 

Gjør du dette blir du overvåket

Jeg ser at du brukte hele fem minutter på Kondomeriet i dag, og du avsluttet kjøpesenterturen med et toalett besøk.

 .– Ny sporingsteknologi kombinert med smart bruk av din Facebook-informasjon vil kunne synliggjøre din minste bevegelse.

Kjøpesentre, flyplasser og andre som tilbyr gratis Internett kan i virkeligheten kartlegge dine bevegelser, og din adferd.

Tenker du deg om før du logger på gratis nettverk?

Kombinerer du trådløs nett-tilgang på ditt lokale kjøpesenter med gratis wifi som benytter påloggingstjenesten fra fjesboka, så kan en tenkt overvåker følge ditt minste steg. La oss kalle overvåkeren for «Pål Pirat», og la han fortelle en kort historie.

«Jeg kan se at en dame som er bosatt i Oslo på 42, med 3 unger, og universitetsutdannelse bevege seg gjennom kjøpesenteret. Hun brukte 15 minutter inne på Binders, 10 minutter på apoteket og 25 minutter på Kondomeriet. Deretter benyttet hun seg av toalettet ved kjøpesenterets fellesområder før hun satte seg i bilen, og kjørte hjem».

To av butikkene fikk «likes» mens hun gikk mot bilen. I fremtiden vil man trolig kunne se hvilke hyller på Kondomeriet damen brukte lengst tid ved også.

Det kunne ha vært deg han fulgte.

Stadig flere velger å benytte Facebook pålogging fremfor opprettelse av nytt brukernavn, og passord ved bruk av felles nett. De slipper dermed raskere inn på det trådløse nettet, men samtidig utleverer de mer informasjon enn de forstår. Facebook vet i 2015 nærmest alt om deg, og denne informasjonen kan de utlevere til tredjepart.

Det samme gjelder når du liker og deler informasjon som butikker legger ut.

Tidligere sporet man en mobil og dens bevegelser med wlan eller bluetooth (det er slik blant annet Gardermoen regnet ut tiden det tok i sikkerhetskontrollen). Man trenger ikke være pålogget for å bli sporet, er wlanet på ser de deg, men logger du på så får de mer info. Der man før trengte flere sendere og motakere, gjør idag moderne utstyr at dette er både lettere og billigere.

Der man tidligere trengte flere sendere for å nøyaktig kunne spore deg har man idag moderne utstyr med flere antenner og smartere programvare som gjør jobben billigere, raskere og bedre.

Flere IT-selskaper har funnet ut at om man plasserer 32 antenner på et access-punkt, og sporer signalet du sender basestasjonen, så kan man spore deg uansett.

Så man tenker kanskje at man er trygg om man slår av wlanet og bluetooth, men bransjen har allerede tenkt på dette. Det testes idag teknologi som sporer signalene mobilen din sender til basestasjonen. Så da er eneste mulighet å legge mobilen hjemme eller slå den helt av.

I 2015 selger vi privatlivet for en neve glassperler og litt luft, og da er det flere enn storebror som kan se deg i det som du trodde var et privat øyeblikk.

Med dette i bakhodet er du kanskje mer skeptisk neste gang du logger på gratis nett.

Følg meg gjerne på min offentlige profil på Facebook her; https://www.facebook.com/kleivenkjellola 

www.kjellolakleiven.no

 

Dette så de ikke komme

Det er nok ikke så mange av mine nærmeste fra tidlig ungdom eller sen barndom som hadde trodd at jeg skulle ende opp med å gjennomføre flere hundre foredrag for større forsamlinger i voksen alder, men mennesket er i stadig utvikling og der jeg i mine yngre dager fant en usikkerhet i det å stå fremfor et publikum så finner jeg noen tiår senere en enorm trygghet og indre ro i det samme.

Når sant skal sies så føler jeg mer press ved det å skulle «mingle» etter selve foredraget enn jeg gjør ved å snakke fra scenen. Det er nemlig noe helt befriende ved det å stå på en scene. Jeg holder mikrofonen, styrer showet, kan rette spørsmål ut i salen, og leke med tematikk som jeg vet at jeg behersker.

Noe helt annet er det å skulle håndtere dialog med publikum i etterkant, eller tilbringe lange kvelder over middager der de fleste er ukjente. Mange ganger skulker jeg unna slike middager, og om jeg først går så er det gjerne med det jeg kaller «kleiven-masken» på. Det handler om å underholde med produktet slik at jeg slipper å vise så mye privat.

Da jeg nå nylig holdt foredrag for First Hotels ved deres hotell på Arlanda i Stockholm så var det første gang på lenge at jeg følte meg mer stresset på scenen enn jeg pleier. Ikke det at jeg tror det var merkbart men det var et nordisk publikum, som jeg allerede hadde blitt kjent med ved bankett-middagen deres kvelden i forveien.

Grunnen til at jeg hadde litt mer puls var at jeg gjennom denne bankett-middagen hadde blitt litt mer kjent med dem alle.

Jeg følte nærmest at jeg fikk ta del i en familie, og deres middag sammen, og det er sjeldent. Foredraget var dermed plutselig forandret fra å være en seanse for en sal full av ukjente til å være en kombinasjon av foredrag og multimedia show for mennesker jeg kjenner. En slags utvidet familie.

Like fullt fant jeg en slags glede og stolthet i å få gjøre Naive Norge for dem, og da jeg ved en tilfeldighet traff dem alle dagen etter ved avreise fra Arlanda så var det både rørende og motiverende at de fortsatt hadde spørsmål, og funderinger rundt nordmenns forhold til risiko.

Et mål var oppnådd. Jeg hadde fått dem til å tenke utenfor boksen, og plutselig stilte de spørsmål ved etablerte sannheter.

Det er det foredraget Naive Norge egentlig handler om.

Les mer om Naive Norge her