Ja blir til ja

Om du ikke vil, og til og med nekter eller ikke gidder….da kan vi ha et problem!

Kjære lesere, nå skal jeg dele noe med dere som jeg finner grenseløst provoserende, og det handler vel så mye om ordbruken, som betydningen i seg selv.

Fra jeg var liten har min mor alltid sagt at jeg er en av de få som kan be «Folk om å dra til helvete, og de gleder seg til turen». Hun har sagt at snakketøyet mitt kan løse det meste her i verden, men en ting har jeg aldri klart å snakke til forandring. Jeg snakker selvfølgelig om folk som ikke vil, og da mener jeg noe som helst.

Å ikke ville noen ting – Det handler om holdninger med negativt fortegn.

Her til lands har disse «vil ikke folka» nærmest skapt sin egen religion, og der de fleste av oss vet at man må ville for å få det til, så er villikerne hellig overbevist om at deres avventende og tilbakelente holdning sparer dem for trøbbel, og holder dem langt unna mulig fare. Disse skeptikerne lever av å bremse. De lener seg godt tilbake, og legger armene i kryss før de blåser et barskt «vil ikke» ut mellom leppene.

For meg er disse folka som ikke vil noen ting en så stor provokasjon at jeg ikke orker å snakke dem til å endre standpunkt – og der det å ville og ha en vilje for meg er synonymt med både fremskritt, og suksess så innser jeg at  min «ja» religion har fått en verdig motstander i religionen til alle de som ikke vil.

Vil ikke foreldre får vil ikke barn.

Min tålmodighet er aldri mindre enn med folk som ikke vil verken fugl eller fisk . Det blir nesten som fanatikere av ulike religioner. De er hellig overbevist om at det å gå i vranglås, bremse eller spre «vil ikker» gir dem et bekymringsfritt liv.

Hvorfor ville i dag når du kan si vil-ikke til i morgen?

Det er nærmest som tro-samfunn dette med å svare ja til livet, eller «blåse ut en vil ikke ikke». Det er også nærmest sikkert at en som ikke vil om den blir litt pushet raskt ender opp med å ty til religionens sterkeste ord som er «jeg nekter». La meg gi deg et godt eksempel, «Per burde ikke du komme deg på jobb?» «Nei, jeg vil ikke» «Seriøst, skjerp deg» «Jeg nekter» .

«Jeg vil ikke på trening» «Jeg vil ikke ha mat» «Jeg vil ikke gå til jobben» «Jeg vil ikke sykle» «Jeg vil i alle fall ikke dele med deg»

Et annet godt eksempel kunne vært fra en samtale i dag tidlig der en hel bedrift stoppet opp fordi en ansatt på en av stam-kafeene mine ikke «ville» gjøre jobben sin, og da kan man jo spørre seg hvordan kafee-eieren taklet det utover dagen. En ansatt på kafe som ikke vil stå i kassa kan neppe regnes som en fullverdig ansatt.

Tilbake til det å ville, eller ikke ville om du vil.

Da jeg var barn ble jeg fortalt av min morfar at det å få tilbud om noe som regel fører til noe positivt. Det å takke ja til eventyr, arbeidsoppgaver, prosjekter, invitasjoner  og annet fører som regel til opplevelser, og det å svare ja gir som regel også ja i retur. Nei-folk, får ofte nei, men det skjønner de ikke. De er for opptatt av å si nei, eller «vil ikke» til å innse at minus og minus gir pluss kun i matematikken. I den virkelige verden der er det positivt fortegn som styrer, og det gjelder det meste i livet. Enten vi snakker jobb kjærlighet, eller annet som måtte skje med oss mennesker.

De gangene i livet da jeg føler meg heldig som får gjøre ulike prosjekter i hverdagen så tror jeg det handler om at jeg er villig til å gi det meste en sjanse. Om da bare tiden strekker til.

Det er nemlig noe selv vi ja-folk må ta innover oss. Når ja fra oss, blir til ja fra omgivelsene våre så kommer vi raskt over i prioriteringsfasen. Det  er i seg selv et skikkelig luksusproblem, eller privilegium om du vil, og det å kunne velge er aldri å forakte. Spesielt ikke om du vet å takke nei til det som ikke blir valgt med noe annet enn «vil ikke».

«Kanskje en annen gang» er jo et så mye bedre svar og da holder du til og med døren åpen for å bli spurt igjen.

 

Har vi grunn til å frykte terror i Norge på nasjonaldagen – 17mai?

Jeg opplever at stadig flere blant venner og kjente er skeptiske til å delta på årets nasjonaldagsfeiring i hovedstaden – de frykter rett og slett for terror.

De siste dagene har jeg fått flere spørsmål fra lesere av KleivenBlogg som spør meg hva jeg tenker om terrorfrykt, og terrortrussel opp mot årets 17 mai feiring. La meg bruke noen linjer på å forklare hvordan jeg ser saken.

Der hendelser som Stockholm-angrepet for kort tid siden var nærmest umulig å stoppe eller forutse på grunn av kombinasjonen av overraskelsesmoment og bruk av en bil som et våpen så har vi i tiden fremover en rekke datoer som peker seg mer ut som mulige mål for de med skumle hensikter. I mai er det flere høytidsdager og merkedager. Disse kan være typiske mål for terrorister da terrorister ofte liker å knytte aktiviteter opp mot symbolske dager, og datoer. IS skal jo også være kjent for å oppfordre til angrep på merkedager.

Når PST oppjusterer trusselnivået, så sier jo også det mye at den kommende perioden kan være mer utsatt enn andre, og det er her jeg mener at Politiet, og andre med spesielt ansvar for sikkerheten på disse dagene må tenke praktisk i forhold til risiko.

Hendelsen i Stockholm viste med all sin enkelthet at et kjøretøy kombinert med sprengstoff er en farlig kombinasjon. I Stockholm gikk heldigvis ikke sprengstoffet i bilen av, men bilen i seg selv gjorde stor skade. For 17-mai vil det dermed være essensielt å styre eller blokke all trafikk bort fra områdene der barnetoget går. Biltrafikk bør rett og slett holdes langt unna ruta, og Oslo-sentrum i år. Dette gjelder også sidegater som fører inn til selve toget.

Når det gjelder frykt for sprengstoff og lignende så vil man aldri kunne sikre seg 100% mot individer som ønsker å lage faenskap, men en god start er synlig Politi i gatene og ekstra beredskap. I tillegg bør mistenkelig adferd observert av publikum adresseres og meldes til Politiet.

Flere lesere av bloggen spør meg om jeg ville unnlat å ta barna til toget i år, og mitt svar er følgende; Jeg nekter å la frykt styre mitt liv eller mine handlinger, men jeg vil kanskje i større grad enn tidligere år sørge for å være tett på barna. Om noe først skulle skje vil jeg som forelder være i nærheten, og der sannsynligheten for at noen faktisk skulle skje er liten (Selv om den er større enn vanlig), så vil jeg likevel vite at jeg gjør det jeg kan for mine nærmeste ved en eventuell hendelse.

PST holdt for litt tid siden en pressekonferanse i forbindelse med funn av en sprengladning på Grønland i Oslo lørdag kveld og i lys av angrepet i Stockholm . Politiet i landets største byer og ved Oslo lufthavn Gardermoen har midlertidig bevæpnet seg etter angrepet i den svenske hovedstaden. Politiet har også økt tilstedeværelsen i de største byene. Dette er gode tiltak, og når det kommer til stykket må vi som borgere av nasjonen Norge sørge for å ha nødvendig tillit til Politi, og andre ansvarlige.

Utover dette kan vi ikke gjøre annet enn å sørge for å stemme på de politiske partiene som vet å adressere sikkerhet som satsningsområde. I årene fremover må vi nemlig kunne regne med at terrorisme som vi har sett i Europa de siste årene blir stadig vanligere, og da må norsk Politi få langt mer midler og ressurser enn de har i dag.

Alternativet er selvutslettende, eller naivt om du vil. La oss drepe uttrykket Naive Norge ved å vise at vi som nasjon tar sikkerhet på alvor.

Om noe først skulle oppstå så kan følgende være greit å huske;

  1. Trekk unna lyd og den eventuelle hendelsen – ikke mot den
  2. Kom deg raskt unna,
  3. Rapporter det du har sett, hørt eller observert til myndighetene

Dette er en artikkel jeg virkelig kan anbefale om temaet.

Stay safe!

 

15 tips til kvinner og menn som vil opp og frem i verden

– Det finnes ikke motgift mot et oppriktig og genuint smil

Da jeg var liten fikk jeg en huskeliste av min morfar som han mente at alle med ryggrad og press i buksen burde ha med seg i livet. Listen skulle ifølge han gi et godt fundament for et godt liv, og merk deg mine ord. Listen har i mange tilfeller gjort meg i stand til å tenke rett når det er fristende å kutte hjørner eller tenke feil. jeg har oppdatert listen for dere alle til 2017 standard.

Dere får den her:

  1. Gi komplimenter.
  2. Hils på folk i heisen, og det gjelder selv om du ikke kjenner dem.
  3. Hvis du ikke kan si noe til noen «ansikt til ansikt», da skal du ikke si det i sosiale-medier.
  4. Still spørsmål og lytt til svaret. Det verste som finnes er folk som avbryter svar på et spørsmål de nettopp selv har stilt,
  5. Slutt å sutre eller klage på alle rundt deg. Verden er ikke perfekt, og det er ikke du eller jeg heller.
  6. Ikke svar på telefonen på buss, eller trikk. Må du først svare så gjør det kort. Det er ingenting verre enn å ufrivillig måtte lytte til andres telefonsamtaler.
  7. Tilby deg alltid å betale om du er til lunsj eller middag. Er du på «date» så skal du i alle fall ikke sitte å vente på at motparten trekker frem kortet. Kan du ikke betale alt, så tilby i alle fall å betale din andel.
  8. Låner du penger av noen så betal tilbake umiddelbart.
  9. Bruk innestemme ute, og la utestemmen forbli utendørs.
  10. Møt opp i tid. Det å ikke kunne klokka er en lite sjarmerende egenskap hos et voksent menneske.
  11. Det burde være unødvendig å si, men dårlig hygiene er rett og slett drepen. Enten det gjelder karriere, kjæreste eller andre som du omgir deg med.
  12. Den beste måten å aldri få komplimenter er overdreven selvskryt.
  13. Du behøver ikke fortelle oss at du trener hver dag. Er det tilfellet så kan vi trolig se det.
  14. Kle deg for anledningen, og ikke som en påfugl
  15. Smil – det finnes ikke motgift mot et oppriktig og genuint smil.

Om du ikke skulle ha fått nok med de første 15, så vil jeg for egen regning legge til et bonus punkt for 2017. Om du har en samtale med noen så legg bort mobilen. Du tror kanskje at du multi-tasker men i praksis er du respektløs. Signaleffekten din er nemlig at telefonen din er viktigere enn den du snakker med.

Med ønske om en strålende torsdag til dere alle!

ererr
 

Slik takler jeg stresset, og holder meg i form

Jeg har aldri hatt ambisjoner om å være noe livsstils-orakel eller helseguru, men den siste tiden har jeg fått en del spørsmål fra lesere som spør hvordan jeg holder meg i form, og da tenkte jeg å dele noen ord om nettopp dette.

– Jeg kaller det på den sunne siden av kaos.

De siste årene har jeg tatt noen bevisste helsevalg av det slaget som alle kan klare. Du vet slike valg som passer inn i hverdagen til en familiemann med mange reisedøgn og en stressende jobb. Slike valg som gjør nattesøvnen litt bedre, og overskuddet litt mer samlet når jeg trenger det.

For meg handler det ikke om å velge bort de tingene i livet som jeg setter pris på, men å sortere bort de unotene som gir lite glede til fordel for en renere, og sunnere livsstil.

De er de enkle valgene satt i system. Skjønner du hva jeg mener?

For å forklare litt bedre skal jeg gi dere et eksempel;

Tidligere i dag spiste jeg lunsj som jeg så ofte gjør på favorittrestauranten i nabolaget.  Jeg spiste en biffsandwich med rent kjøtt og litt grovt brød til, mens jeg valgte en kaffe og en farris som drikke. Kaffe er en av mine laster, og jeg ville ikke byttet bort denne mot noe som helst. For meg er den nemlig i kategori «må ha».

Farris er for meg det nærmeste jeg kan komme «brus», og selv for en tidligere Cokakoliker er Farris såpass oppfriskende at det føles som et godt alternativ til vanlig vann.

Da er det litt lettere å gi slipp på brus.

Når det gjelder tilbehøret til maten så dropper jeg nesten alltid fetende sauser, og lyst brød. Pasta er en bonus iblant mens dessert er noen jeg unner meg en gang i uka eller to. Den fristende burgeren på nabo-restauranten den går sjelden ned på høykant fordi jeg vet at alt tilbehøret gjør meg både overmett og trøtt.

En burger i ny og ne er forresten helt greit så lenge man beveger kroppen i etterkant.

Når det gjelder fysisk aktivitet så har jeg alltid elsket dette, og derfor er et av de enkleste valgene i hverdagen å gå så mye som mulig.  Jeg går til jobb, går til møter og går til trening.

Det å gå er nemlig gull for en kropp som sitter altfor mye på kontor.

Når det gjelder trening så forsøker jeg å gjøre økter så ofte som mulig, og selv om disse ikke alltid blir så lange så forsøker jeg gjøre en innsats hver dag. Treningen behøver ikke være så omfattende, men den må gå i kategori en innsats. Med innsats så regnes en tur på gymmet, i svømmehallen eller ut på sykkel eller rulleskøyter.

Hovedgrunnen til at jeg trener er for å få sove. Med et slitent hode må jeg slite ut kroppen før jeg kan få god søvn. Alt man får på kjøpet er en bonus.

Tre til fem ganger i uka er greit med trening, alt over er bra og mindre er en skam.

Målet med de grepene jeg har gjort er rett og slett å opprettholde den fysiske formen jeg har, og selv om ribben sikkert kunne vært satt både høyere og treningen kunne vært hardere så konstaterer jeg at de bevisste endringene har gjort at jeg er i bedre form når jeg nå snart passerer førti enn den var da jeg passerte tretti.

Her er topp 10 listen med bevisste valg som jeg tok for å holde formen for noen år tilbake;

  1. Velger så ofte som mulig å spise ren mat som kylling, biff eller tunfisk med salat og tilbehør
  2. Dropper alkohol
  3. Går så mye som mulig.
  4. Forsøker å trene litt hver dag
  5. Har droppet brus
  6. Forsøker å velge økologisk mat så ofte som mulig.
  7. Spiser heller oftere enn å spise for store måltider
  8. Har alltid med meg nøtter eller annen nød proviant på reise, og når dagene blir lange.
  9. Velger mer proteinrik mat
  10. Spiser heller frukt og grønnsaker enn ren godis om søtsuget kommer.

Forhåpentligvis kan topp 10 listen holde meg i form til jeg passerer 50 også:)

Følg meg gjerne på min offentlige profil på Facebook her; MIN FACEBOOK!

www.kjellolakleiven.no

TAKK FOR BESØKET!

Tips til bloggen kan sendes til Kjell-Ola.kleiven@rignorge.no

Alt godt herfra og stay safe!

 

De får pengene og du får gjelda

Sleipere enn dette blir man ikke – de får pengene og du får gjelda!

«Jeg kom til å taste feil kontonummer da jeg skulle gjøre en overføring. Pengene skal dermed ha havnet på din konto, og jeg hadde satt pris på om du kunne tilbakeføre disse til kontonummer xxxx.xx.xxx.xx. Overføringen er på 150.000 og du finner den i nettbanken din datert den 18.01. Takk for at du tilbakefører»

 Slik starter svindelen som blomstrer for skumle bakmenn i disse dager. Med trygg telefonrøst og et stemmeleie som vitner om selvsikkerhet ringer svindlere rundt og ber deg tilbakeføre penger som dessverre har havnet på din konto ved et uhell.

Problemet er bare at svindleren har lånt opp pengene i ditt navn kun få dager tidligere og fullføring av svindelen er din videreføring av pengene. Om du gjør som du blir bedt om vil svindleren bli sittende igjen med pengene, og du med en gjeld på 150.000 kroner.

Det hele er en sofistikert form for ID svindel.

Flere av de som har blitt utsatt for denne formen for svindel er eldre og uføre, som gjerne er mindre kritiske til en oppringning fra en veltalende person som bare skal rette opp en feiltasting.

 «Vi har jo alle opplevd å taste feil kontonummer»

«Det er enda godt det finnes ærlige mennesker avslutter svindleren», før han legger på. Ja vi er jo ærlige vi nordmenn tenker vi der og da men få dager senere får vi vite at svindleren ikke er like ærlig.

Han har rett og slett lurt oss.

Tips for å gjøre deg vanskeligere for ID tyven: 

1.Sørge for å ha lås på postkassen. Det enkleste stedet å finne sensitiv informasjon om deg er nettopp der.

2.Sørg for å makulere senitiv informasjon før den går i søpla.

3.Vær kritisk ved bruk av sosiale medier og hva du deler i disse. De er gull verdt for ID tyver!

4.Overfør aldri penger basert på henvendelser fra fremmede uten å sjekke med banken

5.Om du ikke mottar post på flere dager kan en telefon til Posten være på sin plass. ID tyver er kjent for å omadressere posten når de angriper et offer. Gjenpartsbrev og annet vil da gå til tyven og hans postboks og ikke til deg.

Et søk på «kjøp av falsk id» på google er alt som skal til for at skurken skal kunne kjøpe et førerkort med sitt bilde og ditt navn.

Om du er ferdig belånt, og ikke ønsker å opprette ytterligere lån eller kreditter da kan du legge inn en frivillig kredittsperre hos kredittopplysningsselskapene Bisnode og Experian. En slik sperre kan sikre deg mot uønsket kredittopptak i ditt navn.

Ikke bli hans eller hennes neste offer.

Har du tips til bloggen, eller har du selv blitt utsatt for denne svindelformen? Send en mail til post@kjellolakleiven.no

 

Med hjertet utenpå skjorta

«Det gjør vondt å by på fullstendig åpenhet, men det gjør godt å se responsen fra alle som har omfavnet innlegget – Den indre krigen»

Den skrekk blandede fryden som opplevelsen av å ha publisert blogginnlegget «Den indre krigen – kampen ingen snakker om» sist uke var ikke mange sekundene gammel før de første mailene begynte å lande i innboksen, og slik har det bare fortsatt.

Blogginnlegget som ble skrevet i et øyeblikk der jeg bestemte meg for å legge hjertet utenpå skjorta har fått ekstremt mange reaksjoner, og med dem forsvant frykten for offentlig latterliggjøring. Så langt er bloggen likt eller delt av rundt 1000 mennesker på Facebook. Det kan dermed synes som om temaet «ensomhet» er mer aktuelt enn jeg kanskje forsto da jeg først skrev innlegget. Dette bekreftes også av alle mailene fra andre som opplever det samme på ulike sett og i ulike former.

Så langt har jeg ikke fått lest alle mailene som har kommet men jeg skal forsøke å få gått gjennom disse over de neste dagene.

Da jeg først banket ut teksten så gikk jeg noen runder med meg selv – Jeg vurderte rett og slett å slette teksten. Fordi den kanskje var for personlig eller for snever for en blogg som etterhvert har blitt ganske bred i sitt nedslagsfelt. Når jeg valgte å ikke slette den så var det fordi jeg tenkte at den kanskje kunne gjøre en forskjell.

Det er derfor utrolig gledelig at flere av dere finner trøst, inspirasjon og nye krefter i innlegget.

En av dere skrev følgende: «Det er godt å se at den populære gutten også kan føle på smaken av ensomhet». En annen skrev det slik; «Jeg finner nye krefter i at noen med en stemme som høres beskriver det jeg føler»

Begge kommentarene over gav meg en tåre eller to i øyekroken, og jeg er evig takknemlig for at så mange bryr seg om å lese, eller kommentere på KleivenBlogg. Bloggen er etterhvert et sammensurium av mye som passerer gjennom hjerte og hjernen min, og jeg er stolt over at så mange stopper innom i løpet av en uke.

Det er nemlig dere som skaper den interaktiviteten som gjør bloggen til en av Norges mest leste blogger for voksne.

Takk for at dere bruker tid på å stoppe innom bloggen min. Det setter jeg utrolig pris på!

Alt godt fra meg.

Har du tips til bloggen? Send gjerne tipsene til post@kjellolakleiven.no

 

«Vi vet at du du har kjøpt sex – betal eller så….»

Topp 5 tips om du blir forsøkt utpresset – Påskekrim fra virkeligheten – Utpressings-boom treffer nordmenn nå!

«De færreste av de som mottar trusselbrev i disse dager har gjort noe galt. Likevel vurderer mange å betale»

Aldri har jeg fått flere henvendelser fra blogglesere som trenger hjelp grunnet trusler og direkte utpressing enn de siste ukene. De som tar kontakt frykter for familiefreden selv om truslene i de fleste tilfeller er masse-produserte brev sendt til personer i en alder og posisjon som gjør at betalingsvilligheten er høy.

De fleste av de som får disse brevene har aldri kjøpt sex. De har aldri gjort noe annet galt heller men frykt gjør likevel at de betaler. Forstå det den som kan!

De siste ukene har mailboksen min på Risk Information Group (RIG) fylt seg med henvendelser fra blogglesere av en ensartet type, og vi snakker da om utpressing. I all hovedsak forekommer utpressingen i to ulike former som igjen kan plasseres i underkategorier.

Den første formen handler om utpressing der sexuell omgang utenfor forhold kan, eller skal ha forekommet, og som en reaksjon på denne så trues offeret  med fire ulike represalier om betaling ikke skjer. Disse fire er juling, deling av film og bilder i sosiale-medier, offentliggjøring i nasjonale medier eller direkte henvendelser til utpressings offerets ektefelle.

Det som kjennetegner ofrene er at de gjerne i løpet av livet «skal ha» vært ute og truffet det motsatte kjønn på et av landets utesteder med påfølgende hygge hvor resultatet er at dette blir brukt i nevnte trusler. Andre blir beskyldt for å ha kjøpt eskorte-tjenester.

Det geniale ved utpressingsbrevene som nå sirkulerer er at de skremmer vettet av alle. Inkludert de som ikke har gjort noe galt. Selv de er redd for å miste familien sin som følge av en mulig video, eller et bilde som ikke finnes.

Både menn og kvinner har mottatt slike brev.

Den andre formen for utpressing som nå flere varsler om å være utsatt for er direkte trusler som følge av aktivitet på nettet. Aktivitet som da gjerne brukes mot personen som har eller kan ha utført denne og også i dette tilfellet er ofret satt sjakk matt fordi det selv har gjort noe som det ikke ønsker skal komme ut. I frykt for at dette kommer ut betaler mange.

Motivet til de som står bak er i begge tilfellene penger, og og det er uten tvil slik at disse anser sannsynligheten for betaling ganske stor fordi offeret frykter noe som kan snu livet dens på hodet. I disse tilfellene er også betalingsvilligheten ekstremt høy, og der fem av fem henvendelser har ønsket å betale så sier jeg alltid at det å betale utpressere aldri skal forekomme. Det er i praksis å gi bandittene en velfungerende forretningsmodell, og det er det siste du vil.

I tillegg er en avtale med en kjeltring like lite verdt som det å ikke ha en avtale. Sagt med andre ord så skal man ikke  betale noen som truer uansett hva de måtte true med.

Topp 5 fem op du er utsatt for utpressing:

  1. Finn ut om de faktisk har det de utgir seg for å ha. De fleste slike tilfeller er sendt ut i volum, og spiller utelukkende på frykt. Be om å se en kopi om de truer med offentliggjøring av film, bilder etc
  2. Betal aldri. Da har du kun oppnådd å gi dem en forretningsmodell, og du har ingen garantier for at du ikke får nye trusler.
  3. Dokumenter all dialog og søk råd hos noen som kan bistå med å forstå om det handler om tomme trusler, eller om det faktisk er en risiko
  4. Politianmeld om truslene er reelle
  5. Gjør aldri noe med slike trusler om du ikke har hvilepuls – det er det å handle i affekt som gir disse bandittligaene en forretningsmodell.
 

Sjefen fra helvete

Den beste «sjefen» jeg har hatt, og sjefen fra helvete

«Kan ikke du ta litt mindre plass Kleiven. Det var ordene til sjefen fra helvete»

Det var en av dere lesere som ba meg definere en god sjef sist uke, og slik har det seg at jeg sitter her og klør meg i søndags-skjegget (todagers pluss) mens jeg forsøker å tenke gjennom de ulike sjefene, eller lederne som jeg har hatt opp gjennom årene. 

En av mine første sjefene, eller ledere om du vil da jeg kom ut fra skolen het Roger, og Roger han hadde et godt ordspråk. «Du velger ikke en jobb – du velger en sjef». Jeg har ved flere anledninger hatt dette i bakhodet ved valg av jobb, og der sjefen har virket feil for meg, og den personen jeg er så har jeg styrt unna.

For meg har en god sjef alltid vært en som ikke ser min eventuelle suksess som en trussel men som en verdi. En som vet å gi klapp på skulderen når ting går bra, og enda flere klapp på skulderen når vi jobber i motbakke.

En god sjef er også den som er flink til å dellegere ansvar, og gi de ansatte lov til å prøve på det som kan virke umulig. En god sjef stiller seg alltid med troppene, og tar ansvar i både gode og dårlige tider.

En god sjef for meg detaljstyrer ikke, men lar meg gjøre mitt mens jeg måles mot en plan som vi sammen har lagt. Eller en plan som jeg har lagt men sjefen har godkjent. For meg er en god sjef en jeg har respekt for. En som innser at mennesker er ulike, og som en fotballklubb har spillere med ulik spisskompetanse, så har en bedrift det samme. Min spisskompetanse skal sjefen gjøre det beste med å utvikle. Det skal ha med din også.

Mitt livs dårligste sjef kommenterte en gang at jeg måtte ta litt mindre plass i bedriften. Der og da visste jeg at arbeidsforholdet snart var over. Jeg tok et valg, og sluttet.

Det å ta litt plass og spre det gode budskap har alltid vært en av mine styrker. Om jeg ikke får bruke mine styrker på jobb da er jeg på feil arbeidsplass. Det gjelder de fleste av oss.

Når jeg i dag skal ansette folk på min arbeidsplass  RIG så ser jeg etter folk som er flinkere, raskere, smartere og bedre på utfyllende område av vår virksomhet enn hva jeg selv er. Jeg trenger ikke en bedrift full av Kleiven-kloninger. Jeg trenger en bedrift som er rustet for å takle alt, og da må ulike typer på plass. Ulike typer som alle får skinne på sine områder.

Min forretningspartner er et perfekt eksempel på nettopp dette. Han har som meg bedriftens mål, og strategi i pannen men han jobber mot målet på et annet sett enn jeg gjør. Vi utfyller hverandre. I praksis betyr det at jeg kan være mindre «sjef», og er en leder.

Når sant skal sies så har jeg aldri likt ordet sjef. Det høres sjefete ut. Jeg har aldri villet sjefe. Jeg vil lede, og derfor har jeg alltid valgt ledere som også tenker slik når jeg skal velge sjef.

Bedre grunnmur for suksess det får du nemlig ikke.

 

De vil ta livet av krona

De skulle ta livet av kontantøkonomien i anti-hvitvaskingsarbeidet navn, men kan effekten av tiltakene bli en helt annen?

De siste årene har kampen mot kontanter vært en viktig brikke i puslespillet som lyder navnet anti-hvitvasking, og mange tiltak har vært satt i produksjon av banker og andre for å fange opp misbruk av kontanter som middel for kriminelle miljøer. Tiltak som «Varsel», eller rødt flagg ved store kontant innskudd og uttak har vært en norm for de fleste banker. I tillegg har flere finansinstitusjoner langt på vei blitt kontantfri, og dermed også ransfrie. I alle fall er det dette reklamen som selger det kontant løse samfunnet selger oss.

Alternativet til kontantøkonomien og dens sedler, og kronestykker er den digitale hverdagen som vi alle er en del av. Penger som før kunne kjennes på og klemmes på er for lengst erstattet av den digitale nettbank-saldoen som minner mer om poengsummen i et dataspill enn om hard-valuta.

Vi kaller det ubeskjedent for moderne økonomi og resultatet er at det knapt nok finnes bankfilialer, eller bankkontorer som kan utstyre oss med kroner og øre i sin fysiske form.

Trenger vi egentlig kontanter i 2017?

Nye systemer for overføring av digitale-penger er stadig på innmarsj og selv aktører som har laget sine egne former for valuta er i ekstrem vekst enten de heter Bitcoins eller Cybercash. De nye betalingssystemene er smidige, og raske. I tillegg kan alle overføringer dokumenteres, og overvåkes. Alt er dermed lagt til rette for at myndighetene, og bankene i større grad skal ha kontroll på pengene våre.

Digital valuta er skreddersydd for overvåkning eller frysing av midler – akt med forsiktighet

Når kampen mot anti-hvitvasking fortsatt skjer med kontanter som den ultimate fienden så oppfatter jeg dette som Don Qujotes kamp mot vindmøller. Kriminelle er langt på vei for smarte til å benytte seg av «cash» i 2015, og den lille andelen som fortsatt «hvitvasker» ved bruk av kontanter er som en dinosaur, å regne. Når bankene etter hvert kun forholder seg til dine og min «poengsum», eller saldo på nett som fasit status for vår privatøkonomi så er dette greit, men hva skjer om en krise oppstår?

Da den finansielle krisen slo ned med full kraft i Hellas var folks reaksjon umiddelbart å ta ut alle sparepengene fra banken. Kontantbeholdning i puta, eller under madrassen var plutselig det eneste trygge, og folk flest fryktet med god grunn at deres sparepenger skulle forsvinne i dragsuget ved en total bank-kollaps. De samme menneskene som tidligere hadde «elsket» digitale løsninger og nett-penger fant seg i fri-limbo med banken.

For den greske sentralbanken ble svaret på all tømmingen av kontoer å vurdere innføring av en rendyrket digital valuta. Det er nemlig en kjentsak at folk ikke kan tømme kontoen, eller plassere penger i hodeputa om pengene bare er luft på en nettside.

Med det sagt. Muligheten til å benytte seg av kontanter er en trygghet for deg og meg. Spesielt ved tanke på økonomisk krise, eller total kollaps for de digitale systemene som vi baserer hele vår hverdag på.

La oss sikkerstille at vi beholder en sunn og frisk norsk krone, og da mener jeg også i mynt og papir.

Stikkordet er frihet!

Selv om jeg ikke kan huske sist jeg hadde en neve sedler i hånda, eller klirrende mynt i lomma så ønsker jeg muligheten til å kjenne på følelsen om jeg skulle ha behovet. Det handler om trygghet, frihet og følelsen av å leve. Når det gjelder kampen mot kriminelle miljøer, hvitvasking og annen faenskap så er det en kjensgjerning at disse langt på vei behersker bruk av digitale valuter og betalingsmidler bedre enn oss alle. Kampen mot mafia-økonomien bør, og skal dermed også skje på nett.

Med det unnagjort kan vi andre få beholde de kapital-romantiske historiene om hvordan vi tjente våre første kroner, og vi kan fortsatt få kjenne på følelsen som vi hadde da vi holdt mynten mellom fingrene for første gang.

La oss være ærlig

Det er nemlig noe helt spesielt med kroner, og øre i sin fysiske form. I tillegg vet vi alle at det er mye bedre med en femkroning i bukselomma enn løfter om penger ved ukeslutt.


Dette innlegget har også stått i Risk Management magasinet som følger Finansavisen.

Utgiver; Mediaplanet

Alt godt herfra

 

Den indre krigen jeg sloss – kampen ingen snakker om!

Folk sloss kriger hver eneste dag, og mine kriger er ikke noe annerledes enn alle andres. Det er likevel en av mine egne kriger jeg skal fortelle om nå, og grunnen er den samme som da jeg skrev innlegget «Min best bevarte hemmelighet»  for noen år tilbake. Bakgrunnen for dette blogginnlegget er at jeg vil fortelle min opplevelse med en personlig utfordring, og sette fokus på noe som muligens andre også føler, men ikke nødvendigvis tørr, eller vil snakke om. Jeg vil  med dette innlegget forsøke å dele og jeg vil gjøre det uten å rulle i selvmedlidenhet eller klandre noen som helst. Krigen er min, og jeg takler den på mitt sett. Andres kriger kan være både verre, og større. Jeg deler bare min!

Hele mitt voksne liv har jeg slitt med en indre ensomhet, og selv om jeg alltid er omgitt med mennesker, venner, i perioder kjærester, og familie så føler jeg meg mye ensom. Jeg kan føle meg ensom i sosiale lag, på fest eller når jeg skal slappe av alene hjemme. Ensomheten kan være altoppslukende eller bare litt tyngende. Den kan også være en venn som forteller meg at jeg må hvile eller sove ut. Spesielt etter lange perioder med mye jobb kommer ensomheten snikende.

Den ensomheten som jeg føler skyldes ikke mangel på venner, eller mennesker å være sammen med. Den kommer fra et indre sted, og den kommer som regel når jeg minst venter det.

Ensomheten som treffer meg er ofte enda mer til stede i store sosiale lag enn noe annet sted, og den kan slå hardt som en knyttneve i fantom-fart, eller som et indre karatespark som tvinger en i kne.

Den kan gjøre vondt, men jeg kjenner den så godt at den også har blitt endel av meg. Nærmest som en venn!

Det finnes likevel triks som tvinger den i kne før den slår meg ut, og det vil jeg dele nå.

Etterhvert har jeg funnet en slags medisin, og den medisinen er den jeg benytter mens jeg skriver dette innlegget. Jeg sitter på en av favorittrestaurantene mine, og skriver blogg mens folk hygger seg, eller jobber rundt meg. Servitørene, eieren av restauranten og stamgjestene er mine livbøyer, og de vet at jeg ofte sitter her og skriver. Vi er venner og vi snakker mens vi jobber. Jeg med blogg, og de med menyer og gjester.

Før trodde jeg at suksess på jobb ville gjøre meg mindre ensom. Jeg tok feil!

Når jeg sitter slik så er jeg sosial uten å være sosial. Jeg er til stede, men fokusert og jeg tvinger ensomheten i kne ved å skrive slik jeg gjør nå. Det at jeg skriver aktiviserer hjernen min, og tar kontroll over følelsen jeg vil jage bort.

For meg er restauranten stedet å gjøre det. For andre kan det sikkert være noe annet.

For meg er alltid dette trikset velfungerende, og siden denne krigen min stort sett kommer på kveldene så benyttes trikset ofte i perioder der jeg også sloss andre kriger på steder som jobb, og prosjekter av alle mulige typer.

Det var en tid jeg trodde at en kjæreste ville gjøre meg mindre ensom. Den kjæresten har jeg tilgode å møte.

For en tid tilbake forsøkte jeg fortelle en kompis om «krigen» min og han så rart på meg. «Du ensom??? Du er jo omgitt av kompiser, familie og venner hele døgnet» sa han og jeg forsto at det ikke var vits å fortelle mer. Min krig var ikke i nærheten av å være noe han kunne forstå. Vi snakket derfor om et nytt TV prosjekt jeg gjør i stedet.

Han hadde tross alt tatt fri fra familien for å få litt følelsen av hvordan livet var i «byen», og da var mine ord om ensomhet helt forstyrrende.  Jeg klandrer han ikke!

Det kan være vanskelig nok å høre på andres tanker og problemer av vanlig art om man ikke skal ta stilling til merkverdige tanker om ensomhet fra det kompisen kalte meg. «En populær kar».

Nei, sannheten er vel at vi alle har vårt og dette er en av mine kriger.

AdobeStock_81647785.jpeg