Nå lopper de bilene våre igjen

Bilen til min venn «H» så mer ut som en knust brusflaske enn som en bil da han fant den sist uke. Nå ruller en ny runde med BMW-bandittenes favorittbrekk over landet.

At Facebook kan brukes til så mange vet de fleste av oss, og da jeg sent sist uke sveipet innom nyhetsfeeden på det sosiale-nettsamfunnet, så var det mer enn gamle Vietnam fotografier og vennefyll som fylte listen. Ettersom jeg skrollet nedover så dukket det ene bildet av knuste bilruter opp etter det andre, og felles for de fleste bildene var det var rasket ut både multifunksjonsratt og ekstrautstyr som på godt norsk kan tyde på et godt gammeldags bestillingstyveri.

Ikke en, ikke to men flere!

Det var nemlig flere på min venneliste som var utsatt for samme sak, og det hadde ikke bare hendt at med ulike venner på samme dag. Det hadde hendt på ulike sider av byen og i omtrent samme tidsrom.

Mye kan dermed tyde på at bandittene raider byen på jakt etter biler som har alt av ekstrautstyr. Slikt utstyr er jo gullverdt i bandittverken, og er det noe landets bilforhandlere har lært oss de siste årene så er det at slikt koster. Bilen er billig men alle duppedingsene som vi bare må de de koster flesk.

Flere tips fra blogglesere oppgir at bil-banden skal ha øst-Europeisk opphav.

Nei, godtfolk. Tiden har kommet til der alle for å plassere et godt plassert og aktivert kamera på dashbordet i bilene deres, og når brekket først skjer så får dere bilde av både Kjell Kriminell og Ronny Røver.

Enn så hodeløst som slike innbrudd kan virke så må nemlig jobben med å fjerne fastmontert utstyr gjøres, og slikt tar ikke to eller tre sekunder.

Spesielt ikke når operasjonen er mer enn hærverk. Den er bestillingstyveri.

Dere er advart!

Stay safe!

Bildene i saken er brukt med tillatelse fra bilenes eiere.

Alt godt herfra og,

STAY SAFE!

WWW.KJELLOLAKLEIVEN.NO

Les også – Ikke la dem ta livet av krona

Les også – Er vi så lettlurte på Facebook

Les også – Da jeg drakk mine siste dråper alkohol

Les også – Min best bevarte hemmelighet

Følg meg gjerne på min offentlige profil på Facebook her; MIN FACEBOOK!

www.kjellolakleiven.no

TAKK FOR BESØKET!

Tips til bloggen kan sendes til Kjell-Ola.kleiven@rignorge.no

Alt godt herfra og stay safe!

 

Slik sjekker du om Facebook-bildene dine blir misbrukt på nett

Har noen stjålet ansiktet ditt?

100.000 mennesker blir utsatt for ID tyveri hvert år – for mange starter det hele online

«Plutselig var mitt profilbilde brukt av en person som utga seg for å være Peter fra Tyskland. Mitt ansikt, og mitt bilde ble misbrukt av en nettsvindler»

For en tid tilbake ble jeg gjort oppmerksom på at flere «falske» profiler på Facebook brukte et av mine profilbilder som profilbilde.

Profilene som selvfølgelig var falske hadde stjålet billedfilen online, og bildet ble presentert å skulle være av både Peter fra Tyskland og Frank fra Belgia. I tillegg fant vi i oppryddingen en profil som utga seg for å være meg i både navn og bilde. Skremmende, men ikke unikt.

Over de siste ukene har jeg fått en rekke mailer fra personer som har opplevd mye av det samme, og den som sier det best er kanskje John fra Trondheim han beskrev det i en mail på følgende sett;

«Da en fremmed dame kom bort til meg på Supern, og spurte hvorfor jeg var så overlegen forsto jeg at noe var galt. Sekunder senere viste hun meg en chat som var krydret med amorøse meldinger, og avsender var et navn jeg ikke kjenner. Profilbildet var mitt»

Det kan skje deg også!

Med digitale bilder stadig lettere tilgjengelig for nedlasting i sosiale medier er antall mennesker som rapporterer om bilder på avveie økende. Tyveri av dine bilder kan medføre både digital ID svindel, og annen trøbbel.

Før du vet ordet av det kan ditt ansikt bli misbrukt på Facebook, Instagram, Tinder, eller Twitter. Før du vet ordet av det kan ditt ufrivillig ansikt flørte med fremmede eller spørre dine Online venner om å låne penger i en svindlerskapt «desperat» situasjon.

Om du er i tvil om hvor ditt bilde er brukt eller finnes på Internett kan du følge linken under, og laste opp bildet ditt.

Det enkle er ofte det beste:)

Etter å ha lastet opp bildet vil du få en oversikt som viser hvor bildet ditt ligger online. I tillegg vil du få en oversikt over bilder som ligner på ditt aktuelle bilde.

Her søker du; https://www.google.com/imghp?hl=no&gws_rd=ssl

For bloggtips kontakt kjell-ola.kleiven@rignorge.no

Lykke til.

 

Din helse er i 2017 et mulig hackermål

De kan «hacke» pacemakeren din

«Jeg er ikke en person som har noe å skjule», sa personen da temaet «hacking» ble adressert fra Naive Norge-scenen og plutselig ble det helt stille i salen. Damen på rad tre hadde avbrutt foredraget for å fortelle oss alle at hun ikke hadde noen frykt for å få telefonen sin hacket, og nå hadde hun publikums blikk rettet mot seg. Det var nærmest så du kunne høre en knappenål falle i lokalet. «Jeg har ingenting å skjule, og hele sikkerhets-industrien sprer bare frykt for å selge sine egne produkter, og tjenester», sa damen. Igjen var stillheten til å ta og føle på. Jeg holdt helt kjeft.

Damen tok ordet igjen. «Vi må ha tiltro til teknologi» sa hun og enkelte nikket med. «Eksempelvis har jeg pacemaker» sa damen og fortalte deretter at at hun ikke kunne opprettholdt et normalt liv om hun ikke hadde visst at denne ville holde liv i henne uansett.

Pacemakeren var det som skulle til for at damen forsto at hacking er et onde selv om du ikke har noe å skjule.

La meg forklare.

I 2017 er de fleste proteser, pacemakere og annet som vi omgir oss med knyttet mot et nett, eller en eller annen form for rapporteringskanal og da handler det ikke lenger bare om å sikre pc, nettbrett eller telefonen. Det handler om at alt kan hackes. Fra bilen din til den nye badevekten din som rapporterer din utvikling i fettprosent eller yteevne.

Sannheten er at selv en pacemaker kan fjernstyres eller skrues av. Til og med når du sover, og det stopper ikke der!

En reell fare for fremtiden i sammenhengen at vi alle får plassert så mye teknologi i egen kropp at også mennesker av kjøtt og blod kan bli hacket eller programmert til annet enn egen vilje, og her snakker vi ikke om fremtid men om nåtid. Utviklingen går nemlig så fort, og det er så mye som er tilknyttet nett at stadig nye trusler oppstår.

En god kompis som har hacking som fremste hobby er allerede klar i sin tale. En pacemaker er ikke noe vanskeligere å hacke enn andre tekno-produkter. Damen i salen er dermed ikke så trygg som hun kanskje skulle tro for med litt data-triks og tilhørende frekkhet kan pacemakeren hennes skrues av menns hun sover.

Med det i bakhodet er det større grunn til å ta teknologiverdens nyvinninger med tilhørende trusler på alvor. Det er lov å tenke – stille spørsmål og forstå trusselbilder. Det stopper nemlig ikke ved pacemakeren. Vi er i ferd med å pushe grensene stadig lengre for hva vi benytter av nye produkter og tjenester, men de færreste stiller spørsmål som «Hva rapporterer dette produktet», eller hvor mye av dette korresponderer via Internett, GSM eller andre elektroniske kanaler.

De færreste tar seg tid til å sjekke hva en app egentlig ber om tillatelse til eller om appen lagrer informasjon om ditt bruker mønster.

Moralen i historien er enkel.

Det er lov å stille spørsmål.

 

Datakriminalitet øker betydelig ifølge Kripos

«Kripos ønsker seg flere anmeldelser, men jeg er skeptisk til at anmeldelsene faktisk vil komme»

– Vi ser en stor økning av kriminalitet begått via nett, og mot datasystemer. Angrepene er mer sofistikerte og avanserte, sier Håvard Aalmo, leder for seksjon for datakriminalitet i Kripos til NRK.

Datakriminalitet er den typen kriminalitet flest nordmenn utsettes for, men som færrest anmelder, ifølge Politidirektoratets innbyggerundersøkelse.

Håvard Aalmo, leder for seksjon for datakriminalitet i Kripos. Aalmo advarer mot en økning i datakriminalitet og oppfordrer flere til å anmelde til politiet. Aalmo mener flere vil utsettes for datakriminalitet i tiden framover. Spesielt løspengevirus, «direktørsvindel» og «phishing», der den kriminelle utgir seg for å være for eksempel en kollega eller bedrift.

I tillegg ser Kripos en økning i tjenestenektangrep mot bedrifter, som er ment å skape ustabilitet i nettet eller å få tjenester til å bryte sammen. Noen ganger er angrepene knyttet til pengeutpressing.

Bare en av ti bedrifter som utsettes for datakriminalitet, anmelder, ifølge mørketallsundersøkelsen.

Når det nå kommenteres at man ønsker flere anmeldelser så er det et ønske som forplikter fra Kripos og politiets side. Når flere anmeldelser ønskes så holder det ikke å henlegge saken få minutter etter mottatt anmeldelse pga bevisets tilstand. Ikke holder det å nedprioritere sakene som man får i fanget heller, men selv med økt fokus på faktisk etterforskning så tviler jeg på at Politiet før ønsket om økt antall anmeldelser oppfylt. Til det er sakskomplekset for omfattende til at Politiet kan gjøre noe fra eller til og volumet av saker er også så stort at dagens ressursbilde ikke holder til å dekke en brøkdel.

I teleselskapet Telenor sier man at førsteprioritet er kundene,og at man derfor velger å ikke anmelde. – Vi prioriterer heller ressursene våre på å sørge for at kundene våre ikke lider skade, sier Caroline Lunde, informasjonssjef i Telenor.

I 2016 ble Telenor utsatt for 3600 dataangrep, i tillegg til utallige svindelforsøk. De leverte inn 47 anmeldelser.

Andre kunder som utsettes for angrep kvier seg for å anmelde fordi en anmeldelse lettere kan havne i mediene og flere har også erfaring med manglende prioritering av anmeldte forhold fra Politiets side. Svaret blir dermed å gjøre egne utredninger og kontroll fremfor å gå gjennom myndighetene. Det er dermed mer enn ønsker om flere anmeldelser som skal til for at nordmenn flest anmelder den siste svindelen, eller det siste hacker-angrepet de ble utsatt for.

Det hele handler om tillit til Politiets kompetanse og løsningsevne, og om dette kommer på plass så vil kanskje nordmenn som er svindlet i større grad anmelde. Det vil igjen komme samfunnet til gode fordi ressursene til arbeid mot datakriminalitet da vil måtte økes.

 

9.april 1940 ble Danmark og Norge invadert av tyskerne – det har nok dagens politikere glemt

Kjære lesere, jeg har tidligere skrevet om min bekymring for tilstanden og ressursene som legges i Norges forsvar, samt rikets sikkerhet, og nå kommer tall som tilsier at flere av oss ønsker et økt politisk fokus på forsvaret. Det er godt å vite i en tid der det kan synes som om mange har glemt hva som skjedde den 9 april 1940.

Før morfar døde for et par år siden lovet jeg han å skrive innlegg som vekker de som har glemt.

Min egen morfar som selv opplevde krigen har mang en gang fortalt meg historier fra en periode i norsk historie som skjemmes av en typisk norsk naivitet – naivitet helt frem til Norge var et okkupert land. Han pleide ofte å fortelle meg om hvordan livet var under krigen og ikke minst hvor dårlig forberedt Norge var da tyskerne kom.

Det var en Arbeiderparti-regjering som styrte Norge i 1939. Ved valget i 1936 fikk partiet 42,5 prosents oppslutning med blant annet følgende punkt i deres program under utenrikspolitikk:«Det norske Arbeiderparti vil bekjempe enhver rustningspolitikk. Militærvesenet omlegges til vaktvern.»

Ifølge Aldrimer.no ønsker 77 prosent av norske velgere forsvars- utenriks og sikkerhetsspørsmål inn i valgkampen for Stortingsvalget i september.

Det viser en undersøkelse Norstat har gjord i mars på vegne av Norges fredsråd.

– Temaene norsk utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitikk har lenge glimret med sitt fravær i norske valgkamper. Politikerne legger skylden på at folk flest ikke bryr seg om dette, men denne meningsmålingen viser nettopp det motsatte: Folk flest bryr seg om tematikken, og vil høre mer om det i valgkampen, uttaler Hedda Langemyr, daglig leder i Norges fredsråd, i en pressemelding.

På spørsmålet “Mener du spørsmål vedrørende norsk utenrikspolitikk, forsvar og sikkerhet er viktig og noe de politiske partiene burde fokusere på i valgkampen?“ svarer altså mer enn tre av fire ja.

Interessen varierer med partitilhørighet. Forsvarsspørsmålene står høyest på agendaen blant velgerne fra Senterpartiet, Venstre og Høyre.

– Temaene norsk utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitikk har lenge glimret med sitt fravær i norske valgkamper. Politikerne legger skylden på at folk flest ikke bryr seg om dette, men denne meningsmålingen viser nettopp det motsatte: Folk flest bryr seg om tematikken, og vil høre mer om det i valgkampen, uttaler Hedda Langemyr, daglig leder i Norges fredsråd, i en pressemelding.

Rent personlig mener jeg at forsvaret av Norge bør stå ekstremt høyt på den politiske agendaen i en tid der spenningsnivået internasjonalt når stadig nye høyder.

La oss håpe at politikerne tar til vettet, og gir nasjonen Norge og rikets sikkerhet den oppmerksomheten det fortjener. Vi trenger et sterkt forsvar av nasjonen Norge. Spesielt i  en tid der det kan virke som om mange har glemt at Norge for kun et par generasjoner siden var et okkupert land.

To generasjoner etter 1940 er vi verdens rikeste land, men forsvaret vårt er i ferd med å bli en spøk og norsk naivitet er fortsatt like fremtredende. Forstå det den som kan!

 

En slik påske så jeg ikke komme

«Pappa, bestevenn og et mislykka forsøk på ferie»

Denne uken sjekket jeg mulighetene for å komme meg sydover til Kanariholmen. Det er jo påske tross alt og selv store sterke gutter lengter etter sol og sommer på denne tiden av året. Egentlig hadde jeg håpet å kunne ta med lillegutt ned til Casa Kleiven på den lille runde sydenøya, men i en ny verden med koordinering av mine, og hennes uker så lot det seg ikke gjøre. Det vil si alternativet var plutselig flybilletter til 10.000 kroner per person med mellomlanding og med slike priser er det mer fristende å reise til månen eller en annen nærliggende planet.

Det at prisene flyr i taket rundt feriene er jo ingen hemmelighet men prisene denne påsken for «sistelitenfolket» er så kokos at jeg får fysisk kvalme bare ved tanken. Alternativet med bypåske i Oslo har jeg ikke prøvet ut på mer enn et tiår, men egentlig er det sikkert en ganske smart greie. I stedet for å plaske rundt med badeand og snorkel blant kanariske venner, og norske landsmenn med solhatt, og solstikk blir det heller plaskefri ferie med kino på dagtid, og klippekort på parker og lekeplasser. I tillegg har jeg godt til innkjøp av badebalje til minsten, med tilhørende termometer så vannet garantert holder kanarisk badetemperatur.

Om dette ikke skulle være nok for å holde entusiasmen oppe gjennom alle de obligatoriske helligdagene så har jeg alliert meg med kjøpmannen i nabolaget. Han har lovet å stille med påskeegg og tilhørende Litago på egstremt kort varsel ved behov. Det gjelder å tenke løsning i alle kriser.

For min egen del har jeg funnet ut at jeg skal forsøke å gjøre en treningsøkt hver dag. Det har vært dårlig med trening de siste dagene som følge av mye reisevirksomhet i jobb, og når slike uker fylles til randen blir det dårlig med egenpleie. Påsken blir dermed fylt med et besøk eller fem til Jobbsprek som gymmet i nabolaget heter. I tillegg så har jeg lovet meg selv at jeg skal bygge litt voksen-Lego (Ikea) til rommet til Jr. Gutten har jo blitt stor, og da er det på tide med litt møbler for store gutter.

Om det ikke holder meg aktiv så har jeg en lang liste med blogginnlegg som lesere av KleivenBlogg ønsker seg. Disse handler om alt fra kriminalitet til kontantfritt samfunn og forvaltning av offentlige midler i Norge. I tillegg har jeg registrert at dere stadig oftere etterspør saker om mer livsstil baserte temaer.

Det å skrive slike innlegg som dere etterspør er vel en direkte konsekvens av at vi etterhvert kjenner hverandre ganske godt kjære lesere, og da blir ønskene om innlegg mer spesifikke. Eller som en leser sa det sist uke; «Kleven, det er mistenkelig at du ikke byr på påskeplanene dine». Kjære leser, du leser dem nå.

Så benytter jeg samtidig muligheten til å ønske dere alle en harmonisk påske. Enten den finner sted på en Sydenøy, på påskefjellet eller hjemme i hus eller hytte. Det er tiden sammen som skaper minnene.

Langfredag og påskeaften kommer uansett. God påske!

Har du gode tips til ting jeg kan gjøre med Jr på snaue tre år, så send gjerne forslag eller kommenter nedenfor.

 

Stockholm mitt Stockholm

«Det finnes ikke noe feigere og mindre heltemodig enn terror»

Kjære lesere, i dag tidlig hadde både kaffen og frokosten en litt annen smak enn vanlig. Hendelsen i Stockholm i går ettermiddag der en kapret lastebil pløyet seg gjennom folkemengden i en gågate gjorde både kvelden i går og morgenen i dag litt surrealistisk. Det er som om den idyllen som vanligvis preger de nordiske hovedstedene er byttet ut mot et grått teppe av frykt og kaos. Et teppe som lett kan bli tykkere om vi lar frykten ta fra oss den nordiske roen som til daglig styrer oss nordboere. Ikke la det skje!

Som region har vår geografiske plassering i utkanten av verden tidligere gjort oss mindre sårbare for denne type angrep, men ekspertene har varslet om at terrorhandlinger er noe vi må forberede oss på, og i går så fikk de rett.

I tider som disse er det lett å ty til frykt, men vi kan ikke la frykt styre oss,

Fire mennesker ble drept og minst 15 ble skadet da en kapret lastebil braste inn i en gågate i sentrum av Stockholm fredag ettermiddag. Den kaprede lastebilen tok fyr etter angrepet, og ble fjernet fra åstedet natt til lørdag. I bilen fant politiet sprengstoff. Med andre ord det hele kunne gått langt verre om hendelsen hadde fått utarte seg.

Bortsett fra Oslo er kanskje Stockholm den byen jeg har tilbrakt mest tid i opp gjennom årene. Ikke minst på jobb, og nettopp området der det hele fant sted har vel de fleste av oss nordmenn besøkt en eller flere ganger.  Som en stolt borger av Norden, er jeg forferdet over hendelsen, men jeg er samtidig klar på at dette kommer til å bli noe vi vil måtte leve med også i vår del av verden. Som en såkalt «risikoekspert» vet jeg at angrep som utføres av ekstremister som handler på eget initiativ, eller etter eget hode er nesten umulig å stoppe. Jeg vet også at der Norge fikk et tøft møte med terror gjennom ABB der har nå svenskene fått en hendelse som vil sette de svenske verdiene , og den svenske toleransen på prøve. Ikke minst vil sikkert mange stille spørsmål ved hvordan det hele kunne skje.

Kunne det hele vært stoppet?

Det er langt enklere å skulle stoppe et miljø som planlegger aktiviteter som krever dialog, kommunikasjon og samhandling enn å skulle fange opp en gal person som gjør alle forberedelser på innsiden av eget hode. Hvilken av de to kategoriene gårsdagens hendelse hører hjemme i er kanskje for tidlig å si, men en ting skal vi uansett ha i bakhodet.

I en tid der Internett fungerer som en døgnåpen propagandakanal for alle med ekstreme i ulike retninger, og kravene til enkeltindividet i samfunnet er så tøffe og også ekskluderende som de er så vil enkelte kunne søke til ekstreme handlinger og miljøer. Dette er selvfølgelig nedsiden ved det popularitets styrte samfunnet der mange faller utenfor, og søker tilhørighet, anerkjennelse og status i miljøer som vet å skape frykt gjennom andres svakhet. En svakhet som i utgangspunktet er religionsuavhengig. Ekstremister er ekstremister uansett hvilken religion de skyver foran seg som alibi for vold. Likevel er det en ting som de ekstreme aldri kan ta fra oss.

Ta vare på hverandre – det kan være tøft og kaldt der ute.

Vi nordboere kommer fra en fredelig kultur. En kultur og et knippe nasjoner som er bygget på en slags nordisk ro, og harmoni. Det er den roen og indre kraften vi må søke mot når vi står overfor angrep som i går.

Kjære Sverige, i dag er vi nordmenn like svenske som dere. Vi er alle i samme båt når våre verdier, mennesker og byer rammes av død og kaos. Vi har alle grunn til å samles om beholde vår nordiske ro, og våre verdier som fred-skapende folkeslag. I dag sender jeg tanker til venner og kjente i byen jeg elsker!

Stockholm mitt Stockholm!

17814295_10154214271721012_1840179477510334035_o.jpg
 

Nå brukes Wifi-nett som sikkerhetshull for å angripe din Android

Det er enda ikke klart når en sikkerhetsoppdatering som dekker hullet er på plass.

Sikkerhetsforskere avdekket nylig et svakhet i fastvaren til Broadcoms trådløst-brikkesett. Dette finnes i flere iOS- og Android-enheter.

I et ferskt blogginnlegg forklarer Google Project Zero hvor enkelt sikkerhetshullet kan utnyttes av personer med skumle hensikter og ønske om å ta kontroll over din Android. Kort oppsummert kan angripere ta over en enhet så lenge den er i nærheten av et Wi-Fi-nettverk og brukeren er ikke nødt til å foreta seg noe for at enheten skal kompromitteres eller skades.

Ofte hender det at ofrene lures til å trykke på lenker eller installere skadevare, men her kan angriperne lure seg inn uten handling fra brukeren.

Mandag sendte Apple ut iOS 10.3.1-oppdateringen som tetter hullet, men Google jobber stadig med å tette hullet for Android-plattformen.

Greit å vite for alle oss som har Android-telefoner.

 

 

Rik på blogg

«Bloggerfrue – Millioner av gode grunner til å bli blogger, og de står på konto alle sammen!»

– Karriere mot strømmen!

«Slutt å drømme. Det er nærmest umulig å bli profesjonell fotballspiller» sa Sara på åtte år og slo samtidig en knyttneve i magen på sin to år eldre storebror Karl.

Han sto som forsteinet og så ut i luften der han midt mellom den mentale knock-outen som fulgte ord-tiraden hennes og den hardtslående neven fikk det uttrykket i ansiktet som bare treffer den som har fått drømmen om rikdom og berømmelse overkjørt av en gedigen dampveivals av det brutalt rosa slaget.

– La oss gå tilbake til begynnelsen av historien…….

Karl på ti år er en habil fotballspiller, og han trener minst to dager i uken med laget sitt. De spiller kamper i sommerhalvåret, og reiser rundt på vintercuper i de kaldeste vinter og høstmånedene slik som mange unge håpefulle fotballspillere gjør.

Sara hun skal bli blogger, og mens Karl trener med ballen så øver hun seg på både hyppige klesskift autografskriving, og voksen gange med vrikkende hofter på rød løper i familiens stue. Sara hun trener sjelden på norsk skriftlig. Annet enn på skolen da, men der er hun til gjengjeld riktig god i både norsk og engelsk.

Begge søsknene drømmer begge om å tjene millioner i fremtiden på sine respektive aktiviteter, men hvem har egentlig størst sjans for å lykkes?

La oss starte med litt tall-lek. Det er cirka 300.000 bloggere i Norge, og cirka 364.000 aktive fotballspillere. De rundt 364.000 fotball-spillerne er igjen fordelt på 28.146 ulike lag, og der disse spiller og vinner sammen så taper bloggere helt på egenhånd.

Bloggerne er til gjengjeld fordelt på ulike plattformer, og er man heldig å være en av de som har kontrakt så kan man tjene penger hos Blogg.no eller United Bloggers, men tjener man millioner?

Hvor mange bloggere trener egentlig på å blogge? De spiller bare kamper de!

Av de største bloggerne i Norge så er det cirka tjue, tretti stykker som tjener penger (som man kan leve av) mens antallet profesjonelle fotballspillere i Norge er cirka 500.
Andelen som tjener millioner blant bloggerne begrenser seg til en håndfull, men tilsvarende for fotballspillerne er nærmere ti ganger så mange.

Med det sagt; Om du skal velge yrke basert på muligheten til å tjene millioner og gå på rød løper så skal du heller bli fotballspiller enn blogger. Om du fokuserer utelukkende på pengene og sannsynlighet for god lønn som andel av det totale antall som utøver yrket så skal du bli advokat, eller lege.

Fotball og blogging er fantastiske aktiviteter som fritidssysler, men glem ambisjonene om rask rikdom

10 av 10 advokater og leger får lønn mens tilsvarende for andelen av bloggere og fotballspillere utgjør promiller.

Bloggere og fotballspillere er ikke engang i nærheten, men om du er en av de 15/300.000 delene som lykkes så er alt mulig.

Ute i verden er det selvfølgelig enda større summer å tjene på både blogg og fotball, men blant både internasjonale fotballspillere og bloggere er nordmenn nærmest ikke-eksisterende.

Greit å vite før man hiver seg over et yrke som ikke gir annen tilgang på røde løpere enn via bi-jobben på Teppabo.

Lykke til!


Fotball-hue, og vi har jo alle en Mix Diskerud eller Martin Ødegard i magen.

Følg meg gjerne på min offentlige profil på Facebook her; https://www.facebook.com/kleivenkjellola 

www.kjellolakleiven.no

 

Så rik kan du bli på å lage «fake news»

Kjære lesere,

Mange av dere har spurt meg hvorfor falske nyheter er i ferd med å ta av som fenomen i sosiale-medier, og svaret er som det alltid er med svindel og uetiske aktiviteter av ymse slag. Penger! En svært aktiv skaper av falske nyheter fortalte nylig en rekke medier om gigantiske inntekter som følge av oppslag uten rot i virkeligheten. Han fortalte om månedlig inntekt på mellom 5.000 og 10.000 dollar for å skrive falske nyhetssaker som engasjerer folk flest.

En av de største sidene for falske nyheter kaller seg ABC News. Skremmende likt den virkelige siden ABC News.

Han er bare en skribent, og da snakker vi om toppen av isfjellet.

I mange av disse tilfellene er sakene rent oppspinn om kjente politikere eller personligheter og sakene er ikke snaue. Det siste året har vi kunnet lese at Johnny Depp og en rekke andre kjendiser som lever i beste velgående er døde. Vi har kunnet lese at en ledende FBI agent som etterforsket Hillary Clinton ble funnet drept (saken ble delt over 500.000 ganger på Facebook), og vi har kunnet lese at paven fra Vatikanet anbefaler amerikanere flest å stemme frem Trump (delt mer enn 100.000 ganger).

Nei, kjære godtfolk. Jeg er ikke et sekund i tvil om at dere alle forstår at slike saker i ni av ti tilfeller er falske men likevel klikker dere på linken som kan synes å være fra en mer eller mindre toverdig kilde.

Det hele blir nemlig litt som med personlighetstestene som mange av dere lar dere fristes til å trykke på i sosiale-medier. Bakmennene mobiliserer, og flørter med nysjerrigheten deres gjennom små agn av fristelse og belønningen er kunnskap basert på fri fantasi, men likevel så lar vi oss friste. Resultatet er at skribenten, nettstedet, annonse-nettverket og Facebook tjener penger.

Sidevisninger er nemlig god butikk for den som selger slik og med delinger i så store volum er det nærmest umulig å ikke bli rik. I tillegg kommer eventuell betaling for å publisere løgn som fremmer selskaper, politiske budskap eller annen bløff, og da kommer jo virkelig de store pengene til syne. Hvor er vel betalingsvilligheten større enn om man kan vippe et politisk valg eller senke eller øke verdien på en aksje? Vi snakker store penger.

Sett fra skribentens side er mye av trikset å få mennesker med mye følgere til å dele saken, og da gjerne også personer som har et navn som gir deling troverdighet. I Trump leiren var det eksempelvis flere av hans nærmeste som delte falske nyheter om både egen og konkurrerende presidentkandidat. Resultatet var at skribenten fikk et enormt løft i antall sidevisninger.

Det er nemlig på nett som i verden ellers. Meget god butikk å selge søppel til massene.